LE-2000-165
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-03-23 |
| Publisert: | LE-2000-00165 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating jordskifteoverrett - Eidsivating lagmannsrett LE-2000-00165. Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-2000-00739. |
| Parter: | Kjærende part: Peter Kordahl (Prosessfullmektig: Advokat Erling T. Eggen). Kjæremotpart: Bernt Kr. Snapa m.fl. |
| Forfatter: | Lagdommer Reidar Vigen. Lagdommer Fritz Borgenholt. Lagdommer Randi Ottersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §172, §180, §181, Jordskifteloven (1979) §3, §3a |
Kjæremålet gjelder omkostningsavgjørelsen i Eidsivating jordskifteoverretts kjennelse av 11. januar 2000.
I november 1991 ble det fremsatt begjæring om jordskifte i Holmen skog i Grue av Hans og Elsie Sund. Begjæringen ble fremsatt i forbindelse med at de søkte om konsesjon på en eiendom som var oppdelt i mange teiger. I alt 225 grunneiere ble trukket inn i jordskiftet. Mange av disse protesterte mot fremme av jordskiftet. Jordskiftet ble imidlertid gjennomført og det ble endelig avsluttet i 1996.
Peter Kordahl og 13 andre påanket jordskifterettens vedtak til jordskifteoverretten.
Kordahl la ned slik påstand for jordskifteoverretten:
«1. Prinsipalt:
Jordskiftet i Holmen skog fremmes ikke.
2. Subsidiært:
Glåmdal Jordskifteretts vedtak av 19. mai 1992 dets pkt. 1 om at «saka fremmes», oppheves og saken hjemvises til jordskifteretten til ny behandling.
3. Ytterligere subsidiært:
Gnr. 37 bnr. 49 tilhørende Peter Kordahl holdes utenfor jordskiftet i Holmen skog.
4. I begge tilfeller:
Peter Kordahl erstattes sine saksomkostninger for såvel jordskifteretten som for jordskifteoverretten.»
Jordskifteoverretten fremmet jordskiftet og avsa kjennelse den 25 august 1997 hvoretter den prinsipale og den subsidiære påstand fra Kordahl og fire andre ankende parter med sammenfallende påstand, ikke ble imøtekommet. Overjordskiftet ble fremmet da jordskifteoverretten fant at flere av ankene måtte føre til endring i jordskiftet fordi enkelte av ankepartene kunne ha lidd tap, mens andre kunne ha for stor tapsrisiko.
Ved overjordskiftet fant jordskifteoverretten at et jordskifte for Kordahl ikke kunne føre til noen arronderingsgevinst, og at ulemper og kostnader lett kunne overstige nytten av skiftet. Kordahl fikk beholde sin tidligere skogteig, med en grenseregulering på grunn av en bilveg. Kordahls ytterligere subsidiære påstand, dvs nr 3, ble med dette i det vesentlige imøtekommet.
Jordskifteoverretten avviste Kordahls krav om dekning av kostnader til juridisk hjelp.
Peter Kordahl påkjærte omkostningsavgjørelsen, og den 28. mai 1999 avsa Eidsivating lagmannsrett kjennelse med slik slutning:
«1. Jordskifteoverrettens omkostningsvedtak av 6 november 1997 oppheves og hjemvises til ny behandling for jordskifteoverretten.
2. Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utsettes til den avgjørelse som avslutter saken.»
Den 11. januar 2000 avsa Eidsivating jordskifteoverrett kjennelse med slik slutning:
«1. Vederlag for kostnader til juridisk hjelp ved Eidsivating jordskifteoverrett i ankesak nr 9/1996 H-21- tilkjennes ikke.
2. Saksomkostninger ved kjæremålet bæres av Peter Kordahl.
3. Jordskiftekostnadene (sideutgifter ved ny behandling) dekkes av det offentlige.»
Peter Kordahl har påkjært omkostningsavgjørelsen og gjort gjeldene at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven.
Han har sammenfatningsvis gjort gjeldende at lagmannsrettens tidligere kjennelse innebar at jordskifteoverretten skulle behandle saken på ny med utgangspunkt i at det forelå en tvist mellom Kordahl og de øvrige refererte parter og at tvistemålslovens regler måtte få anvendelse på saksomkostningsspørsmålet.
I henhold til lagmannsrettens kjennelse skulle jordskifteoverretten vurdere om det eventuelt var grunnlag for å anvende unntaksregelene i tvistemålsloven §174 annet ledd, samt om advokatbistand var nødvendig for å oppnå en annen løsning enn for jordskifteretten.
Det kan ikke ses at jordskifteoverretten har gjort de relevante vurderingene lagmannsretten etterspør. Jordskifteoverretten har gitt uttrykk for at jordskifteplanen for Kordahl er reparert slik at de relativt små gevinster han nå har oppnådd, fører til at han ikke lider netto tap. Jordskifteoverretten har sett bort fra at resultatet av hans anke over jordskifterettens avgjørelse var at jordskifteoverretten de facto ga han medhold i påstanden om at hans eiendom skulle holdes utenfor skiftet. Jordskifteoverretten har også sett bort fra at lagmannsretten har funnet at Kordahl i realiteten har fått medhold i en tvist. I forhold til saksomkostningsspørsmålet kan det ikke være relevant at det koster noe å få et rettsgyldig kart og koordinatbestemte grensemerker for sin eiendom. Uvisst på hvilket grunnlag, fastslår jordskifteoverretten i sin kjennelse at prosessfullmektigen ikke satte inn ressursene på de spesielle jordskiftefaglige problemene som reiser seg ved at Kordahls skogteig skulle ligge relativt uberørt. Dette er uriktig forståelse. De spesifikke jordskiftefaglige problemene var de minst relevante i anken. Det som ble fremhevet var politisk og økonomisk/skogfaglige forhold som gjaldt da jordskiftet pågikk og som jordskifteretten ikke var klar over, samt klar negativ prisutvikling på tømmer siden jordskiftets avslutning som påførte Kordahl og de øvrige en urimelig tapsrisiko. Kordahl ønsket ikke noe skifte som berørte hans eiendom. Dette ville han oppnå enten ved at jordskiftet ikke ble avholdt i det hele tatt eller ved at hans eiendom ble holdt utenfor. Kordahls eiendom ble i det vesentligste holdt utenfor, noe som var i tråd med hans ønske. Jordskifteoverretten uttaler seg generelt om avveininger i spørsmålet om omarronderinger i relasjon til skogdifferanser på jordskifter i sin allminnelighet og snakker i den forbindelse om at det nødvendig med kompetanse på skifteteknikk og skogøkonomi og i mindre grad jus. Det er uforståelig at retten mener det er nødvendig for Kordahl å stille med rådgiver med sakkyndig kompentanse i jordskifteteknikk når det sentrale kravet fra Kordahl var at hans eiendom skulle holdes utenfor jordskiftet. Dette er en vurdering etter jordskifteloven §3 og spørsmålet om eventuell anvendelse av kompetanse i skifteteknikk vil bli aktuelt etter at dette spørsmålet er avgjort.
Det er et faktum at Kordahl har anket og fått medhold i at eiendommen skulle holdes utenfor jordskiftet. Det er derimot ikke et faktum at overrettens behandling og resultatet av de jordskiftefaglige og skogfaglige vurderinger ville blitt det samme med eller uten advokathjelp. Noen slik garanti mot urimelige tapsrisiko kunne ingen gi Kordahl etter jordskifterettens avgjørelse og i hvertfall ikke uten at han påanket denne, noe han trengte bistand til.
Det er utarbeidelse og fremføring samt oppfølging av anken som krevet arbeide og som pådro omkostningene. De jordskiftefaglige og skiftetekniske vurderingene som jordskifteretten senere gjorde i sin saksbehandling som følge av anken, ble advokaten ikke trukket inn i.
Det vil bli et grovt urimelig resultat dersom Kordahl ikke får dekket sine omkostninger til bistand i forbindelse med anken. Det er på det rene at de kostnader han har hatt for å få medhold i kravet om at hans eiendom skulle holdes utenfor jordskiftet sannsynligvis overstiger verdien av hans skogteig. Det bes lagt til grunn at det bør tilkjennes saksomkostninger for bruk at sakkyndig bistand, herunder i spørsmålet om betingelsene for jordskifte er tilstede.
Kort oppsummert er Kordahl syn at jordskifteoverrettens diskusjon etter tvistemålsloven §174 annet ledd dels er irrelevant, dels er ufullstendig. Kordahl er kommet like gunstig ut av saken som om hans prinsipale påstand var blitt tatt til følge. Det må da gjøres unntak slik at parten får dekket sine kostnader.
Det er nedlagt slik påstand:
1. Eidsivating jordskifteoverretts kjennelse i ankesak 9/1996 H21 av 11.1.2000 oppheves og hjemvises til ny behandling for Jordskifteoverretten.
2. Peter Kordahl tilkjennes omkostningene ved nærværende kjæremål.
Av de øvrige parter har kun Reidar Schwebs uttalt seg.
Schwebs har sammenfatningsvis gjort gjeldende:
Denne saken burde ha kommet til en løsning etter første gangs hjemvisning fra lagmannsretten. Av de ankende parter var Kordahls eiendom den eneste som ble holdt utenfor jordskiftet. Han bør derfor få erstattet sine utlegg. For de øvrige av Eggens klienter ble det gjort endringer i skogsoppgjør eller endringer i skifteplanen, men ingen av disse ble holdt utenfor skiftet. Disse parter har heller ikke sendt noe kjæremål. En personlig oppfatning fra dommerens side om at bistand fra advokat ikke er nødvendig, kan ikke legges til grunn i en offentlig kjennelse. Det er heller ikke jordskiftedommeren som bestemmer om det skal søkes advokatbistand i en rettssak. Jordskifteloven har intet forbud mot bruk at advokat i en ankesak. Understrekningen i jordskifteoverrettens kjennelse av at kostnader til sakkyndig hjelp ikke skal inn i vurderingen etter §3a i jordskifteloven er feil og direkte villedende. Saken bør løses ved at Kordahl tilkjennes offentlig erstatning for alle sine utgifter. I tillegg bør jordskifteverket be Kordahl om unnskyldning. Samfunnsøkonomisk har allerede utgiftene i forbindelse med kjæremålene oversteget det beløpet det skal gis erstatning for. Dette forhindrer ikke at ankemotpartene er med på å erstatte hans saksomkostninger både i forbindelse med den tidligere saksprosess og i forbindelse med nærværende kjæremål, dersom retten etter tvistemålsloven kommer frem til at ankemotparten i kjæremålet skal betale utgiftene.
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsrettens kompetanse er begrenset ved at lagmannsretten kun kan prøve om saksomkostningsavgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Det er antatt at kjæremålsinstansen også kan prøve om det foreligger saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeil er ikke påberopt og lagmannsretten kan heller ikke se at saksbehandlingsfeil foreligger.
For jordskifteoverretten la Kordahl ned prinsipal påstand om at jordskifte ikke skulle fremmes og subsidiær påstand om at jordskifterettens vedtak om fremme av saken skulle oppheves og at saken skulle hjemvises jordskifteretten til ny behandling. Kordahl fikk ikke medhold i jordskifteoverretten verken i sin prinsipale eller subsidiære påstand. Som ytterligere subsidiær påstand nedla Kordahl påstand om at gnr 37 bnr 49 skulle holdes utenfor jordskiftet. Av sakens dokumenter fremgår at Kordahls skogteig ikke er holdt utenfor jordskiftet, men at teigen er endret på en moderat måte ved at ca 20 % av teigen er skiftet slik at hele teigen nå ligger på samme side av en skogsbilveg. Kordahl må etter dette anses for dels å ha vunnet dels å ha tapt saken for jordskifteoverretten, og som det fremgår av lagmannsrettens kjennelsen av 28. mai 1999 må saksomkostningsspørsmålet da vurderes opp mot reglene i tvistemålsloven §174.
Jordskifteoverretten har lagt til grunn at hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd får anvendelse og skriver vedrørende dette:
«Jordskifteoverretten er etter dette kommet til at den ankepost der Kordahl har fått medhold ikke kvalifiserer til at retten bør gjøre noe unntak fra hovedregelen i tvistemålslovas §174, første ledd - jf. tilvisning til §180, annet ledd, at når en sak dels vinnes dels tapes, bærer hver av partene sine omkostninger.»
Av Tore Schei «Tvistemålsloven med kommentarer» bind 1, 2. utgave side 614 fremgår:
«Et minstekrav må være at retten angir hvilken bestemmelse som ble brukt, med mindre det er åpenbart, f eks hvor en sak tapes fullstendig og motparten tilkjennes saksomkostninger, §172 første ledd. Noe mer enn en henvisning til bestemmelsen kreves vanligvis ikke hvor retten følger hovedregelen i bestemmelsen, tilkjenner fulle saksomkostninger etter §172 første ledd eller lar hver part bære sine omkostninger §174 første ledd.»
Det vises også til side 571.
Lagmannsretten finner etter dette at saksomkostningsavgjørelsen ikke er mangelfullt begrunnet. Begrunnelsen er tilstrekkelig til at lagmannsretten kan prøve rettsanvendelsen. Saksomkostningsavgjørelsen er ikke i strid med loven.
Lagmannsretten kan ikke prøve om saksomkostninger burde ha vært tilkjent hvor avgjørelsen beror på et skjønn, for eksempel etter tvistemålsloven §174 annet ledd jf Rt-1953-1580. Selve rimelighetsvurderingen av om unntaksregelen bør anvendes kan ikke overprøves. Unntak fra dette kan gjøres hvor selve skjønnsutøvelsen fremtrer som vilkårlig eller klart urimelig. Lagmannsretten finner ikke at den skjønnsutøvelse som er foretatt fremtrer som vilkårlig eller klart urimelig.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.