Hopp til innhold

LE-1999-490

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato: 1999-08-04
Publisert: LE-1999-00490
Stikkord: Straffutmåling, Vinningskriminalitet
Sammendrag:
Saksgang: Toten forhørsrett nr. 99-00254 F - Eidsivating lagmannsrett LE-1999-00490 M.
Parter: Hedmark og Oppland statsadvokatembeter (Aktor: Statsadvokat Arne Ingv. Dymbe) mot A (Forsvarer: Advokat John Arild Aasen).
Forfatter: Førstelagmann Odd Jarl Pedersen. Lagdommer Fritz Borgenholt. Lagdommer Randi Ottersen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §257, §258, §317, §391a, §53, §54, Fengselsloven (1958) §41, Legemiddelloven (1992) §24, §31


Toten forhørsrett avsa den 10 juli 1995 dom med slik domsslutning:

«A født xx.xx.1970 dømmes for 1 overtredelse av straffeloven §257, jf. §258, 11 overtredelser av straffeloven §257, 4 overtredelser av straffeloven §391a, 1. og annet ledd, 2 overtredelser av straffeloven §317, første ledd jf. 5. ledd, 3 overtredelser av legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd jf §24, første ledd til en straff av fengsel i 9 -ni- måneder.

Straffen er en fellesstraff med resttid på 30 -tredve- dager etter prøveløslatelse fra soning av straff idømt ved Toten forhørsretts dom av 30 april 1998, jf. fengselsloven §41, jf straffeloven §54 nr. 3.

Straffen er en fellesstraff med resttid på 30 -tredve- dager etter prøveløslatelse fra soning av straff idømt ved Toten forhørsretts dom av 30. april 1998, jf. fengselsloven §41, jf. straffeloven §54 nr. 3.

A tilkommer et fradrag i fengselsstraffen på 9 -ni- dager for utholdt varetekt.»

A har påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved beslutning av 11 juni 1999 ble anken henvist til ankeforhandling.

Domfelte er en 29 år gammel narkotikamisbruker som lever av sosialtrygd. Han har misbrukt narkotiske stoffer siden han var 14-15 år og er nå tvangsmessig avhengig av heroin. De straffbare forhold han skal svare for henger sammen med hans livssituasjon. Han begår vinningsforbrytelser for å finansisere sitt misbruk. Han er tidligere domfelt fire ganger. Av dommene gjelder de tre siste narkotikamisbruk og vinningskriminalitet. Han ble den 27 oktober 1995 idømt 120 dagers fengsel; den 2 mars 1997 idømt 5 måneders fengsel; den 30 april 1997 idømt 90 dagers fengsel og den 15 juli 1997 idømt fengsel i 90 dager. Han ble løslatt på prøve den 26 juni 1998 med en resttid på 30 dager.

De aktuelle forhold han nå skal svare for ble begått i tidsrommet fra 14 august 1998 til han ble varetektsfengslet den 28 april 1999. Han har deretter sittet varetektsfengslet.

A skal nå svare for 18 tilfeller av vinningsforbrytelser og for jevnlig kjøp og bruk av heroin. Det dreier seg om kjøp av en brukerdose om gangen.

Lagmannsretten er under henvisning til Høyesteretts dom i Rt-1997-1976 enig i forhørsrettens straffutmålingsbetraktninger, men er kommet til at slik forholdene ligger an i As sak, er straffen kommet noe for høyt.

Ifølge nevnte dom understreket Høyesterett at det ut fra mer allmenne forholdsmessighetsbetraktninger var grunn til en generell skjerpelse av straffenivået for tilbakefallsforbryter innenfor den mer omfattende kriminalitet. I dette ligger at straffen må avspeile domfeltes samlede kriminalitet. Tidligere forgåelser kommer inn ved den betydning forstraffer skal ha i disse tilfeller. A er tidligere straffet tre ganger for lignende forhold. Selv om dommene er innenfor de fire siste år, er ikke A av de tyngste residivistene. Heller ikke for de aktuelle forhold slår betraktningen om streng straff ut fra en forholdsmessighetsbetraktning til med særlig styrke. Av forholdene er det ett grovt tyveri med innbrudd i bil. De andre forholdene gjelder småtyveri fra butikker. Samlet borttatte verdier ligger på ca 15.000 kroner. Lagmannsretten legger i denne sammenheng vekt på at det ikke er tale om innbrudd i private hjem. Det er særlig denne form for vinningskriminalitet som skaper utrygghetsfølelse hos folk flest. I dommen fra 1997 var det tale om 58 nøye planlagte innbruddstyverier i bedriftslokaler, småbruk og hytter der samlet verdi av det borttatte var over 300.000 kroner og i tillegg et betydelig antall antikviteter som ikke var verdsatt.

I tillegg til vinningsforbrytelsene skal han svare for kjøp av heroin. Det dreier seg om flere kjøp av brukerdoser i tidsrommet september 1998 til mars 1999 og daglig kjøp av en brukerdose heroin i tidsrommet april - mai 1999.

Endelig kommer som et straffutmålingsmoment at han har en resttid på 30 dager fra prøveløslatelsen fra Toten forhørsretts dom av 30 april 1998.

Lagmannsretten er ut fra dette blitt stående med at en straff av fengsel i syv måneder fanger opp intensjonene fra Høyesteretts dom i Rt-1997-1976.

Straffen mot narkotikaavhengig vinningsforbrytere bæres oppe av samfunnets behov for beskyttelse som oppnås ved å sperre dem inne. Ut fra et rehabiliteringssynspunkt oppnås lite ved fengsling av personer som er tvangsmessig avhengige av narkotika. Sannsynligheten for at de vil fortsette med vinningsforbrytelser etter endt soning er stor medmindre de får behandling for deres grunnleggende problem. Behandling er igjen avhengig av motivasjon.

A er nå inne i periode der han synes å være tilstrekkelig motivert for behandling. Han er skaffet plass på Evangeliesenteret og X kommune har stilt garanti for kostnadene. Hans plan er å komme videre til Veslelia behandlingssenter. Han vil kunne få plass der, men når er noe usikkert.

Det beste samfunnsvern mot fremtidig vinningskriminalitet fra A ligger i at han blir behandlet for sin narkotikaavhengighet. Han er nå inne i en periode der han er avruset etter varetektsoppholdet og er motivert. Lagmannsretten er derfor kommet til at A bør få den sjanse som ligger i en deldom der

120 dager gjøres ubetinget og resten betinget med en prøvetid på to år på det særlige vilkår at han i prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. Som særlig vilkår settes at han i prøvetiden følger det behandlingsopplegg han blir anvist av Kriminalomsorgen eller Sosialkontoret herunder også opphold på institusjon; jf straffeloven §53 nr 3 bokstav d. Lagmannsretten ser for seg at han etter løslatelse overføres til Evangeliesenteret.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 7 -syv- måneder. Av disse gjøres 90 -nitti- dager betinget med en prøvetid på 2 -to- år, og på det særskilte vilkår at han i hele prøvetiden står under tilsyn, og at han følger det behandlingsopplegg han blir anvist av Kriminalomsorg i frihet eller Sosialkontoret; herunder også opphold på institusjon.

Til fradrag i den ubetingede del av fengselsesstraffen går 63 -treogseksti- dager for utholdt varetekt.