LE-1998-692
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-08 |
| Publisert: | LE-1998-00692 |
| Stikkord: | Gjennopptakelse av farskapssak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Gudbrandsdal herredsrett Nr: 98-00182 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1998-00692 K |
| Parter: | Kjærende part: 1. A, 2. B (Prosessfullmektig: Advokatfullmektig Knut Ola Linløkken) Kjæremotpart: C |
| Forfatter: | Lagdommer Reidar Vigen, Kst. lagdommer Randi Ottersen, Kst. lagdommer Trond Christoffersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §412, Tvistemålsloven (1915), Barneloven (1981) §14, §15, §6 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder krav om gjenopptakelse av farsskapssak der saksøkte ved herredsrettens dom i 1960 ble frifunnet for farskap.
A (datter) og B (mor) fremmet den 1. september 1998 begjæring om gjenopptakelse av sak A 27/1958 for Nord-Gudbrandsdal herredsrett, jf tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 jf barneloven §6, §14 og §15.
Nord-Gudbrandsdal herredsrett forkastet begjæringen ved kjennelse av 11. september 1998 og i medhold av tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum.
Saksforholdet framgår av herredsrettens kjennelse.
A og B har i rett tid påkjært kjennelsen. De anfører i hovedsak følgende:
Saken i Rt-1997-413 åpner for gjenopptakelse av farskapssaker og avleggelse av blodprøver til DNA-analyser der en på forhånd kan si at en slik prøve vil fastslå farskapet. En fjern mulighet for at moren kan ha hatt omgang med andre som ikke er kjent, skal ikke være til hinder for gjenopptakelse. De kjærende parter bestrider ikke at det er forskjellig faktum i saken som behandles i Rt-1997-413 og sak A 27/1958 ved Nord-Gudbrandsdal herredsrett, men vil hevde at hensynene som taler for gjenopptakelse veier like tungt i begge tilfeller. Slik de kjærende parter ser de, vil en DNA-analyse av blodprøve fra kjæremålsmotparten C framskaffe bevis som "aapenbart" vil medføre at en gjenopptakelse av saken vil resultere i at han blir dømt til far.
Som nye anførsler for lagmannsretten anfører kjæremålspartene videre at reelle hensyn, særlig den betydning det vil ha for Ulen å få fastslått hvem som er hennes far, taler for at saken bør tillates gjenopptatt.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan tiltre herredsrettens begrunnelse som dekkende for lagmannsretten syn.
For kjærepartens nye anførsler for lagmannsretten vises til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1998-219. Reelle hensyn tilsier ikke at man i farskapssaker bør gå bort fra det tolkningsresultat som følger av tvistemålsloven regler om gjenopptakelse. Muligheten for å foreta en DNA-analyse gir normalt ikke grunnlag for å gjenoppta en farskapssak.
Herredsrettens avgjørelse blir etter dette å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens kjennelse stadfestes.