LE-2000-871
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-15 |
| Publisert: | LE-2000-00871 |
| Stikkord: | Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsvoll herredsrett Nr 00-00367 M - Eidsivating lagmannsrett LE-2000-00871 M. Anket til Høyesterett; hele fengselsstraffen gjort betinget, se dom HR-2001-00600. |
| Parter: | Oslo statsadvokatembeter (Aktor: Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: Advokat Erik G. Wilberg). |
| Forfatter: | Lagdommer Fritz Borgenholt. Ekstraordinær lagdommer Ole Sjetne. Tilkalt dommer, sorenskriver Elling Follestad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §52, Straffeprosessloven (1981) §321, §344 |
Den 18. september 2000 avsa Eidsvoll herredsrett dom med slik domsslutning:
«A, født *.*. 1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. I medhold av straffeloven §52 flg utstår fullbyrdelse av 55 dager av straffen med en prøvetid på to år.
Til fradrag i straffen kommer 2 - to - dager for utholdt varetekt.»
A har i rett tid påanket dommen. Det ble anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen og straffutmålingen.
Ved Eidsivating lagmannsretts beslutning av 22. november 2000. ble anken over straffutmålingen henvist til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §321 annet jf. fjerde ledd. Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset på Hamar 9. februar 2001. A møtte og avga forklaring. Overingeniør Tormod Bønes fra Kriminalpolitisentralen ble avhørt som sakkyndig.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom.
Domfelte har anført at den utmålte straff er for streng. Det er vist til at det ikke foreligger noen rettspraksis vedrørende tilsvarende forhold. Ruseffekten av kokablader ved tygging er liten og alt virkestoffet kommer ikke inn i blodbanene. Det er ikke påvist noen rapporter om avhengighet eller skader ved tygging av kokablader. Prosentdelen av virkestoff i kokabladene er uviss og uansett vil ikke det omhandlede kvantum representere særlig mange rusdoser. Det er liten spredningsfare forbundet med import av kokablader. Skal kokablader sammenlignes med andre rusmidler, er khat det mest nærliggende å sammenligne med. A har innført kokabladene for å bruke disse som et ledd i behandlingen av sine psykiske plager, og han hadde ingen planer om verken å selge eller gi bort deler av partiet. Kokabladene var således kun ment til eget bruk. Også i straffutmålingssammenheng må eventuell tvil om faktum kommet tiltalte til gode. Det bør gis en betinget dom, alternativt dom på samfunnstjeneste.
Det er nedlagt påstand om at domfelte anses på mildeste måte.
Fra påtalemyndighetens side er anført at den straff som var utmålt av herredsretten er riktig. Kokablader er et uvanlig narkotisk stoff i Norge og vi har ingen rettspraksis fra sammenlignbare tilfeller.
Kokablader inneholder virkestoffet kokain som lett kan nå andre brukergrupper etter utvinning. Slik utvinning av kokain er en relativt enkel prosess.
Kokain er et av de mest avhengighetsskapende midler som finnes og selv om mange vil ha motforestillinger mot å injisere stoffer ved hjelp av sprøyter, vil de ha mindre motforestillinger mot å tygge blader eller drikke te brygget på kokablader.
Det foreligger et fast forsett om innførsel av et narkotisk stoff og det foreligger spredningsfare.
Kokabladene foreligger i tørket form og i motsetning til khat vil kokablader være holdbare over et lengre tidsrom. Ved utmålingen av straff bør forholdet anses å ligge mellom innførsel av kokain og innførsel av khat.
Det er nedlagt påstand om at anken forkastes og at saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn.
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre fram og skal bemerke:
A er 23 år gammel og har over lengre tid vært plaget av depresjonsfølelse. Han har gått til behandling for dette og også vært undergitt medikamentell behandling, uten at dette hadde hjulpet nevneverdig etter hans egen oppfatning. Gjennom Internett ble han kjent med artikler hvor det ble hevdet at kokablader kunne ha positiv virkning mot depresjon. Han bestemte seg for å reise til Sør-Amerika for å prøve ut kokabladers virkning mot depresjon og eventuelt bringe med seg kokablader hjem. Han reiste i august 1999 til Peru. Der drakk han ved mange anledninger te brygget på kokablader uten - i følge det han selv sier - at han ved dette opplevde noen rusvirkning. Han opplevde imidlertid at kokabladene hadde en avslappende virkning. Han forsøkte kun å tygge kokablader èn gang før han reiste tilbake til Norge og opplevde da heller ingen rus. Ved ankomst til Norge ble han tatt i tollen med 3415,5 g tørkede kokablader.
Overingeniør Tormod Bønes fra Kriminalpolitisentralen har vært oppnevnt som sakkyndig i saken, og han har også avgitt en skriftlig erklæring. Lagmannsretten gjengir erklæringen i sin helhet:
«Beslaget er blitt identifisert som 3415,5 g kokablader, plantemateriale fra kokabusken, en droge som vokser og dyrkes flere steder i Sør-Amerika, på Ceylon og Java.
Dette er det andre beslag av koka som er gjort her i landet i alle fall etter 1960. Det første beslaget ble gjort av politiet i Trøndelag på slutten av 1970-tallet.
Bladene, som inneholder bl.a kokain, blir brukt som stimulerende og rusgivende preparat ved tygging og spyttekstraksjon, eller som utgangsmateriale ved illegal produksjon av kokain. Avhengig av hvor kokabusken har vokst, inneholder kokablader varierende mengder kokain. Forskjellige litteraturoppgaver oppgir fra 0,25 vekt-% og oppover til over 1,0 vekt-%.
Vi har ikke lykkes å opparbeide metode for kvantitative bestemmelser av kokain ved så lave konsentrasjoner. Konsentrasjonen av kokain i de fleste illegale beslag her i landet er over 60%. Det er ikke ualminnelig at kokainkonsentrasjonen går over både 80 og 90%.
Siden vi ikke har lykkes å bestemme kokainkonsentrasjonen eksakt, er det etter vårt skjønn likevel tjenlig å ta utgangspunkt i litteraturverdier dersom man skal danne seg et inntrykk av ruspotensialet av beslaget.
Skal man praktisk kunne nyttiggjøre seg slike kokablader kan det som nevnt tygges og suges. En slik inntaktsteknikk vil ikke gi noe høyt kokainnivå i blodet. Større mengder kokain kan tas inn dersom en velger å koke te på bladene å drikke vannekstraktet. Til sist kan man tenke seg at kokabladene danner et utgangspunkt for renframstilling av kokain ved en fysikalsk-kjemisk prosess.
Siden kokablader inneholder kokain, anses det mest hensiktsmessig å foreta sammenligningen med illegal kokain. Følgende skisse og materialbalanse kan da settes opp:
Mengden kokain i beslaget kan være fra ca 8,5 g til 34,0 g dersom man forutsetter en konsentrasjon av kokain fra 0,25-1,0%.
Som et eksempel på en materialbalanse mellom kokablader og en typisk illegal kokainkvalitet kan følgende settes opp:
3415 g kokablader (0,5%) er ekvivalent med ca 21 g kokain (80%).
Dersom det videre forutsettes at en rusdose kokain er 100 mg, kan beslaget utgjøre fra ca 85 rusdoser til 340 rusdoser.
Med et slikt utgangspunkt vil mengden kokablader for en rusdose bli ca 10-40 g.»
I sin rettslige forklaring modererte Bønes anslaget rusdoser - som i erklæringen er oppgitt fra 85-340 rusdoser - slik at antall rusdoser i følge Bønes ville være fra 85 og oppover, uten at han konkretiserte noe øvre anslag. Overingeniør Bønes har i sin skriftlige erklæring, og også under sin forklaring i retten, redegjort for at mengden kokain i kokablader normalt vil ligge på mellom 0,25% og 1 %. Ut fra tilgjengelig litteratur har Bønes anslått at 0,5% vil være et normalt gjennomsnitt. Utvinning av kokain fra kokablader er en relativt enkel prosess enten sluttproduktet er kokapasta eller kokain i pulverform. Av et kvantum kokablader i den størrelsesorden det er snakk om i denne sak, vil det kunne utvinnes 8,5 g kokain i pulverform hvis konsentrasjonen er 0,25% i snitt, mens det vil kunne utvinnes 34 g hvis konsentrasjonen er 1% i snitt. Med et gjennomsnitt på 0,5% kokain vil det av 3415 g kokablader kunne utvinnes ca 21 g kokain av 80% renhet.
Overingeniør Bønes redegjorde også for khat og hvorvidt det foreligger sammenlignbare forhold mellom bruk av khat og bruk av kokablader. Khat inneholder også sentralstimulerende midler nærmere bestemt katinon og katin, hvorav katinon kan sidestilles med amfetamin og kokain som rusmiddel. Også khat kan tygges eller trekkes til te, men den vesentlige forskjellen mellom tørkede kokablader og khat er at virkestoffet i khat brytes ned raskt, oftest i løpet av få dager. En rusdose khat er normalt anslått til ca 250 g.
Siden det beslaglagte partiet ikke er analysert, legger lagmannsretten til grunn at konsentrasjonen i gjennomsnitt ikke var høyere enn 0,25%, og at partiet således ikke inneholdt mer enn ca 8,5 g kokain.
Lagmannsretten legger videre til grunn at A ikke hadde til hensikt å benytte kokabladene til produksjon av kokain verken i pasta- eller pulverform. Han ville benytte kokabladene til tygging og dels til trekking av te. Ved trekking av te på kokablader utvinner man en vesentlig del av kokainet i bladene, mens man ved tygging utvinner en noe mindre del. Ved tygging må man tilsette bakepulver eller en spesiell form for aske for å utvinne kokainet av bladene. Lagmannsretten legger til grunn at en del av det kokainet som utvinnes gjennom tygging eller te, brytes ned på vei gjennom kroppen, før virkestoffet når blodbanene. Dette medfører at rusvirkningen ved et gitt kvantum kokain blir mindre ved tygging eller inntak i form av te, i forhold til hva det ville vært ved direkte injisering i blodet eller ved sniffing.
Ved straffutmålingen legges det vekt på at kokablader inneholder kokain som er et av de mest vanedannende narkotiske stoffer som finnes. På den annen side står man overfor et tilfelle hvor bladene var tenkt benyttet til tygging eller trekking av te, og hvor den mengde kokain som når blodbanene - og også rusvirkningen - er mindre enn ved mer «tradisjonell» bruk av kokain. Man står likevel overfor et beslag som er så vidt stort at det kan gi et betydelig antall rusdoser, selv ved den tiltenkte bruk.
Etter lagmannsrettens syn står man overfor en betydelig mindre spredningsfare enn hva tilfellet er ved import av mer konsentrerte og dermed sterkere droger. Spredningspostensialet kan likevel ikke anses som ubetydelig. Kokabladene fremkommer i tørket form og er således svært holdbare. Dessuten vil mange utenfor de etablerte brukergruppene av narkotika ha mindre motforestillinger mot å tygge kokablader eller eventuelt drikke te brygget på kokablader, i forhold til det å innta kokain for eksempel ved sprøyter eller sniffing. Selv om A s hensikt var å bruke hele partiet i et forsøk på å behandle sin egen depresjonsfølelse, kan ikke lagmannsretten se bort fra at det tross dette foreligger en konkret spredningsfare. Lagmannsretten viser særlig til partiets størrelse og det påpekes spesielt at A bor i et kollektiv sammen med flere andre og at bruken av bladene neppe kunne skjedd uten at de andre i kollektivet var blitt klar over dette.
Etter lagmannsrettens syn bør det ut fra så vel allmen- som individualpreventive hensyn reageres med ubetinget fengsel. Når det gjelder de individualpreventive hensyn peker lagmannsretten på at innførselen av kokabladene var planlagt. Etter det inntrykk lagmannsretten har fått av domfelte, synes han heller ikke å ha forstått alvoret i saken og at det også av den grunn er nødvendig å reagere strengt. Hensett til det som foreligger av formildende omstendigheter, særlig at As hensikt var å forsøke å kurere sin egen depresjon, finner lagmannsretten at deler av straffen kan gjøres betinget. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre den straff som er fastsatt av herredsretten, jf straffeprosessloven §344.
Det er nedlagt påstand om saksomkostninger. A er uten inntekt og formue og skal - etter hva han opplyste i lagmannsretten - forsøke å ta fatt på en videre utdanning, noe som medfører at han også i tiden fremover vil være uten inntekter. Hensett til dette finner lagmannsretten at det ikke bør idømmes saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.