LF-1994-129
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-07-15 |
| Publisert: | LF-1994-00129 |
| Stikkord: | Konkurskarantene |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnmøre skifterett 91-614 S - Frostating lagmannsrett LF-1994-00129 K. |
| Parter: | Kjærende parter: 1. A, Ålesund. 2. B, Ålesund. Motpart: Konkursboene: A personlig, B personlig, X AS, Z AS og Y AS, v/bobestyreren for samtlige bo, advokat Kjetil Gjøen, Ålesund. (Prosessfullmektig: Advokat Kjetil Gjøen, Ålesund). |
| Forfatter: | Kst. lagdommer Guri Grønflaten, lagdommer Ivar Oftedahl, lagdommer Randi Grøndalen |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §142, §135, §143 |
Saken gjelder spørsmål om konkurskarantene skal ilegges fra det tidspunkt skifteretten avsier kjennelse.
Den 3. desember 1991 ble det ved Ålesund skifteretts kjennelse åpnet personlig konkurs hos A og B. I samme kjennelse ble konkurs åpnet hos: - Y AS, som drev utleie av boliger og med konsulenttjenester, - Z AS, som drev produksjons- og salgsvirksomhet av utviklet kornblanding. - Y AS, som drev pensjonatvirksomhet med utleie av rom og boliger.
A hadde følgende verv i selskapene: - X AS, daglig leder og styreformann, - Z AS, styremedlem, - Y AS, styreformann. A førte regnskapet for samtlige selskaper.
B hadde følgende verv i selskapene: - Z AS, daglig leder og styreformann, - Y AS, styremedlem. Bs ektefelle var daglig leder i Y AS.
De 5 konkursbo ble den 27. oktober 1993 innstilt i medhold av konkursloven §135. Bostyret har innberettet A og B til påtalemyndigheten for en rekke straffbare forhold.
Den 30. desember 1991 ble det åpnet konkurs i AS Æ. Selskapet drev entreprenørvirksomhet, kjøp av tomteområder og forretningseiendommer samt investering i aksjer. Selskapet hadde gjennom en årrekke X AS v/A som regnskapsfører m.m. AS Æ deltok i kommandittselskaper, og stilte i den anledning garantier for selskaper kontrollert av A og B. Flere av garantiene var medvirkende til konkursen i AS Æ. Konkursboet har anmeldt A til Sunnmøre politikammer for underslag av midler i AS Æ på til sammen kr 2075000,-. Bobehandlingen i AS Æ ble avsluttet 17. desember 1993.
Ved innberetning (redegjørelse nr 2) fra bostyret til Ålesund skifterett datert 15. juli 1993 ble det foreslått å ilegge konkurskarantene for A og B både etter konkursloven §142 første ledd nr. 1 og 2, for A også med virkning som nevnt i fjerde ledd. Begjæringen ble gjentatt i bostyrets sluttinnberetning datert 7. oktober 1993.
Etter at A og B og Sunnmøre politikammer var gitt anledning til å uttale seg om karantenespørsmålet, avsa Sunnmøre skifterett 4. januar 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. A, født xx.xx.45, ilegges konkurskarantene i 2 - to - år, med virkning fra 10. januar 1994.
I dette tidsrom kan A ikke stifte selskap, utøve nye verv som medlem eller varamedlem av styre, eller administrerende direktør i slikt selskap. Han blir i samme periode å fjerne fra allerede eksisterende slike verv.
2. B, født xx.xx.46, ilegges konkkurskarantene i 2 - to - år, med virkning fra 10. januar 1994.
I dette tidsrom kan B ikke stifte selskap, utøve nye verv som medlem eller varamedlem av styre, eller som administrerende direktør i et slikt selskap."
A og B har etter dette i rett tid erklært kjæremål over skifterettens avgjørelse, og har nedlagt slik påstand:
"Kjennelsen ved slutning fra Sunnmøre skifterett av 4. januar 1994 om konkurskarantene ilagt med virkning fra 10. januar 1994 oppheves mh.t. tidspunktet for virkningen, da det anføres at virkning i h.t. hovedregel burde vært ilagt fra konkursens åpning 03. desember 91."
Bobestyreren har i kjæremålstilsvar nedlagt slik påstand:
"Kjennelse avsagt av Sunnmøre skifterett stadfestes."
A og B har i det vesentlige gjort gjeldende:
Det er hovedregelen ifølge konkursloven §142 at konkurskarantene skal ilegges med virkning fra konkursåpningstidspunktet, og ikke fra den dag skifterettens kjennelse blir avsagt. Dersom kjennelsestidspunktet blir lagt til grunn vil dette i forhold til de kjærende parter tilsi at konkurskarantenen får en varighet på fire år. I realiteten blir dette da et yrkesforbud med tilsvarende lengde.
Det er urimelig at hovedregelen ikke blir fulgt. Karantenespørsmålet var allerede reist ved annen skiftesamling 27. februar 1992. Det kunne på dette tidspunkt vært ilagt karantene med virkning fra konkursåpningstidspunktet 3. desember 1991. Boene har ikke senere endret sitt syn på karantenespørsmålet. Under enhver omstendighet burde spørsmålet vært tatt opp til avgjørelse etter bostyrets redegjørelse av 15. mars 1993.
Den tidligere bobestyrer har i det vesentlige anført:
Det er ingen urimelighet i det forhold at den ilagte konkurskarantene for A og B først ble regnet fra avsigelsen av skifterettens kjennelse.
De kjærende parter har selv medvirket til at kjennelsen ikke er avsagt på et tidligere tidspunkt. På skiftesamling 27. februar 1992 da spørsmålet første gang ble reist, ble det ikke fattet noen avgjørelse fordi brødrene A og B ønsket å komme med merknader før en slik avgjørelse eventuelt ble truffet.
Ved midlertidig innberetning 15. mars 1993 ble spørsmålet på ny brakt frem for skifteretten uten at spørsmålet ble tatt opp til avgjørelse. Borevisors rapport forelå medio september 1993 hvoretter forslag til sluttinnberetning ble utarbeidet. Denne ble sendt de kjærende parter 23. oktober 1993, som 26. oktober 1993 ba om ytterligere utsettelse med å gi kommentarer. I skiftesamling 27. oktober 1993 ba A igjen om ytterligere frist for å komme med uttalelser uten at dette ble tatt til følge. Brødrene A og B har følgelig selv medvirket til at karantenespørsmålet stadig har blitt utsatt.
Lagmannsretten bemerker:
A og B har ikke bestridt at de materielle vilkår for ileggelse av konkurskarantene etter konkursloven §142 første ledd foreligger. A har heller ikke bestridt at karantenen skal ha virkning for ham som nevnt i bestemmelsens fjerde ledd. Kjæremålet gjelder kun spørsmål om fra hvilket tidspunkt konkurskarantene skal gjelde.
Det er skifteretten som avgjør spørsmål om konkurskarantene, jf konkursloven §143, og som også fastsetter fra hvilket tidspunkt karantenen skal løpe, jf konkursloven §142 tredje ledd. Skifteretten treffer slik avgjørelse på eget grunnlag eller etter innstilling fra bobestyrer/borevisor. Normalt treffer skifteretten sine avgjørelser etter forslag fra bobestyrer, så også i nærværende sak. Skifteretten må for sin avgjørelse ha faktiske opplysninger tilknyttet de vilkår som konkursloven fastsetter for ileggelse av konkurskarantene. Av den grunn må spørsmålet om konkurskarantene nødvendigvis utstå en tid etter konkursåpningstidspunktet. For øvrig bemerkes at konkurskarantene også kan ilegges etter at selve bobehandlingen er avsluttet, jf Rt-1991-1271.
Bobestyrer anbefalte overfor skifteretten at de kjærende parter skulle ilegges konkurskarantene allerede på annen skiftesamling 27. februar 1992. Slik begjæring om konkurskarantene er senere gjentatt ved midlertidig innberetning datert 15. mars 1993. Skifterettens avgjørelse ble ikke truffet før 4. januar 1994 etter at endelig innberetning datert 7. oktober 1993 forelå, og bobehandlingen var avsluttet 27. oktober 1993 i medhold av konkursloven §135.
En konkurskarantene begynner aldri å løpe før skifterettens kjennelse er avsagt. Av dette følger at de kjærende parter ikke har vært ilagt konkurskarantene i tidsrommet fra konkurs ble åpnet 3. desember 1991 og frem til kjennelse av 4. januar 1994. I løpet av dette tidsrom har de kjærende parter hatt anledning til å stifte selskap og påta seg verv på en helt ordinær måte.
Skifteretten må som foran nevnt ha relevante faktiske opplysninger for å treffe avgjørelse. I det foreliggende tilfelle var det et komplisert bilde, hvor mange boer innbyrdes måtte vurderes i sammenheng før en avgjørelse kunne tas. Dette gjaldt også forholdet til AS Æ som var avgjørende for hvilket omfang en eventuell konkurskarantene skulle ha. På denne bakgrunn er det intet å bemerke til at skifteretten avventet bostyrets sluttinnberetning før spørsmålet om konkurskarantene ble behandlet og avgjort av skifteretten.
Lagmannsretten legger også vekt på at de kjærende parter har mottatt fyldestgjørende orientering om at situasjonen var slik at bobestyreren ville foreslå konkurskarantene, men at de kjærende parter har benyttet sin rett til å komme med merknader til dette spørsmål på en slik måte at de også selv har medvirket til at avgjørelse ikke ble truffet tidligere.
Hvorvidt det for øvrig kan anses urimelig at skifteretten bestemte at konkurskarantenen skal regnes fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet, beror på en vurdering av det materielle grunnlag for konkurskarantenen som foreligger. Her hadde også toårsperioden allerede utløpt. Skulle ileggelse av konkurskarantene ha noen hensikt måtte hovedregelen fravikes og toårsfristen regnes fra det tidspunkt skifteretten traff avgjørelse. Lagmannsretten slutter seg for så vidt til skifterettens utførlige vurdering og begrunnelse, og vil som oppsummering bemerke:
For begge brødrene A og B foreligger det skjellig grunn til mistanke om en rekke og betydelige straffbare handlinger i forbindelse med den virksomhet som har ført til de personlige konkurser og konkursene i de selskaper der de hadde verv. Det må etter det opplyste også legges til grunn at begge har vist kvalifisert uforsvarlig forretningsførsel for seg personlig og for selskapene.
Lagmannsretten kan etter dette ikke se noen urimelighet i at skifteretten ikke besluttet ileggelse av karantene tidligere under bobehandlingen.
Ifølge konkursloven §142 tredje ledd har skifteretten to alternativer for fastsettelsen av konkurskarantenes varighet på to år - enten regnet "fra konkursåpningen" eller "fra det tidspunkt da retten treffer sin avgjørelse." Skifteretten traff her avgjørelse den 4. januar 1994. Lagmannsretten kan ikke se grunnlag for å fastsette virkningen fra 10. januar 1994 og endrer skifterettens avgjørelse i samsvar med dette. For øvrig stadfestes skifterettens kjennelse.
Saksomkostninger for lagmannsretten er ikke påstått.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
I skifterettens kjennelse gjøres den endring at virkningen av ilagt konkurskarantene gjelder fra 4. januar 1994. For øvrig stadfestes skifterettens kjennelse.