LE-2001-292
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-18 |
| Publisert: | LE-2001-00292 |
| Stikkord: | Strafferett, narkotikaforbrytelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsvoll herredsrett Nr 98-00489 M - Eidsivating lagmannsrett LE-2001-00292 M - Anken tillates ikke fremmet til Høyesterett; HR-2001-01281. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kim Ellertsen) mot A (Forsvarer: Advokat John Elden). |
| Forfatter: | Førstelagmann Odd Jarl Pedersen, formann. Lagdommer Reidar Vigen. Lagdommer Berit Haga. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §62, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Eidsvoll herredsrett avsa den 15 mars 1999 dom med slik domsslutning:
«1. A, fnr.*.*.74, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd første punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd §63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - et - år og 6 måneder. I straffen fragår 31 - trettien - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes i medhold av straffeloven §34 å tåle inndragning med kr 80 000,- åttitusen-00/100kroner.
3. A frifinnes for post III pkt. c i tiltalebeslutningen.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Domfelte har påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved beslutning av 10 april 2001 ble anken henvist til ankeforhandling. Ankeforhandlingene ble holdt på Lillestrøm den 18 juni 2001. Domfelte møtte sammen med sin forsvarer advokat Elden.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom.
Ved straffutmålingen er det As befatning med amfetaminet som er dominerende. Han er i herredsretten dømt for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, og ved straffutmålingen la herredsretten til grunn at han i tidsrommet fra sommeren 1996 til begynnelsen av februar 1997 hadde kjøpt, oppbevart og videresolgt 163 gram amfetamin. Stoffet ble kjøpt fra B da han ble varetektsfengslet. Han kjøpte partier på fra ca 20 gram og opp til 50 gram. Renhetsgraden var på ca 35- 40 %. Stoffet ble oppbevart ved hans bopel på X før han solgte det videre til i alt 10-12 personer i Østlandsområdet, hovedsakelig på Romerike. I tillegg skal han svare for oppbevaring av 5 Rohypnoltabletter og 7 Sobriltabletter, og for tre tilfeller av kjøring uten førerkort.
A er født *.*. 1974. Han bor i Y. Han var til for et år siden samboende, og har ett barn. Han har arbeid i rivingsbransjen med inntekt på 220.000 pr år.
Han har siden herredsrettens dom vedtatt fire forelegg for oppbevaring av brukerdoser amfetamin.
A skal svare for en alvorlig narkotikaforbrytelse. Han har kjøpt og videresolgt 163 gram amfetamin, og det er skjerpende at han har handlet ut fra et rent profittmotiv. En slik forbrytersk virksomhet skal ifølge Høyesteretts praksis straffes med fengsel av ikke ubetydelig lengde. Lagmannsretten viser til Rt-2000-379 som gjaldt erverv av i overkant av 140 gram amfetamin, og omsetning av minst 50 gram, og hvor de samme straffeskjerpende momenter gjorde seg gjeldende. Ut fra straffenivået for narkotikaforbrytelser er fengsel i ett år og 6 måneder som herredsretten har fastsatt, passende.
Men i denne sak kommer det særlige moment inn at saken er blitt meget gammel. Narkotikaforbrytelsen ble begått fra sommeren 1996 til februar 1997 da A ble varetektsfengslet. Tiltale ble tatt ut den 15 september 1998. Etterat herredsretten den 15 mars 1999 hadde avsagt dom, innga A anke den 25 mars 1999. Først den 5 april 2001 mottok lagmannsretten saksdokumentene fra statsadvokatene i Oslo.
Det har således i denne sak gått over 5 år siden A ble varetektsfengslet. Først gikk det ca to år før saken ble behandlet i herredsretten, og deretter gikk det nye to år før statsadvokatene i Oslo ekspederte ankesaken til lagmannsretten. Et slikt tidsforbruk hos påtalemyndighetene må når dette ikke kan legges domfelte til last, få betydning ved straffutmålingen. Det finnes lite praksis for hvilken betydning et slikt tidsforbruk skal få når domfellelsen gjelder en så alvorlig forbrytelse som den A skal svare for, der de allmennpreventive hensyn veier tungt. Men lagmannsretten finner tidsforbruket i denne sak så langt, at straffen bør settes til fengsel i ett år.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til 1fengsel i 1 - ett - år.