LE-2001-671
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-11-22 |
| Publisert: | LE-2001-00671 |
| Stikkord: | Fartsoverskridelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nes forhørsrett 01-00328 - Eidsivating lagmannsrett LE-2001-00671 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (Forsvarer: Advokat Arne Aarsæther). |
| Forfatter: | Førstelagmann Odd Jarl Pedersen. Lagdommer Sverre Nyhus. Tilkalt dommer, sorenskriver Ola P. Svor |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §28, §52, §53, §54, §5 |
Nes forhørsrett avsa den 9 august 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A, født *.*..80, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31 første ledd jfr §5 jf. skiltforskriftens 362, til en straff av fengsel i 21 -tjueen- dager.
I medhold av straffeloven §52, §53, §54 gjøres straffen betinget med en prøvetid på 2 -to- år.
2. Det idømmes en ubetinget bot på 5000 -femtusen- kroner, subsidiært fengsel i 8 -åtte- dager, jf straffeloven §28.»
Romerike politidistrikt har påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 29 august 2001 ble anken henvist til ankeforhandling som ble holdt i Lillestrøm tinghus den 22 november 2001. Domfelte møtte.
A er født *.*. 1980, bor i - - -veien 10, X. Han er ugift, uten forsørgelsesbyrde. Han er læring med en inntekt på kr 10 000 netto pr måned. Han er tidligere ustraffet.
Den 20 juni 2001 kl 1645 var A på vei hjem fra sitt arbeide. Ved Momoen i Løken kjørte han i en sone der høyeste lovlige hastighet var 80 km/t. Etter at han var kommet inn i en 60 km/t sone, foretok han en forbikjøring, og under denne ble hastigheten målt ved radar til 113 km/t. Han tilstod forholdet på stedet. Kjøringen fant sted under gode kjøreforhold på en rett strekning utenfor tettbygd strøk på en strekning der det er jorder på begge sider av veien. Det var lite annen trafikk.
Det følger av Høyesteretts praksis at det av allmennpreventive grunner normalt skal reageres med ubetinget fengsel ved hastigheter over 110 km/timen i 60 km/t sone. Lagmannsretten viser til Rt-1989-19 som gjaldt kjøring i 113 km/timen:
«Utgangspunktet er etter Høyesteretts praksis at det ved en hastighet av mer enn 110 km/t i en 60 km/t sone skal idømmes ubetinget fengselsstraff. Når det gjelder veistrekningen og kjøreforholdene peker jeg på at disse var gode, men at det er en rekke avkjørsler på den strekning der domfelte holdt for høy hastighet. Domfelte holdt den høye hastighet fordi han ville teste bilen.»
For hastigheter under 110 km/t skal det ifølge Rt-1988-430 og Rt-1994-462 reageres med betinget fengsel, med mindre det foreligger særlig skjerpende omstendigheter.
Lagmannsretten bemerker at Høyesterett således har satt en grense for ubetinget fengsel ved 110 km/t i 60 km/t sone. Er hastigheten høyere må det foreligge særlige formildende omstendigheter ved kjøringen hvis det skal gis betinget fengselsstraff. Det er således ikke tilstrekkelig å vise til at gode kjøreforhold og lite annen trafikk. Når hastigheten overskrider normalhastigheten på stedet så mye som her, vil hastigheten i seg selv være et potensielt faremoment. Dertil kommer at ved så høye hastigheter vil skadeomfanget, hvis det går galt, være stort.
I dette tilfellet var det gode kjøreforhold og liten trafikk. Men han påbegynte en forbikjøring i 60 km/t sonen og under denne akselererte han til 113 km/t. Lagmannsretten kan ikke se at dette er en formildende omstendighet. Det ville det først ha vært dersom en fører under en ellers forsvarlig forbikjøring må øke hastigheten som følge av at noe uventet oppstår.
Domfelte har anført at hans uforbeholdne tilståelse må tillegges vesentlig vekt. Lagmannsretten bemerker at en tilståelse som kommer etterat politiet har konfronterer mistenkte med resultatet av en radarmåling, ikke kan tillegges nevneverdig vekt.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at det i denne sak ikke foreligger slik omstendigheter at det er grunnlag for å anvende betinget fengselsstraff. Straffen bør settes til fengsel i 16 dager. Når fengselsstraffen gjøres ubetinget, bør boten falle bort.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres de endringer at fengselsstraffen settes til ubetinget fengsel 16 -seksten- dager, og at boten faller bort.