Hopp til innhold

LF-1993-516

Fra Rettspraksis


Instans: Frostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1993-11-10
Publisert: LF-1993-00516
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Stjør- og Verdal herredsrett 321/93 A - Frostating lagmannsrett LF-1993-00516 K - Høyesterett HR-1994-00077K . Anket til Høyesterett, kjæremålet forkastes.
Parter: Kjærende parter: Liv og Gustav Rydberg, Åsen. (Prosessfullmektig: Advokat Johan Hagen, Trondheim). Motpart: Lars Eirik Nordbotn, Stjørdal. (Prosessfullmektig: Advokat Rolf Christensen, Steinkjer).
Forfatter: Lagdommer Kjell Buer, lagdommer Sverre Erik Jebens, lagdommer Randi Grøndalen
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §174, §172, §180, §181


Saken gjelder kjæremål over saksomkostningsavgjørelse.

Stjør- og Verdal herredsrett avsa 22. september 1993 dom i sak mellom Liv og Gustav Rydberg (Rydberg) og Lars Eirik Nordbotn (Nordbotn) med slik domsslutning:

"1. Kjøpekontrakten av 05. august 1991 mellom Lars Eirik Nordbotn og Gustav Rydberg skal hevast.

Eigedommen gnr 207 bnr 4 og 5 i Levanger kommune skal skøytast tilbake til Lars Erik Nordbotn mot at han tilbakebetaler kjøpesummen på kr 500000,- - femhundretusen -, med tillegg av 15 - femten - prosent rente frå 02. april 1993 til oppgjer finn stad. Frå kjøpesummen skal det trekkjast kr 67343,-, sekstisjutusentrehundreogførtitre -, med tillegg av 15 - femten - prosent rente frå 15. september 1993 til oppgjer finn stad.

2. Liv og Gustav Rydberg skal betala Lars Eirik Nordbotns sakskostnader med kr 22612,- - tjuetotusensekshundreogtolv - innan to veker frå forkynninga av dommen."

Rydberg har den 20. oktober 1993 rettidig påkjært omkostningsavgjørelsen - domsslutningens punkt 2. Nordbotn har avgitt kjæremålstilsvar 1. november 1993. I tillegg er innkommet et prosesskrift av 2. november s.å. fra Rydberg.

Rydberg har i det vesentlige anført: - at omkostningsavgjørelsen må oppheves pga saksbehandlingsfeil, idet domsgrunnene er ufullstendige. - at avgjørelsen er i strid med loven, idet Nordbotn har tapt saken fullstendig, slik at tvistemålsloven §172 første ledd må komme til anvendelse. - at §174 annet ledd under ingen omstendighet kan komme til anvendelse i den konkrete sak, idet det må foreligge en særlig grunn for å fravike hovedregelen i §174 første ledd. Rydberg har vært positivt innstilt til å løse saken i minnelighet, men motparten har avvist å diskutere tvisten forut for hovedforhandlingen. - at Rydberg ikke har fremkommet med uttalelser under forhandlingene av injurierende karakter, og at eventuelle uttalelser som Nordbotn kan ha oppfattet som injurierende ikke er en særlig grunn som kan forsvare å fravike hovedregelen i §174 første ledd.

Liv og Gustav Rydberg har nedlagt slik påstand:

"1. Omkostningsavgjørelsen oppheves.

2. Liv og Gustav Rydberg tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."

Nordbotn har i det vesentlige anført: - at herredsrettens omkostningsavgjørelse er korrekt faktisk og rettslig. - at herredsrettens realitetsavgjørelse i domsslutningens punkt 1 i hovedsak er identisk med Nordbotns subsidiære påstand. Denne er igjen samsvarende med forliksløsning tilbudt i tilsvaret av 18. mai 1993 og opprettholdt før og under hovedforhandlingen, men ikke akseptert. - at retten korrekt har lagt til grunn at Rydbergs manglende forhandlingsvilje var årsak til at saken ikke kunne løses i minnelighet, og at dette er et relevant forhold, jf bl.a. Rt-1974-1265. - at Rydbergs opptreden under hovedforhandlingen er dekkende beskrevet i herredsrettens premisser.

Nordbotn har nedlagt slik påstand:

"1. Stjør- og Verdal herredsretts omkostningsavgjørelse stadfestes.

2. Lars Eirik Nordbotn tilkjennes saksomkostninger ved kjæremålet med kr 1000,-."

Lagmannsretten vil bemerke:

Lagmannsrettens adgang til å overprøve herredsrettens omkostningsavgjørelse er begrenset til lovanvendelsen, herunder saksbehandlingen jf tvistemålsloven §181 annet ledd.

Når det gjelder omkostningsavgjørelsen har herredsretten anført følgende i domsutskriften på side 16:

"4.4. Sakskostnadsspørsmålet

Retten skal avslutningsvis ta stilling til korleis partanes kostnader med saka skal dekkjast.

Nordbotn har anført at Rydberg har vist manglande vilje til å gå inn i reelle forliksforhandlingar.

Dette er eit moment som retten har adgang til å ta omsyn til, jf tvistemålsloven §174 annet ledd og Rt-1974-1265.

Samanliknar ein den prinsipale påstanden til Rydberg og den subsidiære påstanden til Nordbotn, med slutninga i dommen, er ikkje skilnaden større enn at partane etter rettens meining burde ha kome til ei løysing gjennom forhandlingar. Retten har den oppfatninga at dette skuldast Liv og Gustav Rydbergs noko manglande samarbeidsviljuge framferd. I retten kom mellom anna Gustav Rydberg med ein del svært uhøviske merknader til Nordbotn og hans prosessfullmektig, som forsterka dette inntrykket.

Med ein større vilje til å forhandla fram ei løysing, ville ein nok ha kome fram til ei løyysing tidlegare - og til ein lågare kostnad. Retten er difor kome fram til at Rydberg må dekkja sakskostnadene til Nordbotn."

Lagmannsretten leser herredsrettens premisser dit hen at saken i utgangspunktet anses dels vunnet og dels tapt jf tvistemålsloven §174 første ledd.

Domsresultatet, sammenholdt med stevning og påstand for herredsretten, viser at Rydbergs hevingskrav har ført frem, dog slik at tidligere idømte saksomkostninger til Nordbotn - kr 67343,- - kan komme direkte til fradrag i etteroppgjøret. Rydberg har imidlertid ikke vunnet frem med sitt erstatningskrav som var begrenset oppad til kr 120000,-. Rydberg har derfor ikke vunnet saken fullstendig.

Nordbotn nedla prinsipal påstand om frifinnelse for såvel hevningskravet som erstatningskravet. Subsidiært ble nedlagt påstand om heving, dog med en noe redusert tilbakebetaling av kjøpesummen. Herredsrettens domsresultat ligger nær opp til Nordbotns subsidiære påstand. Saken er da ikke vunnet fullstendig for Nordbotn, jf Hov "Rettergang i sivile saker", side 635.

Lagmannsretten er etter dette enig med herredsretten i at saken må sies å være dels vunnet, dels tapt. Tvistemålsloven §174 kommer da til anvendelse.

Herredsretten har imidlertid med grunnlag i bevisføringen funnet at partene burde ha kommet til en løsning gjennom forhandlinger, og at det skyldes Rydbergs "noko manglande samarbeidsviljuge framferd" at dette ikke lyktes. Selve bevisvurderingen på dette punkt kan lagmannsretten ikke overprøve jf tvistemålsloven §181 annet ledd, annen setning.

De forhold som i §174 annet ledd er nevnt som grunner for å fravike hovedregelen er ikke uttømmende. Manglende vilje til å gå inn i reelle forliksdrøftelser er også relevant i relasjon til anvendelsen av tvistemålsloven §174 annet ledd, jf Rt-1974-1265. Lagmannsretten kan følgelig ikke se at det er feil lovanvendelse å avgjøre omkostningsspørsmålet på dette grunnlag. Lagmannsretten kan heller ikke se at herredsrettens premisser er mangelfulle når det gjelder begrunnelsen. Herredsrettens avgjørelse om å tilkjenne Nordbotn saksomkostninger kan lagmannsretten ikke prøve.

Herredsrettens omkostningsavgjørelse blir etter dette å stadfeste.

Kjæremålet har vært forgjeves. Under henvisning til tvistemålsloven §180 første ledd må Liv og Gustav Rydberg betale Lars Eirik Nordbotn sakens omkostninger for lagmannsrett. I tråd med omkostningsoppgave fra advokat Rolf Christensen settes saksomkostningene for lagmannsrett til kr 1000,-.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Herredsrettens omkostningsavgjørelse - domsslutningens punkt 2 - stadfestes.

2. Liv og Gustav Rydberg betaler saksomkostninger for lagmannsrett til Lars Eirik Nordbotn v/advokat Rolf Christensen med kr 1000,- - ettusen - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av nærværende kjennelse.