Hopp til innhold

LE-1999-154

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1999-04-23
Publisert: LE-1999-00154
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Nes namsrett Nr: 98-00415 - Eidsivating lagmannsrett LE-1999-00154 K - Påkjært til Høyesterett, HR-1999-00412 K.
Parter: Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Trygve Undem). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Kirsten Clausen).
Forfatter: Lagdommer Ragnar Askheim, lagdommer Fritz Borgenholt, kst lagdommer Trond Christoffersen
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §208, §250, §259, §174, §180, Ektefelleloven (1927) §50, §51


Det ble avsagt slik kjennelse:

Saken gjelder krav om framleggelse av skriftlige bevis.

A fremmet den 11. november 1998 begjæring om tvangsauksjon over Cs ideelle halvdel av eiendommen gnr. 176 bnr. 342 i Nes. Hjemmelshaver til eiendommen er Cs ektefelle B som også har eiendommen som sitt særeie.

A anfører at eiendommen reelt er i sameie mellom ektefellene, eventuelt at ektepakten som gjør eiendommen til hustruens særeie er i strid med ektefelleloven §50 og §51. A har derfor fremmet krav om at de saksøkte skal pålegges å framlegge skriftlige bevis som partene eller tredjemann har i sin besittelse.

Noen av bevisene er framlagt frivillig. I forhold til de øvrige bevis som begjæringen gjelder, avsa Nes namsrett den 05.02.99 kjennelse med slik slutning:

"Saksøkte B pålegges å fremlegge:

- dokumentasjom på hvilke konto regningene i begjæringens pkt. 2 er trukket fra

- Bs ligning for årene 1995-97, jfr. pkt. 3.

- Kopi av samtlige av Cs lånedokumenter i Husbanken og Blaker sparebank, jfr. post 7."

A har påkjært namsrettens kjennelse. Hun anfører i hovedsak følgende:

Når namsretten har gitt B pålegg om å framlegge utskrift av ligningen for seg selv kun for årene 1995-97, er dette utilstrekkelig til å belyse eiendomsforholdet til eiendommen forut for opprettelsen av ektepakt. Også selvangivelsen for 1992-93 er nødvendig for å belyse i hvilken utstrekning ektefellene var sameiere i eiendommen forut for opprettelse av ektepakt.

Det er klart at Ckan pålegges å fremlegge ligningsutskriftene for sin egen del for de aktuelle år. Da retten ikke har gitt slike pålegg foreløpig, gjøres det gjeldende at B i denne saken må ha en tilsvarende fremleggelsesplikt også for ektefellenes ligningsutskrift.

Det bestrides at B skal kunne kreve seg fritatt for fremleggelsesplikten i medhold av tvistemålsloven §208 fordi det ville medføre et vesentlig velferdstap å måtte fremlegge opplysningene. For øvrig vises til tvistemålsloven §259 som vil være anvendelig i dette tilfellet.

Når det gjelder kreditorreskontro - - - AS - CB er denne provosert fremlagt for å klarlegge hva eiendommene kostet og i hvilken utstrekning anskaffelsen av fellesboligen er delfinansiert av begge parter og partenes aksjeselskap.

Når det gjelder selvangivelse for D og Ds kreditorreskontro hos - - - AS henger fremleggelsesplikten sammen med at D og B synes å være blandet om hverandre. Således er det gjort lånopptak av B den 06.05.98 med kr 311.000 som er benyttet til å innfri gammelt lån stort kr 239.606 samt å innfri D' lån til Blaker Sparebank stort kr 66928. Videre er forholdet slik at D AS er eiet helt ut av B og C i fellesskap. Ettersom de saksøkte dermed kontrollerer og eier mer enn 50 % av selskapet, omfatter fremleggelsesplikten også dokumenter i selskapet, jf Schei "Tvistemålsloven 2" side 119. Også billånssøknaden i Blaker Sparebank kreves fremlagt av grunner som angitt foran. A har nedlagt slik påstand:

"1. B pålegges å fremlegge:

a) Selvangivelser/utskrift av ligningen for årene 1992 - 1995 for B,

b) Selvangivelser/utskrift av ligningen for årene 1992 - 1997 for C,

c) Selvangivelser/utskrift av ligningen for årene 1992 - 1997 med næringsoppgave for D AS,

d) det kreditorreskontro hos - - - AS for mulig kundeforhold i årene 1992 - 1997 for C, B og/eller D AS, og e) søknad til Blaker Sparebank om byggelån

Subsidiært vedrørende 1, b - d:

1. C pålegges å fremlegge:

a) Selvangivelse/utskrift av ligning for årene 1992 - 1997 for C

b) Selvangivelse/utskrift av ligning for årene 1929 - 1997 med næringsoppgave for D, og

c) kreditorreskontro hos - - - AS for mulig kundeforhold i 1992 - 1997 for C og D AS.

2. B tilpliktes å erstatte A sakens omkostninger.

B anfører i hovedsak følgende:

Det antas at lagmannsrettens prøvelsesadgang er begrenset, og kjæremålet må ses på bakgrunn av det.

Det er i påstanden krevd at kjæremotparten B skal pålegges å fremlegge Cs selvangivelser/utskrift av ligning for årene 1992 - 1997. Dette må være feil og må forkastes. Videre må det forkastes når det påstås at B skal pålegges å fremlegge selvangivelser/utskrift av ligningen for diverse år med næringsoppgaver for D AS. Verken B eller C har kjøpt noe fra - - - AS i det angjeldende tidsrom. Om ønskelig kan det innhentes bekreftelse på dette fra - - - AS. B har ikke flere dokumenter vedrørende Blaker Sparebank og eiendommen utover det som er fremlagt.

C må kunne pålegges eventuell fremleggelse direkte. Det må uansett bli feil når den kjærende part krever kjæremotpartens ektefelle pålagt å fremlegge ektefellens dokumenter.

Når det gjelder D AS synes det som om den kjærende part forveksler dette med E, som var et personlig firma B hadde. Det kan ikke ses at fax fra Blaker Sparebank omtaler verken D AS eller E. Den fremlagte diskonteringsnota beskriver derimot E.

B er villig til å fremlegge selvangivelse/utskrift av ligningen for årene 1992 - 1995.

B har nedlagt slik påstand:

"Kjæremålet forkastes for øvrig og B tilkjennes saksomkostninger."

Lagmannsrettens merkader:

Kjæremålet gjelder namsrettens avgjørelse om spørsmål om plikt til å fremlegge dokumenter i tvistesak. Lagmannsretten kan ikke se at prøvelsesadgangen er begrenset, slik kjæremotparten anfører.

A fremmet overfor namsretten krav om at retten bes "pålegge ektefellene å fremlegge kopier av selvangivelser og utskrift av ligningene for årene 1992 - 1997 både for seg selv og selskapene E AS og F AS, med tilhørende kopi av næringsoppgaver. Videre at ekteparet B og C ble pålagt å fremlegge kopier av samtlige lånedokumenter i Blaker Sparebank og Husbanken.

Det er kun B som er gjort til kjæremotpart og ikke C. Dette kan skyldes at det av namsrettens kjennelse, som er meget knapp og ufullstendig, ikke framgår om namsretten har tatt standpunkt til Cs fremleggelsesplikt. Når C av den kjærende part ikke er gjort til motpart i kjæremålet kan lagmannsretten ikke behandle hans eventuelle plikt til å framlegge dokumentbevis.

Etter tvistemålsloven §250 første ledd har parten plikt til å legge frem dokumenter som kan tjene som bevis og som han har i sin besittelse, når dokumentet ikke inneholder noe som parten etter regelen om vitnesbyrd vil være utelukket eller fritatt for å gi forklaring om. Dersom det ikke foreligger forbudsgrunn bare fritakelsesgrunn, er det den person som besitter dokumentet som må avgjøre om fritakelsesgrunnen skal påberopes eller ikke, se Jens Edvin A. Skoghøy "Tvistemål" side 613. Retten kan ikke se at B ovenfor lagmannsretten har påberopt seg de fritaksgrunner tvistemålsloven §250 viser til. For namsretten har riktignok B påberopt seg at hun vil lide et "vesentlig velferdstap", jf tvistemålsloven §208 dersom de påberopte dokumenter fremlegges. det er ikke angitt hva velferdstapet skulle bestå i. At parten, gjennom å fremlegge de påberopte dokumenter, kan risikere å tape saken, er rimeligvis ikke slik "vesentlig velferdstap" som siktes til med tvistemålsloven §250 jf §208. B har derfor uten videre plikt til å fremlegge selvangivelser/utskrift av ligningen for årene 1992 - 1995. Det samme må gjelde for søknad om byggelån for Blaker Sparebank i det det antas at parten noenlunde enkelt kan få hånd om denne eller gjenpart av denne.

Kjæremotparten hevder at de aktuelle parter ikke hadde noe kundeforhold til - - - AS i de aktuelle årene. Lagmannsretten legger dette til grunn. B pålegges derfor ikke noen plikt til å fremlegge utskrift av kreditorreskontro. Det antas imidlertid at B i egen interesse bør fremlegge slik bekreftelse på intet kundeforhold som hun har sagt seg villig til.

C og B har ikke bestridt at D AS er eiet helt ut av B og C i fellesskap. Retten legger dette til grunn. Fremleggelsesplikten for dokumenter som er i selskapet antas å kunne avgjøres etter tvistemålsloven §250 selv om D AS ikke er part i saken dersom en part reelt sett er eneeier eller har en totalt dominerende eierposisjon i selskapet, jf Tore Schei "Tvistemålsloven med kommentarer" annen utgave side 770 og Rt-1994-s 1022. Det samme bør etter lagmannsretten syn gjelde i en sak som den foreliggende hvor parten og partens ektefelle har en slik dominerende rolle i selskapet og hvor partens ektefelle også er part i hovedsaken.

B kan ikke pålegges å framlegge dokumenter som ektefellen har i sin besittelse, et slikt krav må rettes mot ektefelle. As subsidiære påstand om fremleggelsesplikt for C kan selvfølgelig heller ikke avgjøres i en kjennelse hvor han ikke er part.

Kjæremålet har etter foranstående bare delvis ført frem. Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten skal avgjøres i samsvar med tvistemålsloven §180 annet ledd jf tvistemålsloven §174. Hver av partene pålegges å dekke egne omkostninger.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. B pålegges å fremlegge

- selvangivelse/utskrift av ligningen for årene 1992 - 1995 for B

- selvangivelse/utskrift av ligningen for årene 1992 - 1997 med næringsoppgave for D AS

- søknad til Blaker Sparebank om byggelån

2. Hver av partene dekker sine omkostninger.