LE-1997-437
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-05 |
| Publisert: | LE-1997-00437 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Romerike herredsrett Nr: 97-00356 - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00437 M. |
| Parter: | Oslo statsadvokatembeter (Aktor: Statsadvokat Lars Frønsdal) mot A (Forsvarer: Advokat Jan Schjatvet). |
| Forfatter: | Førstelagmann Odd Jarl Pedersen. Lagdommer Reidar Vigen. Lagdommer Berit Haga. Med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268 |
Nedre Romerike herredsrett avsa den 12 juni 1997 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.1978 dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd jfr. §267 til en straff av fengsel i 120 dager -ethundreogtyve- dager.
Til fradrag i straffen går 6 -seks- dager for utholdt varetekt.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Han har under henvisning til Rt-1991-880 fremholdt at det burde ha vært gitt straff i form av samfunnstjeneste. Subsidiært har han anført at herredsrettens dom endres slik at en vesentlig del av den utmålte straff gjøres betinget.
Lagmannsretten er kommet til at anken må forkastes.
A skal svare for et tilfelle av grovt ran. Den 20 februar 1997 ved 1200 tiden gikk han bak en 72- årig dame som hadde vært i butikken og handlet. Rett før hun var hjemme, røsket A i vesken for å ta den. Hun slapp ikke vesken, men falt overende. Da lyktes det A å ta vesken. Han løp fra stedet. Fornærmede kom seg ved egen hjelp inn i huset sitt og fikk der hjelp av sin mann. Vesken inneholdt kr 120. A ble arrestert samme dag og satt seks dager i varetekt.
Fornærmede fikk som følge av overfallet en kul i pannen og kutt i underleppen. Hun ble ikke påført noe varig fysisk mén, men ble sjokkskadet og deprimert. De psykiske problemer har forverret seg. Hun er blitt svært vár og blir oppskaket når hun blir utsatt for uventede situasjoner.
A har ved å rive en vergeløs eldre dame overende for å stjele hennes veske, gjort seg skyldig i en grov og graverende forbrytelse. Han har også påført henne varige psykiske problemer som har redusert hennes livsutfoldelse. I følge rettspraksis skal det i slike saker utmåles en ubetinget fengselsstraff av ikke ubetydelig lengde, medmindre det foreligger særlig tungtveiende hensyn. Hensynet til allmennprevensjonen tilsier en slik streng reaksjon. Den er også nødvendig for å understreke at samfunnet ikke kan tolerere slike handlinger.
I denne sak foreligger det formildende momenter, men lagmannsretten kan ikke se at de er så tungtveiende at de kan føre til en betinget reaksjon eller samfunnstjeneste. A var 18 år og 4 måneder da han begikk ranet. Han har hatt store problemer i oppveksten i en familie der begge foreldrene misbrukte rusmidler. Han har to eldre brødre som også har hatt rusproblemer. Dette førte til at også domfelte fikk problemer, og i 1994 tok barnevernet over ansvaret for ham. I 1994 fikk han en betinget dom for blant annet skadeverk og legemsfornærmelse. Han har fortsatt en støttekontakt som følger ham opp. Nå går han på videregående og har også deltidsarbeid. Men han har hatt så mye skolefravær at han ikke fikk karakterer til jul, og står i fare for heller ikke å få avgangskarakterer.
Det er totalt sett positive trekk i hans utvikling. Han har fått et visst positivt nettverk rundt seg, men han har likevel ikke brutt helt med sitt gamle miljø, og han bruker fortsatt noe rusmidler. Ut fra dette kan ikke lagmannsretten se at det har skjedd noen slik endring i livsførselen at det kan sies å foreligge noen rehabiliteringssituasjon.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.