LE-1995-2027
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-07-01 |
| Publisert: | LE-1995-02027 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sør-Gudbrandsdal jordskifterett Nr: 17/1974 - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-02027A |
| Parter: | Ankende part: Bård Snilsberg (Prosessfullmektig: Advokat Kristian Trosvik) Ankemotpart: Lars Korslund (Prosessfullmektig: Advokat Harald Thoresen) |
| Forfatter: | Lagdommer Fritz Borgenholt Lagdommer Bernt Krohg Tilkalt dommer, herredsrettsdommer Randi Ottersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder spørsmålet om hvem av partene som har andel i Skei setersameie.
I 1846 ble det påbegynt utskiftning av seterskogområdene innenfor Gausdal østre sameie, som var et gammelt seterområde. Seterskogen innenfor sameiet ble utskiftet i 7 lodder. En av disse loddene utgjorde Skei setersameie.
Senere - i 1847 - ble det foretatt utskiftning av seterskogen til setrene på Skei.
Gjefsenslettet var på dette tidspunkt fremdeles en umatrikulert plass, men ble under utskiftningen tildelt et seterskogstykke tilsvarende en skyld på 1/2 lp, ervervet ved hevd. Gjefsenslettet var på dette tidspunkt lagt inn under gården Frøisen nedre, nå gnr. 193, bnr. 1 i Gausdal.
I 1854 ble Gjefsenslettet, jordstykket Madsbakken samt en skogteig, utskilt fra Frøisen nedre som eget bruk. Bruket omfattet i tillegg seterløkka og skogstykket som Gjefsenslettet hadde ervervet gjennom hevd. Bruket ble matrikulert og fikk løpenr. 67 b.
I 1866 ble løpenr 67 b solgt til Simen Stenersen, som også eide gården Nedre Rødum. Etter dette benyttet Nedre Rødum Gjefsenslettet som seter fram til siste del av 1950 årene.
Senere - i 1909 - ble jordstykket Madsbakken og seterskogteigen i Svarttjønnlia utskilt fra bruket Gjefsenslettet og fikk gnr. 179 bnr. 2. Seterløkka på Skei ble fortsatt hørende til Gjefsenslettet.
I 1933 ble seterløkka til Gjefsenslettet på Skei solgt til Ingvar P. Kjos, og fikk gnr 179 bnr 3. Kjos solgte den videre til Sverre Olsen i 1957.
I 1960 ble seterløkka på Skei delt i en øvre og en nedre del. Øvre del - gnr. 179 bnr. 4 - ble samme år solgt til Hjalmer Bjørge, far til nåværende eier, Else Sund. Nedre del - gnr. 179 bnr. 3 - solgte Olsen i 1975 til den ankende part Bård Snilsberg.
Gården Nedre Rødum og Gjefsenslettet er i dag eiet av ankemotparten Lars Korslund.
I forbindelse med et jordskifte ble det reist spørsmål om hvorvidt andel i Skei setersameie fortsatt lå til Gjefsenslettet eller hvorvidt retten var overført til noen av de eiendommer som var fradelt Gjefsenslettet, dvs Madsbakken eiet av Eivind Stende, øvre del av seterløkka eiet av Else Sundt eller nedre del av seterløkka eiet av Bård Snilsberg.
Sør-Gudbrandsdal jordskifterett avsa 5. juli 1995 dom med slik domsslutning:
"1. Lars Korslund har som eier av eiendommen Gjefsenslettet, gnr. 179 bnr. 1 i Gausdal, ingen medeiendomsrett i Gausdal Nordfjell sameie som er framkommet garden Frøisen nedre, gnr. 193 bnr. 1 i Gausdal. - Som eier av gnr. 179 bnr. 1 i Gausdal har Lars Korslund medeiendomsrett i Skei setersameie for en andel tilsvarende en gammel skyld av 1/2 Lispd. som - ifølge utskiftningssprotokollen for utskiftningen av Skeisetrenes seterskog i 1847 - oppsitterne på plassen Gjefsenslettet har ervervet seg ved hevd.
2. Eivind Stende har som eier av bruket Madsbakken, gnr. 179 bnr. 2 i Gausdal, ingen medeiendomsrett i Gausdal Nordfjell sameie eller i Skei setersameie, framkommet gnr. 179 bnr. 1 eller gnr. 193 bnr. 1 i Gausdal.
3. Både Snilsberg og Else Sundt har som eiere av eiendommene h.h.v. Slettelykkja, nr. 179 bnr. 3 og Øvre Slettelykkja, gnr. 179 bnr. 4, begge i Gausdal, ingen medeiendomsrett i Gausdal Nordfjell sameie eller i Skei setersameie, framkommet gnr. 179 bnr. 1 eller gnr. 193 bnr. 1 i Gausdal.
Dommen - som var enstemmig - ble stilt til forhånds påanke og rettidig påanket av Bård Snilsberg, eier av gnr. 179 bnr. 3, nedre del av seterløkka på Skei.
Anken gjelder rettsanvendelse og bevisvurdering.
Snilsberg har anført at han - som eier av gnr. 179 bnr. 3 - er medeiendomsberettiget i Skei setersameie i stedet for Lars Korslund, eier av gnr. 179 bnr. 1.
Når det gjelder saksforholdet forøvrig og partenes anførsler for jordskifteretten vises til jordskifterettens dom.
Saken står i det alt vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som den gjorde for jordskifteretten, forsåvidt angår forholdet mellom de to parter.
Bård Snilsberg har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Vi vet lite om opprinnelsen til Gjefsenslettet. Det vi i dag vet er at det var en nybyggingsplass hvor det ble ryddet et område og at plassen hadde beiterettigheter i Skei.
Det sentrale spørsmål saken reiser er hvilke rettigheter som ble overført ved salget til Ingvar P. Kjos i 1933. Selve skjøtet sier lite om hva som ble overdratt bortsett fra eiendomsretten til det inngjerdede seterarealet, men skylddelingsforretningen viser at det fulgte rettigheter i fjellet med ved kjøpet. Av skylddelingsforretningen, som er datert 21. august 1932, fremgår at det er svart ja på spørsmålet om hvorvidt hver av de bruk som fremkom ved delingen, fikk den for bruken nødvendige fjellstrekning. Dette vises klart at det fulgte med rettigheter i fjellet, ved salget av det inngjerdede seterområdet. Dette er også naturlig ut i fra at det fremgår av skylddelingsforretningen at arealet skulle brukes til slått. Det må også ha vært et siktepunkt for kjøperen å få med beiterettighetene i fjellet. Det som ble solgt var selgerens samlede rettigheter på Skei og disse omfattet beiterettighetene i fjellet. Gården Rødum hadde beite nok nede ved gården i tillegg til at det hadde arealer rundt Gjefsenslettet. Gården Rødum trengte ikke lenger beite på Skei og dette synes å være grunnen til at disse rettighetene ble overdratt.
Ingen av de involverte parter har noen gang mottatt utbytte fra sameiet eller på annen måte markert seg i forhold til dette. Med bakgrunn i dette må vi legge stor vekt på det som fremgår av dokumentene i saken, herunder skylddelingsforretningen. I tillegg må det legges stor vekt på hva som er en naturlig forståelse av dokumentene, sett på bakgrunn av datidens behov. Beiteretten var den gang den dominerende bruksutøvelse i fjellet og det synes naturlig å forstå det slik at den som fikk beiteretten fikk alle eierbeføyelser, d.v.s. medeiendomsrett.
Ved salget i 1960 overførte Sverre Olsen bare en tomt, som det ikke fulgte noen øvrig rettigheter med. Andelen i sameiet fulgte gnr 179 bnr 3 som Olsen fortsatt eide og som senere ble overført den ankende part.
Det er ingen dokumentasjon for at kjøpet av seterområdet var et spekulasjonskjøp fra Kjos side. Han skilte aldri ut noen tomter fra dette og det var tilfeldigheter som gjorde at han fikk en økonomisk gevinst ved det senere salget.
Den ankende part har nedlagt slik påstand.
"1 Bård Snilsberg er som eier av eiendommen gnr. 179 bnr. 3 i Gausdal medeiendomsberettiget i Skei setersameie for en andel tilsvarende sin del av gammel skyld av 1/2 Lisp., som følge utskiftningsprotokollen for utskiftningen av Skeiseterens seterskog i 1847 - oppsitterne på plassen Gjefsenslettet har ervervet seg ved hevd.
2. Bård Snilsberg tilkjennes saksomkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten."
Lars Korslund har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Nærværende sak skiller seg fra de fleste av de andre saker av tilsvarende art som har vært oppe for domstolene, ved at det i dette tilfellet ikke er snakk om et setersalg men kun et tomtesalg. Videre skiller saken seg fra de fleste andre ved at selgereiendommen, d.v.s. Gjefsenslettet, ligger nesten oppe i fjellområdet og ikke nede i dalen, langt fra fjellet, som tilfellet er i de fleste av de andre sakene.
Den seterløkka som ble solgt i 1933 har aldri hatt seterhus. Årsaken til dette var at den kun ble benyttet til slått. I 1866 kjøpte nedre Rødum Gjefsenslettet for å benytte den som seter. Gjefsenslettet ble deretter benyttet til seter fram til slutten av 1950-årene. Beitingen foregikk slik at de slapp kuene ut gjennom gjerdet ved Gjefsenslettet når de skulle beite på fjellet. Gjefsenslettet ligger ca 2 km fra den inngjerdede seterløkka på Skei.
Da seterløkka ble solgt 1933 kunne man gjøre dette fordi Rødum hadde slått hjemme og ikke lenger trengte seterløkka til slått av vinterfr. Rødum hadde imidlertid fortsatt behov for beiting i fjellet i og med at de benyttet Gjefsenslettet som seter. Beitingen skjedde således ikke fra seterløkka men fra Gjefsenslettet, som lå litt nærmere bygda.
Det fremgår av skylddelingsforretningen at løkka var vokst igjen og at den måtte ryddes. Det foreligger imidlertid ingen opplysninger om at Kjos noen gang foretok slått eller forføyet på annen måte over seterløkka, annet enn ved det senere salg.
Når det i skylddelingsforretningens punkt 4 svares ja på spørsmålet om hver av de ved delingen fremkomne jordbruk får den for bruken nødvendige fjellstrekning, er dette ikke noe som tyder på at rettighetene i fjellet fulgte med ved kjøpet. Av skylddelingsforretningens punkt 6 fremgår at seterløkka skal brukes til seterslått, og man trenger ikke rettigheter i fjellet for å benytte et areal til slått. Det som fremgår av skylddelingsforretningen trekker derfor ikke i retning av at rettigheter i fjellet fulgte med ved kjøpet.
Kjos, som kjøpte arealet i 1933, tjente gode penger på å ha løkka i litt over 20 år og det er nærliggende å tro at han kjøpte denne i spekulasjonsøyemed.
Det som skjedde i 1933 var ikke et salg av en seter men kun salg av en byggetomt.
I den utstrekning fjellrettighetene skulle ha fulgt med ved salget i 1933, så er denne eiendommen senere delt i to like deler og Bård Snilsberg ville i så tilfelle kun ha en rettighet som tilsvarte et kvart lp.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Sør-Gudbrandsdal jordskifteretts dom av 5.7.1995 i sak nr. 17/1974 stadfestes.
2. Lars Korslund tilkjennes saksomkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten."
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som jordskifteretten.
Det synes lite sannsynlig at partene ved overdragelsen i 1933 tenkte gjennom spørsmålet om hvorvidt rettighetene i fjellet skulle følge med ved overdragelsen av seterløkka. Rettighetene i fjellet var på dette tidspunkt av svært liten verdi og gjenstand for liten oppmerksomhet.
Av de dokumenter som ble utferdiget i forbindelse med kjøpet, så sier skjøtet intet om hvorvidt det fulgte med rettigheter ut over eiendomsretten til seterløkka. Skylddelingsforretningen gir også i liten grad opplysninger av betydning for vurderingen av spørsmålet.
Av punkt 4 i skylddelingsforretningen fremgår at det er svart ja på spørsmålet om hvorvidt hver av de eiendommer som fremkommer ved delingen får den for bruken nødvendige fjellstrekning. I tillegg fremgår av punkt 6 at seterløkka skal brukes til seterslått. I og med at bruken av en seterslått ikke medfører behov for rettigheter i fjellet, sier svaret på spørsmål nr. 4 ikke noe om hvilke rettigheter som eventuelt fulgte med ved kjøpet, ut over eiendomsretten til seterløkka.
Det er ikke noen konkrete holdepunkter for at kjøperen av andre grunner hadde behov for rettigheter i fjellet. Han hadde ikke dyr selv og det var heller ingen hus på seterløkka slik at seterdrift fra løkka ikke var aktuelt for kjøperen.
På den annen side er det på det rene at gården Rødum på dette tidspunkt benyttet Gjefsenslettet som seter og slapp dyrene ut på beite derfra. Sett på bakgrunn av dette synes det lite sannsynlig at eierne av Gjefsenslettet skulle overdra rettighetene i fjellet.
Hensett til ovenstående legger lagmannsretten til grunn at det ved fradelingen av seterløkka i 1933 ikke ble overdratt noen rettigheter i det som i dag er Skei setersameie.
Disse rettighetene tilhører fortsatt Gjefsenslettet.
Anken har etter dette ikke ført fram.
Lagmannsretten er enig med jordskifteretten i at hver av partene bør bære sine egne omkostninger for jordskifteretten.
Anken har vært forgjeves og Bård Snilsberg pålegges i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd å betale Lars Korslund saksomkostninger for lagmannsretten. Snilsberg har ikke hatt bemerkninger til omkostningsoppgavens størrelse og denne legges til grunn. Saksomkostninger settes etter dette til kr 38244,-, hvorav kr 35000,- er salær.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Jordskifterettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bård Snilsberg til Lars Korslund 38244,- - trettiåttetusentohundreogførtifire - kroner, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.