LE-1997-398
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-19 |
| Publisert: | LE-1997-00398 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hadeland og Land herredsrett Nr: 97-00110 M - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00398 M. Anke til Høyesterett ikke tillatt fremmet. Begjæring om gjenopptakelse tillatt, HR-1999-00219 S. |
| Parter: | Hedmark og Oppland statsadvokatembeter (Aktor: Statsadv. Arne Ingv. Dymbe) mot A (Forsvarer: Advokat Leidulv Digernes). |
| Forfatter: | Lagdommer Ragnar Askheim. Lagdommer Fritz Borgenholt. Ekstraordinær lagdommer Ole Sjetne. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Veitrafikkloven (1965) §31, §3, §62, Straffeprosessloven (1981) §436 |
A ble ved Hadeland og Land herredsretts dom av 13. mai 1997 dømt til fengsel i 5 måneder for overtredelse av straffeloven §239 første straffalternativ og av vegtrafikkloven §31, første ledd jf §3. Han ble ilagt saksomkostninger med kr 1500,-.
A har anket til Eidsivating lagmannsrett, prinsipalt over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og subsidiært over straffutmålingen. Lagmannsretten har den 24. juni 1997 henvist ankene til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt den 17. og 18. september 1997. Første dag ble retten holdt på rådhuset i Hov i Land og annen dag på sorenskriverkontoret på Gjøvik. Tiltalte møtte og avgav forklaring. Han erklærte seg ikke skyldig i tiltalen. Det ble avhørt 8 vitner herav ett sakkyndig vitne. Retten foretok åstedsbefaring. Under åstedsbefaringen deltok foruten aktor, tiltalte og forsvarer, vitnet B som er lensmannsbetjent ved Y lensmannskontor og det sakkyndige vitnet Kjell Hagberg, overingeniør i Statens vegvesen. Den dokumentasjon som ble fremlagt for retten er nærmere angitt i rettsboken.
Tiltalen mot A, som er reist av statsadvokatene i Hedmark og Oppland gjelder overtredelse av:
I
Straffeloven §239, 1. straffalternativ, for ved bruk av motorvogn uaktsomt å ha forvoldt en annens død,
Grunnlag er følgende forhold:
Fredag 5. juli 1996 ca kl. 09.30 som fører av stasjonsvogn HB - - - - - på fylkesvei 114 på X i Y unnlot han å avpasse farten etter forholdene og/eller unnlot å rette tilstrekkelig oppmerksomhet mot kjørebanen foran seg slik at han i en høyrekurve skrenset/kjørte over i motgående kjørefelt hvor han først kolliderte med personbil JC - - - - - og deretter fortsatte i motgående kjørefelt hvor han kolliderte med personbil LH - - - - -. Fører av LH - - - -, C og hennes passasjer D, døde som følge av skader de ble påført ved kollisjonen.
II
Vegtrafikloven §31 første ledd, jf. §3 hvoretter enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt under post I, som fører av den der nevnte stasjonsvogn, forholdt han seg som der nærmere beskrevet. Det oppstod også personskade idet føreren av JC - - - - - fikk brudd i venstre ankel, samt ribbensbrudd.
Strl. §62 første ledd kommer til anvendelse.
Aktor har nedlagt slik påstand:
1. A f. 1966 dømmes for overtredelse av straffeloven §239 og vegtrafikkloven §31, jfr. §3 til fengsel i 5 - fem - måneder.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige fastsatt etter rettens skjønn.
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt : A frifinnes.
Subsidiært: A anses på mildeste måte.
Lagmannsrettens bemerkninger:
A er født 1966. Han er bosatt i -vegen, i Z og er fabrikkarbeider. Hans bruttoinntekt er ca kr 200000,- pr år og han har ikke formue. Han har vært langvarig sykmeldt og mottar rehabiliteringsstønad. Han er samboer og har ingen å forsørge.
Den ulykken som har foranlediget tiltalen, skjedde fredag 5. juli 1996 ca kl. 09.30. A, var på veg for å hente sin far for at de sammen skulle se på et tømmerhus som var til salgs. Han kjørte sin bil, en W på fylkesveg 114 i retning fra Æ mot Ø i Y. Han stoppet underveis og snakket med to kjente, E og F. De skulle samme veg og kjørte foran ham i Es bil. På en rett strekning kjørte A forbi Es bil. I utgangen av en relativt brå høyrekurve kort etter, kolliderte As bil med en liten Suzuki ført av G som kom i motsatt retning. Suzukien havnet utenfor vegen på høyre side i sin kjøreretning. G ble endel skadet, mens hans kone som var passasjer i bilen, var uskadd. As bil fortsatte på vegen og traff en Toyota Tercel som kjørte bak Suzukien i samme retning. Såvel fører som passasjer i Toyotaen ble drept i sammenstøtet. A fikk mindre alvorlige fysiske skader. Ekteparet G har ikke sett sammenstøtet mellom As bil og Toyotaen. A selv har ikke registrert hva som skjedde etter det første sammenstøtet ut over at hans bil traff Toyotaen. Det var ellers ingen øyenvitner til sammenstøtene. Daværende lensmannsførstebetjent H var den første polititjenestemann som kom til ulykkesstedet. Han ankom ca en halv time etter at ulykken skjedde. Han var vesentlig opptatt med skadestedsledelse og foretok ingen etterforskning ut over at han tok noen bilder og gjorde mer tilfeldige observasjoner. Lensmannsbetjent B og ingeniør Hagberg i Statens Vegvesenet, som var tilkalt for teknisk assistanse, ankom noe senere og påbegynte sin åstedsetterforskning ca kl. 12.00.
A har forklart at han holdt en moderat hastighet. Han holdt seg under fartsgrensen som på stedet er 80 km/t. Da ha kom igjennom svingen, møtte han Suzukien som "kuttet svingen" og befant seg delvis i hans kjørebane. Han hadde ikke muligheter for å unngå sammenstøtet. Han registrerte ikke den bakenforliggende bilen før det smalt.
Påtalemyndigheten bygger på at det var A som ikke holdt sin kjørebane og som forårsaket ulykken.
Lagmannsretten finner det bevist at sammenstøtet med Suzukien skjedde i venstre halvdel av vegen sett i As kjøreretning. Lagmannsretten bygger dette i hovedsak på de tekniske bevis som foreligger. Retten legger særlig vekt på en rett fure i asfalten som går i vegretningen ca 60 - 80 cm fra midten av vegen på venstre side i As kjøreretning. Furen er nå synlig i ca 1,5 meters lengde. Da undersøkelsene ble foretatt var det en lengre synlig ripe. Det er foretatt tekniske undersøkelser som viser rester av aluminium i furen. As bil var den eneste av de involverte bilene som hadde aluminiumsfelger, og lagmannsretten legger til grunn at furen er forårsaket av en eller begge felgene på venstre side av As bil etter sammenstøtet med Suzukien. Foto av bilen viser at begge de venstre hjul på bilen var helt eller delvis uten gummi. Sammenstøtet må etter lagmannsrettens oppfatning, ha skjedd omlag så langt inne på venstre vegside som der furen går.
At sammenstøtet har skjedd i venstre veghalvdel sett i As kjøreretning, støttes av de funn av nedfall av skitt m. v. fra karroseriet som ble registrert av etterforskerne på stedet.
En kort fure går på skrå ca en meter inne i vegen i Suzukiens kjøreretning. Den er av etterforskerne antatt å være forårsaket av Suzukiens trekkrok i det bilen skled ut av vegen etter sammenstøtet. Videre ble det registrert en oljeflekk mellom denne og den før nevnte langsgående fure. Disse spor gir etter lagmannsrettens oppfatning i seg selv ikke sikre holdepunkter for å trekke slutninger om hendelseforløpet. Sporene er imidlertid også forenlig med at sammenstøtet har skjedd slik som de to øvrige funn viser.
Sammenstøtet mellom As bil og Toyotaen har ut fra skaden på bilene skjedd front mot front, slik at ca halvparten av fronten på hver bil har støtt mot den andre. Skadene på bilen sammenholdt med den rette furen som finnes mellom der sammenstøtet med henholdsvis Suzukien og Toyotaen skjedde, viser at As bil må ha fortsatt noenlunde rett i vegens kjøreretning inne i venstre kjørefelt inntil den traff Toyotaen.
Det er ikke utenforliggende momenter som har kunnet virke inn på kjøringen. Lagmannsretten legger til grunn at årsaken til at A var kommet delvis over på feil side av vegen, var en kombinasjon av uoppmerksomhet og en etter forholdene høy fart. Samtlige kjøretøyer fikk store skader, og de to andre bilene som riktignok var betydelig mindre og lettere enn As, havnet utenfor vegen. De vitneprov som støtter tiltaltes forklaring om at farten ikke var høy, finner retten ikke å kunne legge vekt på, idet vitnenes forklaring om avstander og observasjoner samsvarte dårlig med forholdene slik de fremgikk på åstedet.
Etter rettens oppfatning måtte tiltalte forstå at slik kjøring kunne medføre trafikkulykker hvor noen mistet livet.
Med hensyn til skadefølgen legger lagmannsretten til grunn at det var As kjøring som forårsaket sammenstøtet med Gs bil. Det får da ingen betydning for vurderingen av hans skyld i forhold til sammenstøtet med Toyotaen at han som følge av det første sammenstøtet åpenbart hadde mistet enhver kontroll over situasjonen. Lagmannsretten finner etter dette at A er skyldig i henhold til begge tiltaleposter.
Ved utmålingen av straffen legger retten til grunn at ubetinget fengsel av en viss lengde bør anvendes ved overtredelse av straffeloven §239 medmindre det foreligger en særlig lav grad av uaktsomhet eller andre spesielle forhold som tilsier en nedsettelse av straffen. Retten kan ikke se at det gjør seg slike forhold gjeldende i denne saken. Det er fra forsvarets side fremhevet at tiltalte har fått betydelige psykiske og psykosomatiske problemer som følge av ulykken. Som et særlig moment i denne forbindelse, er det opplyst at den ene av de omkomne var tante av hans samboer. Han er dessuten ikke tidligere straffet. Retten har sett hen til dette, men kun tillagt det begrenset vekt. Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i fem måneder. Ved straffutmålingen er straffeloven §62 første ledd anvendt.
I samsvar med hovedregelen i straffeprosessloven §436 bør tiltalte idømmes saksomkostninger. Saksomkostningene settes til kr 1500,- for herredsretten og kr 1500,- for lagmannsretten. Det er tatt hensyn til at han for tiden er avhengig av trygdeytelser.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
1. A dømmes for overtredelse av straffeloven §239 første straffalternativ og av vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §3 sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til staten med kr 1.500 - ettusenfemhundre - for herredsretten og kr 1.500 - ettusenfemhundre - for lagmannsretten.