LE-1998-292

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1998-07-29
Publisert:	LE-1998-00292
Stikkord:	Tvangsfullbyrdelse av rettsforlik
Sammendrag:
Saksgang:	Hadeland og Land namsrett Nr:98-00020 C - Eidsivating lagmannsrett LE-1998-00292 K
Parter:	Kjærende part: Martin Greftegreff (Prosessfullmektig: Advokat Håkon Ørnulf Schiong). Kjæremotpart: Eva Greftegreff (Prosessfullmektig: Advokat Johannes Sundet)
Forfatter:	Lagdommer Berit Haga, Kst. lagdommer Trond Christoffersen, Kst. lagdommer Randi Ottersen
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §180, §286, §384, §85, §86, §99, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §13-14, §4-1, §5-3, §6-1

Det ble avsagt slik kjennelse:

Kjæremålet gjelder Hadeland og Land namsretts nektelse av å ta en begjæring om tvangssalg til følge.

I forbindelse med skifte av fellesbo inngikk Eva Greftegreff og Martin Greftegreff under rettsmøte 16. april 1996 rettsforlik med følgende innhold:

1. Eva Greftegreff beholder gnr 140 bnr 14, 25, 39 og 40 i Jevnaker med påstående bebyggelse og påhvilende gjeld til Vital forsikring.

Dessuten skal hun overta Peugeot personbil.

2. Martin Greftegreff skal ha rett til å fradele garasjen på gnr 140 bnr 14 med naturlig tilliggende tomt, begrenset oppad til ca 1 - 1,5 da tomt, dersom kommunen godkjenner fradelingen. Utgiftene til fradeling, oppmåling og tinglysing av skjøtet skal betales av Martin Greftegreff.

Dersom kommunen ikke godkjenner fradeling, skal Martin Greftegreff ha vederlagsfri bruksrett til garasjen så lenge han ønsker det. Etter hans tid skal garasjen gå til deres felles barn.

3. Ved salg av tomter fra gnr 140 bnr 14 skal nettogevinsten deles likt mellom partene.

Det samme gjelder ved salg av gnr 140 bnr 25, 39 og 40.

Dersom partene ikke blir enige om tidspunkt og gjennomføring av salg, skal salg gjennomføres av tre personer. Hver av partene velger sin representant, og disse velger igjen en formann. Dersom representantene ikke blir enige om utpekning av formann, utpekes denne av Sorenskriveren i Hadeland og Land.

Ved første tomtesalg, skal Martin Greftegreff ha utbetalt forlodds kr 2500,- av gevinsten.

4. Eva Greftegreff er forpliktet til etter 18. april 1998 å medvirke til fradeling av uthuset på gnr 140 bnr 14 med passende tomt, ca 1 da, og salg av dette, samt dele nettogevinsten likt med Martin Greftegreff.

For gjennomføringen av salget, gjelder pkt. 3 avsnitt 2 over.

5. Martin Greftegreff overtar Mercedes personbil.

Martin Greftegreff overtar boets anleggsmidler og påhvilende gjeld til DnB på ca kr 139000,-.

6. Eva Greftegreff gjør ikke gjeldende noe krav mot Tom E. Andreassen og heller ikke mot Martin Greftegreff i denne forbindelse.

7. Martin Greftegreff gjør ikke noe krav gjeldende mot Eva Greftegreff vedrørende lån fra Gudrun Greftegreff og gjeld til Steingrimsen.

8. Saksomkostninger i forbindelse med den midlertidige forføyningen med kr 9550,50 er med dette rettsforlik opp- og avgjort.

9. Partene beholder hver sine bankkonti.

10. Innbo og løsøre er delt.

11. Med dette forlik er alle tvistepunkter, krav og motkrav mellom partene, i forbindelse med skifte av boet, opp- og avgjort.

12. Partene bærer hver sine omkostninger.

Martin Greftegreff har ikke oppfylt forlikets punkt 5 annet avsnitt. Da dette lånet til DnB hadde sikkerhet i en eiendom Eva Greftegreff etter rettsforliket hadde overtatt og lånet ble misligholdt av Martin Greftegreff, valgte Eva Greftegreff å innfri lånet for å unngå tvangssalg av eiendommen. På bakgrunn av det krav hun da ervervet mot Martin Greftegreff, ville hun ikke medvirke til salg av tomtene som nevnt i rettsforlikets punkt 3 fordi Martin Greftegreffs andel av kjøpesummen ikke ville overstige hennes krav mot ham.

Begge parter har oppnevnt en representant hver etter forlikets punkt 3 annet avsnitt, og representantene har igjen valgt formann. Eva Greftegreff meddelte imidlertid motparten at hun ikke ville medvirke til tomtesalg så lenge Martin Greftegreff vesentlig misligholder sine forpliktelser etter rettsforliket, dvs forlikets punkt 5 annet avsnitt.

Martin Greftegreff v/ advokat Håkon Ø. Schiong begjærte 30. desember 1997 tvangssalg over gnr 140 bnr 14 i Jevnaker, og la ned påstand om at tomter fra nevnte eiendom skulle tvangsselges gjennom namsmyndighetene.

Eva Greftegreff v/ advokat Johannes Sundet har ved prosesskrift av 16. januar 1998 kommet med merknader til tvangssalgsbegjæringen og nedlagt påstand om at begjæringen ikke tas til følge.

Hadeland og Land namsrett avsa 2. april 1998 kjennelse med slik slutning:

1. Begjæringen om tvangssalg tas ikke til følge.

2. Martin Greftegreff pålegges å erstatte Eva Greftegreff sakens omkostninger innen 2 - to - uker fra forkynnelse av namsrettens kjennelse med 2 000 - totusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent rente av beløpet fra forfall til betaling finner sted.

Kjennelsen ble i rett tid påkjært av Martin Greftegreff v/advokat Schiong ved kjæremålserklæring av 8. april 1998. Kjæremålstilsvar av 17. april 1998 ble inngitt av Eva Greftegreff v/advokat Johannes Sundet.

Martin Greftegreff har i det vesentlige gjort gjeldende: Partene har fri rådighet i saken, og i dette ligger at retten må bygge sin avgjørelse på partenes anførsler, jf tvistemålsloven §85 og §86. Dersom dette prinsippet ikke er fulgt, må kjennelsen oppheves, jf tvistemålsloven § §384 første ledd og avgjørelser inntatt i Rt-1963-996 og Rt-1979-216. Hadeland og Land namsrett har avgjort saken på det grunnlag at forlikets punkt 3 første og annet avsnitt har mer karakter av fastsettelsesforlik enn fullbyrdelsesforlik, og at det i denne saken ikke er behov for ordinært tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det er på det rene at namsretten her legger til grunn rettslige anførsler som overhodet ikke er påberopt av Eva Greftegreff. Hun har prinsipalt gjort gjeldende at begjæringen om tvangssalg må avvises fordi Martin Greftegreff har vesentlig misligholdt andre deler av forliket. Subsidiært gjør hun gjeldende at tvangssalg ikke kan gjennomføres fordi eiendommen er regulert til såkalt LNF-område. Atter subsidiært er anført at Martin Greftegreff ikke vil oppnå noen dekning som følge av salgene. Namsretten har ikke tatt stilling til disse anførslene til Eva Greftegreff. På denne bakgrunn må kjennelsen oppheves.

Tvangsfullbyrdelsesloven §4-1 annet ledd fastslår at et rettsforlik er et alminnelig tvangsgrunnlag, og etter tvistemålsloven §286 første ledd jf §99 får et rettsforlik virkning som en rettskraftig dom straks det er inngått. I nærværende sak har partene avtalt at det skal selges tomter. Ser man rettsforlikets punkt 3 første og annet avsnitt i sammenheng, må det anses som relativt åpenbart at dette punkt må kunne tvangsfullbyrdes, og det selv om andre punkter i rettsforliket skulle være misligholdt. Dersom namsrettens rettsoppfatning skulle være riktig, innebærer dette at Eva Greftegreff kan blokkere salg etter eget forgodtbefinnende på ubestemt tid. Forlikets punkt 3 første avsnitt sammenholdt med annet avsnitt, gir klar anvisning på at tomtene kan tvangsselges i en slik situasjon.

Martin Greftegreff har nedlagt endret slik påstand:

Prinsipalt

1. Begjæringen om tvangssalg tas til følge.

2. Eva Greftegreff betaler en dagmulkt begrenset oppad til kr 5000,- til Martin Greftegreff fra og med 1. juli 1997 frem til tvangssalg kan skje.

3. Eva Greftegreff tilpliktes å erstatte Martin Greftegreff sakens omkostninger for namsrett og lagmannsrett med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall og til betaling skjer.

Subsidiært

1. Hadeland og Land namsrett kjennelse av 2. april 1998 oppheves.

2. Eva Greftegreff pålegges å erstatte Martin Greftegreff sakens omkostninger innen 2 - to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse med kr 5800,- med tillegg av 12 prosent rente fra forfall til betaling finner sted.

Eva Greftegreff har i det vesentlige gjort gjeldende: Motparten har anført at namsretten har avgjort saken i strid med tvistemålsloven §85 og §86 ved å gå ut over de rettsgrunnlag som er anført fra Eva Greftegreff. Ved fremsettelsen av denne anførselen synes den ankende part å ha oversett det faktum at også tvangsfullbyrdelsesloven får anvendelse på denne saken. Det vises her til tvangsfullbyrdelsesloven §5-3 jf §6-1 hvor det fremgår at namsretten av eget tiltak skal påse at det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag for kravet. Når namsretten som i dette tilfelle har lagt til grunn at de bestemmelser i rettsforliket som er påberopt av motparten som grunnlag for tvangssalg ikke kan tvangsfullbyrdes fordi bestemmelsene har karakter av pålegg om fastsettelse og ikke pålegg om fullbyrdelse så ligger jo dette nettopp innenfor ikke bare den prøvelsesadgang men også den prøvelsesplikt namsretten har etter tvangsfullbyrdelsesloven §5-3.

Når det gjelder rettsanvendelsen, har namsretten begrenset seg til å vurdere om de bestemmelser i rettsforliket som er påberopt av motparten, overhode kan tvangsfullbyrdes. Rettsforlikets punkt 3 sier i motsetning til punkt 4 intet om når eller på hvilke tidspunkt salg skal gjennomføres. Rettsforlikets punkt 3 annet avsnitt har en bestemmelse om hvorledes eventuell uenighet om salg av tomter skal avgjøres. Det utvalg det her refereres til, er etablert, men har foreløpig ikke truffet noen avgjørelse i saken. Denne bestemmelsen utelukker da, slik namsretten har lagt til grunn, at et eventuelt salg av tomter etter rettsforlikets punkt 3 skal kunne foretas eller tvangsfullbyrdes uten at det oppnevnte utvalg har truffet noen avgjørelse om et slikt salg.

For øvrig vises til anførslene for namsretten om at Eva Greftegreff frem til Martin Greftegreff misligholdt rettsforliket, lojalt arbeidet for å gjennomføre forliket. Det er således Martin Greftegreff som vesentlig har misligholdt det inngåtte rettsforlik, noe som etter alminnelig kontraktsrett ikke bare vil suspendere Eva Greftegreffs forpliktelser frem til misligholdet er opphørt, men også gi henne rett til å erklære seg fri fra enhver forpliktelse som måtte følge av forliket ved hevning. Eva Greftegreff har dessuten skriftlig meddelt at hun vil medvirke til gjennomføring av forliket straks motpartens mora har opphørt. Videre anføres at den aktuelle eiendommen delvis er regulert til LNF område, og at en eventuell fradeling og salg vil kreve tillatelse, eventuell dispensasjon, fra de kommunale myndigheter. Videre er det usikkert om en eventuell salgssum etter fradrag av Eva Greftegreffs krav mot Martin Greftegreff i det hele tatt ville gitt noen dekning til Martin Greftegreff.

Eva Greftegreff har nedlagt slik påstand:

1. Begjæringen om tvangssalg tas ikke til følge.

2. Martin Greftegreff tilpliktes å erstatte Eva Greftegreff sakens omkostninger med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra forfall og frem til betaling skjer.

Lagmannsretten vil bemerke:

Retten behandler først spørsmålet om namsretten ved sin behandling av saken har gått utenfor reglene i tvistemålsloven §85 og §86 slik at namsrettens avgjørelse må oppheves. Tvistemålsloven §85 og §86 får anvendelse også i saker om tvangsfullbyrdelse, jf tvangsloven §6-1. Imidlertid vil retten i tillegg ha et særlig ansvar for å påse at det foreligger lovlig tvangsgrunnlag og at dette er rettskraftig, jf Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer av Thor Falkanger, Hans Flock og Thorleif Waaler s 251. Dette følger av tvangsloven §5-3. Dersom disse forutsetningene ikke foreligger, må namsmyndighetene av eget tiltak nekte fullbyrdelsen fremmet.

Rettsforliket bærer i sin utforming preg av å være en fastsettelse av rettstilstanden mellom partene, dvs å få avgjort uvissheten om fordeling av partenes felles aktiva og forpliktelser. En slik fastsettelse som rettsforlik i skiftesaker normalt er, har mer til felles med en fastsettelsesdom enn en fullbyrdelsesdom. Dersom slike avgjørelser skal kunne fullbyrdes, bør det være holdepunkter for det i forliket. Slik lagmannsretten ser saken, er det ikke nødvendig å ta standpunkt til dette.

Lagmannsretten finner det heller ikke nødvendig å ta stilling til om Martin Greftegreffs mislighold av forlikets punkt 5 annet ledd innebærer at Eva Greftegreffs forpliktelser etter forliket suspenderes. Retten ser forlikets punkt 3 annet ledd slik at det trekker opp avgjørelsesmåten for salg dersom partene ikke blir enige om tidspunkt og gjennomføring av salg. Forliket inneholder ingen bestemmelser om når salg skal finne sted. Det er opp til utvalget å bestemme dette. Partenes medvirkning er nødvendig på to punkter; ved å medvirke til oppnevnelse av utvalget, hvilket begge parter har gjort, og deretter når utvalget eventuelt har besluttet salg, å medvirke til gjennomføringen av dette. Sistnevnte stadium er ennå ikke inntrådt, og det vil være utvalget som bestemmer når dette skjer. Dette innebærer at ingen av partene pr i dag har misligholdt forliket på dette punkt. Det er derfor ikke nødvendig for retten å ta standpunkt til hvorvidt forlikets punkt 3 kan tvangsfullbyrdes. Det foreligger pr i dag uansett ikke noe tvangskraftig tvangsgrunnlag.

For øvrig vil lagmannsretten tilføye at dersom det for dette punkt i forliket forelå gyldig tvangskraftig tvangsgrunnlag, kan retten ikke se at det forelå hjemmel for å kreve tvangssalg. En eventuell tvangsfullbyrdelse måtte da skje i henhold til tvangsloven §13-14 og være rettet mot Eva Greftegreffs medvirkning til frivillig salg slik forliket legger opptil.

Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.

Saksomkostninger

Kjæremålet har ikke ført frem. Kjæremotparten har krevd saksomkostninger med kr 3000 med tillegg av 12 prosent rente fra forfall og til betaling skjer. Retten finner at saksomkostninger bør tilkjennes etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, og finner kravets størrelse rimelig og nødvendig for å ivareta kjæremålsmotpartens interesser i saken.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Martin Greftegreff til Eva Greftegreff 3000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse og med tillegg av 12 - tolv - prosent p.a. fra forfall og til betaling skjer.