LF-1993-268
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-05 |
| Publisert: | LF-1993-00268 |
| Stikkord: | Arbeidsmiljøloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordre Sunnmøre herredsrett nr. 83-161 - Frostating lagmannsrett LF-1993-00268 K. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Erling Hagerup, Molde). Motpart: Hotell X (Prosessfullmektig: Advokat Atle Standal, Molde). |
| Forfatter: | Lagdommer Olaf Jakhelln, lagdommer Aage Rundberget, lagdommer Lars E. Frisvold |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Straffeloven (1902) §128, §227, Tvistemålsloven (1915) §179, §190, §402 |
Saken gjelder kjæremål over kjennelse om fratreden fra stilling under oppsigelsessakens behandling, jf arbeidsmiljøloven §61 nr 4.
Etter en episode 27. januar 1993 ble A oppsagt 25. mars 1993 til fratreden 30. april 1993. Etter forhandlingsmøte 5. april 1993, hvor partene ikke kom til enighet, stevnet A sin arbeidsgiver Hotell X for Nordre Sunnmøre herredsrett, hvor stevningen innkom 3. mai 1993. I stevningen har A påstått oppsigelsen kjent ugyldig og at han må tilkjennes oppreisning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 10000,-, samt saksomkostninger.
Hotell X tok i tilsvar til motmæle og påsto seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger.
I tilsvaret fremsatte Hotell X begjæring om kjennelse for at A måtte fratre sin stilling under oppsigelsessakens behandling, fra 15. mai 1993, og at selskapet måtte tilkjennes saksomkostninger også vedrørende dette spørsmål.
A svarte med å påstå seg frifunnet for fratredelseskravet, og at han måtte tilkjennes saksomkostninger.
Nordre Sunnmøre herredsrett avsa 21. mai 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. A skal fratre sin stilling under sakens behandling. Fratredelsestidspunktet settes til 31. mai 1993.
2. Saksomkostningsspørsmålet utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
A har i rett tid erklært kjæremål over kjennelsen da han mener at han må frifinnes for fratredelseskravet.
A har bedt kjæremålet gitt oppsettende virkning, men herredsretten besluttet 3. juni 1993 at kjæremålet ikke skulle gis oppsettende virkning.
Hotell X har i tilsvar fremholdt at kjennelsen er riktig og således bør stadfestes.
Herredsretten har opplyst at hovedforhandling i oppsigelsessaken er berammet til 7. juli 1993.
A har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende: - at herredsretten har bedømt bevisene feil, det er således ikke riktig at han var bevæpnet ved episoden 27. januar 1993, - at han ikke la hindringer i veien for at hans kone kunne forlate stedet eller at han hadde "forskanset seg" i huset, - at han selv sov under politiaksjonen, - at da han ble vekket ved telefon fra politiet og ble opplyst om at huset var omringet av bevæpnet politi, ble han sjokkert og redd og nektet å komme ut, men han må i den situasjon innrømmes en romslig margin for feilreaksjon og han gikk da også frivillig ut da advokat Rødstøl kom til stede, - at det ikke var under politiaksjonen at inventar ble ramponert i boligen, - at det er rettsanvendelsesfeil å legge til grunn at det A kan bebreides for i anledning av episoden er tilstrekkelig til å beslutte fratreden, - at episoden hadde sitt grunnlag i en ekteskaplig konflikt, og politiets overreaksjon, - at det ikke foreligger overtredelser mot arbeidsgiveren, jf Rt-1986-722 og Rt-1992-1547, - at det som skjedde 27. januar 1993, ikke har sammenheng med As arbeide, og ikke gir grunnlag for slutninger i forhold til arbeidet, hvorfor det ikke er urimelig at arbeidsforholdet fortsetter under saken.
A har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"A frifinnes for kravet om å fratre sin stilling under sakens behandling og tilkjennes saksomkostninger for begge retter."
Hotell X har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende: - at B fastholder at A var bevæpnet med revolver/pistol, han var beruset og hun opplevde ham som helt ukontrollert og var alvorlig redd for sitt liv, - at etter at hun hadde kommet seg over til naboen, var A flere ganger utenfor og forlangte at hun skulle bli med hjem, herunder skal han ha truet husverten med at forholdet ville få konsekvenser for denne, - at i følge B ble A telefonisk kontaktet av politiet og bedt om å komme ut uten våpen, og da skal han ha svart at hvis noen forsøkte å komme inn, så ville han skyte, - at det var etter at konen kom seg ut at A ramponerte innbo og laget flere hull i dører og vegger, - at det fastholdes at det tok vel 14 timer fra B kontaktet politiet etter at hun kom seg ut av huset og til politiaksjonen var over, - at det begjæres bevisopptak av C for tilfelle av at dette skulle være nødvendig for å stadfeste kjennelsen, jf tvistemålsloven §402 jf §190, eventuelt kan lagmannsretten innhente politidokumentene, - at hotellets fremlagte resultregnskap for januar og februar i år viser negativt driftsresultat som vesentligst skyldes for høye personalkostnader, og at det samme gjelder resultatregnskapet for januar-april 1993, - at hotellets økonomiske situasjon vil bli ytterligere forverret om det må fortsette å betale lønn til A, - at det må være klart at As opptreden er en så grov forgåelse at det må innebære fratreden fra arbeidsforholdet etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4.
Hotell X har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Nordre Sunnmøre herredsretts kjennelse stadfestes.
2. Hotell X tilkjennes saksomkostninger for begge retter."
Lagmannsretten bemerker:
Da herredsretten har avslått å gi kjæremålet oppsettende virkning, foreligger ikke dette spørsmålet for lagmannsretten.
Saken står for lagmannsretten i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Der er uenighet om hva som faktisk foregikk under den såkalte episode 27. januar 1993. Lagmannsretten finner for sin vurdering å kunne legge til grunn at hendelsesforløpet 27. januar 1993 i det vesentlige har vært slik herredsretten har beskrevet det i sin kjennelse, jf tredje avsnitt under "Retten bemerker:". Lagmannsretten har innhentet politidokumentene for det som skjedde 27. januar 1993. Slik lagmannsrettens vurderer det, bekrefter disse det hendelsesforløp herredsretten har lagt til grunn. Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har for øvrig den 22. mars 1993 tatt ut tiltale mot A for forbrytelse mot straffeloven §128 første ledd og §227 første ledd, for henholdsvis straffbare trusler mot politiet og mot B 27. januar 1993.
Lagmannsretten har underrettet advokat Hagerup, As prosessfullmektig, om at politidokumentene er innhentet og at det foreligger tiltalebeslutning i saken. Han har på lagmannsrettens forespørsel ikke hatt innvendinger mot at kjæremålet avgjøres uten at disse dokumentene har vært forelagt for ham.
Lagmannsretten er enig i herredsrettens vurderinger og finner det tilstrekkelig å vise til den begrunnelse som er gitt i dens kjennelse. Av hensyn til de særlige anførsel for lagmannsretten om at der ikke er sammenheng mellom det som foregikk 27. januar 1993 og As arbeide, vil lagmannsretten likevel tilføye at fru A er hotellets daglige leder, og at dette gjør det særlig vanskelig å la arbeidsforholdet fortsette under sakens behandling.
Herredsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Slik denne sak ligger an, finner lagmannsretten at omkostningsspørsmålet må utstå til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken, jf tvistemålsloven §179 første ledds tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Spørsmålet om tilkjennelse av saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken.