LE-1996-471

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Odelsovertakst
Dato:	1997-06-09
Publisert:	LE-1996-00471
Stikkord:	Odelsovertakst
Sammendrag:
Saksgang:	Solør herredsrett Nr: 95-00149 B - Eidsivating lagmannsrett LE-1996-00471 B. Anket til Høyesterett; Odelsovertaksten stadfestes, dog slik at det i taksten gjøres et tillegg på 160.000 - etthundreogsekstitusen - kroner, jf HR-1998-00044 A.
Parter:	Saksøker: Aud Michelsen (Prosessfullmektig: Advokat Trine Buttingsrud Mathiesen). Saksøkt: 1. Øystein Sørby 2. Turid Bjerkestrand (Prosessfullmektig: Advokat Anne Marie Sejersted).
Forfatter:	Lagdommer Eystein F. Husebye med meddommere
Lovhenvisninger:	Skjønnsprosessloven (1917) §42, §54, Odelsloven (1974) §66, Tvistemålsloven (1915) §146, §156, §175, §180, §180, §54b, §49

Saken gjelder odelsovertakst over eiendommen Torderud, gnr 34 bnr 1 i Grue kommune.

Eiendommen ble ved kjøpekontrakt av 10. august 1994 solgt av Essie Viola Schøyen til ektefellene Øystein Sørby og Turid Bjerkestrand for kr 1700000. Konsesjon til ervervet ble gitt. Sørby og Bjerkestrand fikk tinglyst skjøte som sameiere av eiendommen den 13. januar 1995.

Aud Michelsen, som er barnebarn til odelserververen Aksel Sophus Schøyen, har reist odelsløsningssak mot Øystein Sørby og Turid Bjerkestrand ved stevning av 20. oktober 1994 til Solør herredsrett. I stevningen var også Essie Viola Schøyen tatt med som saksøkt. Stevningen mot henne ble senere trukket, og saken for hennes del hevet ved kjennelse av herredsretten. Partene, og herredsretten, la til grunn som uomtvistet at Aud Michelsen har adgang til å løse eiendommen på odel. Odelstakst ble avhjemlet den 30. mai 1996 med slik slutning:

"Verdien av gnr 34 bnr 1 Torderud i Grue settes til 3.270.000 - tremillioenertohundreogsyttitusen - kroner."

Odelstaksten var enstemmig. Saksforholdet ellers fremgår av herredsrettens takst.

Aud Michelsen har i rett tid begjært odelsovertakst. Øystein Sørby og Turid Bjerkestrand har inngitt tilsvar. Partene har senere utvekslet en rekke prosesskrift.

Skjønnsforhandlinger for Eidsivating lagmannsrett ble holdt i Kirkenær den 28. og 29. mai 1997 med befaring på eiendommen. For Aud Michelsen møtte hennes nevø Torstein Amund Opdahl sammen med prosessfullmektig. Sørby og Bjerkestrand møtte personlig med sin prosessfullmektig. Det ble avgitt partsforklaringer under befaringen. Skogbrukssjef Ole Martin Nyberget i Grue kommune forklarte seg som vitne. Forstkandidat Halvor Svenkerud møtte som sakkyndig vitne for de saksøkte, og deltok under befaringen. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Aud Michelsen har i hovedsak anført:

Odelstaksten på kr 3.270.000 er vesentlig for høy. Som for herredsretten kreves dessuten avløsning av forpaktningskontrakt angående Torderud uten erstatning til de saksøkte. Herredsretten har ikke fått dette med i sitt skjønn.

De arealer som er lagt til grunn av herredsretten kan også legges til grunn av lagmannsretten. Det skulle heller ikke ellers være uenighet om de faktiske forhold vedrørende eiendommen.

Leieavtalen for sidebygningen på gårdstunet løper ut 31. mai 1997, og dette må legges til grunn ved verdivurderingen av bygningen. Hovedbygningen må vurderes ut fra eiernes bruk av denne. Eierne har foretatt påkostninger på bygningen som de ikke kan regne med å få dekket fullt ut. Driftsbygningene må vurderes ut fra at det ikke foreligger melkekvote for gården.

Ungskogpleien og kulturtiltak i skogen er ikke fulgt opp og dette får betydning for verdien. Dette ble allerede fastslått i driftsplanen for skogen fra 1987. Forholdene har ikke bedret seg siden dette. Det står mye gammel skog på høy bonitet. Råteandelen er betydelig. Glommen Skogeierforening målte i 1995 fem utvalgte bestander i skogen og fant at stående kubikkmasse i disse bestander var 15 til 30% mindre enn det som ble fremskrevet i driftsplanen. Råteandelen ble angitt til mellom 10 og 20 % i fire av bestandene.

De nye vurderinger av skogen som er foretatt for de saksøkte av forstkandidat Svenkerud er kommet så sent at det ikke har vært mulig å kontrollere disse. Lagmannsretten må dessuten ta hensyn til at vurderingene er avgitt på grunnlag av et betalt oppdrag fra de saksøkte. Når det gjelder jaktutbytte må det legges til grunn at utmarkslaget har fastsatt dette til kr 2 pr dekar innmeldt areal. Det kan ikke i tillegg regnes med utleie av skogshytta ved verdivurderingen av jaktutleien. Avtale om steinuttak utløper 1. november 1997, og det foreligger ikke kommunalt samtykke til å ta ut stein etter dette. Steinuttaket skal derfor ikke med ved verdivurderingen av skogen. Når det gjelder kapitaliseringsrentefot kan en ikke bare se på dagens lave rentenivå, og den bør derfor settes til mer enn 6 %.

Når det gjelder saksøkerens plikt til å dekke de saksøktes utgifter i anledning skjønnssaken, bør lagmannsretten foreta en kritisk gjennomgang av de utgifter som kreves dekket. Det er en uheldig utvikling i odelsløsningssaker at odelsløseren blir presentert for store utgifter fra de saksøkte til dekning av juridisk og sakkyndig bistand samt utgifter for øvrig. Det må legges til grunn at skjønnsrettene, slik de blir sammensatt, har den spesialkunnskap som trengs for å taksere odelseiendommer. Her har utgiftene til bistand fra sakyndig vitne, og til skifte av advokat, blitt meget betydelige. Det var også helt unødvendig å engasjere sakkyndig til vurdering av bygninger og jordbruksarealer. Det samme gjelder fremleggelsen av fargefotos av bygningene på gården.

De saksøkte har dessuten påført saksøkeren en unødvendig merutgift til juridisk bistand ved å fremsette ny påstand for lagmannsretten om at de saksøkte skal frifinnes fordi Aud Michelsen ikke skal ha rett til å få eiendommen løst på odel. Dette krav er med rette avvist av lagmannsretten under saksforberedelsen, og de saksøkte må dekke saksomkostningene i den anledning.

Aud Michelsen har nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. Aud Michelsen tilkjennes saksomkostninger med kr 4.500 for arbeid i anledning avvist løsningssak."

Øystein Sørby og Turid Bjerkestrand har i hovedsak anført:

Herredsrettens takst er for lav, men det kan ikke pekes på noe konkret galt ved taksten. Når det gjelder forpaktningskontrakten er de saksøkte innforstått med at denne kan avlyses på eiendommen uten erstatning til dem.

Det må tillegges vekt at det er mye hogstmoden skog på god bonitet og at våningshuset, og til dels driftsbygningen, har høy standard. Eiendommens markedsverdi påvirkes oppover på grunn av det gunstige rentenivå på lån til kjøp av eiendom. Den langsiktige lånerenten må få direkte betydning ved valg av kapitaliseringsrentefot, som ikke bør settes høyere enn 5 %. Også 6 % kan anvendes.

Sidebygningen har vært utleid for kr 2.000 pr måned. Det er fullt mulig med fortsatt utleie til samme leie, og dette må legges til grunn ved verdivurderingen. Våningshuset hadde ikke vært bebodd på seks år da de saksøkte overtok gården. Det var nødvendig med betydelige påkostninger for å få en tjenlig bolig til familien. Det er investert ca kr 485.000 i bygningen. I tillegg kommer betydelig egeninnsats. Våningshuset holder allikevel en nøktern standard. Boverdien for brukerne må vektlegges, og den sentrale beliggenhet av gården i forhold til Kirkenær er også et moment som gir gården økt verdi.

Jordveien er gunstig beliggende og oppdelt, og deler av den er egnet for potetproduksjon. Ved forpaktning av nabogården er det betalt kr 300 pr dekar. Sivilagronom Syver Aalstad har regnet jordverdien på Torderud til kr 3.300 pr dakar. Han har i sin verdivurdering vist til at det for husdyrhold er et vesentlig moment at gården har store beieteområder for sau, ammekuer og ungdyr rett øst for gården, og at driftsbygningen er velegnet for slikt husdyrhold.

En kjøper av eiendommen vil dra nytte av høy trekapital i skogen i form av mye hogstmoden skog på høy bonitet som kan tas ut raskt. Dette påvirker verdien positivt. Det vises til avgjørelse av Agder lagmannsrett, inntatt i Rettens Gang 1996 side 831, der lagmannsretten beregnet et tillegg i skogsverdien p.g.a. at et større kvantum kunne tas ut i prisgunstige år som følge av tidligere års underavvirkning i skogen. Ved takseringen bør en følge forstkandidat Halvor Svenkeruds anbefaling om å ta ut ca 600 m3 virke hvert år i de første fem år, i tillegg till den beregnde tilveksten på 400m3, for deretter å beregne nytt balansekvantum. Når det gjelder sortimentsfordelingen synes Halvor Svenkeruds fordeling med 65% på skurtømmer og 35 % på massevirke å stemme godt med forekomstene av råte som både han og skogbrukssjefen i Grue har konstatert.

Det har vært nødvendig for de saksøkte med sakkyndig bistand til vurdering av skog, jordbruksarealer og bygninger, og å gi en skikkelig presentasjon av materialet for herredsretten og lagmannsretten. Disse utgifter har de saksøkte derfor krav på å få dekket av saksøkeren, jf skjønnsprosessloven §42 og §54. De saksøkte foretok advokatbytte for lagmannsretten fordi de mener de ikke fikk tilstrekkelig oppfølgning fra tidligere advokats side. Det er ikke mulig for nåværende prosessfullmektig å nyttiggjøre seg dennes kjennskap til saken, og det har vært nødvendig å sette seg godt inn i saken. Herredsretten tok ikke stilling til kravet om saksomkostninger for underskjønnet, og lagmannsretten må derfor tilkjenne omkostninger for begge retter, med tillegg for renter av saksomkostningene for underskjønnet.

Saksøkeren kan ikke kreve dekket saksomkostninger med kr 4.500. Det var saksøkerens forhold som gjorde at de saksøkte fattet mistanke om at det kunne foreligge odelsmisbruk. Dette forhold måtte tas opp med retten, og utgiften var en nødvendig utgift for de saksøkte. At lagmannsretten ikke kunne behandle innsigelsen som første innstans medfører ikke at de saksøkte kan påføres utgifter i den anledning. Til støtte for dette vises til avgjørelse i RT 1984 413. Subsidiært må unntaket i tvistemålsloven §175 komme til anvendelse. Under enhver omstendighet må saksøkeren selv dekke den delen av kravet som gjelder arbeidet med å få saken stanset, et krav som lagmannsretten avslo under saksforberedelsen.

Øystein Sørby og Turid Bjerkestrand har nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønnet fremmes.

2. Den av underskjønnet fastsatte takst forhøyes.

3. Turid Bjerkestrand og Øystein Sørby tilkjennes saksomkostninger for underskjønn og overskjønn med tillegg av 5 % rente."

Lagmannsretten viser til herredsrettens beskrivelse av eiendommen. Partene er enige om at beskrivelsen i det vesentlige er korrekt, og lagmannsretten gjentar derfor ikke beskrivelsen i forbindelse med takseringen nedenfor.

1. Verdsettelsen.

Når det gjelder den nedre del av innmarken mener lagmannsretten at denne har et noe mindre produktivt areal enn de 85 da som er lagt til grunn av herredsretten. Forskjellen gir ikke utslag i den totale verdsettelsen av eiendommen. Det legges til grunn at dette arealet ligger lavt og har høy grunnvannstand. Arealet anses som egnet for potetproduksjon. Basert på påregnelig avkastning og rådende driftsforhold takseres ca 80 da på Torderud som egnet for potetproduksjon til kr 3.000 pr da.

Den øvrige del av innmarken er egnet for korn- og grasproduksjon. Arealet takseres til kr 2.000 pr da og det legges til grunn et produktivt areal på ca 120 da.

Dersom man legger til grunn for takseringen den forpaktningsavgiften på kr 30.000 som ble avtalt mellom Essie Viola Schøyen og de saksøkte i 1994, og anvender 7% kapitaliseringsrente, blir kapitalisert verdi av innmarken kr 430.000.

Basert på lagmannsrettens takseringsgrunnlag som er angitt over, takseres innmarken til kr 480.000.

Driftsbygningen takseres som låve med fjøs. Bygningen er endel påkostet, og vil med relativt beskjedne tilleggskostnader kunne bli bedre tilpasset enn den er i dag til husdyrhold og kombinerte driftsformer som er aktuelle på Torderud. Den takseres til kr 350.000.

Stabbur og øvrige driftsbygninger gir ingen tilleggesverdi for Torderud som jordbrukseiendom utover det forhold at de bidrar til å innramme tunet på gården. Dette vektlegges ved vurderingen av verdien av våningshuset som bolig.

Sidebygningen er i en såvidt dårlig forfatning at det ikke er realistisk å regne med full utleie av denne i mange år fremover før det blir nødvendig å gjøre større påkostnings- og vedlikeholdsarbeider. 15 års sammenhengende utleie for kr 2.000 pr måned, slik lagt til grunn av sivilagronom Aalstad, anses urealistisk som takseringsgrunnlag for bygningen. På den annen side legges det til grunn at det er et visst marked for slike utleieboliger i området. Basert på utleie av bygningen til bolig, slik den nå befinner seg - og med en redusert leietid fremover -, takseres bygningen til kr 150.000.

Våningshuset anses som en tjenlig, men uhensiktsmessig stor, bolig for en brukerfamilie. Det legges til grunn at bygningen var i dårlig forfatning da Øystein Sørby og Turid Bjerkestrand overtok i 1994, og at disse har hatt utlegg til vedlikeholdsog påkostningsarbeider med ca kr 480.000 med tillegg for betydelig egeninnsats. Allikevel synes det ikke å ha vært gjort mer enn det som må anses nødvendig for å få en tjenlig bolig. Det er fortsatt arbeider som bør gjøres i form av ytterligere isolering av bygningen, og eventuelt vindusutskiftninger eller montering av vintervinduer.

Våningshuset takseres til kr 500.000.

Skogen takseres ut fra et årlig hogstkvantum på 400m3. Med fradrag for vindfall, råte, billeangrep etc settes nyttbart balansekvantum til 380 m3. På grunn av den betydelige andelen av gammel skog på høy bonitet bør det straks tas ut et større kvantum virke. En tar da også ut noe av tilveksten. Som følge av åpningshogsten settes balansekvantumet til 320 m3.

Fratrukket driftsutgifter settes netto gjennomsnittsutbytte pr m3 til kr 170, hensyntatt vrakandelen. Basert på 320 m3 balansekvantum og en vurdert kapitaliseringsrentefot på 7% takseres skogen etter åpningshogsten til kr 750.000. Åpningshogsten, som estimeres til 3000 m3, vil gi et netto utbytte på ca kr 510.000, regnet etter nettopris på tømmeret med kr 170 pr m3. Utbyttet vil medføre en ekstra skattebelastning som settes til 30%, og nettoutbyttet vil bli tilsvarende redusert for eieren. Verdien av åpningshogsten, etter skatt, settes til kr 350.000.

Basert på summen av utbyttet fra normalavvirkningen og åpningsavvirkningen i skogen takseres skogen til kr 1.100.000.

Ved takseringen av skogen er lagt til grunn at det opparbeides vei i teig I slik som forklart under befaringen. Videre at det foretas nyplanting umiddelbart etter åpningsavvirkningen på et betydelig areal. Det legges til grunn at utgiftene forbundet med disse investeringer, samt andelen av kostnader til ny skogsbilvei, kan dekkes over innestående skogavgift og ved de betydelige innbetalinger av skogavgift som vil finne sted som følge av åpningsavvirkningen. Dagens innestående skogavgift, ca kr 53.000, er dermed tatt med i skogverdien.

Det legges videre til grunn som ikke økonomisk mulig å anlegge vei inn i teig II. Nettoutbyttet fra avvirkning i denne teigen vil derfor alltid ligge vesentlig lavere enn for avvirkning i teig I. Da forventet avvirkning fra teig II ligger på mindre enn 10% av forventet avvirkning i teig I, blir virkningen for den totale verdi av skogen heller marginal. Forholdet er imidlertid iakttatt ved takseringen.

Jaktutbyttet av skogen beregnes etter 2 kr pr da innmeldt areal og fastsettes til kr 27.000. Utleie av skogshytte anses ikke som økonomisk lønnsomt, enten slik utleie eventuelt koples til jakt eller på annen måte. Kommunalt samtykke til uttak av stein på eiendommen utløper i 1997. Det er ikke opplysninger i saken om at nytt samtykke vil bli gitt. Verdien av slikt steinuttak vurderes i alle fall så marginalt at skadene på eiendommen mer enn oppveier et slikt verdigrunnlag.

Summen av de enkelttakseringer som er gjort foran utgjør kr 2.607.000. Etter en helhetsvurdering av eiendommen på bakgrunn av det fremlagte materialet og lagmannsrettens egne inntrykk fra befaringen av eiendommen, settes verdien av denne til kr 2.400.000.

Eiendommen er vurdert i samsvar med odelsloven §49 ut fra antatt markedspris basert på at eiendommen skal benyttes til jord- og skogbruk, altså en "bruksbestemt salgsverdi", jf RT 1980 233 flg.

Landbruksdepartementets retningslinjer for prisvurderingen i forbindelse med konsesjon er iaktatt. Det legges til grunn at den takst som lagmannsretten er kommet frem til ligger i et område som konsesjonsmyndighetene vil legge til grunn for en avgjørelse om konsesjon ved kjøp av Torderud.

Det er tatt hensyn til at det ikke tilkommer eiendommen melkekvote. Muligheten til å søke såkalt økologisk melkekvote er iakttatt. Skulle slik melkekvote bli tildelt antas dette ikke å påvirke verdigrunnlaget i retning av økt markedsverdi for eiendommen. Det er videre medregnet som et verdipluss på eiendommen at det er gode beiteforhold for bufe i egen skog. Lagmannsretten har lagt en viss vekt på boverdien. Eiendommen ligger ca 1.6 km fra Kirkenær. Den har et trivelig tun, og bygningene ligger solrikt med skogen i ryggen.

2. Avlysning av forpaktningskontrakt.

Partene er enige om at forpaktningskontrakt inngått mellom Essie Viola Schøyen på den ene side, og Øystein Sørby og Turid Bjerkestrand på den andre siden, tinglyst 26. oktober 1994, skal avlyses. Øystein Sørby og Turid Bjerkestrand pålegges å besørge slik avlysning av kontrakten på gnr 34 bnr 1 i Grue kommune senest ved utbetaling av løsningssummen for eiendommen, og uten ytterligere erstatning for dette fra Aud Michelsen.

3. Saksomkostninger for herredsretten.

Aud Michelsen har begjært odelstaksten og odelsovertaksten. Hun skal da i medhold av odelsloven §66, jf skjønnsprosessloven §42 og §54 dekke nødvendige utgifter hos de saksøkte. Siden herredsretten ikke avgjorde omkostningskravet vedrørende odelstaksten vil lagmannsretten gjøre dette.

Det fremgår av sakens dokumenter at herredsretten holdt rettsmøte med befaring den 29 mai 1996, at skjønnet ble avsagt 30. mai 1996 og at advokat Tor Stiklestads omkostningsoppgave innkom til retten dagen etter at skjønnet var avhjemlet. Herredsretten vurderte å foreta retting av taksten i medhold av tvistemålsloven §156 for å få med omkostningsavgjørelsen, men i følge brev til prosessfullmektigene av 7. juni 1996 ble avgjørelsen utsatt av herredsretten til løsningsmøtet. På grunn av at det ble begjært odelsovertakst av saksøker har slikt løsningsmøte ikke funnet sted.

Advokat Tor Stiklestads omkostningsoppgave av 30. mai 1996 lyder på til sammen kr 57.979. Av dette beløp utgjør hans salær kr 28.500 og utlegg til fotomappe og juridisk utdrag utgjør kr 4.000. Andre utlegg oppført i omkostningsoppgaven utgjør til sammen kr 25.479, hvorav utbetaling til sakkyndig Halvor Svenkerud utgjør kr 21.567,30. Ved brev av 3. juni 1996 til Solør herredsrett protesterte advokat Trine Buttingsrud Mathiesen på omkostningsoppgaven idet hun gjorde gjeldende at den var vesentlig for høy. Fra brevet siteres følgende:

"Jeg vil gjøre gjeldende at det for en eiendom av en slik størrelse ikke er nødvendig med skogsakkyndige. Retten har selv sakkyndige skjønnsmenn som foretok befaring på eiendommen og som etter befaringen, sammenholdt med driftsplan fra 1987, hadde tilstrekkelig grunnlag for å taksere eiendommen."

Advokat Tor Stiklestad tok i brev til herredsretten av 4. juni 1996 til motmæle og anførte at utgiftene var nødvendige. Fra brevet siteres følgende:

"En skog av denne størrelse på ca 1000 da produktivt areal er det ingen advokat som har fullgodt sakkyndig grunnlag for å bedømme. Det var derfor tvingende nødvendig å engasjere skogbrukssakkyndig for å vurdere skogen. Jeg går utifra at den skogbruks- sakkyndiges vurdering har vært til stor hjelp for retten både under befaringen og under takseringen."

Lagmannsretten legger til grunn at utgangspunktet for vurderingen av hva som er nødvendige utgifter for saksøkte i anledning saken etter skjønnsprosessloven §42 er den samme som etter §54, altså den samme vurdering ved begge retter. Vurderingen skal da rette seg etter det som antas nødvendig sett fra saksøktes synsvinkel. Med dette som utgangspunkt skal det foretas en objektiv vurdering, jf Dragsten/Vislie: Skjønnsloven side 324. Her siteres også Kolrud som lærer at det avgjørende må være hvilke utgifter som med rimelighet fortoner seg som nødvendig for denne ekspropriat.

Basert på ovenstående vurderingskriterier finner lagmannsretten at de saksøkte hadde behov for sakkyndig bistand til å få vurdert skogen og dens tilstand og tilvekst, før de møtte i herredsretten for ett år siden. Det må legges til grunn at bistanden fra forstkandidat Svenkerud før og under hovedforhandlingen ga de saksøkte og deres prosessfullmektig god hjelp til å foreta egne vurderinger, til å forme hensiktsmessige anførsler og til å foreta sin presentasjon til støtte for egen sak i herredsretten. Skogen på Torderud har et samlet areal på noe under 1000 da og den er fordelt på to teiger. Skogen har vekslende topografi, biotoper og driftsforhold, og det er uvanlig mye gammel og hogstmoden skog som må tas ut raskt. Disse spesielle forhold leder til at det også etter en objektiv vurdering av hvilken bistand de saksøkte hadde krav på, er rimelig å godkjenne utgiftene til forstlig bistand for herredsretten. Lagmannsretten har ikke bemerkninger til størrelsen på advokat Stiklestads salær, og finner heller ikke grunn til å redusere omkostningsoppgaven forsåvidt angår beløpet på kr 4.000 til juridisk utdrag og fotomappe.

Lagmannsretten er imidlertid enig med saksøkeren i at det skal vises skjønnsomhet når en pådrar odelsløseren slike utgifter som fotomappe av bygninger som i alle fall skal befares av skjønnsretten. Slike presentasjoner ligger svært nær grensen for hva som må antas å gå inn under nødvendige utgifter for de saksøkte. Etter en konkret vurdering, beløpet tatt i betraktning, er beløpet godkjent som nødvendig utgift for de saksøkte.

Omkostningene for herredsretten som de saksøkte skal få dekket fastsettes etter dette, i overensstemmelse med omkostningsoppgaven, til kr 57.979.

De saksøkte har også krevet 5% renter av beløpet fra dato for avhjemling av skjønnet, 30. mai 1996 til 30. mai 1997. Sett fra saksøkerens side, etter at det var protestert på størrelsen på kravet, må det ha fortonet seg som tvilsomt hvilket beløp som hun var forpliktet til å betale.Lagmannsretten ser det slik at sålenge herredsretten ikke har avgjort omkostningskravet kan det helle ikke anses som forfalt til betaling. Etter fast rettspraksis faller krav på saksomkostninger inn under loven om forsinkelsesrente av 17. desember 1976 nr 100. Hovedregelen i loven er at renten løper fra forfallsdag. For idømte saksomkostninger skal det etter tvistemålsloven §146 settes en oppfyllelsesfrist på to uker fra forkynnelsen, og først fra dette tidspunkt løper renten. De saksøkte har da lidt et økonomisk tap, som etter at lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningskravet nå foreligger, tilsvarer rentebeløpet på kr 2.890. Det antas imidlertid ikke å foreligge hjemmel i skjønnsprosessloven §42 til å dekke et slik tap når de øvrige vilkår for saksøkers renteplikt ikke er oppfylt. Det er heller ikke rettslig treffende å referere til regelen om avsavnsrente som gjort av de saksøkte. Kravet om renter blir etter dette ikke å godkjenne.

4. Saksomkostninger for lagmannsretten.

For lagmannsretten har advokat Sejersted inngitt omkostningsoppgave på til sammen stor kr 162.389,75. Av beløpet utgjør salær til advokat Sejersted kr 49.000. Hun har også medtatt salær til advokat Stiklestad for hans etterarbeid med kr 13.387. For sakkyndig bistand fra forstkandidat Halvor Svenkerud og sivilagronom Syver Aalstad kreves dekket kr 29.398,75. Diverse utgifter, herunder reiseog oppholdsutgifter, utgjør kr 9.726.

Advokat Buttingsrud Mathiesen protesterte på de saksøktes omkostningskrav i retten, og anførte at det måtte anses som unødvendig utgift med sakkyndig bistand i lagmannsretten sålenge en hadde driftsplanen for skogen fra 1987 og forklaring fra skogbrukssjefen i Grue kommune. Det ble anført at det under enhver omstendighet ikke anses som nødvendig utgift for de saksøkte med den ytterligere sakkyndige bistand for lagmannsretten. Videre ble anført at det ikke kunne pålegges saksøkeren å dekke merutgifter hos de saksøkte som følge av advokatbytte, og at normalt burde alle saksøktes utgifter, herunder salær til advokat, ligge lavere for lagmannsretten enn for herredsretten p.g.a. at saken var kjent for parter og prosessfullmektiger.

Basert på de vurderingskriteriene som det er redegjort for foran, finner lagmannsretten at det ikke kan anses som nødvendig utgift for de saksøkte med så omfattende bistand fra skogbrukssakkyndig i lagmannsretten. De saksøkte foretok advokatbytte for lagmannsretten noe en kommer tilbake til nedenfor. Slik situasjonen da ble for de saksøkte, og deres nye advokat, finner lagmannsretten under tvil at det sett fra de saksøktes side var en nødvendig utgift å ha forstkandidat Svenkerud tilstede under hovedforhandlingen og under befaringen, men den økonomiske dekning som kan pålegges saksøkeren må vesentlig reduseres i forhold til kravet.

Det som kan kreves dekket, slik lagmannsretten ser det, er et nødvendig minimum av forarbeid for Svenkerud til å memorere saken, og hans tidsbruk til deltagelse under første rettsdag. Samlet timeforbuk for slik bistand fra forstkandidat Svenkerud fastsettes til 15 timer. Timesatsen er kr 460, og godkjent beløp blir da kr 6.900. Med tillegg for stipulerte reise- og oppholdsutgifter fastsettes utgiftene til kr 8.000.

Når det gjelder bistand fra sivilagronom Aalstad anses ikke utlegg til hans bistand som nødvendig utgift i anledning saken. Verken jordbruksarealene eller bygningene på Torderud er av en slik bekaffenhet at slik bistand kan anses nødvendig. Kravet godkjennes derfor ikke.

Når det gjelder salærkravene fra tidligere og nåværende prosessfullmektig må disse ses under ett ved vurderingen etter skjønnsprosessloven §54. I bestemmelsens annet ledd er inntatt begrensninger m.h.t. bruken av flere advokater for flere saksøkte. Bestemmelsen har ikke direkte relevans i dette tilfelle, men må ses som uttrykk for at at de saksøkte har plikt til kritisk å vurdere omfanget av advokatbistand i skjønnssaker de blir trukket inn i. Bestemmelsen gjelder først og fremst i ekspropriasjonssaker, men må anses like retningsgivende i forholdsvis oversiktlige odelstakster med private parter som i dette tilfelle.

Det er ikke gitt noen forklaring på nødvendigheten av at de saksøkte skiftet advokat ut over at første advokat ikke skal ha fulgt opp saken tilstrekkelig i forhold til dem. Lagmannsretten finner at risikoen for at de saksøkte får den advokatbistand de mener de har behov for ved sitt valg av egen advokat må påligge dem selv. Det foreligger ellers ikke opplysninger i saken som objektivt sett peker i retning av at de saksøkte har et rimelig krav på å få dekket utgifter til ny advokat.

Advokat Stiklestad har ikke inngitt egen omkostningsoppgave til lagmannsretten. Hans krav er godtgjort ved en summert timeliste som vedligger advokat Sejersteds omkostningsoppgave. Lagmannsretten finner at et samlet salærkrav for lagmannsretten på kr 62.387 er vesentlig for høyt til å kunne godkjennes som nødvendig utgift. Når det gjelder advokat Sejersteds salærkrav finnes dette også å ligge noe høyt isolert sett som nødvendig utgift. Det legges allikevel til grunn at det medgikk drøye en og en halv dag i retten.

Det forhold at hun som ny advokat måtte sette seg grundig inn i saken finner lagmannsretten rimelig, men dette kan de saksøkte ikke belaste saksøkeren for, jf vurderingen foran. Det må også anses på det rene at advokat Sejersted hadde lengre reisefravær enn en lokal advokat ville hatt. Sett i forhold til kontorsted kan imidlertid ikke lagmannsretten se at hun hadde lengre reisefravær enn tidligere advokat ville hatt, og det kan ikke anses i strid med skjønnsprosessloven §54 at de saksøkte velger advokat utenfor distriktet.

Lagmannsretten finner etter dette at den del av advokat Sejersteds eget salær som kan kreves dekket av saksøkeren passende kan settes til kr 40000. Det antas videre at endel av advokat Stiklestads etterarbeid må anses som nødvendig utgift for de saksøkte som ikke kan anses dekket ved advokat Sejersteds godkjente salær. Det legges allikevel til grunn at det fremkommer noe dobbeltarbeid i timelisten i forhold til det arbeid som anses dekket ved andelen av godkjent salær for advokat Sejersted. Dette gjelder særlig gjennomgang av herredsrettens avgjørelse og innsendelse av tilsvar. Godkjent arbeid settes til ca 8 timer, motsvarende kr 8.000, som medtas i omkostningsavgjørelsen som tillegg til advokat Sejersteds godkjente salær. Omkostningsoppgaven for øvrig godkjennes, og samlede omkostninger for lagmannsretten settes da til kr 65.726.

Advokat Buttingsrud Mathiesen har krevet dekke saksomkostninger med kr 4.500 for merarbeid i forbindelse med at de saksøkte nedla ny påstand om frifinnelse for lagmannsretten, og dermed krevde at det nå ble truffet realitetsavgjørelse m.h.t. saksøkers rett til å ta eiendommen på odel. Advokat Sejersted har vist til avgjørelse i RT 1984 413 til støtte for at kravet må avvises.

Lagmannsretten bemerker at den foran refererte kjennelse fra Høyesteretts kjærmålsutvalg refererte seg til en vurdering av rekkevidden av skjønnsprosessloven §54b, forholdet der det foreligger anke eller kjæremål under skjønnsprosessen. Dette er ikke tilfelle her. Premissene i kjennelsen er allikevel av interesse idet de går langt i å godkjenne utgifter til nyttesløse rettsmidler foretatt av de saksøkte. Hjemmelen for å pålegge de saksøkte saksomkostninger må i tilfelle finnes i tvistemålsloven §180 første ledd, som må få tilsvarende anvendelse her som den er gitt i skjønnsprosessloven §54b første ledd siste punktum.

Lagmannsretten finner støtte for å anvende fritaksregelen i §180 første ledd i.f. i den foran refererte avgjørelse og premissene der. Det tas hensyn til at de saksøkte er i en ekspropriasjonslignede situasjon, at saksøkeren selv ikke har vært tilstede verken i herredsretten eller i lagmannsretten, og at de saksøkte av denne grunn kan ha blitt bestyrket i sin tro om at det foreligger et forsøk på odelsmisbruk i saken. De saksøkte har oppfattet det slik at saksøkeren, på henvendelsen om å betale saksomkostningene etter herredsrettens odelstakst, henviste til sin nevø, som ikke har odelsrett, for betaling av saksomkostningene. Dette forhold kan ha gitt de saksøkte grunn til å ta spørsmålet om odelsrett opp under saksforberedelsen. Kravet om å realitetsavgjørelse ble avvist av lagmannsretten, men dette anses ikke til hinder for å frita de saksøkte for omkostningsplikten idet en finner at det foreligger slike særlige omstendigheter som må antas å falle inn under tvistemålsloven §180 første ledd i.f. Kravet om dekning av saksomkostninger med kr 4.500 tas etter dette ikke til følge.

Odelstaksten er enstemmig.

Slutning:

1. Eiendommen Torderud, gnr 34 bnr 1 i Grue, verdsettes ved odelsløsning til kr 2.400.000 - tomillionerfirehundretusenkroner.

2. I omkostninger betaler Aud Michelsen til Odd Sørby og Turid Bjerkestrand kr 57.979 - femtisyvtusennihundreogsyttini kroner - for herredsretten og kr 65.726 - sekstifemtusensyvhundreogtjuesekskroner- for lagmannsretten, til sammen kr 123.705 - etthundreogtjuetretusensyvhundreogfemkroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av taksten.