LE-1996-323

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1997-05-23
Publisert:	LE-1996-00323
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nedre Romerike herredsrett Nr: 95-00307 B - Eidsivating lagmannsrett LE-1996-00323 og LE-1997-00141 B
Parter:	Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartementet v/NSB (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken) Saksøkt: Takstnummer 22: Torill Johanne og Bengt Frøberg, Takstnummer 36: Eva Stallemo, Gunnar Solvang m fl, Takstnummer 39: Jan Høgsveen, Takstnummer 42: Sissel Britt og Steinar Løvold, Takstnummer 43: Erik Bjørnstad, Takstnummer 50: Hans-Christian Schiørn, (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Stordrange) og sak nr 97-00141 B Saksøker: Staten v/Samferdselsdepartementet v/NSB (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken) Saksøkt: Takstnummer 10: Rakel Thorstensen, Thor Ansgar Kjus m.fl., Takstnummer 11: Akershus Nett AS, (Prosessfullmektig: Advokat Harald Hesselberg) Saksøkt: Takstnummer 17: Knut E. Farner (Prosessfullmektig: Advokat Per Gullik Horgen)
Forfatter:	Lagdommer Inger Marie Dons Jensen med skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Plan- og bygningsloven (1985) §43, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §10, §8, §35, §45

Saken gjelder overskjønn over to delskjønn i anledning fremføring av Gardermobanen på parsellen Åråsen-Leirsund i Skedsmo kommune.

Skedsmo kommune vedtok 22 juni 1994 reguleringsplan for jernbanetrasé for Gardermobanen på strekningen Åråsen-Leirsund. Planen medfører også omlegging av hovedbanen som legges parallelt med Gardermobanen, og av Rolf Olsens vei som legges i den gamle hovedbanetraséen. Med hjemmel i plan- og bygningsloven §35 nr 1 annet ledd og §45 nr 2 annet punktum ble det ved kgl res av 20 januar 1995 truffet vedtak om ekspropriasjon av grunn og rettigheter til gjennomføring av reguleringsplanen og gitt tillatelse til forhåndstiltredelse på visse vilkår.

Skjønn ble begjært 24 februar 1995 for Nedre Romerike herredsrett. Saksøker var Staten v/Samferdselsdepartementet v/NSB (heretter kalt NSB). Saksøkte var en rekke grunneiere som ble berørt av den nye jernbanetraséen.

Skjønnet ble besluttet delt, slik at boligeiendommene ble behandlet for seg i delskjønn avhjemlet 16 februar 1996. De øvrige takstnumrene ble behandlet i delskjønn avhjemlet 3 oktober 1996.

Eierne av takstnummer 22, 36, 39, 42, 43 og 50 fra delskjønnet 16 februar 1996 begjærte overskjønn. NSB begjærte overskjønn forsåvidt gjaldt delskjønnet 3 oktober 1996, som omfattet takstnummer 10, 11 og 17. Under saksforberedelsen ble overskjønnsbegjæringen trukket for takstnummer 39, 42 og 50. Rett før overskjønnsforhandlingene trakk NSB sin overskjønnsbegjæring vedrørende takstnummer 17. Saken blir etter dette å heve for takstnummer 17, 39, 42 og 50.

Overskjønnssakene er forent til felles behandling.

Overskjønnsforhandlinger ble holdt i Lillestrøm 5 til 7 mai 1997.Advokat Hesselberg møtte som prosessfullmektig for takstnummer 10 og 11 og advokat Stordrange for takstnummer 22,36 og 43. Det fremgår av rettsboken hvem som ellers var til stede, og hva som ble dokumentert. Det ble holdt befaring på de berørte eiendommene. Parter og partsrepresentanter forklarte seg, og det ble avhørt ytterligere 4 vitner. Rettsoppnevnt sakkyndig, professor Tor Kihlman, redegjorde for støyproblematikken på bakgrunn av sin rapport for herredsretten.

Det er ikke reist innsigelser mot fremme av overskjønnene.

De alminnelige skjønnsforutsetningene, som fremgår av herredsrettens skjønn, skal gjelde uendret for overskjønnet. Det vises til disse. Skjønnsforutsetningene innebærer bl a at skade og ulempe som følge av anleggsdriften skal holdes utenfor skjønnet. De spesielle skjønnsforutsetningene er referert nedenfor under det enkelte takstnummer.

Saksøker har i hovedsak anført:

Til takstnummer 10:

Det er tale om en landbrukseiendom som har ligget brakk i mange år. I kommuneplanen ligger eiendommen i LNF-område. Det var ikke påregnelig med boligbygging. Det er derfor feil når herredsretten har tilkjent tomteerstatning. Grunneierne har lagt fram bebyggelsesplan for en del av eiendommen. Det aktuelle arealet var imidlertid bratt og lite egnet for boligbygging. Innsigelse fra Vegvesenet på grunn av avkjørselsforhold ville også hindret utbygging. Området var dessuten miljøbelastet, og man hadde tilstrekkelige områder for boligbygging andre steder i Leirsund. Byggeforbud langs fylkesveg og høyspentledninger ville også sterkt redusert det areal som eventuelt kunne tenkes utbygd. Det er også et moment at grunneierne tidligere har forsøkt å få frigitt arealet til boligformål uten å få gjennomslag. Til illustrasjon av priser kan nevnes at grunneierne i 1991 solgte areal til NSB for kr 13 pr m2.

Under enhver omstendighet vil det måtte skje fordelsfradrag i erstatningen fordi resteiendommen, Kjusløkka, har fått særfordeler ved at NSB har deponert masser på eiendommen. Den oppfyllingen NSB har foretatt, har medført klare fordeler på nedre del av Kjusløkka som var bløt og sumpig, og har ikke forverret forholdene på øvre del. Oppfyllingen har skjedd i samsvar med retningslinjene i notat G 36 og landbruksmyndighetenes tillatelse til bakkeplanering. NSB har også ordnet med utslipp av spillvann til offentlig anlegg. Anførselen fra de saksøkte om at NSB avtalemessig har fraskrevet seg retten til å kreve fradrag, er fremsatt for sent og må avskjæres.

Til takstnummer 11:

Det areal som avstås, ligger i en uutnyttet skråning ned mot den tidligere hovedbanen. Arealet har ingen separat salgsverdi, og det kan vanskelig påvises noen bruksverdi. Det foreligger ingen utvidelses- eller omleggingsplaner, og det er ikke påregnelig med endret utnyttelse i overskuelig framtid. Ved salg av trafostasjonen som en del av virksomhetens nett, vil skråningen ikke bety noe fra eller til for salgsprisen. Heller ikke en differansevurdering vil derfor føre til erstatning for selskapet.

Staten v/Samferdselsdepartementet v/NSB har nedlagt slik påstand vedrørende takstnummer 10 og 11:

"De tilkjente erstatninger reduseres."

Til takstnummer 22, 36 og 43:

Gardermobanen har en ambisiøs miljøprofil, og har gått lenger og dypere i støyproblematikken enn noe tidligere prosjekt. Det er ingen som har bestridt de støyberegninger som er foretatt. Beregningene er kontrollert av flere sakkyndige. Den store økningen i antall tog er hensyntatt i beregningene.

For takstnummer 22 og 43 blir støysituasjonen sterkt bedret. Maksimalnivåene for togpasseringer blir vesentlig redusert. For takstnummer 36 blir situasjonen forverret. For alle tre eiendommer vil imidlertid både maksimal- og ekvivalentnivå ligge innenfor Miljøverndepartementets retningslinjer og innenfor Gardermobanens oppsatte mål. Vibrasjonene ligger en del over minimumskravet på takstnummer 36, men senere beregninger tyder på at vibrasjonene vil bli mindre enn det man først antok. Vibrasjonene er under enhver omstendighet klart innenfor det akseptable.

Slik situasjonen er for de nevnte eiendommene, kan det ikke bli tale om innløsning. Dette må gjelde selv om man vurderer ulempene samlet og tar i betraktning at mur og støyskjerm ved Bjørnstads eiendom gir en viss skyggevirkning.Verken takstnummer 43 eller 36 mister en vesentlig del av sin verdi på grunn av den nye jernbanetraséen og tiltakene i den forbindelse. Innløsning etter plan og bygningsloven §43 nr 1 krever mer enn en verdireduksjon. Det kan heller ikke bli tale om innløsning når tålegrensen ikke er overskredet, jf nedenfor.

Det er ikke riktig at kommunen har gått sterkt inn for innløsning. I henvendelsen til NSB - som må antas å basere seg på innspill fra grunneierne - har man uttrykt seg forsiktig, og kommunen har selv regulert området til boliger.

Det er ikke grunnlag for å kreve ulempeserstatning. Støysituasjonen for takstnummer 22 og 43 blir klart bedret, og selv om støyulempene øker på takstnummer 36, ligger de innenfor retningslinjene. Tålegrensen er ikke overskredet for noen av eiendommene. Det er heller ikke tale om ulemper som kommer inn under naboloven §2 fjerde ledd. Midlertidige anleggsulemper ligger utenfor skjønnet. Rent subjektive forhold er ikke relevante ved erstatningsfastsettingen. Erstatning for alminnelige ulemper under tålegrensen kan heller ikke snikes inn gjennom en differansebetraktning.

Eieren av takstnummer 22 har solgt sin eiendom for kr 850000. Det er ikke sannsynliggjort noe tap ved salget som er en følge av ulempene.

Tiltredelsestidspunktet må regnes fra faktisk tiltredelse, som på takstnummer 22 og 43 skjedde tidligst 15 april 1997.

Staten v/Samferdselsdepartementet v/NSB har nedlagt slik påstand vedrørende takstnummer 22, 36 og 43:

"1. De tilkjente erstatninger reduseres.

2. NSB tilkjennes saksomkostninger. "

De saksøkte har i hovedsak anført:

Til takstnummer 10:

De arealer som er avstått, må erstattes etter tomteverdi slik herredsretten har gjort. Området har ligget brakk i 35 år og har ikke andre utnyttelsesmuligheter. Det er allerede gitt tillatelse til fradeling flere ganger, også til boligformål, og landbruksmyndighetene har ikke noe imot frigivelse. Arealene, som må vurderes hver for seg, ligger ideelt til for utbygging, nær tettstedet og med offentlig vann og kloakk rett ved. Kommunen har uttalt at tettstedet skal styrkes, og man må regne med at det ville blitt tillatt boligbygging uavhengig av Gardermobanen.

Det er ikke grunnlag for fordelsfradrag. Deponiet bedrer ikke grunneiers utbyggingsmuligheter på Kjusløkka. De øvre deler av området kunne bebygges uten oppfylling. De nedre delene har fått en ikkekvalitetsfylling som medfører en setningstid på 5-10 år. NSB har for øvrig bundet seg avtalemessig til ikke å belaste grunneier for deponiet. Masse og tilkjøring skulle være gratis, og NSB kan da ikke komme senere og kreve fradrag. Under enhver omstendighet er det ikke godt nok materiale i saken til å foreta en fradragsvurdering. Det må eventuelt kunne konstateres et klart og uomtvistelig verdiøkningselement.

Til takstnummer 11:

Akershus Nett AS (tidligere Akershus E-verk) er næringsdrivende og må få erstattet avstått areal som næringseiendom. I et lengre perspektiv kan det bli behov for utvidelse av trafostasjonen. Her kunne det avståtte areal få anvendelse til plassering av mast for et nytt høyspentstrekk. Avståelsen innebærer derfor et økonomisk tap for selskapet.

På vegne av eierne av takstnummer 10 og 11 har advokat Hesselberg nedlagt påstand om at skjønnet fremmes, og at grunneierne tilkjennes saksomkostninger.

Til takstnummer 22, 36 og 43:

Til tross for resultatene av støyberegningene skjer det en dramatisk forverring av støysituasjonen. Antall togpasseringer blir mangedoblet. Støyberegningene fanger bare marginalt opp økningen i støybelastning på grunn av det store antallet tog.

For takstnummer 36 og 43 kreves at ekspropriasjonen utvides etter plan- og bygningsloven §43 nr 1. Gardermobanen medfører at eiendommene mister mye av sin verdi som boligeiendommer. Skedsmo kommune har også oppfordret NSB sterkt til å innløse eiendommene. Retten står relativt fritt til å skjønne over når det bør skje en innløsning. Eiendommen behøver ikke miste 50 % av verdien for å miste "en vesentlig del av sin verdi". Retten skal vurdere alle ulempene under ett. For takstnummer 43 gjelder dette støyvolum, ulempene ved støyskjerm som tar lys og sol, rasfare, flomfare, subjektive momenter knyttet til helse, trygghet osv, samt midlertidige ulemper. Takstnummer 36 får en betydelig forverret støysituasjon. Dette er særlig belastende for datteren til Solvang som er hørselshemmet. Mennesker med høreapparat er spesielt sårbare overfor støy. Dessuten må vibrasjonsberegningene på et så høyt hus anses usikre. For begge takstnummer bør det også legges vekt på subjektive ønsker om innløsning.

Ved innløsning kan takstnummer 43 gjenerverve i bruktmarkedet, mens takstnummer 36 som er en tremanns generasjonsbolig, bare kan få full erstatning ved nybygg. Ved gjenerverv skal familien, som utgjør et viktig nettverk for Solvangs datter, fortsatt bo sammen, og det finnes ikke tremannsboliger til salgs i området. I tillegg til byggesum/kjøpesum skal det ved innløsning gis erstatning for utgifter til flytting, innredning, tinglysing, stor tomt og beplantning.

Takstnummer 22 krever ikke innløsning, men erstatning for de ulempene fremføring av Gardemobanen medfører. Eiendommen avstår grunn, og erstatningen kan fastsettes etter en differansebetraktning. Dersom takstnummer 43 og 36 ikke får medhold i kravet om innløsning, må også disse eiendommene få ulempeserstatning.

Gardermobanen var ikke påregnelig. Takstnummer 36 kjøpte tomt av NSB i 1987 uten at noen den gang var klar over mulighetene for ny bane. Takstnummer 22 og 43 ble bebygd langt tidligere. Fremføring av Gardermobanen er også kvalitativt annerledes enn en utvidelse av hovedbanen. De som bosatte seg på Leirsund, kjøpte fred og ro, og ulempene ved Gardermobanen er urimelige når man ser på forholdene med Leirsundbriller.

Takstnummer 22, 36 og 43 utsettes under enhver omstendighet for ulemper som må fanges opp av naboloven §2 fjerde ledd. Disse eiendommene er blant dem som særlig får det verre, og må få erstatning selv om enkelte andre i samme stilling ikke har tatt den økonomiske risikoen på en lagmannsrettsbehandling. Det er tale om en avgrenset krets som rammes spesielt hardt, og ulempene er av dominerede karakter.

Tiltredelse må regnes fra det tidspunkt NSB fikk adgang til tvangsmessig tiltredelse, 21 mars 1995. Fra dette tidspunkt kan grunneierne ikke lenger råde fritt over eiendommene.

På vegne av eierne på takstnummer 22, 36 og 43 har advokat Stordrange nedlagt påstand om at skjønnet fremmes, at det gis innløsning (takstnummer 36 og 43), alternativt erstatning, og saksomkostninger.

Lagmannsretten bemerker:

Erstatningsspørsmålene vedrørende takstnummer 10 og 11 er kommentert under det enkelte takstnummer nedenfor. Spørsmålene om innløsning og ulempeserstatning berører flere eiendommer og drøftes generelt innledningsvis.

Innløsning - takstnummer 36 og 43:

Det følger av plan- og bygningsloven §43 nr 1 at innløsning kan besluttes dersom resteiendommen ved ekspropriasjon mister en vesentlig del av sin verdi for eieren. Det er takstnummer 36 og 43 som krever innløsning i overskjønnet. Takstnummer 22 er solgt, og krever nå bare ulempeserstatning.

Etter lagmannsrettens syn mister verken takstnummer 36 eller 43 en vesentlig del av sin verdi for eieren som en følge av fremføring av Gardermobanen. Begge eiendommene er fortsatt godt egnet som boligeiendommer, og salgsverdien antas ikke å være vesentlig redusert. Grunneiernes subjektive ønsker om innløsning kan bare tillegges begrenset vekt. Lagmannsretten finner ikke at økningen i antall togpasseringer eller de støydempende tiltakene påfører takstnummer 43 noe vesentlig verditap. Til sammenligning kan nevnes at takstnummer 22, som ligger ved siden av takstnummer 43, nylig ble solgt for kr 850000, som er en brukbar pris. Til takstnummer 36 er det bl a anført at støyen fra banen skaper særlige problemer fordi en av eierne har en hørselshemmet datter. Retten kan imidlertid ikke se at det er slike rent subjektive forhold §43 nr 1 tar sikte på når det snakkes om verdi for eieren.

På begge eiendommene ligger støyen innenfor Miljøverndepartementets retningslinjer, og på takstnummer 43 blir støysituasjonen markert bedret. Lagmannsretten kan ut fra dette ikke se at tålegrensen er overskredet, jf nedenfor, og det kan da heller ikke bli tale om innløsning.

Det forhold at kommunepolitikerne etter henvendelse fra grunneierne har anmodet NSB om å innløse de aktuelle takstnumrene - og andre takstnumre som har krevd innløsning - tillegges ikke vekt.

Ulempeserstatning - takstnummer 22, 36 og 43:

Som utgangspunkt skal det mye til før tålegrensen etter naboloven §2 tredje ledd, jf ekspropriasjonserstatningsloven §8, kan anses overskredet ved alminnelige ulemper fra veg- eller baneanlegg, jf Rt-1996-232. Dette gjelder selv om Miljøverndepartementets veiledende støynormer skulle være overskredet, noe de ikke er i dette tilfellet. Ulempene må være urimelig eller uventet til skade eller ulempe på vedkommende eiendom. De må overstige hva man i utviklingens medfør kunne forvente på dette stedet. Det skal skje en konkret vurdering for den enkelte eiendom, og de samlede ulempene - derunder støy og estetiske forhold - skal inngå i vurderingen.

Etter lagmannsrettens syn var det ikke uventet med ny togtrasé gjennom Leirsund. Gardermobanen har vært diskutert som et av alternativene for hovedflyplass gjennom flere tiår, og det er naturlig at togtilførselen til Gardermobanen skjer parallelt med den tidligere hovedbanen. Under enhver omstendighet måtte beboerne i Leirsund forvente at jernbanen ville bli utvidet, og at trafikken ville øke vesentlig i utviklingens medfør. Det forhold at jernbanetraséen er lagt om, slik at den kommer nærmere takstnummer 36, kan heller ikke anses uventet. Leirsund er et tettsted hvor det må forventes endringer i trafikkbildet både når det gjelder vei og bane.

Tålegrensen etter §2 tredje ledd anses ikke overskredet når det gjelder støy. For alle tre eiendommer ligger støyen innenfor Miljøverndepartementets retningslinjer og innenfor de krav Gardermobanen selv har oppstilt. På takstnummer 22 og 43 blir støyen ute på den mest utsatte fasaden redusert fra ekvivalentnivå henholdsvis 72 og 67 dBA til 57 og 56 dBA i to meters høyde, mens maksimalnivået reduseres fra henholdsvis 91 og 90 dBA til 76 dBA på begge eiendommene. På takstnummer 36 øker maksimalnivået på den mest utsatte fasaden fra 70 til 78 dBA i to meters høyde og til 87 dBa i fem meters høyde, mens ekvivalentnivået er som før, mindre enn 55 dBA. Inne er støynivået klart tilfredsstillende på alle tre eiendommer.Vibrasjonene, som er beregnet til maksimalt mellom 0,45 og 0,57 mm/sek, ligger etter lagmannsrettens mening også godt innenfor det akseptable. NSB har satt som mål at vibrasjonene skal ligge mellom 0,4 og 1,0 mm/sek. Den rettsoppnevnte sakkyndige opplyste at man i Sverige anser alt under 0,7 mm/sek for å representere et godt miljø. Alle takstnumrene har oppholdsområder utendørs som tilfredsstiller Miljøverndepartementets normer.

Det er anført at støyberegningene bare marginalt fanger opp den store økningen i togpasseringer, og at støyproblemene i realiteten blir dramatisk verre på grunn av den store økningen i støyvolum. Lagmannsretten legger til grunn at støyberegningene i tilstrekkelig grad fanger opp det økte volumet. Beregningene er etterprøvet av sakkyndige både i Norge og Sverige, og lagmannsretten finner å måtte holde seg til det materialet som foreligger.

Selv om man ser alle ulempene under ett, støy, vibrasjoner, støyskjermingstiltak osv, anses tålegrensen ikke overskredet. Det er anført at støyskjermingen ved takstnummer 22 og 43 er så høy og massiv og tar så mye lys og sol at den må føre til at ulempene totalt sett overstiger tålegrensen. Støyskjermingstiltakene reduserer imidlertid støyplagene vesentlig utendørs og skjuler alle togpasseringene. Rent subjektive ulemper som utrygghet rundt ras- og flomfare osv kan etter lagmannsrettens mening ikke tillegges vekt, heller ikke det forhold at en av beboerne på takstnummer 36 er hørselshemmet.

Det er anført at de aktuelle takstnumrene er blant de eiendommene som i særlig grad utsettes for ulemper fra Gardermobanen, og at den lavere tålegrensen i naboloven §2 fjerde ledd må få anvendelse. Lagmannsretten kan ikke se at dette kan føre fram. §2 fjerde ledd kom inn i loven i 1989 som en sikkerhetsventil for tilfeller hvor det synes særlig urimelig at skadelidte står uten erstatningsrettslig vern. I Ot prp nr 33 (1988-89) side 41 er det pekt på situasjoner hvor det skjer en utpreget skjev fordeling av skader og ulemper, slik at en begrenset krets av skadelidte må bære vesentlige ulemper av en virksomhet som et stort flertall har nytte og glede av. Det skal imidlertid være tale om en "monaleg forverring av brukstilhøva". Også denne lavere tålegrensen er forutsatt å skulle være relativt høy, jf Rt-1996-232.

Takstnummer 36 utsettes ikke for andre eller større ulemper enn det man må regne med i utviklingens medfør i et tettsted som Leirsund, og står ikke i noen annen situasjon enn mange andre på tilsvarende strekninger langs Gardermobanen. Rent sosialmedisinske forhold må man her se bort fra. Heller ikke støyskjermingstiltakene på takstnummer 22 og 43 anses så dominerende at ulempen fanges opp av §2 fjerde ledd. Støyskjermingstiltakene er riktignok totalt 7-8 meter høye, og gir en viss skyggevirkning. Muren bygges imidlertid over 20 meter fra nærmeste husvegg, og skråningen fører til at toppen først nås flere meter lenger unna. Det er anført at takstnummer 22 og 43 ved en eventuell flom i elva øst for eiendommene blir liggende i en felle mellom støyskjermen og elva. NSB har imidlertid tatt hensyn til dette ved å bygge port i støyskjermen. Den rent subjektive utryggheten kan ikke tillegges vekt. Dersom man vurderer alle ulemper under ett, og samtidig ser på de fordelene støyskjermen medfører for takstnummer 22 og 43, finner lagmannsretten det klart at det uansett ikke har skjedd en "monaleg forverring" av bruksforholdene på noen av eiendommene.

De enkelte takstnumre:

Takstnummer 10, eiere Rakel Thorstensen, Thor Ansgar Kjus og Johannes Åge Kjus, som eier 1/3 hver.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

"1. Ekspropriert areal: ca 7.141 m2 skog eksproprieres for Gardermobanen, omlagt Rolf Olsens vei, adkomst og snuplass.

2. Beslaglagt areal:

Ca 18.827 m2 skog beslaglegges i anleggsperioden for anleggsareal og oppfylling med nødvendig drenering og filtergrøfter. Dreneringen overdras til grunneier. Det anlegges massedeponi. Deponiet anlegges i henhold til notat G 36, februar 1995 fra

NGI med unntak av det som gjelder temporær stabilitet i notatet.

3. Avtaler:

Det er inngått avtale om tiltredelse 20./29. september 1994 og 17. august/19. september 1995."

Herredsretten tilkjente erstatning for varig avstått areal med en gjennomsnittlig tomtepris på kr 110 pr m2.

Overskjønnet gjelder spørsmålet om det er grunnlag for å tilkjenne tomteverdi, om tomteverdien i tilfelle er satt for høyt, og om det skal gjøres fradrag i erstatningen for særfordeler som skyldes deponiet på resteiendommen. Det vises til anførslene foran.

Lagmannsretten bemerker:

Takstnummer 10 er en landbrukseiendom som har ligget brakk i flere tiår. I kommuneplanen ligger eiendommen i LNF-område, noe muligens i friområde. I kommunens reguleringsplan for fremføring av Gardermobanen er Kjusløkka, som NSB benytter som deponi, utlagt til boligområde, mens de delene av eiendommen som avstås, dels er beslaglagt til veg og bane, dels er regulert til offentlig formål og landbruk.

Ved erstatningsfastsettelsen skal det ses bort fra reguleringsplanen fra 1994. Grunneierne har anført at det var påregnelig med boligbygging på de avståtte arealene. Lagmannsretten har vurdert arealene hver for seg og funnet at det ikke var påregnelig med boligbygging andre steder enn på arealet lengst mot nordvest der grunneierne tidligere har lagt fram bebyggelsesplan, i område 1. Lagmannsretten legger til grunn at det var påregnelig med tillatelse til fradeling av et par boligtomter på det avståtte arealet. Området ligger nær annen bebyggelse i tettstedet og har ikke landbruksmessig verdi av betydning. Det er lenge siden området ble nyttet til landbruksformål, og grunneier har fått tillatelse til fradelinger tidligere, blant annet til boligformål. Lagmannsretten legger til grunn at landbruksmyndighetene ville akseptert omdisponering, og at veimyndighetene ville gitt avkjørselstillatelse selv om det forelå innsigelse mot avkjørsler på motsatt side av Rolf Olsens vei. Uttalelser fra seksjonsleder i kommunen tyder også på at kommunen ville ha stilt seg positivt til boliger på det aktuelle arealet.

Tomteprisen er fastsatt ut fra antatt råtomtpris i området på tiltredelsestidspunktet. Prisen er neddiskontert fordi det antas å ville ta et par år å få de nødvendige tillatelser. Det er lagt til grunn at realprisen ville holdt seg relativt stabil i perioden. Det er tatt hensyn til fremføring av vei til tidligere Rolf Olsens vei hvor det ligger vann og kloakk. Det er også tatt hensyn til at en del av arealet ligger under høyspentstrekk. Gjennomsnittspris på avstått areal i område 1 settes til kr 135 pr m2.

Det øvrige areal som avstås varig, erstattes etter en m2 pris på kr 13. Arealet anses lite egnet som landbruksjord, men det legges til grunn at kr 13 tilsvarer den pris markedet er villig til å betale for tilleggsareal. Det er opplyst at NSB kjøpte areal fra eiendommen i 1991 for kr 13 pr m2.

Det gjøres ikke fradrag for fordeler på Kjusløkka. Lagmannsretten legger til grunn at nedre del av arealet ikke vil kunne bebygges uansett oppfylling på grunn av områdets beskaffenhet og byggegrenser langs den nye fylkesveien. Arealet på øvre del av Kjusløkka kunne bebygges uten oppfylling. Retten legger til grunn at oppfylling ikke tilfører denne del av eiendommen fordeler av betydning. Ut fra det resultat lagmannsretten er kommet til, er det ikke nødvendig å ta stilling til anførselen om avskjæring.

Erstatningsfastsettelse: Erstatning for råtomt til boligformål i område 1: kr 135 pr m2

Erstatning for øvrig areal som avstås varig: kr 13 pr m2

Takstnummer 11, eier Akershus Nett AS

Spesielle skjønnsforutsetninger:

"1. Ekspropriert areal:

Ca 1.279 m2 av transformatorområdet eksproprieres for Gardermobanen, omlagt Rolf Olsens vei og ny gangvei/sykkelvei. Erstatningen utmåles i henhold til endelig oppmåling som foretas når inngrepet er gjennomført.

2. Beslaglagt areal:

Ca 1.711 m2 av transformatorområdet beslaglegges i anleggsperioden for anleggsarbeid.

3. Det eksproprieres rett til nødvendig omlegging av ledninger.

4. Omlagt Rolf Olsens vei trekkes lenger vekk fra AEV's eiendom. Endelige tegninger og beskrivelse skal før markarbeider igangsettes forelegges AEV for godkjenning.

5. Avtaler:

Det er inngått avtale om tiltredelse."

Herredsretten ga erstatning for varig avstått areal som næringstomt med kr 80 pr m2.

Overskjønnet gjelder spørsmålet om arealet har noen verdi og i tilfelle hvilken. Det vises til anførslene foran.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten legger til grunn at takstnummer 11 i overskuelig fremtid vil bli benyttet som trafostasjon, og at det ikke er påregnelig med omlegging til annen næringsvirksomhet. Retten finner likevel ut fra en differansebetraktning at Akershus Nett AS må få erstatning for det arealet som avstås varig. Selskapet driver etter forretningsmessige prinsipper i et marked som er i utvikling og hvor stadig nye aktører melder seg. Lagmannsretten legger til grunn at eiendommen kan selges sammen med hele eller deler av selskapets nett. Trafostasjonen leverer strøm over et stort område med økende kundepotentiale. Behovet for kraft stiger, og nye prinsipper for kjøp og salg av kraft er på fremmarsj. Når Akershus Nett AS må avstå areal av den størrelsesorden det her er tale om, vil dette ha betydning både for utnyttelsesgraden generelt og for eventuelle utvidelsesmuligheter mot sør. Lagmannsretten finner at dette er forhold som slår ut i salgsprisen. Ut fra en skjønnsmessig vurdering settes erstatningen til kr 50000.

Erstatningsfastsettelse:

Erstatning for varig avstått areal kr 50.000

Takstnummer 22, eier Torill Johanne og Bengt Frøberg

Spesielle skjønnsforutsetninger:

"1. Ekspropriert areal:

Ca. 75 m2 av boligtomt eksproprieres for Gardermobanen.

2. Adkomst:

Det eksproprieres en midlertidig rettighet til å bruke eksisterende adkomst og veikant frem til eiendommen i anleggsperioden. Dette arealet utgjør ca 170 m2

3. Støytiltak:

Eiendommen vil få tilbud om tiltak mot støy, jfr. prosesskrift fra Staten datert 7. september 1995 bilag 4 tabell 4.1."

Herredsretten forkastet krav om innløsning og ga ikke erstatning for ulemper. Varig avstått areal ble verdsatt til kr 5000.

Overskjønnet gjelder spørsmålet om ulempeserstatning, eventuelt ved en differansebetraktning, jf grunnavståelsen. NSB har påstått erstatningen redusert. Det vises til anførslene foran.

Lagmannsretten viser til de generelle merknadene under "Ulempeserstatning" foran. Det gis ikke erstatning for ulemper. Lagmannsretten slutter seg til herredsrettens premisser når det gjelder varig avstått areal, og fastsetter erstatningen for dette arealet til kr 5000.

Erstatningsfastsettelse:

Erstatning for varig avstått areal kr 5000.

Takstnummer 36, eiere Eva Stallemo og Gunnar Solvang m fl

Spesielle skjønnsforutsetninger:

"1. Varig avståelse:

Ca. 16 m2 av boligtomt avstås varig for omlagt Bølerveg.

2. Midlertidig avståelse:

Ca. 13 m2 av boligtomt avstås midlertidig for anleggsareal.

3. Adkomst:

Avkjørsel til eiendommen blir lagt om.

4. Støytiltak:

Eiendommen vil få tilbud om tiltak mot støy, jfr. prosesskrift fra Staten datert 7. september 1995 bilag 4 tabell 4.1.

5. Avtaler:

Det er inngått avtale om tiltredelse.

Herredsretten forkastet krav om innløsning, ga ikke erstatning for avstått grunn og heller ikke for nærføringsulemper.

Overskjønnet gjelder spørsmålet om innløsning, subsidiært erstatning for ulemper. Det vises til anførslene foran.

Lagmannsretten viser til de generelle merknadene under "Innløsning" og "Ulempeserstatning" foran. Det gis ikke innløsning eller ulempeserstatning.

Takstnummer 43, eier Erik Bjørnstad

Spesielle skjønnsforutsetninger:

"1. Adkomst:

Det eksproprieres en midlertidig rettighet til å bruke eksisterende adkomst til eiendommen i anleggsperioden. Dette arealet utgjør ca 112 m2."

Herredsretten forkastet krav om innløsning og ga ikke erstatning for ulemper.

Overskjønnet gjelder spørsmålet om innløsning, subsidiært erstatning for ulemper. Det vises til anførslene foran.

Lagmannsretten viser til de generelle merknadene under "Innløsning" og "Ulempeserstatning" foran. Det gis ikke innløsning eller erstatning for ulemper.

Tiltredelsestidspunkt for takstnummer 22 og 43:

Takstnummer 22 og 43 var blant de saksøkte ved tvangsforretningen 21 mars 1995. Det er anført at tiltredelsestidspunktet må regnes fra tvangsforretningen. Det fremgår imidlertid at saken ble utsatt forsåvidt gjaldt takstnummer 22 og 43. Her må derfor den faktiske tiltredelsen under enhver omstendighet bli avgjørende i forhold til ekspropriasjonserstatningsloven §10.

Saksomkostninger:

Takstnummer 10 og 11:

NSB har begjært overskjønn og skal betale grunneiernes saksomkostninger for lagmannsretten etter skjønnsprosessloven §54. Advokat Hesselberg har krevd kr 40.000 i salær og kr 1.800 til dekning av utgifter. NSB har ikke hatt innvendinger til kravet, og kravet tas til følge. I tillegg skal NSB betale de lovbestemte utgiftene som angår takstnummer 10 og 11, derunder halvparten av utgiftene til skjønnsmennene.

Takstnummer 22, 36 og 43:

Det er grunneierne som har begjært overskjønn. Skjønnsprosessloven §54a får anvendelse. NSB har anført at overskjønnsbegjæringen er helt ubegrunnet, og har krevd saksomkostninger for lagmannsretten med kr 32.000 i salær og kr 16.000 til dekning av utgifter. Advokat Stordrange har krevd saksomkostninger for lagmannsretten med kr 45.500 i salær og kr 1.106 til dekning av utgifter.

Lagmannsretten er kommet til at hver av partene må bære sine egne omkostninger for lagmannsretten. Retten er enig med NSB i at grunnlaget for å begjære overskjønn var tynt, men kan ikke se at bruk av rettsmidler var åpenbart urimelig, jf §54a tredje ledd. Det er forhold på de tre takstnumrene som etter rettens mening kan forsvare bruk av rettsmidler. Takstnummer 36 har fått jernbanetraséen langt nærmere enn tidligere. Grunneierne har dessuten påberopt sosialmedisinske forhold som tilsynelatende har vært tillagt vekt ved avtale om innløsning av naboeiendommen. Den høye støyskjermen på takstnummer 22 og 43 er også et forhold som etter rettens mening kan forsvare en overskjønnsbegjæring. Grunneierne må betale de lovbestemte utgiftene som angår takstnummer 22, 36 og 43, derunder halvparten av utgiftene til skjønnsmennene og utgiftene til den sakkyndige som er oppnevnt etter begjæring fra grunneierne.

Takstnummer 17, 39, 42 og 50:

Partene er enige om at saken skal heves for takstnummer 39, 42 og 50 uten omkostninger. Her var det grunneierne som begjærte overskjønn.

For takstnummer 17 ble overskjønn begjært av NSB. Overskjønnsbegjæringen ble trukket umiddelbart før hovedforhandlingen, og advokat Horgen har krevd saksomkostninger med kr 27500. NSB har ikke hatt innvendinger til kravet, og kravet tas til følge.

Overskjønnet og kjennelsen er enstemmige.

Slutning i kjennelse:

1. Overskjønnssaken heves for takstnummer 17, 39, 42 og 50.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten v/Samferdselsdepartementet v/NSB 27.500 - tjuesjutusenfemhundre - kroner til eier av takstnummer 17 v/advokat Horgen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen. For øvrig bærer partene sine egne omkostninger.

Slutning i overskjønn:

1. Forsåvidt gjelder forhold som er gjenstand for overskjønn, betaler staten v/Samferdselsdepartementet v/NSB erstatning til de saksøkte i samsvar med det som er fastsatt under hvert enkelt takstnummer.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten v/Samferdselsdepartementet v/NSB 41.800 - førtientusenåttehundre - kroner til eierne av takstnummer 10 og 11 v/advokat Hesselberg, samt de lovbestemte utgiftene som angår disse eiendommene.

For øvrig bærer partene sine egne omkostninger for lagmannsretten.