LE-1998-769
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-25 |
| Publisert: | LE-1998-00769 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Romerike herredsrett Nr: 98-01184 A -Eidsivating lagmannsrett LE-1998-00769 K - Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-1999-00097K . |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Per G. Buxrud) Kjæremotpart: Bakers Kløfta AS (Prosessfullmektig: Advokat Merete Bårdsen) |
| Forfatter: | Lagdommer Fritz Borgenholt, Lagdommer Bernt Krohg, Kst lagdommer Trond Christoffersen |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Domstolloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §180, §61A, §61B, §61C, §61B |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Kjæremålet gjelder tvist om hvilke prosessregler et søksmål fra arbeidstager mot arbeidsgiver skal behandles etter.
A ble ansatt i daværende Ecko Bakerier AS i 1970. Med et avbrudd fra 1974 til 1978 har han senere arbeidet i samme virksomhet, som riktignok har vært gjennom flere organisasjonsmessige endringer i perioden. Det selskapet A i dag har sin ansettelse knyttet til, er Bakers Kløfta AS. I ansettelsesbeviset, som er datert 5 oktober 1992 og opprettet av daværende Ekco Møllhausen Bakerier AS, heter det at A er ansatt som "sjåfør og annet forefallende arbeid".
Den 22 mai 1996 ble A sykemeldt. Etter forespørsel fra arbeidsgiveren høsten 1997 varslet A, via sin lege, om at han kunne vende tilbake til arbeidet igjen. Det oppsto imidlertid uenighet om hva slags arbeid A skulle utføre, og lagmannsretten forstår det slik at A, rent faktisk, ennå ikke har begynt i arbeid hos arbeidsgiveren.
Ved stevning 4 september 1998 gikk A til søksmål mot Bakers Kløfta AS ved Nedre Romerike herredsrett, som er utpekt som særskilt herredsrett for behandling av oppsigelsestvister m v etter arbeidsmiljøloven §61B jf §61. Han la i stevningen ned slik påstand:
1. A er ansatt som sjåfør.
2. A tilkjennes erstatning, herunder lønn, overensstemmende med arbeidsmiljølovens bestemmelser.
3. A tilkjennes erstatning for sakens omkostninger.
Samtidig krevde han kjennelse for gjeninntreden i stillingen. Påstanden om dette spørsmålet lyder slik:
A gjeninntrer i stillingen som sjåfør, og står i stillingen inntil rettskraftig dom foreligger. Rettens avgjørelse av saksomkostninger utstår til behandlingen av hovedsøksmålet.
I tilsvar 18 september 1998 påsto Bakers Kløfta AS prinsipalt søksmålet og begjæringen avvist. Subsidiært påsto Bakers Kløfta AS seg frifunnet.
Etter at saksøker var gitt anledning til å kommentere avvisningspåstanden, avsa Nedre Romerike herredsrett 23 september 1998 kjennelse med slik slutning:
1. Sak A 1184/98 avvises fra behandling ved Nedre Romerike herredsrett etter arbeidsmiljølovens prosessregler.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til Bakers Kløfta AS med kr 3000,- kronertretusen 00/100 - innen 14 - fjorten - dager.
Herredsretten begrunnet avgjørelsen slik:
"Det er i saken ikke fremlagt fra saksøkers side noen dokumentasjon på at han er oppsagt eller avskjediget. Det fremgår videre av saksfremstillingen, at uenigheten mellom partene dreier seg om hvilke arbeidsoppgaver saksøker kan/skal utføre. Ifølge ansettelsesavtalen, er saksøker ansatt som "sjåfør og annet forefallende arbeid". Saksøkte har tilbudt saksøker arbeid med truckkjøring på lageret samt en del forefallende arbeid, herunder renhold med de samme betingelser som han tidligere har hatt. ...
På denne bakgrunn finner retten at tvisten dreier seg om innholdet av saksøkers arbeidsavtale. Dette fremgår såvel av stevningen som av tilsvaret. Saken faller således utenfor arbeidsmiljølovens §61, og må derfor avvises fra behandling etter arbeidsmiljølovens prosessregler. Av samme grunn blir også begjæringen om gjeninntreden å avvise."
A har påkjært kjennelsen til lagmannsretten. Lagmannsretten forstår kjæremålet slik at A prinsipalt påberoper saksbehandlingsfeil, subsidiært at herredsrettens avvisningsavgjørelse beror på feil bevisvurdering og/eller rettsanvendelse fra herredsrettens side. Som saksbehandlingsfeil er anført at herredsretten behandlet avvisningsspørsmålet allerede 23 september 1998, til tross for at det var satt frist for uttalelse til 28 september. Dermed ble herredsretten avskåret fra å ta i betraktning As merknader til avvisningsspørsmålet, framsatt i prosesskrift av 23 september 1998.
A har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
1. Saken fremmes.
2. A tilkjennes saksomkostninger kr 4500,- .
Bakers Kløfta AS har i kjæremålstilsvar av 29 oktober 1998 gjort gjeldende at herredsrettens avgjørelse er riktig, både når det gjelder bevisvurdering og resultat.
Bakers Kløfta AS fastholder at tvisten i realiteten gjelder hva slags arbeid A skal utføre, altså innholdet i arbeidsavtalen. Det vises blant annet til at arbeidsavtalen er meget vid, og at de arbeidsoppgaver bedriften kan tilby ham; forefallende arbeid og truckkjøring på lageret etc, ligger innenfor det arbeidsgiver i medhold av styringsretten kan pålegge A å utføre. Dette er spørsmål som faller utenfor arbeidsmiljøloven §61. Derfor er det riktig at saken må avvises fra behandling etter de særskilte prosessreglene. Det er ikke tilstrekkelig at A pretenderer at prosessforutsetningene er oppfylt.
Bakers Kløfta AS har lagt ned slik påstand:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler j kr 1500,-.
Lagmannsretten bemerker:
Arbeidsmiljøloven §61 nr 1 lyder nå, etter å ha vært gjennom flere endringer, slik:
"I søksmål om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold, gjelder lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene og lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmaaten for tvistemaal, men med de særregler som går fram av paragrafen her og §61A, §61B og §61C. I søksmålet kan det også tas med krav som står i sammenheng med eller kommer i stedet for de krav som kan reises etter første punktum."
Her er søksmålet reist for Nedre Romerike herredsrett, som bare har kompetanse i saken dersom særregelen i §61B om særskilt utpekte herreds- og byretter for behandling av oppsigelsestvister får anvendelse. For at søksmålet skal kunne fremmes, er det derfor en forutsetning at det gjelder "om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold".
I og med at lagmannsretten har full kompetanse til å vurdere dette, har det lite for seg å behandle den kjærende parts anførsel om saksbehandlingsfeil fra herredsrettens side. Lagmannsretten vil likevel bemerke at det ikke var feil av herredsretten å avgjøre avvisningsspørsmålet på det grunnlaget som forelå da kjennelsen ble avsagt. Riktignok hadde sakøkeren fått frist til 28 september for å kommentere saksøktes tilsvar. Men når saksøker hadde uttalt seg allerede gjennom prosesskrift av 21 september, og dette prosesskriftet ikke varslet at det ville komme et mer utførlig prosesskrift om avvisningsspørsmålet senere, var det ingen grunn for herredsretten til å vente til den 28. med å treffe en avgjørelse. Denne delen av kjæremålet kan derfor ikke føre fram. For fullstendighets skyld bemerker lagmannsretten at prosesskriftet av 23 september, som retten har innhentet fra advokat Buxrud under saksforberedelsen, ikke inneholder noe som herredsretten ville hatt nytte av ved sin vurdering.
Når det gjelder realiteten, altså om saken må anses som et søksmål "om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold", bemerker lagmannsretten følgende:
Begge parter gjør gjeldende at saksøkeren fortsatt er ansatt hos Bakers Kløfta AS. Fra saksøkerens side er det heller ikke anført noen konkret episode eller hendelse som han hevder må anses som en mer eller mindre uformell oppsigelse, verken fra hans eller arbeidsgiverens side. Den reelle problemstillingen i saken er at saksøkeren, når han nå er frisk igjen og klar til å begynne i arbeid, ønsker å arbeide som sjåfør, mens arbeidsgiveren i det vesentlige forespeiler ham andre arbeidsoppgaver, som han ikke ønsker å utføre.
Det er på det rene at en omorganisering av arbeidet eller en annen form for endring av en arbeidstakers arbeidsoppgaver, kan bli å betrakte som en oppsigelse. Dette vil imidlertid måtte bero på en konkret vurdering. Arbeidsmiljøloven §61, som inneholder spesielle regler for stillingsverntvister, er ikke tilpasset saker om dette, og det skal etter lagmannsrettens syn en del til før en endring av arbeidstagerens arbeidsoppgaver, arbeidssted etc skal kunne anses som en oppsigelse i forhold til disse bestemmelsene. Retten viser her som eksempel til Rt-1988-476.
Den samme avgjørelsen illustrerer også et annet poeng av betydning: Ved vurderingen av om et søksmål hører inn under arbeidsmiljølovens spesielle prosessregler, er det det ikke avgjørende hva saksøkeren i så måte gjør gjeldende. Retten må foreta en selvstendig vurdering av om forholdet kan anses som en oppsigelse i denne forbindelse. Om "oppsigelsen" i tilfelle er saklig eller ikke, er i prinsippet et annet spørsmål.
Lagmannsretten er, på samme måte som herredsretten, kommet til at det søksmålet arbeidstageren i dette tilfellet har anlagt, ikke kan anses som et søksmål etter arbeidsmiljøloven §61 nr 1. Lagmannsretten har i den forbindelse blant annet lagt vekt på at saksøkeren ikke peker uten noen konkret, enkeltstående handling fra arbeidsgiverens side som påstås å innebære selve oppsigelsen, at saksøkeren ikke er "degradert" fra et ledende eller spesielt selvstendig arbeid, og på at saksøkeren for øvrig tilbys de samme lønns- og arbeidsvilkår som han hadde tidligere. Dette, sammen med øvrige omstendigheter i saken, gjør at det ikke er naturlig å betrakte endringene i arbeidsforholdet som en oppsigelse.
Dersom saksøkeren ønsker å gå til søksmål for å få avklart rettslig om arbeidsgiveren har foretatt mer omfattende endringer av arbeidsforholdet enn han er berettiget til etter arbeidsavtalen, må dette søksmålet derfor reises etter de vanlige regler som gjelder sivile tvister, og ved saksøktes verneting.
Herredsrettens avvisningskjennelse, herunder også saksomkostningsavgjørelsen, blir etter dette å stadfeste. Kjæremålet har dermed vært forgjeves, og kjæremotpartens krav om saksomkostninger for lagmannsretten må avgjøres ut fra tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten legger hovedregelen til grunn og tar kravet på 1.500 kroner til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til Bakers Kløfta AS 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.