LE-1998-340
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-08-19 |
| Publisert: | LE-1998-00340 |
| Stikkord: | Oppreisning til fornærmede |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hedmarken herredsrett nr. 97-01215 - Eidsivating lagmannsrett LE-1998-00340 M. |
| Parter: | Hedmark og Oppland statsadvokatembete (Aktor: Statsadvokat Ole Bjarne Hagen) mot A (Forsvarer: Advokat Jan Aaltvedt). |
| Forfatter: | Kst. førstelagmann Torolv Groseth. Ekstraordinær lagdommer Ole Sjetne. Tilkalt dommer, herredsrettsdommer Ingjerd Thune |
| Lovhenvisninger: | EMK (1999), EMK (1999), Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeloven (1902) §192, Foreldelsesloven (1979) §15, §9, Straffeprosessloven (1981) §427 |
Hedmarken herredsrett avsa 2. april 1998 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.57, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, til en straff av fengsel i 1 -ett- år, hvorav 120 -etthundreogtjue- dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år.
2. A dømmes til å betale til B, - - gate 44, X, kr 40.000,- -kronerførtitusen 00/100- i oppreisning innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
A påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Ved lagmannsrettens beslutning av 6. mai 1998 ble saken henvist til ankeforhandling.
Ved tiltalebeslutning utferdiget Statsadvokatene i Hedmark og Oppland den 31. oktober 1997 ble A satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett for følgende forhold:
Straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag for tiltalen er følgende forhold: Lørdag 1. oktober 1994, ca kl 0600, på Y skole i Z kommune tok han tak i håret til B og presset henne ned i en sofa. Da hun ropte for å tilkalle hjelp, la han en hånd over ansiktet/munen hennes og sa: "Hvis du ikke ligger stille, har jeg ihel deg" e.l. Mens han holdt hodet hennes fast dro han av henne bukse/truse og førte penis inn i hennes vagina. På grunn av redsel oppgav B videre motstand.
Ankeforhandling i saken ble holdt på Hamar 17. og 18. august 1998. Lagretten ble forelagt ett hovedspørsmål som ble besvart benektende. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn, og A blir etter dette å frifinne.
Fornærmede i saken, B, har fremsatt krav om oppreisning. Oppreisningskravet er fremmet av påtalemyndigheten på fornærmedes vegne i medhold av straffeprosessloven §427. Fornærmedes bistandsadvokat har i samråd med aktor i saken opprettholdt begjæringen om pådømmelse av oppreisningskravet, og har for lagmannsretten nedlagt påstand om oppreisning begrenset oppad til kr 75000,-. Forsvareren har hevdet at oppreisningskravet er foreldet og har henvist til foreldelsesloven §9. Han har anført at foreldelsen av oppreisningskravet løper fra den dag overgrepet ble begått, dvs 1. oktober 1994. Oppreisningskravet er således foreldet 1. oktober 1997. Da det ikke er foretatt fristavbrytende tiltak før denne tid må kravet ansees som foreldet. Subsidiært har forsvareren anført at det ikke foreligger grunnlag for oppreisning, og har henvist til lagrettens kjennelse.
Lagmannsretten skal bemerke:
For å tilkjenne erstatning i form av oppreisning etter skadeserstatningsloven og §3-5, er det intet krav om at vedkommende er påført et økonomisk tap. Når det er tale om fysiske skader vil kunnskap om skadeomfanget som regel være klart allerede på skadetidspunktet. I disse tilfeller vil det derfor være naturlig å la foreldelsesfristen begynne å løpe fra skadetidspunktet. I nærværende tilfelle dreier det seg om psykiske lidelser som har kommet gradvis. Lagmannsretten legger til grunn at fornærmede først fikk oversikt over omfanget av sine psykiske lidelser etter at hennes samboer ble løslatt fra fengselet 1. mai 1995. Det viste seg da at hun ikke klarte å forholde seg til samboeren på en naturlig måte, verken seksuelt eller på annen måte. Dette medførte bl.a. at samboerforholdet opphørte. Foreldeldesfristen begynner etter lagmannsrettens oppfatning ikke å løpe før etter 1. mai 1995.
Fornærmede har fremmet sitt oppreisningskrav mot A overfor politiet. Det ble tatt forbehold om dette kravet i tiltalebeslutningen av 31. oktober 1997. Det fremgår av foreldelsesloven §15 at foreldelse avbrytes når fordringshaveren tar rettslige skritt mot skyldneren for å få dom. Både sivile dommer og straffedommer er omfattet av denne bestemmelsen. Etter §15 pkt. 2 avbrytes foreldelse ved forliksklage eller stevning dersom fordringen blir gjort gjeldende ved en domstol. Så lenge straffedommer omfattes av bestemmelsen legger lagmannsretten til grunn at også utferdigelse av tiltalebeslutning, hvor det er tatt forbehold om oppreisning,virker fristavbrytende. Under enhver omstendighet ble fristen avbrutt da Hedmarken herredsrett pådømte oppreisningskravet 2. april 1998. Oppreisningskravet kan således ikke ansees å være foreldet.
Ved lagmannsrettens kjennelse, som lagmannsrettens tre fagdommere har godtatt, er det endelig avgjort at tiltalte ikke er skyldig i voldtekt. I henhold til alminnelige rettsgrunnsetninger, som også er nedfelt i den Europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 2, skal enhver som er siktet for en straffbar handling, antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Desto mer må dette gjelde etter at det ved en avgjørelse i de lovbestemte former er endelig avgjort at skyld ikke er bevist. Høyesterett har i en avgjørelse inntatt i Rt-1996-864 lagt til grunn at det ikke er i strid med EMK artikkel 6 nr. 2 å pådømme fornærmedes erstatningskrav etter en frifinnende dom i et tilfelle som dette. Etter nevnte avgjørelse fremgår det at det for å kunne idømmes erstatning må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at det påståtte overgrepet er begått. Det kreves altså ikke like strenge krav som for å konstatere straffeskyld.
Lagmannsretten finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har tvunget og truet seg til samleie med fornærmede lørdag 1. oktober 1994. Det sentrale beviset er fornærmedes forklaring. Hun har i retten forklart at hun og A ble sittende igjen i stua etter at As kone hadde lagt seg. A begynte etter hvert å bli utrivelig. Han ville bl.a. at hun skulle "pisse opp i en kjele". Hun ønsket å dra hjem, men A satte seg opp i sofaen hos henne. Deretter tok han tak i håret hennes og dro henne ned i sofaen. Da han begynte å kneppe opp buksen hennes skrek hun på As kone. A holdt da hånden over munnen hennes mens han uttalte: "Dersom du ikke er stille, har jeg ihel deg". Hun ble stiv av skrekk og oppga videre motstand. A trakk av henne buksene og trusa, og gjennomførte samleie med henne.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å tvile på fornærmede B s forklaring. De reaksjonene hun har fremvist umiddelbart etter hendelsen og i ettertid, som angst, ødelagt seksualliv og vanskeligheter med å forholde seg til menn, bestyrker også inntrykket av at hun har vært utsatt for et overgrep fra As side.
Lagmannsretten finner at vilkårene for å tilkjenne erstatning etter skadeserstatningsloven §3-5, jf §3-3 er til stede. Retten legger til grunn at selve voldtektshandlingen virket sterkt krenkende på B. Det tillegges også vekt at voldtekten ble utført av hennes samboers barndomsvenn, som også var en av deres nære omgangsvenner. Voldtekten innebærer også et grovt tillittsbrudd, idet den ble foretatt i forbindelse med at hun hadde sittet barnevakt for ekteparet As barn. Overgrepet har medført en betydelig redusert livskvalitet for B. Hennes psyke forandret seg etter hendelsen, hun ble mer oppfarende og fikk plutselige raserianfall. Dette, sammen med nevnte problemer med seksuallivet, førte etter hvert til så store problemer i hennes samboerforhold at det til slutt opphørte.
Etter en samlet vurdering hvor det også er tatt hensyn til A s økonomiske situasjon, settes oppreisningsbeløpet som i herredsretten skjønnsmessig til kr 40.000,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §192.
2. A dømmes til å betale B 40.000,- -førtitusenkroner i oppreisning innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.