LE-1998-243
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-29 |
| Publisert: | LE-1998-00243 |
| Stikkord: | Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hedmarken forhørsrett Nr:98-00089 - Eidsivating lagmannsrett LE-1998-00243 M. |
| Parter: | Hedmark og Oppland statsadvokatembeter (Aktor: Statsadvokat Arne Ingv. Dymbe) mot A (Forsvarer: Advokat Morten Furuholmen). |
| Forfatter: | Kst førstelagmann Torolv Groseth. Lagdommer Bernt Krohg. Ekstraordinær lagdommer Ole Haugstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §391a, Veitrafikkloven (1965) §17, §22, §24, §31, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §54, §60, §62, §63, §64, Fengselsloven (1958) §41 |
Hedmarken forhørsrett avsa 12. februar 1998 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd (2 tilfeller), legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd (3 tilfeller), straffeloven §257 (3 tilfeller), straffeloven §391a første ledd (1 tilfelle), vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §17 første ledd (2 tilfeller), vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jfr. §22 første ledd (1 tilfelle), vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. pkt. (5 tilfeller), alt sammenholdt med straffeloven §54 nr 3, §62, §63 annet ledd, 263 og fengselsloven §41, til en straff av fengsel i 1 - ett- år, som inkluderer resttid på 122 dager etter Hedmarken forhørsretts dom av 05.09.1996, sak nr 96-951 F.
Til fradrag i straffen kommer 5 -fem- dager for utholdt varetekt, jfr. straffeloven §60."
Da ett av tyveriene er begått før domfeltes forrige dom, skulle det i domsslutningen også vært vist til straffeloven §64.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har i rett tid påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Anken gjaldt straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 31.03.98 ble anken henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt på Hamar 29. juni 1998.
Domfelte gjør gjeldende at forhørsrettens dom på ett års fengsel er for streng. Det vises i denne forbindelse bl a til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1994-1674 der en nærmest tilsvarende sak endte med fengsel i 8 måneder. Det er videre anført at domfeltes kriminalitet er relatert til hans rusproblemer. Han har nå et uttalt ønske om å få behandling for disse problemene. Den vinningskriminalitet som domfelte har begått gjelder relativt beskjedne verdier i motsetning til den vinningskriminalitet som er omtalt i Høyesteretts dom inntatt i Rt-1997-1976. Det må også i formildende retning legges vekt på at domfelte har erkjent alle de forhold han er domfelt for.
Domfelte er en 41 år gammel mann. Han er straffedømt 19 ganger, i det vesentligste for vinningskriminalitet, overtredelser av narkotikalovgivningen og vegtrafikklovgivningen. Siste dom, Hedmarken forhørsretts dom av 12. februar 1998, gjaldt tre simple tyverier, ett naskeri, to overtredelser av narkotikalovgivningen, tre overtredelser av legemiddelloven, samt åtte overtredelser av vegtrafikkloven, herunder ett tilfelle av kjøring i påvirket tilstand. Domfelte sitter nå varetektsfengslet for en rekke straffbare handlinger av samme karakter som de tidligere domfellelsene.
Det er på det rene at domfelte ikke er i en rehabiliteringssituasjon. Det vises særlig til at han er siktet for nye straffbare forhold som i det alt vesentligste er erkjent fra domfeltes side. De straffbare forhold siktelsen gjelder er begått både før og etter forhørsrettens dom. Det er klart at det ikke kan være aktuelt med samfunnstjeneste eller en deldom i dette tilfellet. Spørsmålet er således om den fengselsstraff som er utmålt er for streng. Ved denne vurderingen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Lagsmannsrettens flertall, kst førstelagmann Torolv Groseth og ekstraordinær lagdommer Ole Haugstad er kommet til at anken må forkastes. I tillegg til det forhold at Bjørnstad er domfelt 18 ganger tidligere, har lagmannsrettens flertall i skjerpende retning lagt vekt på at det dreier seg om 6. gangs kjøring i påvirket tilstand. Den utmålte straff skal også inkludere resttid på til sammen 122 dager fra Hedmarken forhørsretts dom av 05.09.96.
Høyesteretts dom inntatt Rt-1994-1674 gjaldt forhold som er nokså lik nærværende sak. Domfelte hadde anket byrettens dom på 8 måneder ubetinget fengsel, men anken ble forkastet. Når lagmannsrettens flertall mener at straffen i nærværende sak bør ligge høyere vises det til at det er gitt politiske signaler om at straffen for gjentatte vinningsforbrytelser bør skjerpes. Dette fremgår bl a i St.prop.nr.1 (1997-98) Justisdepartementet, s 64. Uttalelsen tar i første rekke sikte på den grovere vinningskriminalitet som innbruddstyverier, men må også gjelde den omfattende vinningskriminalitet begått av rusmisbrukere i den hensikt å skaffe midler til fortsatt misbruk.
Lagmannsrettens flertall finner at en riktig utmålt straff i dette tilfellet ligger et sted mellom 8 måneder og 1 års fengsel. Selv om den straff som er utmålt av Hedmarken forhørsrett kan virke noe streng, finner flertallet at det ikke er noe åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og den straff som er utmålt.
Lagmannsrettens mindretall, lagdommer Krohg, mener at herredsrettens dom er for streng, sett i forhold til det etablerte straffenivå i tilsvarende saker.
Etter mindretallets syn kan straffenivået utledes blant annet av to høyesterettsavgjørelser fra 1994; Rt-1994-1047 og Rt-1994-1674. Avgjørelsen på side 1674 gjelder et tilfelle som, hva angår både tidligere straffer, resttid samt art og omfang av aktuelle forhold, må anses tilnærmet identisk med vår sak. Her ble herredsrettens dom, hvor straffen var satt til 8 måneder ubetinget fengsel, opprettholdt. Avgjørelsen på side 1047 gjelder også narkotikaforgåelser, vinningskriminalitet og vegtrafikkforhold begått av en mange ganger tidligere straffedømt rusmisbruker. Den skiller seg fra vår sak først og fremst ved at det ikke forelå noen reststraff, men tvert i mot en rehabiliteringssituasjon. Der fikk domfelte samfunnstjeneste, men den subsidiære fengselsstraffen ble satt til 6 måneder. Dette tilsier, med mindre det siden 1994 har funnet sted en generell straffeskjerpelse når det gjelder denne type kriminalitet, at det etablerte straffenivået for tilfeller som i vår sak ligger rundt 8 måneder ubetinget fengsel.
Mindretallet kan verken se at det har funnet sted, eller at det er grunnlag for å foreta, noen slik heving av straffenivået som forhørsrettens dom forutsetter. Spesielt vil mindretallet peke på at Rt-1997-1976 ikke kan påberopes til støtte for en slik generell skjerpelse. Der gjaldt det en flere ganger tidligere domfelt mann som nå var dømt for en rekke nye forhold, hvorav 58 godt planlagte, grove tyverier sammen med andre, hvor det også forelå et omsetningsledd for tyvegodset. En sentral del av flertallet i Høyesteretts begrunnelse for å heve straffenivået for slike vinningsforbrytelser i stort omfang, var at dette var nødvendig for å oppnå bedre samsvar med de straffereaksjoner som blir utmålt for "innbrudds- og tyverivirksomhet av mindre omfang og med mer tilfeldig preg". Selv om domfelte i vår sak også har bak seg mer omfattende vinningskriminalitet, kan de vinningsforholdene han er dømt for nå - ett naskeri og tre simple tyverier, hvorav ett så langt tilbake som i april 1995 - ikke karakteriseres som annet enn tyverivirksomhet av mindre omfang og med et visst tilfeldig preg. I hvert fall er det langt fra noen nøye planlagt og velorganisert virksomhet. Det vil derfor være stikk i strid med begrunnelsen for straffskjerpelsen som ble foretatt ved dommen i Rt-1997-1976, å la den avgjørelsen få smitteeffekt på straffenivået for slik kriminalitet som det er tale om i vår sak.
På denne bakgrunn mener mindretallet at det er et åpenbart misforhold mellom forhørsrettens dom og den straff som burde vært utmålt. Mindretallet stemmer dermed for at anken tas til følge og at straffen settes til 8 måneders ubetinget fengsel.
I samsvar med flertallets konklusjon blir anken å forkaste.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke.
Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår ovenfor.
Slutning:
Anken forkastes.