LE-2002-139

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	2002-04-18
Publisert:	LE-2002-00139
Stikkord:	Rettslig interesse, Avvisning
Sammendrag:
Saksgang:	Nedre Romerike tingrett Nr 01-00214 A - Eidsivating lagmannsrett LE-2002-00139 K. Påkjært til Høyesterett; lagmannsrettens kjennelse opphevet, og saken hjemvist til tingretten til fortsatt behandling, se HR-2002-00736.
Parter:	Kjærende part: Roger Veiby (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Steen). Kjæremotpart: MC-Spesialisten AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Truls Foss).
Forfatter:	Lagdommer Reidar Vigen. Lagdommer Fridtjof Mohr. Lagdommer Sverre Nyhus
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §53, §54, Aksjeloven (1997) §21-2, §4-2, §4-7, §179, §91, §4-5

Saken gjelder kjæremål over kjennelse om delvis avvisning av søksmål på grunn av manglende rettslig interesse.

Ved stevning av 9. februar 2001 reiste Roger Veiby søksmål mot MC-Spesialisten AS der det blant annet ble krevet at MC-Spesialisten AS plikter å innføre Roger Veiby i aksjeeierboken som eier av 210 aksjer. I tilsvar av 12. mars 2001 påstod MC-Spesialisten AS seg frifunnet for dette. I prosesskrift av 17. september 2001 endret MC-Spesialisten sin påstand til at saken avvises for så vidt gjelder dette forhold, subsidiært at MC-Spesialisten AS frifinnes. Roger Veiby har i senere prosesskifter fastholdt at vilkårene for avvisning ikke er til stede og at saken må fremmes også for det tvistepunkt som gjelder innføringen i aksjeeierboken.

Nedre Romerike tingrett avsa den 8. januar 2002 kjennelse med slik slutning:

1. I sak nr. 01-00214 A avvises søksmålet hva gjelder saksøkers påstand om at MC-Spesialisten AS plikter å innføre Roger Veiby som eier av 210 aksjer i aksjeeierboken.

2. Avgjørelsen av saksomkostninger utstår til den avgjørelse som avslutter hele saken, jf. tvistemålsloven §179.

Når det gjelder sakens faktiske forhold, vises det til tingrettens kjennelse.

Roger Veiby har i rett tid påkjært kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, og MC-Spesialisten AS har tatt til motmæle.

Roger Veiby har i hovedsak anført følgende:

Tingrettens begrunnelse synes å forutsette at registrering i aksjeeierregisteret ikke har rettsvirkning for aksjonærene. Dette er etter den kjærende parts mening feil, idet aksjelovens system er at det er innføringen i aksjeeierboken som gir aksjeeierrettigheter. Det vises til NOU 1996:3 side 117, samt aksjeloven §4-2.

Tingrettens standpunkt synes videre å innebære at retten mener at Kristian Østby kan utøve aksjonærrettighetene for de aksjene han nå påstår å eie i alle sammenhenger i relasjon til selskapet, nettopp fordi Veiby ikke er innført i aksjeeierboken for disse aksjer. Dette er etter den kjærende parts mening ikke i samsvar med aksjelovens ordning.

Tingretten har lagt til grunn at bestemmelsen om plikt til å opprette aksjeeierbok bare har karakter av en «ordensforskrift», uten regler om privatrettslige virkninger av at reglene ikke etterleves. Dette må etter den kjærende parts oppfatning knytte seg til selskapets situasjon. For den enkelte aksjeeier er plikten til opprettelse av aksjeeierbok ingen ordensforskrift, men en bestemmelse som direkte regulerer aksjeeiernes rettigheter vis a vis selskapet.

Videre har tingretten uriktig lagt til grunn at kravet til rettslig interesse ikke kan oppfylles når søksmålet ikke med rettskraftig virkning avgjør spørsmålet om eiendomsretten til aksjene. Den rettslige interesse må derimot knyttes til Veibys stilling som aksjeeier i relasjon til selskapet inntil en eventuell rettslig tvist mellom aksjonærene Østby og Veiby er avgjort med rettskraftig virkning.

Selv om selskapets styre forut for den nye aksjelovens ikrafttredelse har lagt til grunn at Veiby eier 210 aksjer, vil han ikke kunne utøve aksjonærrettigheter for disse aksjer dersom styret unnlater å oppfylle den plikt det har til å opprette aksjeeierbok. Selskapets styre er etter aksjeloven §4-5 og overgangsbestemmelsene i §21-2 nr. 12, pliktig til å opprette aksjeeierbok med de opplysninger om aksjeeiet som selskapet tidligere har mottatt, akseptert og lagt til grunn.

Ved eierskifte av aksjer må ervervet være tilstrekkelig godtgjort, jf aksjeloven §4-7. Noen eierskiftesituasjon foreligger ikke i nærværende sak, men tilsvarende må etter den kjærende parts syn gjelde ved første gangs opprettelse av aksjeeierbok. Forøvrig må en rettskraftig dom i en sak mellom aksjonærer legges til grunn for aksjeeierboken, selv om noe annet er funnet tilstrekkelig godtgjort tidligere.

Det vises videre til at styret frem til 23. juni 2000 var sammensatt av Kristian Østby og Roger Veiby, som både i selskapets årsberetninger og i meldinger til bl.a skattemyndighetene la til grunn at Veiby eier 210 aksjer. Det har etter dette ikke funnet sted noen aksjeoverdragelse, noe som heller ikke er pretendert av motparten.

Aksjeeiersituasjonen er således for selskapets styre uendret, og styret er pliktig til å legge til grunn de opplysninger om aksjeeiet som det tidligere har mottatt, akseptert og lagt til grunn, når aksjeeierbok opprettes. Styret har gjennom flere år ansett det «tilstrekkelig godtgjort» at Veiby eier 210 aksjer. Kristian Østby, som er selskaspets enestyre, hindrer nå Veiby i å utøve de aksjonærrettigheter han har etter loven, idet enestyret unnlater å opprette aksjeeierregister til tross for plikten til dette etter aksjelovens bestemmelser.

Tingrettens begrunnelse gir en dårlig sammenheng når det legges til grunn at en aksjeeier ikke har rettslig interesse i et søksmål om å bli innført i aksjeeierregisteret, mens situasjonen ville bli en annen dersom det forelå en rettskraftig dom mellom aksjonærene.

Det gjøres gjeldende at Roger Veiby har rettslig interesse i søksmålet, idet hans aksjonærrettigheter vis a vis selskapet er betinget av at han innføres i aksjeeierregisteret.

Roger Veiby har nedlagt slik påstand:

1. Saken fremmes.

2. Roger Veiby tilkjennes saksomkostninger.

MC-Spesialisten AS har i hovedsak anført følgende:

Roger Veiby har ikke tilstrekkelig rettslig interesse i å få dom for et krav om innføring i aksjeeierboken før det underliggende forholdet mellom ham og eieren av de omstridte aksjene, Kristian Østby, er avgjort. Det vises til tingrettens begrunnelse, herunder henvisninger til den relevante juridiske teori, som er fyldestgjørende, samt til de tidligere prosesskrifter fra MC-Spesialisten AS.

Det foreligger en privatrettslig tvist mellom Roger Veiby og aksjonæren Kristian Østby når det gjelder spørsmålet om Veibys reelle aksjeinnehav i relasjon til Østby. MC-Spesialisten AS har ingen rett til å foreta endring av sin aksjeeierbok med basis i en udokumentert pretensjon om aksjeinnehav. Søksmålet må avvises når det gjelder kravet om endring av aksjeeierboken. MC-Spesialisten er ikke part og materielt forpliktet i forhold til den privatrettslige tvist som er oppstått mellom aksjonærene i selskapet.

Avvisning er begjært på grunnlag av manglende rettslig interesse, jf tvistemålsloven §53 og §54. Dette er en absolutt prosessforutsetning, som domstolen skal ta hensyn til på eget initiativ. Avvisningsbegjæringen er derfor ikke for sent fremsatt og skal ikke settes ut av betraktning, jf tvistemålsloven §91 første og annet ledd.

Inntil tvisten om eierskap til aksjene er avklart, er det ikke mulig å få dom for innføring i aksjeboken. Retten kan ikke prejudisielt ta stilling til spørsmålet om eierskap til aksjene, da en slik avgjørelse ikke vil få rettskraftvirkninger mellom påstått overdrager og mottaker. Konsekvensen av en slik prejudisiell prøving vil kunne bli en feil innføring i aksjeboken, med de legitimasjonsvirkninger som følger av dette.

Det presiseres at Roger Veiby, på tross av klare oppfordringer fra selskapet, har unnlatt å reise søksmål mot Kristian Østby for å få avklart hvem av dem som er reell eier av de omstridte aksjene.

MC-Spesialisten har nedlagt slik påstand:

1. Tingrettens kjennelse, slutningens pkt. 1, stadfestes.

2. MC-Spesialisten AS tilkjennes omkostninger for tingretten, samt for lagmannsretten med kr 1.500,-

Lagmannsretten vil bemerke følgende:

Det spørsmål retten skal ta standpunkt til, er om Roger Veiby har rettslig interesse i en dom mot MC-Spesialisten AS om å innføre ham som eier av et nærmere angitt antall aksjer i aksjeeierboken, når det er uenighet mellom ham og Kristian Østby, som er hovedaksjonær, om eierforholdene til de omstridte aksjer.

Etter aksjeloven kap. 4, del II, skal styret sørge for at det opprettes en aksjeeierbok for selskapet med nærmere angitt krav til innhold som nevnt i aksjeloven §4-5.

Ved eierskifte av aksjer plikter selskapet etter aksjeloven §4-7 som hovedregel uten opphold å innføre den nye eieren i aksjeeierboken dersom ervervet er tilstrekkelig godtgjort, jf. kommentarutgaven til aksjeloven og allmennaksjeloven av Magnus Aarbakke m.fl., side 198 for så vidt gjelder eierskifte. Tilsvarende må etter lagmannsrettens vurdering gjelde ved opprettelse av aksjeeierboken, selv om det anføres at eierskiftet hadde funnet sted tidligere.

Etter aksjeloven §4-2 er innføring i aksjeeierboken satt som vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter. Når det gjelder dette vilkår, er det i samme kommentarutgave til §4-2, første ledd uttalt følgende på side 191:

«Blir ervervet bestridt av den som tidligere var innført som eier, kan ervervet som regel ikke anses godtgjort. Selskapet må imidlertid kunne vurdere og ta standpunkt til de innsigelser som gjøres gjeldende, og føre ervervet i aksjeboken - eller ellers godta erververen som aksjonær - hvis innsigelsene ikke finnes holdbare, sml. Andenæs side 122-123. Også når flere gjør krav på å ha ervervet aksjer, vil selskapet kunne ta standpunkt til tvisten og anse ervervet godtgjort for så vidt gjelder en av de stridene parter. Hvis selskapet ikke tar standpunkt, vil ingen av de stridende eierpretender være aksjeeier. Velger selskapet å anse den enes erverv som godtgjort, vil selskapet kunne bli erstatningsansvarlig om det senere viser seg at selskapet tok feil.»

Mads Henry Andenæs har i boken Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper uttalt følgende på side 122 siste avsnitt:

«Vilkåret om at ervervet må godtgjøres gjelder i og for seg også hvis det er tvist om retten til aksjene, og erververen ikke er innført i aksjeeierboken. I denne situasjon kan det ikke uten videre legges til grunn at aksjene tilhører tidligere eier inntil tvisten er endelig avgjort. Selskapet må i noen grad altså ta standpunkt til tvisten. En annen sak er at det i praksis kan være vanskelig for erververen å godtgjøre sitt erverv i denne situasjonen.»

Søksmål som gjelder tvist om føring av aksjeeierboken må rettes mot selskapet og ikke mot øvrige aksjonærer.

Lagmannsretten konstaterer at selskapet ikke har oppfylt plikten etter overgangsreglene i aksjeloven §21-2 nr. 12 til å opprette aksjeeierbok med de opplysninger som loven krever, jf kapittel 4 II. Ettersom det er innføringen i aksjeeierboken som er vilkåret for å utøve aksjeeierrettigheter, vil manglende innføring kunne ha betydning for Veibys rettigheter i forhold til selskapet, jf. tvistemålsloven §54. Spørsmålet retten må ta stilling til, er om Veiby har en aktuell rettslig interesse av å få dom mot selskapet for innføring av det påberopte antall aksjer. Dette vil igjen være et spørsmål om Veiby er blitt nektet å utøve sine påberopte aksjonærrettigheter - eller står i fare for slik nektelse - som følge av manglende innføring i aksjeeierboken med det antall aksjer han pretenderer å eie.

Slik lagmannsretten forstår Veibys anførsler, gjøres det gjeldende at Østbye utøver aksjonærrettigheter for de aksjer han påstår å eie. Lagmannsretten har ikke grunnlag i sakens opplysninger for å vurdere om det forholder seg slik. Uansett må det anses på det rene at selskapet kan være nødt til å ta stilling til aksjefordelingen i flere sammenhenger, bl.a i forbindelse med flertallskrav etter kapittel 5 V. Det må etter dette slås fast at en aksjeeier står i fare for rettstap dersom det ikke foreligger en aksjeeierbok - slik loven krever - med korrekte opplysninger. En aksjeeier har således en aktuell rettslig interesse i at det foreligger aksjeeierbok, og må kunne kreve dom mot selskapet for at denne skal opprettes.

Dersom selskapet hadde etterkommet lovens krav, måtte selskapet ha tatt stilling til hvilken aksjefordeling som skulle vært ført inn i aksjeeierboken. Aksjonærer som mente seg forbigått, kunne gått til søksmål mot selskapet for å få dom for riktig innføring. Lagmannsretten er således ikke enig i tingrettens vurdering av at «selskapet ikke har noen plikt til å føre inn en aksjonærs påståtte aksjeinnehav før eierforholdet er på det rene sett fra selskapets side». Tingrettens rettsoppfatning kan kun ha gyldighet ved endring av allerede innførte opplysninger om aksjefordelingen i forbindelse med eierskifte. Det må følge av dette at en aksjonær må kunne kreve dom - ikke bare for opprettelse av aksjeeierbok - men også for at han skal innføres i boken med det antall aksjer han pretenderer å eie.

Spørsmålet om vedkommende aksjonær har godtgjort eierforholdet, er et spørsmål som hører under pådømmelsen. Lagmannsretten er således heller ikke enig i tingrettens vurdering av at tvisten aksjonærene imellom må løses med bindende virkning først. I tvisten mellom Veiby og selskapet må retten således prejudisielt ta stilling til Veibys krav mot Østby. Avgjørelsen i tvisten mellom selskapet og Veiby vil ikke med bindende virkning avgjøre rettsforholdet aksjonærene imellom.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at Roger Veiby har en aktuell rettslig interesse i få dom mot MC-Spesialisten AS for at han skal innføres i selskapets aksjeeierbok med 210 aksjer.

Lagmannsretten finner som herredsretten at saksomkostningsspørsmålet bør utstå til den avgjørelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd, siste punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Saken fremmes.

2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den avgjørelse som avslutter saken.