LE-2001-430
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-10-05 |
| Publisert: | LE-2001-00430 |
| Stikkord: | Strafferett, Narkotika, Bevisbedømmelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hedmarken herredsrett Nr 01-00153 M - Eidsivating lagmannsrett LE-2001-00430 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Ole Bjarne Hagen) mot A (Forsvarer: Advokat John Arild Aasen). |
| Forfatter: | Lagdommer Bernt Krohg, formann. Lagdommer Ragnar Askheim. Ekstraordinær lagdommer Ole Haugstad. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §54, §60, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31, Legemiddelloven (1992) |
Hedmarken herredsrett avsa 4. mai 2001 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*..81, frifinnes for tiltalens post III, bokstav c.
2. A, født *.*..81, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, straffelovens §162 første ledd, jf. femte ledd og legemiddellovens §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år.
I straffen er det inkludert den betingede del av Hedmarken herredsretts dom av 11.01.2000, jf. straffelovens §54 nr 3.
Til fradrag i straffen kommer 34 - trettifire - dager for utholdt frihetsberøvelse, jf. straffelovens §60 første ledd.
3. A, født *.*..81, dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 3.000,- -kronertretusen 00/100-.
Tiltalens post III bokstav c, som siktede ble frifunnet for, gjaldt overtredelse av legemiddelloven §24 første ledd.
A anket til lagmannsretten. Anken gjaldt det forhold at han var funnet skyldig etter tiltalens post I om grov narkotikaforbrytelse, straffeloven §162 første og annet ledd, og rettet seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Dessuten anket han over straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 5. juni 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Statsadvokatene i Hedmark og Oppland fremmet saken for lagmannsretten på grunnlag av den samme tiltalebeslutningen som for herredsretten. Etter rettelse foretatt under herredsrettens behandling innebærer post I i denne at A er tiltalt for overtredelse av
Straffeloven §162, første og annet ledd, jf femte ledd,
for ulovlig å ha ervervet eller oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Onsdag 25. oktober 2000, ved pumpehuset i - - - alléen i X, oppbevarte han 1470,52 gram hasjisj.
Ankeforhandlingen ble holdt i Hamar tinghus 4. og 5. oktober 2001. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han erkjente seg delvis skyldig.
Under ankeforhandlingen hørte retten, i tillegg til tiltalte, forklaring fra fire vitner. Dessuten ble det ført andre bevis slik det går fram av rettsboka. På denne bakgrunn ble lagretten forelagt følgende hovedspørsmål:
Er tiltalte A skyldig i å ha oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette?
Nemlig, ved at han onsdag 25. oktober 2000, ved pumpehuset i - - - alléen i X, oppbevarte 1.470,52 gram hasjisj.
Videre ble lagretten forelagt følgende tilleggsspørsmål:
Er den i hovedspørsmålet nevnte oppbevaring å anse som grov narkotikaforbrytelse?
Lagretten besvarte begge spørsmålene med ja.
Ved straffutmålingen tar lagmannsretten utgangspunkt i at tiltalte er en 20 1/2 år gammel mann, på gjerningstiden 19 1/2 år. Han har gjennomført videregående skole og har nå vært i fast arbeid hos den samme arbeidsgiveren siden februar 2001. I følge domfelte har han tidligere brukt ulike rusmidler, blant annet hasjisj, men etter at han ble løslatt fra varetekt i november 2000 har han så å si ikke brukt ulovlige stoffer. Han er tidligere straffedømt én gang, ved Hedmarken herredsretts dom av 11. januar 2000. Dommen omfatter blant annet overtredelser av straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven. Straffen den gang ble fastsatt til 60 dagers betinget fengsel med tillegg av en ubetinget bot. Forholdene han er dømt for nå ble begått i prøvetiden for den betingede fengselsstraffen. I medhold straffeloven §54 nr. 3 finner retten at det nå bør foretas en felles straffutmåling, som inkluderer den betingede fengselsstraffen.
Tiltalte er nå, ved lagrettens kjennelse, funnet skyldig i oppbevaring av snaut 1,5 kg hasjisj. Lagmannsretten legger til grunn at i hvert fall mesteparten av dette var beregnet på videresalg. Dette i seg selv tilsier etter rettspraksis en lengre ubetinget fengselsstraff, jf. nedenfor. Videre legger lagmannsretten til grunn at tiltalte ved herredsrettens dom av 4. mai 2001 også ble funnet skyldig i to simple narkotikaforbrytelser (kjøp av ca 25 gram hasjisj medio oktober 2000 og oppbevaring av ca 22 gram av dette den 25. oktober), samt to overtredelser av legemiddelloven §24 første ledd (røyking av hasjisj 25. oktober 2000 og 13. januar 2001). De to sistnevnte forholdene skulle isolert bedømt ført til bøtestraff, men retten ser i stedet dette som skjerpende omstendigheter ved utmålingen av fengselsstraffen, jf. straffeloven §63 annet ledd. Heller ikke de to førstnevnte forholdene ville, bedømt for seg, gitt grunnlag for noen streng fengselsstraff, og får - når de nå kommer på toppen av en reaksjon for grov narkotikaforbrytelse - bare marginal betydning.
Som nevnt foran er straffenivået for befatning med snaut 1,5 kilo hasjisj ubetinget fengsel av en viss lengde. Blant annet av den rettspraksis som det er vist til i Rt-2000-1843 kan det utledes at fengsel i rundt ett år vil være normalt, i hvert fall når det kommer andre forhold i tillegg, slik som her. Dersom det skal være aktuelt å avvike vesentlig fra dette nivået, for eksempel ved å gi samfunnstjeneste i stedet for fengsel, må det etter lagmannsrettens syn foreligge spesielt tungtveiende grunner. Forsvareren har i den forbindelse pekt på tiltaltes alder, på at han nå har kommet seg i arbeid og på at han har klart å bryte med et belastet miljø. Det er også et moment at tiltalte, etter pågripelsen, satt fire uker i varetekt og dermed for så vidt fikk erfare en viss reaksjon i form av fengsel.
Lagmannsretten ser det problematiske i å idømme en relativt lang ubetinget fengselsstraff i dette tilfellet. Soning av fengsel innebærer en belastning for den det gjelder, og det er en risiko for at dette vil gjøre det vanskelig å starte en lovlydig og meningsfylt tilværelse etterpå. Dette gjelder særlig unge personer, noe tiltalte må anses som selv om han nå er over 20 år. Derfor har retten alvorlig vurdert om samfunnstjeneste kunne være et alternativ. Når retten likevel ikke har funnet dette forsvarlig, skyldes det flere forhold. Et moment er de åpenbare likhetshensyn som gjør seg gjeldende, og som i dette tilfellet klart trekker i retning av fengselsstraff. Et annet moment er at de straffbare forholdene er begått i prøvetiden for en tidligere betinget dom, som omfattet tilsvarende forhold.
Etter dette er lagmannsretten kommet til at ubetinget fengsel i ett år, slik herredsretten også fastsatte, er en passende straff. Ved soningen har tiltalte krav på fradrag for til sammen 34 dager i varetekt.
Avgjørelsen i ankesaken har gått tiltalte i mot, og retten finner at han bør ilegges saksomkostninger både for herredsretten og lagmannsretten. Beløpet fastsettes til 5.000 kroner. Ved utmålingen er det tatt hensyn til at tiltalte etter lagmannsrettens dom skal sone en lengre fengselsstraff, og at hans økonomiske evne dermed blir svekket.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*. 1981, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd. Straffen for dette forhold og for de forholdene som er endelig avgjort ved Hedmarken herredsretts dom av 4. mai 2001 settes til fengsel i 1 - ett - år. Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse. Til fradrag i straffen går 34 - trettifire - dager for varetektsfengsel. Dommen er en fellesdom med den betingede delen av Hedmarken herredsretts dom av 11. januar 2001.
2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler A 5.000 - femtusen - kroner.