LE-1997-741
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-20 |
| Publisert: | LE-1997-00741 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sør-Østerdal herredsrett Nr:97-00434 - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00741 M. |
| Parter: | Hedmark og Oppland statsadvokatembeter (Aktor: Statsadv. Arne Ingv. Dymbe) mot A (Forsvarer: Adv.flm Steffen Brandstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Berit Haga. Kst. lagdommer Randi Ottersen. Sorenskriver Marit Nervik |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §171, §223, §228, §272, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §31, §4, §5 |
Sør-Østerdal herredsrett avsa den 29. september 1997 dom med slik slutning: A, født xx.xx.1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §223 første ledd, straffeloven §228 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf vegtrafikkloven §5 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf §4 jf trafikkreglene §16 nr 1 annet punktum, straffeloven §272 første ledd annet punktum jf tredje ledd og straffeloven §171 nr 1, sammenholdt med straffeloven § §62 og 63 annet ledd, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
Til fradrag i straffen kommer 4 - fire - dager for utholdt varetektsfengsel.
Han dømmes til, innen 2 - to - uker, å betale erstatning til Samvirke Skadeforsikring AS med kr 3500.- - kroner tretusenfemhundre.
A anket over straffutmålingen, og Eidsivating lagmannsrett besluttet den 19. november 1997 saken fremmet til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt på Hamar den 20. januar 1998. Domfelte møtte med sin forsvarer, advokatfullmektig Steffen Brandstad. Som aktor møtte statsadvokat Arne I. Dymbe. A avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne og forøvrig foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom.
Forsvareren har anført at straffen burde vært gjort betinget, subsidiært at A i stedet for fengselsstraff skulle vært idømt samfunnstjeneste. Under enhver omstendighet mener han at den utmålte straff er for streng.
A har en velordnet tilværelse, har nå fått fagbrev i bilmekanikk og er i en jobbsøkersituasjon. A er svært ung, noe som det også må sees hen til. Et fengselsopphold vil virke svært ødeleggende på ham, og han har gjennom pågripelse, varetektsfengsel og strafforfølgningen i det hele fått en kraftig advarsel. A har ikke tidligere vært dømt for vinningsforbrytelser.
Når det gjelder muligheten til å idømme samfunnstjeneste, har forsvareren vist til at bruken av samfunnstjeneste gradvis har blitt utvidet til å gjelde flere områder av strafferetten. Rettspraksis viser at det finnes eksempler både på idømmelse av betinget fengselsstraff og samfunnstjeneste for forsikringsbedrageri, som er det alvorligste forhold i saken her. Når det gjelder overtredelsen av straffeloven §223, understrekes at A ikke på noen måte var hovedmannen i forholdet.
Aktor har hevdet at herredsrettens dom er riktig og at anken må forkastes.
Lagmannsretten finner at anken må bli å forkaste.
Ved utmålingen av straffen er det forsikringsbedrageriet som veier tyngst. Domfellelse for slikt bedrageri, som ikke sjelden er kombinert med domfellelse for falsk anmeldelse, slik tilfelle er i saken her, fører normalt til ubetinget fengsel. Det vises forsåvidt til den høyesterettsdom som herredsretten har vist til i sin begrunnelse, Rt-1991-245, men også til uttalelse i dom inntatt i Rt-1993-240. Der heter det på side 241 at forsikringsbedrageri etter Høyesteretts praksis regulært medfører ubetinget fengsel.
Det er riktignok slik at det av rettspraksis fremgår at der er unntak fra denne hovedregel. For at samfunnstjeneste skal være en aktuell reaksjonsform, bør det imidlertid i utgangspunktet foreligge en situasjon der de individualpreventive hensyn veier tyngre enn de allmennpreventive. Det gjør det ikke i saken her. Lagmannsretten viser i den forbindelse til herredsrettens vurdering som lagmannsretten slutter seg til. Det foreligger heller ikke slike særlige omstendigheter at man på tross av at de allmennpreventive hensyn her veier tyngst, bør anvende samfunnstjeneste. Ingen av de dommer som er fremlagt, der det er idømt betinget fengsel eller samfunnstjeneste, kan tillegges særlig betydning i saken her. Dommene gjelder tildels tilfelle der saken var blitt meget gammel før den kom til pådømmelse, dels gjelder det bare medvirkning i saker der utbyttet av bedrageriet tilfalt en annen, og dels foreligger det andre sterkt formildende omstendigheter.
Forsvareren har særlig vist til avgjørelsen inntatt i Rt-1995-694 hvoretter en tidligere straffet, 21 år gammel mann ble idømt 45 timers samfunnstjeneste og en ubetinget bot på kr 10 000.- for bl.a. forsikringsbedrageri som gjaldt verdier for kr 42000.-. Tiltalte i den saken ble imidlertid dømt for medvirkning og det fremgår at han fra begynnelsen syntes å ha kommet noe tilfeldig med i forholdet. Det er ikke situasjonen i saken her, der A var den som planla bedrageriet, anmeldte tyveriet av bilen til politiet og fremsatte kravet overfor forsikringsselskapet. Heller ikke As alder - han var 19 1/2 år på gjerningstidspunktet - tilsier at det er riktig å gjøre fengselsstraffen betinget eller idømme samfunnstjeneste.
Når det gjelder de øvrige forhold A er dømt for, viser lagmannsretten til herredsrettens vurderinger når det gjelder straffutmålingen, idet lagmannsretten i hovedsak tiltrer disse. Herredsretten uttalte at det i straffskjerpende retning måtte tillegges vekt at A flere ganger tidligere er bøtlagt for overtredelse av vegtrafikklovgivningen. Lagmannsretten understreker at det også er straffskjerpende at A har en dom fra 1994 for overtredelse av straffeloven §228. Han ble da idømt 14 dager betinget fengsel og en bot, stor kr 1000. På tross av dette har han forholdt seg som beskrevet i tiltalens post I og II. Dette viser etter lagmannsrettens syn at A tidligere har fått advarsler uten at det synes å ha hatt avgjørende betydning for hans senere adferd. Den idømte straff kan ikke sies å være for streng. Anken blir etter dette å forkaste.
Det er ikke nedlagt påstand om idømmelse av saksomkostninger, og saksomkostninger idømmes ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.