LE-1999-212
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-17 |
| Publisert: | LE-1999-00212 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nes forhørsrett nr. 98-00382 - Eidsivating lagmannsrett LE-1999-00212 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Bjørn Rudjord) mot A (Forsvarer: Advokat Sigmund Øien). |
| Forfatter: | Lagmann Torolv Groseth. Ekstraordinær lagdommer Ole Sjetne. Tilkalt dommer, sorenskriver Lars Mæhlumshagen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeloven (1902) §28, §52, §53, §54 |
Nes forhørsrett avsa 23. november 1998 dom med slik domsslutning:
A, født *.*..69, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første - tredje ledd jf §22 første ledd til en vegtrafikkloven §31 første - tredje ledd jf §22 første ledd til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder.
Herav gjøres 24 - tjuefire - dager ubetinget. I medhold av straffeloven §52, §53, §54 gjøres den resterende del av straffen betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
I tillegg idømmes en bot på 28.000 - tjueåttetusen - kroner, subsidiært 15 - femten - dager fengsel, jf straffeloven §28.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.
Domfelte har påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 24. mars 1999 ble saken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt på Lillestrøm den 16. juni 1999. Domfelte møtte sammen med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.
A har gjort gjeldende at det i nærværende sak skulle være grunnlag for å avsi en helt ut betinget dom, alternativt en dom på samfunnstjeneste. Siktede har maktet å bryte med sitt tidligere miljø og kommet i fast arbeid. En ubetinget fengselsstraff vil kunne føre til at han mister sitt arbeid, og han er redd for at han ikke vil mestre den situasjonen som da oppstår. Det vil da være fare for et tilbakefall, og ny kontakt med det kriminelle miljø som han aktivt har arbeidet for å komme seg ut fra.
Høyesterett har avsagt dommer på betinget fengsel ved flere tilfeller av promillekjøring. Det vises i denne forbindelse til avgjørelser inntatt i Rt-1985-842 og Rt-1992-678.At det er grunnlag for å avsi en samfunnstjenestedom viser avgjørelser i tilsvarende saker, eksempelvis avgjørelser inntatt i Rt-1992-97, Rt-1994-1481 og Rt-1989-1002.
A hevder at boten som er utmålt av forhørsretten under enhver omstendighet er for høy. Det er ikke tatt hensyn til den store gjeldsforpliktelsen som han og hans samboer har.
Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at forhørsrettens dom er riktig, og at det ikke er grunnlag for hverken samfunnstjeneste eller en fullt ut betinget reaksjon i dette tilfellet.
Lagmannsretten er kommet til at anken må tas til følge forsåvidt gjelder botens størrelse.
A er 7 ganger tidligere dømt for kjøring i påvirket tilstand. Det forhold han nå er domfelt for fant sted midt på dagen i et delvis tettbebygd område. Utåndingsprøve tatt av ham ca en time etter kjøringen viste en minsteverdi på 0,760 mg/l. Disse forhold tilsier at det skal utmåles en ubetinget fengselstraff av ikke ubetydelig lengde. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger en slik rehabiliteringssituasjon som kan gi grunnlag for en helt ut betinget reaksjon, eller dom på samfunnstjeneste. As kriminelle aktivitet har i hovedsak dreid seg om kjøring i påvirket tilstand. At han har vist en positiv utvikling de siste årene i forhld til sitt rusmisbruk, har forhørsretten tatt hensyn til ved å gi en deldom.
Lagmannsretten finner imidlertid at forhørsretten ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til As økonomiske forhold ved utmålingen av botens størrelse. Under ankeforhandlingen ble det opplyst at A og hans samboer har en felles gjeld på ca kr 500.000. Samboeren har pr i dag en inntekt på ca 108.000, men hun blir arbeidsledig fra juli 1999 på grunn av innskrenkninger på hennes arbeidsplass. Den felles gjeld betjenes med månedlige avdrag på kr 5.000, og husleien er kr 5 200 pr mnd. Når det i tillegg tas i betraktning at A og samboeren også forsørger to av samboerens barn, finner lagmannsretten at boten passende bør settes til kr 12.000.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at boten settes til 12.000 - tolvtusen - kroner.