LE-1999-516
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-30 |
| Publisert: | LE-1999-00516 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedre Romerike herredsrett Nr: 98-1663 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1999-00516 K. |
| Parter: | Kjærende part: Jon Harald Nordbrekken (Prosessfullmektig: Advokat Anders Brosveet). Kjæremotpart: Volvo Finans Norge AS (Prosessfullmektig: Advokat Tone Thomassen). |
| Forfatter: | Lagdommer Inger Marie Dons Jensen. Lagdommer Randi Ottersen. Kst. lagdommer Trond Christoffersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §173, §174, §180, §181, §322 |
Kjæremålet gjelder herredsrettens saksomkostningsavgjørelse i sak om kausjonsansvar.
Den kjærende part, Jon Harald Nordbrekken, stilte ved kausjonserklæring av 14. mai 1996 som selvskyldnerkausjonist for Radio Nero AS's forpliktelser etter leasingavtale med kjæremotparten, Volvo Finans Norge AS. Forpliktelsene ble misligholdt av hoveddebitor. Etter å ha krevet Radio Nero AS for det aktuelle beløp på kr 45.274 med tillegg av renter, samt gjort forsøk på å inndrive beløpet ved utenrettslig inkasso, ble kravet gjort gjeldende mot kausjonisten. Nordbrekken bestred ansvar, og Volvo Finans Norge AS tok ut stevning ved Nedre Romerike herredsrett for å få dom for kravet. Det ble også krevd dom for kr 4.120 som gjaldt omkostningene ved utenrettslig inkasso. Nordbrekken bestred i tilsvaret at han var ansvarlig, men meddelte at han likevel ville betale hovedstolen, noe som ble gjort like etter.
Både Volvo Finans Norge AS og Nordbrekken påsto seg tilkjent saksomkostninger. Volvo Finans Norge AS opprettholdt også kravet på dekning av inkassoutgiftene.
Etter at tvisten ble begrenset til å gjelde omkostningene ved inkasso og saksomkostninger, avtalte partene forenklet rettergang, jf tvistemålsloven §322 første ledd jf § §322 - 322 c.
Nedre Romerike herredsrett avsa 30. juni 1999 dom med slik slutning:
1. Jon Harald Nordbrekken frifinnes hva gjelder omkostningene ved uenrettslig inkasso.
2. Jon Harald Nordbrekken tilpliktes å betale saksomkostninger med kr 11.154 - kronerellevetusenetthundreogfemtifire - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Nordbrekken har påkjært herredsrettens omkostningsavgjørelse til Eidsivating lagmannsrett og har i det vesentlige anført:
Herredsrettens lovanvendelse er feil fordi herredsretten har forankret sin omkostningsavgjørelse direkte i tvistemålsloven §174 annet ledd, uten å drøfte den kjærende parts anførsler om at tvistemålsloven §172 og eventuelt §173 kommer til anvendelse.
I dette tilfellet skulle saksomkostningsspørsmålet vært avgjort etter §172, idet Nordbrekken har vunnet saken fullstendig sett i forhold til den påstand som ble nedlagt i tilsvaret.
Subsidiært anføres at tvistemålsloven §173 kommer til anvendelse, idet saksøkte umiddelbart tilbød den ytelse som ble krevet, med unntak av den del av kravet han nå er frifunnet for. Saksøker kan bebreides for at det kom til sak. I kjærende parts brev av 24 august 1998 ble det klart forutsatt videre korrespondanse dersom saksøker fastholdt sitt krav. Når saksøker anser forliksmegling uten hensikt, er dette uskjønnsomt og således culpøst.
Under enhver omstendighet foreligger saksbehandlingsfeil. Herredsretten har som nevnt ikke drøftet anførslene knyttet til lovanvendelsen. Videre er det ved skjønnet under tvistemålsloven §174 annet ledd lagt til grunn at inkassokostnadsspørsmålet er et tvistepunkt av mindre betydning, på tross av at dette i størstedelen av prosessen og på domstidspunktet har vært det eneste tvistepunktet ut over saksomkostningsspørsmålet. Konklusjonen er heller ikke begrunnet.
Videre har herredsretten ikke drøftet det forhold at betydelige deler av saksomkostningene er påløpt etter at saksøkte i tilsvaret hadde godtatt å betale selve kausjonskravet. Dette må under enhver omstendighet tilsi at omkostningsansvaret skulle vært redusert.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises for ny behandling.
2. Jon Harald Nordbrekken tilkjennes saksomkostninger.
Volvo Finans Norge AS har i det vesentlige anført:
Herredsrettens avgjørelse er korrekt, både når det gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen.
Kjæremotparten forsøkte å inndrive kravet utenrettslig, men Nordbrekken avviste kravet fullstendig. Etter at stevning ble innlevert, foretok Nordbrekken oppgjør i forhold til punkt 1 i påstanden i stevningen. Saksøker har dermed vunnet saken hva angår hovedkravet.
Kjæremotparten fikk ikke medhold i påstanden om utenrettslige inkassoomkostninger. Det må derfor være riktig når retten har anvendt tvistemålsloven §174 ved avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet, idet saken ble dels vunnet, dels tapt.
Tvistemålsloven §173 får ikke anvendelse. Saksøktes erkjennelse gjelder kun hovedkravet, ikke kravet om utenrettslige inkassoomkostninger. Det er dessuten et vilkår for å kunne anvende bestemmelsen at saksøkeren kan bebreides at det kom til sak. Så er ikke tilfelle i denne sak.
Når det gjelder saksbehandlingen, har herredsretten drøftet og begrunnet sin avgjørelse, og det kan således ikke være grunnlag for å si at det foreligger saksbehandlingsfeil.
Hva gjelder rettens vurdering av hvorvidt inkassoomkostningsspørsmålet er et tvistepunkt av mindre betydning, vil en for det første hevde at dette er riktig ut fra sakens utgangspunkt. Dernest vil det hevdes at dette ikke er et spørsmål om feil eller korrekt saksbehandling.
Når det gjelder selve omkostningsoppgaven, er det på det rene at retten har funnet omkostningene nødvendige for å få saken avgjort. Begrunnelse ut over dette kan det ikke stilles krav til.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Nedre Romerike herredsretts saksomkostningsavgjørelse i sak nr. A 1663/98 stadfestes.
2. Volvo Finans Norge AS tilkjennes sakens omkostninger, som for dette kjæremålstilsvar utgjør kr 2.500.
Lagmannsretten vil bemerke:
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan lagmannsretten bare prøve om herredsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet er «i strid med loven». Etter rettspraksis omfatter dette også kompetanse til å prøve saksbehandlingen i forbindelse med saksomkostningsavgjørelsen. Under saksbehandlingen hører bl.a om avgjørelsesgrunnene er tilstrekkelig klare og fyldestgjørende.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at tvistemålsloven §174 får anvendelse. Ved vurderingen av om det er §172 eller §174 som får anvendelse, må det tas utgangspunkt i partenes påstander i stevning og tilsvar med senere utvidelser. Det kan blant annet vises til Tore Schei Tvistemålsloven Bind I side 559. Dette utgangspunktet er imidlertid ikke uten unntak. Blant annet følger det av Rt-1987-1550 at en part som ikke kan sies å ha forvoldt det tvistespørsmål retten har til avgjørelse, ikke får omkostningsansvar etter §172 dersom han straks og uten forbehold har sluttet seg til motpartens realitetspåstand.
Dette er forsåvidt samme hensyn som ligger bak §173 som er anført subsidiært fra Nordbrekkens side.
I stevningen la Volvo Finans Norge AS ned påstand om dekning av hovedkravet på kr 45.274, samt kr 4.120 til dekning av omkostningene ved utenrettslig inkasso, begge krav med renter. I tilsvaret ble det nedlagt påstand om frifinnelse mot betaling av kr 45.274 med renter. Herredsretten frifant Nordbrekken for dekning av omkostningene ved utenrettslig inkasso. Retten tok ikke uttrykkelig standpunkt til hovedkravet som på det tidspunkt var betalt.
Lagmannsretten finner at man i denne saken må legge påstanden fra stevningen til grunn, og at saken må anses dels vunnet dels tapt. Nordbrekken avviste ethver krav på forhånd, og må ta ansvaret for at det ble reist sak. Selv om han allerede i tilsvaret tilbød oppgjør for hovedkravet, må han anses for å ha tapt saken på dette punkt.
Tvistemålsloven §173 får ikke anvendelse. I og med at saksøkte på forhånd avviste kravene, kan saken ikke sies å være reist «uten at saksøkte ved sit forhold har git rimelig grund til det». §173 synes for øvrig ikke å gjelde der det er flere krav i saken, som her, når ikke alle godkjennes og gjøres opp.
Herredsretten har anvendt tvistemålsloven §174 annet ledd ved sin avgjørelse, idet den har funnet at spørsmålet om ansvaret for inkassoomkostningene er et tvistepunkt av mindre betydning i saken. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at det er tale om et tvistepunkt av mindre betydning. Spørsmålet har heller ikke fått stor plass i stevningen eller i de øvrige prosesskriftene fra Volvo Finans Norge AS til herredsretten. Herredsrettens avgjørelse om at Nordbrekken skal dekke motpartens omkostninger i sin helhet, er ikke klart urimelig eller vilkårlig. Utover dette kan lagmannsretten ikke overprøve de rent skjønnsmessige sidene ved omkostningsavgjørelsen.
Kjæremålet har etter dette vært forgjeves. Slik lagmannsretten ser det, bør Nordbrekken dekke motpartens saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Retten kan ikke se at det foreligger særlige omstendigheter som skulle tilsi en annen løsning. Volvo Finans Norge AS har krevd omkostninger for lagmannsretten med kr 2.500. Kravet anses rimelig og legges til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jon Harald Nordbrekken til Volvo Finans Norge AS 2.500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.