LE-1995-677
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-03-29 |
| Publisert: | LE-1995-00677 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 94-05847 A/17 - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-00677 K - Anket til Høyesterett - Kjæremålet forkastet, se Høyesterett HR-1995-00326K . |
| Parter: | Kjærende part: Ole K. Karlsen Entreprenør AS (Prosessfullmektig: Advokat Johan S. Seland) Kjæremotpart: Steinar B. Eek (Prosessfullmektig: Advokat Ragnar Holm) |
| Forfatter: | Lagdommer Anders Bøhn, lagdommer Jørgen Fr Moen, lagdommer Jan Hein Eriksen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §360, §66, §97, Arbeidsmiljøloven (1977) §61, §172, §180, §28 |
Kjæremålssaken gjelder spørsmålet om søksmål om gyldigheten av oppsigelse i arbeidsforhold skal avvises.
Steinar B. Eek mottok 25 mai 1993 oppsigelse fra sin arbeidsgiver Ole K. Karlsen Entreprenør AS, heretter kalt Karlsen Entreprenør. Eek reiste søksmål ved Drammen byrett mot arbeidsgiveren med krav om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig. Ved kjennelse 14 oktober 1993 ble søksmålet avvist fra Drammen byrett fordi det var reist etter utløpet av åtte ukers fristen i arbeidsmiljøloven §61 nr 3. Eek reiste så nytt søksmål for Drammen byrett ved stevning 9 november 1993, og krevde erstatning. Saksøkte gjorde gjeldende at hovedkontoret var flyttet fra Drammen til Oslo, og at det ikke var verneting for saken i Drammen etter tvistemålsloven §28. Drammen byrett fremmet saken, men Eidsivating lagmannsrett kom under dissens til at saken måtte avvises. Denne avgjørelsen ble stadfestet av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 15 juli 1994. Kjennelsen ble forkynt for Eek ved hans prosessfullmektig 24 august 1994.
Ved stevning 5 september 1994 har Eek reist søksmål ved Oslo byrett mot Karlsen Entreprenør med krav om erstatning opptil 500.000 kroner. Saksøkte har gjort gjeldende at også dette søksmålet må avvises fordi det er reist for sent. Tvistemålsloven §66 tredje ledd kommer etter saksøktes mening ikke til anvendelse i saken, ettersom erstatningssøksmålet anlagt ved Drammen byrett var en forsettlig feil.
Oslo byrett tok 20 januar 1995 slik begrunnet beslutning, uriktig betegnet som kjennelse:
1. Steinar B Eeks søksmål mot Ole K Karlsen Entreprenør AS med påstand om erstatning etter oppsigelse i arbeidsforhold tillates fremmet.
2. Spørsmålet om saksomkostninger utstår til avgjørelse i forbindelse med hovedsaken.
Karlsen Entreprenør har påkjært avgjørelsen til Eidsivating lagmannsrett, og gjør i hovedsak gjeldende:
Det er en saksbehandlingsfeil at den kjærende parts prosessfullmektig ikke fikk oversendt Eeks tilsvar til byretten. Tilsvaret er innstemplet byretten 20 desember 1994, men først oversendt den kjærende part 13 januar 1995. Lagmannsretten viser til den kjærende parts anførsler om dette.
Det er uriktig når byretten har lagt til grunn at den feilen som besto i å anlegge søksmålet for Drammen byrett, ikke var å anse som forsettlig, fordi spørsmålet om rett verneting syntes å være tvilsomt. Den kjærende part anfører at det må forutsettes at en beslutning om å anlegge en sak ved et særskilt verneting og ikke ved det alminnelige verneting, har vært gjenstand for en bevisvurdering. Det går fram av stevningen til Drammen byrett, der det heter:
Saksøkte nr. 1 Ole K. Karlsen Entreprenør AS (OKK Entreprenør AS), har hovedkontor i Oslo. Søksmål mot firmaet reises imidlertid for Drammen byrett i medhold av tvistemålsloven §28.
Det må legges til grunn at valget av Drammen byrett som verneting var forsettlig, og da er feilen å anse som forsettlig. Det kan ikke være avgjørende at Drammen byrett anså seg som kompetent til å behandle saken, og at lagmannsretten avsa sin avvisningskjennelse under dissens. Kjennelsen i Rt-1994-1158, som riktignok gjaldt spørsmålet om en mangelfull ankeerklæring kan anses som en forsettlig feil, må anvendes analogisk i denne saken. Kjæremålsutvalget tilla det ingen betydning at verken namsretten, som mottok anken, eller lagmannsretten i ulike oversendelsesskriv, hadde oppdaget at ankeerklæringen var mangelfull før ankemotparten gjorde oppmerksom på anketilsvarets påstand om avvisning.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
1. Prinsipalt: Oslo byretts kjennelse av 20. januar 1995 er ugyldig.
Subsidiært: Oslo byretts kjennelse av 20. januar 1995 oppheves og saken avvises.
2. Ole K. Karlsen Entreprenør AS tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.
Steinar B. Eek gjør i tilsvar gjeldende at byrettens avgjørelse er riktig. For så vidt gjelder spørsmålet om saksbehandlingsfeil, vises til anførslene i tilsvaret.
På spørsmålet om feilen er å anse som forsettlig, vises til Backer i Tfødt xx.xx.380-385. Det går her fram at feilen må anses som uforsettlig så lenge saksøkeren ikke er klar over den riktige forståelsen av vernetingsreglene eller kjente de faktiske omstendighetene som domstolen bygget sin avgjørelse på.
Da saken ble avvist fra Drammen byrett, var begrunnelsen at Eek ikke hadde den nødvendige tilknytning til driftsstedet i Drammen. Eeks daværende advokat hadde ikke gått inn i spørsmålet da hun tok ut den første stevningen under tidspress. Hun registrerte at Eek bodde i Drammen, at selskapet hadde driftssted i Drammen, og at alle møter vedrørende driftsinnskrenkninger var holdt i Drammen. Advokaten hadde således ikke tanke for annet enn at det var naturlig å anlegge søksmål i Drammen. Det går også klart fram av stevningen av 21 juli 1993 at spørsmålet ikke er nærmere belyst i faktabeskrivelsen.
Heller ikke da den andre stevningen ble tatt ut 9 november 1993 ble spørsmålet vurdert, blant annet fordi advokaten ikke var oppmerksom på at dette var et problem.
Det skulle gå klart fram av kjennelsene i Drammen byrett, Eidsivating lagmannsrett og Høyesterett at faktiske omstendigheter av betydning for saken først kom fram underveis. Det gjøres gjeldende at det ikke forelå kunnskap om de faktiske omstendighetene domstolen bygget på da stevning ble tatt ut for Drammen byrett. Eek viser også til Rt-1982-1787, og til byrettens begrunnelse.
Det bes om at det eventuelt holdes muntlige forhandlinger, da Eeks tidligere prosessfullmektig vil bli ført som vitne. Det er også vist til Hov: Rettergang i sivile saker (1994) side 292.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Steinar B. Eek tilkjennes saksomkostninger.
Lagmannsretten har full kompetanse i kjæremålssaken og ser ingen grunn til å gå inn på anførselen om at det foreligger saksbehandlingsfeil. Retten har ikke funnet grunn til å holde muntlige forhandlinger.
Lagmannsretten kommet til samme resultat som byretten.
Det er på det rene at tvistemålsloven §66 tredje ledd kommer til anvendelse ved vurderingen av de prosessuelle fristene i arbeidsmiljøloven §61.
Spørsmålet om "forsettlige" prosesshandlinger oppstår i flere sammenhenger, jf tvistemålsloven §66 tredje ledd, §97 om adgangen til å rette uforsettlige feil som hindrer fremme av saken, §360 annet ledd om retting av ankeerklæring, og regelen i domstolloven §153 første ledd om forsettlig fristoversittelse i forbindelse med oppreisning.
Det prosessuelle forsettsbegrepet må forstås på bakgrunn av den aktuelle prosessregelen. Det synes klart at forsettet må omfatte både sakens faktiske sider og de rettslige sidene ved prosessregelen, jf Backer i Tfr 1981 som vist til av kjæremålsmotparten. Valget av verneting for et søksmål vil nødvendigvis være forsettlig i den forstand at det er villet. Hvis saksøkeren er klar over at saken ikke kan fremmes ved vedkommende verneting, men anlegger den der av taktiske grunner eller lignende, vil feilen være forsettlig. Men lagmannsretten antar at en feiltolking av vernetingsreglene bare unntaksvis vil kunne medføre at feilen anses forsettlig.
Rettspraksis omkring forsettsbegrepet i domstolloven §153 om oppreisning peker i retning av at enkelte rettslige feilvurderinger anses som så åpenbare at en fristoversittelse anses forsettlig i denne bestemmelsens forstand, se Rt-1991-328 og Rt-1990-808, motsatt Rt-1993-53 og Rt-1993-1310, selv om et slikt syn ikke lett er forenlig med en vanlig språklig forståelse av ordet "forsettlig".
Lagmannsretten lar det stå åpent om det også i forhold til forsettsregelen i tvistemålsloven §66 tredje ledd vil være tilfeller hvor den rettslige feilvurderingen er så åpenbar at feilen bør anses som forsettlig. Lagmannsretten finner at en uriktig vurdering av vernetingsreglene vanligvis ikke vil være til hinder for at det reises nytt søksmål etter nevnte bestemmelse, og det må være slik adgang i dette tilfellet. Lagmannsretten antar at avgjørelsen har støtte i Rt-1982-1787.
Det har i rettspraksis vært vanlig å anse en feil som forsettlig dersom den ikke rettes etter at parten er gjort oppmerksom på den, jf Rt-1990-1050. I dette tilfellet vil imidlertid en slik "retting" bare kunne skje ved at søksmålet trekkes tilbake. En "rettelse" som kan føre til rettstap kan man imidlertid ikke være forpliktet til å gjennomføre. At Karlsen Entreprenør hele tiden gjorde innsigelser mot saksanlegget ved Drammen byrett, kan derfor ikke få betydning for forsettsspørsmålet.
I anledning anførslene i kjæremålssaken bemerker lagmannsretten at det må være klart at spørsmålet om "forsett" ikke kan avhenge av hvor mye arbeid prosessfullmektigen har lagt i vernetingsspørsmålet, i den forstand at en prosessfullmektig som har truffet en veloverveid avgjørelse skulle stå svakere enn en prosessfullmektig som ikke har tenkt noe særlig over spørsmålet.
Kjæremålet har vært forgjeves, og Steinar Eek tilkjennes saksomkostninger. Lagmannsretten ser ikke grunn til å utsette avgjørelsen av omkostningene knyttet til byrettens behandling av saken. Omkostninger i forbindelse med avvisningsspørsmålet tilkjennes derfor både for byretten og lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd og §180 første ledd. Omkostningene settes i samsvar med oppgave til 3.000 kroner, som er salær.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens avgjørelse punkt 1 stadfestes.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten i forbindelse med avvisningsspørsmålet betaler Ole K. Karlsen Entreprenør AS 3.000 - tretusen - kroner til Steinar Eek innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.