Hopp til innhold

LE-1995-1184

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato: 1995-06-21
Publisert: LE-1995-01184
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-1995-01184 M. Anket til Høyesterett over saksbehandling og straffutmåling, se HR-1995-00150 A. Saksbehandlingsanke nektet fremmet. Vedr. straffutmåling: I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen nedsettes til fengsel i 12 år.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Harald Strand) mot A (Forsvarer: Advokat Olav Hestenes)
Forfatter:
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §233, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §436


Tiltalte A, bopel - - 88, X, for tiden i varetektsarrest Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1946. Tiltalte er lærer.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 10. mai 1995 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:

Straffeloven §233, første og annet ledd for å ha forvoldt en annens død og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.

Grunnlag: Tirsdag 20. september 1994 om formiddagen i et bolighus i - - 38 på Y i Bærum stakk han B i halsen med en skarp gjenstand, formentlig en kniv, slo og/eller sparket henne i hodet, herunder en rekke kraftige slag med en eller flere lysestaker, og tok deretter grep rundt halsen hennes og kvalte henne.

Påstand om erstatning/oppreisning forbeholdes nedlagt.

Tiltalebeslutningen er utferdiget etter ordre fra riksadvokaten.

Lagretten er overensstemmende med tiltalebeslutningen forelagt ett hovedspørsmål, som er besvart med ja. Tiltalte blir følgelig å dømme for forsettlig drap.

I forbindelse med straffutmålingen legger retten følgende saksforhold til grunn:

Tiltalte, som er lærer, har vært ansatt ved Dønski videregående skole i Bærum siden 1974. Fornærmede B, som også var lærer, ble tilsatt ved samme skole i 1983. De to innledet et forhold samme år. Fornærmede var da gift. Etter tiltaltes opplysninger varte forholdet frem til 1986, da hennes ektemann ble kjent med det.

Våren 1994 kom det til et nytt forhold mellom tiltalte og fornærmede, som nå var separert. De to var bl.a. sammen på en ferietur sommeren 1994. Etter de foreliggende opplysninger må det legges til grunn at forholdet ikke var problemfritt. Tiltalte har forklart at det kom til et brudd mellom dem 13. september 1994, men at de var enige om at de fortsatt skulle være venner. Kolleger av de to har også gjengitt utsagn fra fornærmede som må forstås slik at også hun anså forholdet for å gå mot en avslutning. De to var imidlertid sammen på en tur til Ustaoset i helgen 16 - 18 september 1994, hvor de også overnattet sammen.

Tirsdag 20. september 1994 skulle fornærmede etter tredje skoletime, som var slutt kl 1030, levere sin bil til reparasjon på Snarøya. Hun traff tiltalte, og de ble enige om at han, som da også hadde fritimer, skulle følge med henne til Snarøya i sin egen bil og deretter kjøre henne til hennes foreldres bolig i - - 38 på Y i Bærum. Foreldrene var i USA, og hun skulle hente deres bil og benytte den. Tiltalte ble med fornærmede inn i foreldrenes bolig, etter eget utsagn for å ta mål av et bilde han skulle hjelpe henne å ramme inn.

Tiltalte har nektet kjennskap til drapet på B og det lar seg ikke med sikkerhet fastslå hva som har foregått mellom dem under besøket i foreldrenes bolig. På grunnlag av redegjørelsene fra rettsmedisinerne og åstedsgranskerne må det legges til grunn at det har oppstått uoverensstemmelser, som raskt gikk over til håndgemeng, på kjøkkenet, hvor bordet var skjøvet ut av stilling og en knott var slått av en kjøkkenskuff. Det knivstikk som er beskrevet i tiltalebeslutningen, har tiltalte antakelig tilføyet fornærmede på kjøkkenet med en kjøkkenkniv. De to har deretter beveget seg inn i spisestuen og rundt spisebordet, hvor tiltalte en rekke ganger har slått henne i hodet med de lysestaker som er nevnt i tiltalebeslutningen. Lesjonene på fornærmedes hender viser at hun forgjeves har forsøkt å verge seg overfor tiltalte. Hun ble deretter kvalt med et grep rundt halsen og etterlatt liggende over en stol og et bord i spisestuen.

På grunnlag av rettsmedisinernes redegjørelse legger retten til grunn at kvelningen var den direkte dødsårsak, men at både knivstikket og slagene i hodet var alvorlige nok til å kunne medføre døden.

Tiltalte forlot deretter huset, som han låste etter seg. Han reiste til sin bolig og hentet en bok til en senere undervisningstime. Han har deretter selv opplyst at han gikk en tur i skogen. Det er på det rene at han gjennomførte undervisningen i syvende time - fra kl 1500 - uten at elevene merket noe påfallende ved ham.

Fornærmedes 15-årige datter C ble urolig neste morgen da moren ikke hadde vært hjemme om natten. Hun kontaktet skolen. Da tiltalte fikk vite om dette, reiste han hjem til C. Herfra kjørte han til - - 38. I sine første forklaringer for politiet ga han uttrykk for at han ikke registrerte noe spesielt på stedet. I senere forklaringer - en forklaring som er fastholdt i retten - har han gitt uttrykk for at han gikk rundt huset og gjennom vinduene så fornærmede død i spisestuen. Etter besøket i - - 38 reiste han tilbake til C. Herfra ringte han til politiet og ba dem iverksette ettersøkning av fornærmede, uten å si noe om hva han hadde sett på foreldrenes bolig. Fornærmede ble senere samme dag funnet på stedet.

Ved straffutmålingen må retten legge til grunn at drapet er utført i affekt. Det er imidlertid ingen holdepunkter for at fornærmede har gitt tiltalte noen foranledning til å angripe henne. Selve drapet er gjennomført på en gruoppvekkende måte, med knivstikk og flere slag i hodet før det hele kulminerte med at fornærmede ble kvalt. Hendelsesforløpet har funnet sted både på kjøkkenet og i spisestuen, og må nødvendigvis ha tatt noen tid. Fornærmede må ha forstått ganske tidlig at tiltalte ville komme til å drepe henne. Hennes lidelser frem til hun avgikk ved døden må ha vært betydelige. Det er ikke holdepunkter for at hun har mistet bevisstheten på noe tidligere tidspunkt enn dødsøyeblikket, og rettens flertall - jf nedenfor - legger dette til grunn.

Rettens flertall - samtlige unntatt byrettsjustitiarius Bendiksby - finner at omstendighetene omkring den måte drapet er gjennomført på, er så gruoppvekkende at det må sies å foreligge særdeles skjerpende omstendigheter, jf straffeloven §233 annet ledd annet punktum.

Det kan ikke sees å foreligge skjerpende eller formildende omstendigheter ut over de som knytter seg til selve drapshandlingen. Forsvareren har trukket frem at tiltalte generelt har fått et godt skussmål av en rekke vitner. Dette er imidlertid omstendigheter som ikke kan tillegges vekt ved straffutmålingen i en så alvorlig sak som en her står overfor.

Rettens flertall har etter dette kommet til at straffen blir å fastsette til fengsel i 14 år, overensstemmende med statsadvokatens påstand.

Rettens mindretall, byrettsjustitiarius Bendiksby, er ikke enig med flertallet i at drapet er begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Det er etter mindretallets syn ikke bevist at voldshandlingene har vart i lengre tid, eller at fornærmede var ved bevissthet da hun ble kvalt. Mindretallet finner det derfor ikke riktig å legge vekt på slike momenter. Etter mindretallets syn inneholder handlingen ikke slike elementer som etter rettspraksis gir grunnlag for å anvende bestemmelsen i straffeloven §233 annet ledd 2. punktum, så som at offeret er blitt utsatt for smerter som trekkes ut i tid, at avdødes kropp utsettes for overgrep etter drapshandlingen eller at den behandles på en spesielt bestialsk måte. Etter mindretallets syn bør straffen fastsettes til fengsel i 12 år, idet det i skjerpende retning må legges særlig vekt på at tiltalte valgte å avslutte handlingen med kvelning, etter å ha konstatert at offeret fortsatt var i live.

Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 14 år, overensstemmende med flertallets syn.

I straffen fragår 265 dager for utholdt varetektsfengsel.

Statsadvokaten har nedlagt påstand om at fornærmedes barn D og C tilkjennes oppreisning med kr 100000,- hver, jf skadeserstatningsloven §3-5 annet ledd. Retten finner vilkårene for å tilkjenne oppreisning til stede for begge. D er født i 1976 og har etter det opplyste flyttet hjemmefra. C er født i 1979 og bodde sammen med sin mor. Hun har dessuten vært trukket inn i hendelsesforløpet omkring morens død på en måte som må ha vært særlig belastende for henne. Retten fastsetter etter dette et oppreisningsbeløp på kr 75000,- til D og kr 100000,- til C.

I medhold av straffeprosessloven §436 første ledd pålegges tiltalte å erstatte staten kr 20000,- i saksomkostninger, overensstemmende med statsadvokatens påstand. Det vises særlig til bestemmelsens annet punktum.

Dommen er avsagt under slik dissens som er nevnt foran. Begge de juridiske dommere har deltatt i avgjørelsen av oppreisningskravet.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av straffeloven §233 første og annet ledd, til en straff av fengsel i 14 - fjorten - år. Til fradrag går 265 - tohundreogsekstifem - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. A dømmes til å betale C 100000 - etthundretusen - kroner og D 75000 - syttifemtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

3. A dømmes til å betale sakens omkostninger til det offentlige med 20000 - tjuetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.