LE-1995-359
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-19 |
| Publisert: | LE-1995-00359 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Indre Follo namsrett Nr. 259/94D - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-00359 K og LE-1995-00360 K - Anket til Høyesterett - Kjæremålet forkastet, se Høyesterett HR-1995-00337K . |
| Parter: | Kjærende part: Marit Hanssen (Prosessfullmektig: Advokat Svein Thalberg) Kjærende part: Stein Eriksen (Prosessfullmektig: Advokat Svein Thalberg) Kjæremotpart: Gjensidige Bank AS (Prosessfullmektig: Advokat Jostein Grosås) |
| Forfatter: | Lagdommer Hjalmar Austbø, Lagdommer Anders Bøhn, lagdommer Ragnhild Dæhlin |
| Lovhenvisninger: | Avtaleloven (1918) §30, §36, Tvistemålsloven (1915) §180, §403, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §6-6 |
Saken gjelder klage over utleggsforretning med innvending mot tvangsgrunnlaget. Den 18 januar og 3 februar 1994 ble det holdt utleggsforretninger hos Marit Hanssen og Stein Eriksen for krav som utspringer av gjeldsbrev av 7 april 1992. Deres prosessfullmektig har klaget på utleggsforretningene. Namsretten forenet klagene til felles behandling. Kjæremålet retter seg mot namsrettens kjennelse av 9 januar 1995. Den hadde slik slutning:
Sak 94-259 D:
1. Namsmannen i Ski's beslutning om utlegg i Marit Hanssens personbil DD 91438, ref. T 93- 01260 opprettholdes.
2. Marit Hanssen betaler innen to uker saksomkostninger til Gjensidige Bank AS med kr 13.250,- trettentusentohundreogfemti.
Sak 94-301 D:
1. Namsmannen i Ås' beslutning om utlegg i Stein Eriksens eiendom gnr. 73 bnr 259 i Ås kommune, reg. T93-00635 opprettholdes.
2. Stein Eriksen betaler innen to uker saksomkostninger til Gjensidige Bank AS med kr 13.250,- trettentusentohundreogfemti.
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens kjennelse og fremstillingen nedenfor.
Marit Hanssen og Stein Eriksen har påkjært kjennelsen og har lagt ned slik påstand:
1) Namsmannen i Ski's beslutning av 18. januar 1994 om utlegg i Marit Hanssens personbil DD 91438 oppheves og Marit Hanssen tilkjennes saksomkostninger både for namsrett og lagmannsrett.
2) Namsmannen i Ås' beslutning av 3. februar 1994 om å ta utlegg i eiendommen Liaveien 45 B, gnr. 73, bnr. 258 i Ås oppheves og Stein Eriksen tilkjennes saksomkostninger både for namsrett og lagmannsrett.
Gjensidige Bank AS har tatt til gjenmæle og har lagt ned slik påstand:
1. Indre Follo namsretts kjennelse av 22. og 23. november 1994 stadfestes.
2. Gjensidige Bank AS tilkjennes saksomkostninger såvel for namsrett som for lagmannsrett.
Saken er også for lagmannsretten forenet til felles behandling og avgjørelse.
De kjærende parter har begjært muntlig forhandling for lagmannsretten. Det er anført at det på grunn av sakens karakter er vesentlig å høre parts- og vitneforklaringer. I denne sammenheng viser lagmannsretten til adgangen i tvangsfullbyrdelsesloven §6-6 til å bringe saken over i søksmåls former for namsretten, dersom det er hensiktsmessig på grunn av de faktiske og rettslige spørsmål. Dette er ikke gjort i denne saken og det er ikke adgang til slik overføring til søksmåls former under kjæremålsbehandlingen. I tvistemålsloven §403 tredje ledd er det imidlertid åpnet adgang til muntlig forhandling, men bare når særlige grunner taler for dette. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger slike særlige grunner i denne saken.
Marit Hanssen og Stein Eriksen har ved sin prosessfullmektig gjort gjeldende de samme anførsler som for namsretten. Lagmannsretten viser til namsrettens gjengivelse av anførslene.
For lagmannsretten er særlig anført at namsretten har stilt for beskjedent krav til bankens aktsomhet og for små krav til bankens plikt til å kontrollere opplysningene i lånesaken. Hos Stein Eriksen var det foretatt utpantning for betydelige beløp. Flere av dokumentene banken fikk oversendt var forfalsket. En kontroll ville avdekket at Marit Hanssens underskrift på kopien av selvangivelsen ikke var lik hennes øvrige underskrifter.
Når banken ikke har foretatt en tilstrekkelig grundig kontroll, må den bære risikoen for tap.
Under den muntlige forhandlingen for namsretten kom det klart fram at Marit Hanssen og Stein Eriksen var blitt utsatt for svik av tredjemann da de undertegnet gjeldsbrevet. Dette burde banken forstått. Det er et forhold som må tillegges vekt ved vurderingen av avtaleloven §36.
Namsretten har sett bort fra at Marit Hanssen og Stein Eriksen ikke hadde til hensikt å forplikte seg til lån på 800.000 kroner. Dersom retten legger til grunn at de var klar over at de løp en risiko, må legges til grunn at Stein Eriksen måtte gå ut fra at Marit Hanssen var i stand til å dekke sin del av lånet.
Gjensidige Bank AS har ved sin prosessfullmektig anført at namsrettens kjennelse er riktig. Banken har gjort gjeldende de samme anførsler som for namsretten. Lagmannsretten viser til namsrettens gjengivelse av anførslene.
For lagmannsretten har banken særlig fremholdt at det er på det rene at begge låntakerne undertegnet gjeldsbrevet av 7 april 1992. De har også undertegnet de øvrige lånedokumenter som pantobligasjon, pantsettelseserklæring, forsikringserklæring, utbetalingsfullmakt av 7 april 1992 samt utbetalingsfullmakt av 8 april 1992.
De har opptrådt grovt uaktsomt og må selv bære risikoen for at de undertegnet dokumenter som de i henhold til vitneforklaringer hverken hadde lest eller forsto konsekvensen av. Det er et faktum at Hanssen og Eriksen aldri har kontrollert noe som helst i saken, men villig vekk undertegnet dokumenter i håp om store og raske fortjenester på spekulasjonsprosjektet. Banken førte dem ikke bak lyset, men ble selv lurt til å utbetale lånet. Banken foretok de kontroller som er vanlig - i tråd med regler for god saksbehandling.
Lagmannsretten viser til at namsretten har hørt parter og vitner og har fått det grunnlag å vurdere deres forklaringer på som den umiddelbare bevisføringen gir. For lagmannsretten foreligger det ikke nye opplysninger eller anførsler av avgjørende betydning.
Som namsretten legger lagmannsretten til grunn at Marit Hanssen og Stein Eriksen den 7 april 1992 undertegnet et gjeldsbrev pålydende 800.000 kroner, som skulle brukes til kjøp av eiendom. Eiendommen ble solgt for et langt lavere beløp, 460.000 kroner. Marit Hanssen og Stein Eriksen mener de er uforpliktet av de gjeldserklæringer de har avgitt.
Lagmannsretten legger til grunn at de to ble overtalt av Tore Hanssen til å foreta investering i et eiendomsprosjekt i Drammen. Deres innsats skulle finansieres gjennom det gjeldsbrev som danner utgangspunkt for utleggsforretningen. Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at Marit Hanssen og Stein Eriksen er ført bak lyset i den forstand at de underskrev gjeldsbrevet i tro på at prosjektet skulle bringe dem stor gevinst. Avtaleloven §30 kommer ikke til anvendelse. Slik saken er opplyst er det klart at banken hverken kjente til eller burde forstått at Marit Hanssen og Stein Eriksen var forledet til å skrive under gjeldsbrevet. Lagmannsretten er enig i den begrunnelse namsretten har gitt når det gjelder å vurdere bankens aktsomhet og slutter seg til den begrunnelse namsretten har gitt på dette punktet. Banken hadde ikke spesiell foranledning til å foreta andre undersøkelser enn de som ble gjennomført. I denne sammenheng bemerkes at Marit Hanssen er Tore Hanssens søster og at Stein Eriksen var hans barndomsvenn. De sto ham så nær at de hadde grunn til å undersøke nærmere det prosjekt han arbeidet med. Slik saken er opplyst legger lagmannsretten til grunn at de ukritisk ble med på et prosjekt de ikke kjente til og at de ikke stilte kritiske spørsmål. I denne sammenheng vises til at det i namsrettens kjennelse er opplyst at det av Stein Eriksens forklaring for namsretten fremgikk at han trodde at det var nødvendig å søke om et lån på 800.000 kroner for å få fullfinansiert leiligheten til en verdi av 550.000 kroner. Dette avdekker etter lagmannsrettens syn grov uaktsomhet.
Lagmannsretten er også enig med namsretten i at avtalen av 10 august 1992 ikke fritar Marit Hanssen og Stein Eriksen for gjeldsansvar. Lagmannsretten slutter seg også på dette punkt til den begrunnelse namsretten har gitt.
Også i spørsmålet om anvendelse av avtaleloven §36 er lagmannsretten enig med namsretten og slutter seg til namsrettens begrunnelse. Marit Hanssen og Stein Eriksen bega seg inn på et prosjekt de burde ha forstått var risikofylt. De hadde etter lagmannsrettens oppfatning flere grunner til å stille seg kritisk til prosjektet. Det er heller ikke for lagmannsretten sannsynliggjort at det foreligger forhold som tilsier at deres gjeldserklæring blir å settes til side som uforpliktende etter avtaleloven §36. Etter dette blir namsrettens kjennelse å stadfeste i begge saker, idet lagmannsretten også er enig i omkostningsavgjørelsene.
Banken har krevet dekket omkostningene for lagmannsretten. Da kjæremålet ikke har ført fram bør de kjærende parter erstatte bankens omkostninger med kjæremålet, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Det er ikke oppgitt omkostningsbeløp. Omkostningene settes til 1.500 kroner, som alt er salær. Omkostningene må bli å dele med en halvpart på hver av sakene.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Sak 95-00359 K:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Marit Hanssen 750 -sjuhundreogfemti- kroner til Gjensidige Bank AS innen to uker etter at kjennelsen er forkynt.
Sak 95-00360 K:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Stein Eriksen 750 -sjuhundreogfemti- kroner til Gjensidige Bank AS innen to uker etter at kjennelsen er forkynt.