LE-2001-655

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	2002-02-21
Publisert:	LE-2001-00655
Stikkord:	Familierett, Lempning av skifteavtale
Sammendrag:
Saksgang:	Toten herredsrett Nr 01 - 00051 A - Eidsivating lagmannsrett LE-2001-00655 A. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00529.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Øistein Schjønsby). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Bjørnar Lilleby).
Forfatter:	Lagdommer Reidar Vigen. Kst lagdommer Arild Kjerschow. Tilkalt dommer, sorenskriver Anne Marie Stoltz
Lovhenvisninger:	Ekteskapsloven (1991) §65, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §59, §60, §69, Ekteskapsloven (1991)

Saken gjelder krav om lempning av avtale om deling av felleseie etter ekteskapsloven §65.

A, født *.*. 1950, og B, født *.*. 1947, giftet seg i 1973. De hadde to felles barn, C, født *.*. 1980, og D, født *.*. 1983.

I 1981 flyttet familien til X i - - - kommune, hvor de kjøpte et småbruk. De kjøpte noe senere en naboeiendom, slik at eiendommen i alt er på ca 55 da. Etter at de overtok eiendommen, ble det foretatt betydelige restaureringsarbeider der. Boligen ble omgjort og påbygget, og det ble oppført ny driftsbygning.

I tillegg til driften av småbruket med bl a sauehold fra 1981 og frem til 1995, var begge ektefeller heltidsansatt i andre stillinger. A var barnehagestyrer og B, som er geolog, var ansatt i virksomhet i Oslo innen oljeindustrien. Han pendlet til Oslo fra - - - frem til han sluttet i 1995, mens A fortsatte i sin stilling.

I 1995 startet B og tre kolleger firmaet - - - Norway AS, som drev konsulentvirksomhet innen oljebransjen. De opprettet i 1997 - - - International Ltd i London. Dette er et holding-selskap med fem datterselskaper, deriblant - - - Norway AS. B overførte sine aksjer i - - - Norway AS til holding-selskapet. Selskapet er ikke børsnotert. Det er opplyst at kjøp av selskapets aksjer i henhold til selskapets vedtekter som hovedregel er forbeholdt de ansatte.

Sommeren 1998 ble det foretatt en rettet aksjeemisjon i - - - International Ltd, der de ansatte fikk tilbud om å kjøpe aksjer til en kurs på 29, med bindende tegningsfrist innen 15. august 1998. I alt 23 ansatte tegnet aksjer for NOK 860.000. B kjøpte ved emisjonen 150 aksjer til en kjøpesum på NOK 55.000, som han skulle betale ved lønnstrekk over ett år, første gang ved lønnsutbetalingen den 20. september 1998. B hadde forut for emisjonen 251 aksjer i selskapet, og han hadde i alt betalt NOK 126.000 for disse aksjer.

Sommeren 1998 brøt ekteskapet sammen, og A flyttet hjemmefra. Datteren D ble boende hos sin far i ett år og flyttet deretter til sin mor. Sønnen C bodde hos sin far til han døde vinteren 2000.

Ektefellene ble separert den 15. september 1998, og partene ble enige om skifte av fellesboet. Den 9. oktober 1998 undertegnet de følgende skifteoverenskomst:

Undertegnede, B fnr. *.*.47 41793, X og A fnr. *.*.50 40266, adresse Y, z har i anledning separasjon inngått slik skifteavtale:

«1. B utlegges eiendomsretten til vår felles boligeiendom, gnr. 138 bnr. 13, «Æ» i - - - kommune. B har i anledning overtakelse av eiendommen påtatt seg eneansvaret for partenes samlede gjeld i - - -s sparebank. Sparebanken har bekreftet å frita A for hennes medansvar.

A skjøter og overdrar sin halvdel av boligeiendommen til B så snart nærværende avtale er undertegnet.

2. Innbo og løsøre er fordelt i minnelighet.

3. Partene beholder hver sine biler, han en Opel Astra 1993-modell, hun en Opel Kadett 1988-modell.

4. B utlegges i eneeie sine aksjer i eget firma.

5. Hver av partene beholder i eneeie de bankinnskudd, kontanter, verdipapirer og lignende som de måtte eie i eget navn.

6. Med dette er vårt fellesbo endelig sluttet.

Z/X 9. okt. 1998

B (sign.) A (sign.)»

Skifteavtalen ble oppfylt umiddelbart etter at den var inngått.

Ved stevning av 17. januar 2001 til Toten herredsrett krevet A revisjon av skifteavtalen etter ekteskapsloven §65 fordi hun mente at den tidligere felles eiendom og aksjene i - - - International Ltd var av en slik verdi at skifteavtalen var urimelig overfor henne.

Hun nedla slik påstand:

1. Saksøkte dømmes til å betale kr 322.790,50 til saksøker med tillegg av en rente fastsatt etter rettens skjønn regnet fra tidspunktet for skifteoverenskomsten den 9. oktober 1998 og inntil betaling skjer.

2. Saksøkte betaler til saksøker halvparten av takst over kr 1.300.000 på boets eiendom.

3. Saksøkte dømmes til å betale sakens omkostninger til saksøker.

B påsto seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger.

Toten herredsrett avsa dom den 8. juni 2001 med slik domsslutning:

1. B frifinnes.

2. A dømmes til å erstatte Bs saksomkostninger med kr 25.200 - kronertjuefemtusentohundre 00/100 . Beløpet forfaller til betaling 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

A har anket dommen til Eidsivating lagmannsrett, og B har tatt til motmæle. Hovedforhandling ble holdt på Gjøvik den 31. januar 2002. Partene møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

A har i hovedsak anført følgende:

Skifteavtalen har virket urimelig for A. Vilkårene for avtalerevisjon etter ekteskapsloven §65 er til stede. Det kreves ikke at skifteavtalen skal settes til side, men at B etter ekteskapsloven §65 første ledd, tredje punktum, betaler kompensasjon til henne for å rette opp urimeligheten.

A frafaller å gjøre krav gjeldende forsåvidt gjelder eiendommen, selv om den etter hennes oppfatning har en større verdi enn det som ble lagt til grunn ved skiftet.

Det avgjørende ved revisjonen av skifteoverenskomsten er at A ikke visste noe om aksjenes verdi da skifteoverenskomsten ble undertegnet. B har brutt sin lojalitetsplikt overfor henne da han unnlot å orientere om aksjenes verdi og den emisjon som nettopp hadde funnet sted.

Selskapet har åpenbart en stor verdi for B. Det vises til at dette er hans arbeidsplass og at han mottar mer enn kr 700.000 pr år i lønn fra selskapet.

Ved verdsettelsen av hans aksjer må det tas utgangspunkt i omsetningsverdien. Det må legges til grunn at aksjenes verdi ved emisjonen pr 15. august 1998 var på 29 pr aksje, som var emisjonskursen. Det vises videre til at det i utskriften av B s ligning for 1998 fremgår at hans formue i utlandet da var på kr 625.100. Dette er ligningsverdien for aksjene i - - - International Ltd. Det må legges til grunn at ligningsverdien utgjør 65 % av omsetningsverdien, og at aksjenes samlede verdi etter dette var på kr 961.692,30.

Bs eierandel i firmaet var en del av partenes felleseie og burde ha vært fordelt mellom dem. Dersom A hadde visst hva aksjene var verd, ville hun ha krevet at denne verdi skulle fordeles.

Ved beregningen av As krav må det tas utgangspunkt i aksjenes verdi på kr 961.692.30, samt eiendommens verdi på kr 1.300.000. Det samlede beløp fratrekkes den gjeld B overtok, som i alt var på kr 1.603.507, og As krav vil etter ekteskapsloven §65 utgjøre halvparten av dette beløp.

At firmaet har hatt betydelig underskudd fra 1998 og fremover betyr ikke at selskapet er verdiløst og har ikke noen betydning for den beregning som foran er foretatt.

Arven etter Bs foreldre er også uten betydning ved vurderingen av en revisjon av skifteoverenskomsten. Det ble heller ikke ved skifteoppgjøret gjort gjeldende noe grunnlag for skjevdeling i denne forbindelse.

Bs økonomiske situasjon i dag kan heller ikke tillegges vekt. Hvorledes han vil skaffe til veie det beløp han etter ekteskapsloven §65 må betale til A, vedrører ikke saken.

A har nedlagt slik påstand:

1. B dømmes til å betale kr 328.831,11 til A med tillegg av en rente fastsatt etter rettens skjønn, regnet fra tidspunktet for skifteoverenskomsten den 9. oktober 1998 og inntil betaling skjer.

2. B dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

B har i hovedsak anført følgende:

Partene er bundet av skifteoverenskomsten. For at en slik avtale skal kunne settes ut av kraft etter ekteskapsloven §65, må den «virke urimelig overfor en av partene». Av forarbeidene fremgår det at «urimelig» er et strengt kriterium.

Ved skifte av felleseie mellom tidligere ektefeller må det stilles krav om lojalitet. B har vært lojal. Han overtok eneansvaret for all gjeld, som langt oversteg eiendommens verdi. Dette gjorde han i en situasjon hvor den virksomhet han deltok i, var inne i en vanskelig økonomisk situasjon. Av den gjeld han overtok på mer enn 1,6 millioner kroner, var en gjeldspost på ca kr 126.000 knyttet til hans næringsvirksomhet. Resten av gjelden gjaldt lån til påkostning og utbedring av partenes tidligere felles eiendom.

Etter skifteoverenskomsten pkt. 4 skulle B utlegges i eneeie hans aksjer i selskapet. Aksjeporteføljen tilhørte hans rådighetsdel, og det var viktig for ham som ansatt og som daglig leder å beholde aksjene. Dessuten skulle aksjene etter selskapets vedtekter kun innehas av ansatte i selskapet.

A har krevet revisjon av skifteavtalen fordi hun mener aksjene i firmaet hadde en høyere verdi enn hun var klar over. Dersom A hadde vært i tvil om aksjenes verdi, kunne hun ha krevet nærmere opplysninger om dette, noe hun ikke gjorde. B mener imidlertid selv at aksjene ikke hadde noen verdi da skiftet fant sted. Ved verdsettelsen må omsetningsverdien legges til grunn. I 1998 hadde selskapet et underskudd på ca 1,4 millioner kroner. Nedgangen fortsatte i 1999 og i 2000. Ved utløpet av 1999 var selskapet teknisk sett konkurs med en underbalanse på ca 4,4 millioner kroner. Aksjene var da definitivt uten verdi.

B har vært nødt til å ta opp lån for å skyte inn midler i selskapet i håp om at den økonomiske situasjon ville bedre seg. Av selvangivelsen for 2000 fremgår det at han da hadde en samlet gjeld på 2,1 millioner kroner. Den 2. april 2001 lånte han ytterligere kr 500.000 som han tilførte selskapet, slik at hans samlede gjeld nå er på ca 2,6 millioner kroner. Dessuten har han garantert for ytterligere et lån på kr 300.000.

På grunn av den katastrofale situasjon oljeindustrien kom i 1998, ble selskapets omsetning redusert fra kr 38 millioner i 1998 til kr 15 millioner i 1999.

Dersom A hadde ment at aksjene hadde noen verdi for boet, kunne hun ha krevet aksjene solgt. I praksis ville dette ikke vært mulig på grunn av den vanskelige økonomiske situasjon selskapet var i. Ingen aksjer ble på denne tid solgt, med unntak av at holdingselskapet kjøpte noen aksjer i datterselskapene for 1 pr aksje.

Den aksjekurs som ble ført opp i Bs selvangivelse for 1998 er fiktiv. Når emisjonskursen ble oppført, var det fordi man visste at dette uten videre ville bli godtatt av ligningsmyndighetene. Det var heller ikke noe poeng å føre opp noen lavere verdi, fordi B hadde så stor gjeld at han ikke under noen omstendighet ville komme i en situasjon hvor formuesskatt måtte betales. En av de øvrige aksjonærene som var i en slik situasjon, fikk av ligningsmyndighetene aksept for å legge kostprisen til grunn for ligningen. Det kan i denne forbindelse nevnes at Bs kostpris ved anskaffelse av samtlige aksjer, både de han eide før emisjonen og de han tegnet seg for ved emisjonen, var på i alt NOK 181.000. Den høye aksjekursen ved emisjonen ble satt ut fra et forventet overskudd på kr 3 mill pr år, noe som ikke fant sted.

Den inngåtte skifteavtale er ikke urimelig. Det må foreligge en kvalifisert urimelighet for at avtalen skal kunne settes til side. I tillegg til at det ikke ville vært mulig å oppnå noen godtgjørelse for aksjene, må det ved rimelighetsvurderingen legges vekt på at B overtok omsorgen for begge barna da A flyttet ut. Han overtok eneansvaret for all gjeld, og hadde ikke krevet skjevdeling på grunn av arven han hadde mottatt etter sine foreldre. Etter Bs oppfatning var det han som ble urimelig dårlig stilt ved skifteoppgjøret.

Subsidiært gjøres gjeldende at dersom avtalen var urimelig på avtaletidspunktet, har den etterfølgende utvikling vist at den ikke lenger er urimelig, og den kan da ikke settes til side.

For øvrig vises det til at B er i en situasjon hvor han ikke har mulighet til å betale noe til A uten å måtte oppta lån, i tillegg til den betydelige gjeld han allerede har.

B har nedlagt slik påstand:

1. Herredsrettens dom stadfestes

2. B tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten vil bemerke følgende:

Det følger av ekteskapsloven §65 første ledd, 1. punktum at partene ved delingen av felleseie ikke er bundet av ekteskapslovens delingsregler. Bestemmelsen innebærer at lovens delingsregler er deklaratoriske. Av forarbeidene fremgår det at ektefellene i utgangspunktet står fritt til å avtale oppgjør som mer eller mindre avviker fra det som ellers ville blitt resultatet hvis lovens regler ble lagt til grunn. Etter §65 første ledd, 2. punktum kan en skifteavtale helt eller delvis settes ut av kraft hvis den virker urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at den av ektefellene som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen, slik det fremgår av §65 første ledd, 3. punktum. Det er denne bestemmelse som danner grunnlaget for As krav mot B.

Det er en forutsetning for at §65 første ledd 3. punktum skal komme til anvendelse, at vilkårene for å sette avtalen til side etter 2. punktum er oppfylt, det vil si at avtalen vil virke urimelig overfor en av partene.

Ved vurderingen av om avtalen har fått et urimelig innhold, må det bl a legges vekt på hva den ektefelle som krever lemping, ville ha fått ved et skifte etter ekteskapslovens delingsregler. Den omstendighet at det økonomiske oppgjøret er gjennomført på en annen måte enn det som følger av lovens regler, er ikke tilstrekkelig grunn for å sette avtalen til side. I forarbeidene er det fremholdt at «urimelig» er et «ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å påberope» og at en avtale for å kunne settes til side må virke «positivt urimelig».

As krav om revisjon av skifteoverenskomsten bygget på at det var lagt til grunn en for lav verdi av partenes felles bolig, og at aksjene i - - - International Ltd etter hennes oppfatning var verdifulle. A var ikke klar over aksjeemisjonen og den verdi aksjene hadde, fordi B ikke hadde opplyst noe om dette i forbindelse med skiftet.

A har for lagmannsretten frafalt krav om vederlag fra B på grunn av eiendommens verdi. Det avgjørende blir derfor om Bs aksjer i - - - International Ltd hadde en slik verdi at avtalen må revideres som urimelig.

Utgangspunktet for verdsettelsestidspunktet er etter ekteskapsloven §69 annet ledd, jf §60, tidspunktet da separasjon ble begjært, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, jf §60. A flyttet ut av partenes felles bolig i månedsskiftet august - september 2000, og de ble separert i midten av september 2000. I Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-2001-716 flg er det på s 724 uttalt at det innenfor rammen av den totalbedømmelse som skal foretas etter ekteskapsloven §65, ikke vil være prinsipielt utelukket å ta hensyn til verdiutviklingen etter de verdsettelsestidspunkter som er angitt i ekteskapsloven §69.

Etter lagmannsrettens oppfatning hadde Bs aksjer i - - - International Ltd svært liten verdi på de tidspunkter da A flyttet ut av partenes felles bolig, da partene ble separert og senere da skifteoverenskomsten ble inngått.

Ved aksjeemisjonen ble kursen satt til 29 pr aksje, ut fra et forventet overskudd på 3 millioner kroner pr år. På grunn av den vanskelig økonomiske situasjon som oppsto innenfor oljeindustrien i 1998, ville det etter lagmannsrettens oppfatning under ingen omstendighet vært mulig å omsette aksjene til en slik kurs. Det må derimot ut fra bevisførselen legges til grunn at det i praksis ikke var mulig å få omsatt aksjer i selskapet på denne tid. Ut fra den situasjon som forelå, finner lagmannsretten at aksjene i realiteten nærmest måtte betraktes som verdiløse.

Selv om den negative utvikling i selskapet ytterligere stadfester dette, finner lagmannsretten ikke grunn til å komme nærmere inn på betydningen av verdiutviklingen etter at skiftet fant sted.

For øvrig bemerkes at A ut fra selskapets vedtekter ikke kunne ha overtatt noen av aksjene, da det var forbeholdt de ansatte å eie aksjer i selskapet.

Når aksjenes emisjonskurs ble ført opp i Bs selvangivelse for 1998, finner lagmannsretten at dette ble gjort for å slippe diskusjoner med ligningsvesenet om aksjenes verdi, og at verdiansettelsen ikke hadde noen skattemessig betydning for B, på grunn av hans høye gjeld.

Allerede i september 1998 ble det utarbeidet en prognose for selskapet som viste et underskudd på 1,7 millioner kroner, og revidert årsregnskap for 1998 viste et faktisk årsunderskudd på 1,4 millioner kroner.

Selv om aksjene etter lagmannsrettens oppfatning i realiteten nærmest måtte betraktes som verdiløse, bemerkes at den bokførte verdi av Bs andel av aksjene var på kr 412.300, og med fradrag for kostprisen ville nettoverdien av Bs andel ut fra bokført verdi utgjøre kr 231.300.

Lagmannsretten vil videre vise til at B ved skiftet overtok ektefellenes samlede felles gjeld på kr 1.603.507, mens eiendommen etter en nøktern vurdering av - - - sparebank var satt til ca kr 1.300.000.

Det vises forøvrig til at B arvet ca kr 200.000 fra sine foreldre ved at han overtok deres bolig på Raufoss, utløste sine søsken og senere solgte boligen i 1994, uten at han krevet skjevdeling etter ekteskapsloven §59 første ledd.

Selv om B hadde gitt A nærmere opplysninger om aksje-emisjonen i 1998, ville dette neppe hatt noen betydning, fordi selskapet var i en slik økonomisk vanskelig situasjon at aksjene heller ikke hadde noen særlig verdi.

Lagmannsretten finner derfor ikke at B har tilsidesatt sin opplysningsplikt på en slik måte at dette kan medføre at avtalen kan revideres etter ekteskapsloven §65.

Ut fra den totalbedømmelse som skal foretas etter ekteskapsloven §65, finner lagmannsretten heller ikke at avtalen har virket urimelig overfor A. Vilkårene for å tilkjenne henne noen økonomisk kompensasjon etter ekteskapsloven §65 er derfor ikke til stede.

Herredsrettens dom, domsslutningens pkt 1, vil etter dette bli stadfestet.

Anken har vært forgjeves. Saksomkostningene for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten finner at A etter hovedregelen i denne bestemmelse bør erstatte Bs saksomkostninger, idet retten ikke finner at det foreligger særlige omstendigheter som innebærer at hun bør fritas for erstatningsplikten. Advokat Lilleby har for lagmannsretten krevet saksomkostninger med kr 29.357 inkl mva. Lagmannsretten finner at omkostningene har vært nødvendige for å få saken betryggende utført og fastsetter saksomkostningene i samsvar med advokat Lillebys omkostningsoppgave.

Saksomkostningene for herredsretten skal avgjøres ut fra det resultat lagmannsretten er kommet til. A har tapt saken fullstendig og vil etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd bli pålagt å erstatte Bs omkostninger for herredsretten, idet lagmannsretten ikke finner at noen av unntaksbestemmelsene i annet ledd bør komme til anvendelse. Advokat Lilleby krevet for herredsretten saksomkostninger med kr 25.200, og lagmannsretten legger som herredsretten omkostningsoppgaven til grunn. Etter dette vil også herredsrettens dom, domsslutningens pkt 2, bli stadfestet.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B 29.357 - tjuenitusentrehundreogfemtisju - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.