LF-1994-23

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-04-27
Publisert:	LF-1994-00023
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Sunnmøre herredsrett 93-220 A/93-223 A - Frostating lagmannsrett LF-1994-00023 A og LF-1994-00024 A. Anket til Høyesterett - Nektet fremmet, se Høyesterett HR-1994-00600K .
Parter:	Ankende part: Ivica Rimanic, 5033 Fyllingsdalen. (Prosessfullmektig: Advokat Christian Thrane Asserson, 4001 Stavanger). Ankemotpart 1: Lars Larsen, 6022 Ålesund. (Prosessfullmektig: Advokat Erling Flisnes, 6001 Ålesund). Ankemotpart 2: Sportsklubben Rollon v/styrets formann, 6001 Ålesund. (Prosessfullmektig: Advokat Jon Ketil Gjørtz, 6003 Ålesund).
Forfatter:	1. Kst. lagdommer Gunnar Greger Hagen, formann. 2. Lagdommer Randi Grøndalen. 3. Ekstraord. lagdommer Hakon Huus-Hansen
Lovhenvisninger:	Arbeidsmiljøloven (1977) §3, Tvistemålsloven (1915) §172, §180

Saken gjelder spørsmålet om håndballtrener Ivica Rimanic har berettiget krav på et restbeløp på kr 120000,- med tillegg av renter fra Lars Larsen for håndballtrening i Sportsklubben Rollon, Ålesund, sesongen 1991/92 og i så fall om også Sportsklubben Rollon er ansvarlig for beløpet som arbeidsgiver.

Partene benevnes i det følgende som hhv Rimanic, Larsen og Rollon.

De to saker reist av Rimanic er undergitt felles behandling for såvel herredsretten som lagmannsretten.

Sunnmøre herredsrett avsa 15. oktober 1993 dom med slik domsslutning:

"I sak nr. 93-220 A:

1. Sportsklubben Rollon frifinnes.

2. Ivica Rimanic tilpliktes å betale sakens omkostninger til Sportsklubben Rollon med kr 25000,- - kroneretjuefemtusen -.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

I sak nr. 93-223 A:

1. Lars Larsen frifinnes.

2. Ivica Rimanic tilpliktes å betale sakens omkostninger til Lars Larsen med kr 24000,- - kronertjuefiretusen - .

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."

Herredsrettens dom er av Rimanic i rett tid påanket til lagmannsretten, hvoretter Larsen og Rollon har tatt til motmæle.

Ankeforhandling ble holdt i Ålesund 13. - 14. april 1994. Det ble mottatt forklaring fra de tre parter - Rollon v/hovedstyrets formann - og fra ni vitner, hvorav fem var nye for lagmannsretten. Blant vitnene var prosessfullmektigene for Rimanic og Rollon.

Sentralt i saken har stått en beløpsstørrelse på kr 195000,-, som var det opprinnelige påstandsbeløp også for lagmannsretten. Av dette beløp har Larsen isolert sett erkjent å skylde kr 75000,-, men erklært motregning på bakgrunn av et husleiekrav. Rimanic har under saken hatt en vekslende holdning til motregningsspørsmålet, som under forhandlingene for lagmannsretten ble løst slik at det legges til grunn motregning med kr 75000,-, - verken mer eller mindre. Tvisten gjelder etter dette et beløp på kr 120000,-.

Sakens faktiske bakgrunn er denne: Rimanic kom fra Kroatia til Norge i 1984. Han har gjennom de senere år trenet en rekke håndballag i Trøndelag og på Vestlandet og regnes som en av de dyktigste håndballtrenere i landet. Da herrehåndballaget i Rollon rykket opp i 2. divisjon ble det tatt kontakt med Rimanic med sikte på trening for sesongen 1990/91. Rimanic hadde hatt treneroppdrag på Sunnmøre en periode på slutten av 1980tallet og var da også blitt kjent med Larsen og Larsens samboer Greta Spjelkavik, som begge er sterkt interessert i håndball og annet ungdomsarbeid.

Samboerparet Larsen/Spjelkavik har eierandeler i et forretningsbygg i Spjelkavik der de driver butikken Centrum Frukt og Tobakk. Et tilstøtende lokale ble fra mai 1990 leiet ut til ektefellene Rimanic med sikte på at fru Rimanic kunne drive en klesforretning, som fikk navnet Maxime. Husleien ble avtalt til kr 4500,- pr måned. Ektefellene Rimanic har to mindreårige barn og fru Rimanic hadde ikke på en del år hatt beskjeftigelse.

I løpet av månedene april-mai 1990 ble det ført forhandlinger om trenerhonorar for den kommende sesong. Det foreligger ingen enkelt og klar avtale, undertegnet av klubb og trener. Sammenholder man imidlertid de dokumenter og opplysninger som foreligger, ser det ut til at Rimanic ble sikret honorar og tilleggsytelser av samlet verdi i størrelsesorden kr 340350000,-. En ikke ubetydelig andel av dette beløpet skulle ifølge en håndskrevet udatert treneravtale signert av Rimanic og Kåre Eikrem ytes av Kåre Eikrem, innehaver av Ålesund Shipping AS. For regulering av forholdet mellom Rimanic og Rollon ble etter noen forutgående utkast utarbeidet en hovedkontrakt og et dokument vedrørende div. tilleggsytelser, som begge ble signert av Rollon v/hovedstyrets formann Svein Arne Bjørkavåg 28. mai 1990. Begge dokumenter ble forelagt Rimanic for underskrift, men han signerte aldri. Det er omtvistet mellom partene hvilken betydning dette har for saken.

Hovedkontrakten signert av Rollon 28. mai 1990 fremstår som en kontrakt mellom Rollon og Rimanic som selvstendig næringsdrivende, bl.a. ved at denne part er benevnt som Rimanic Håndballskole v/Ivica Rimanic, foretaksnr .... Det er omtvistet mellom partene om denne formen har sin bakgrunn i ønske fra Rollon eller Rimanic og hvilke motiver den initierende part kan ha hatt.

Store deler av kontrakten er referert i herredsrettens dom. Her nevnes at den er angitt å gjelde for perioden 1. august 1990 til 31. mai 1991 og skulle utløpe uten oppsigelse pr sistnevnte dato. Rimanic skulle ha rett til å fakturere Rollon for totalt kr 150000,- i løpet av sesongen i form av 9 månedlige rater a kr 16667,-, første forfall 1. september 1990. Rent faktisk kom aldri noen fakturaer, men det ble foretatt betalinger i samsvar med forutsetningene og i slik sammenheng signerte Rimanic på forelagte kvitteringer stilet til Ivica Rimanic Håndballskole og med angivelse å gjelde konsulenthonorar.

Rimanic kunne ifølge kontrakten ikke trene andre idrettslag uten etter avtale med Rollon. Det er ikke opplyst at det oppsto noen slik problemstilling for sesongen 1990/91.

Det oppsto heller ingen problemer av økonomisk art mellom partene i løpet av sesongen 1990/91, som kun er av interesse for de aktuelle tvister i den utstrekning avtaleforholdet og de økonomiske forhold for denne sesongen kan kaste lys over forholdene i neste sesong.

Det ble i mars - april 1991 klart for Rollon at klubben ikke hadde økonomisk evne til å tåle en ny sesong i 2.divisjon med betydelige uttellinger til trener og målvakt. Klubbens håndballgruppe hadde foregående sesong et driftsunderskudd på vel kr 300000,-. Det fremgår av referat fra hovedstyremøte i Rollon av 8. april 1991 at det ble besluttet frivillig nedrykking fra 2.divisjon til 4. divisjon og at Rimanic var gitt beskjed om at kontrakten ikke ville bli fornyet.

Venner av klubben og sentralt blant disse samboerparet Larsen/Spjelkavik arbeidet nå over et par måneders tid med å få i stand en ordning slik at Rollon kunne fortsette i 2.divisjon uten utgifter til trener og målvakt på høyt nivå. Deltakelse i 2.divisjon ville under enhver omstendighet medføre en del meromkostninger for Rollon, bl.a. betydelige reiseomkostninger.

Det er fremlagt en avtale datert 10. juni 1991 og gjengitt i sin helhet i herredsrettens dom, hvoretter Larsen engasjerer Ivica Rimanic v/Rimanic Håndballskole for perioden 1. august 1991 - 31. mai 1992, betaler vederlaget og forplikter seg til å stille Rimanic til disposisjon for Rollon som trener. Avtalen skulle være uten kostnader for Rollon og kontrakten av 28. mai 1990 skulle være grunnlaget for avtalen mellom de tre parter "hva angår treningstider, omfang, kontaktperson og sponsing, men ikke de vederlagsmessige forhold." Den fremlagte kontraktskopi er signert av Rollon, men ikke av Larsen og Rimanic. Det er ikke anført av Larsen at han er uforpliktet, men Rimanic anfører at det må tillegges vekt at han ikke har signert.

Det er videre fremlagt en avtale mellom Rollon og Larsen og signert av disse parter samt Greta Spjelkavik 21. juni 1991, der det vises til separate avtaler med Rimanic Håndballskole og målvakt Damir Hubak og der det videre heter:

"Det vesentlige i disse avtalene er at Spk. Rollon for ovennevnte sesong ikke skal ha trenerutg/lønns- og sos.utg. o.l. for herrelaget. For regnskapsperioden 30. mars 91. - 30. mars 92 og som gjelder håndballgruppen, avtales det at et ev. overskudd tilbakeføres Lars Larsen (C.F&T). I dette ligger at før overskuddet beregnes, så skal kr 100.000 nedbetales av håndballgruppens kassakreditt i DNB. Etter avtale med DNB så skal kassakreditten nedbetales med kr 100.000 pr. 30. november 91."

Det foreligger ikke noe skriftlig fra forsommeren 1991 om størrelsen av det vederlag Larsen påtok seg ansvar for. Partene er enige om at spørsmålet om vederlagets størrelse ble drøftet på denne tiden og at et beløp på kr 350000,- eller oppunder dette ble omtalt.

Sakens tre parter er enige om å legge til grunn for saken at det mellom Rimanic og Larsen ble avtalt en tallstørrelse på kr 350000,-. Rimanic hevdet at det ble avtalt at dette var det vederlag som skulle ytes for trening i tilknytning til Rollon, mens Larsen med tilslutning av Rollon hevder at dette beløp markerte den ytre økonomiske ramme for en "pakkeløsning", som forutsatte bidrag fra andre kilder.

Larsen påtok seg i juni 1991 også ansvar for lønnsutgifter m.m. for målvakt og hjelpetrener Damir Hubak i størrelsesorden ca kr 130000,-.

Det er på det rene at Rimanic 19. mai og 23. mai 1991 hadde signert kontrakter med Stryn Turn & Idrettslag og Ørsta Idrottslag som sikret ham "konsulenthonorarer" på hhv kr 125000,- og kr 50000,- frem til utløpet av mars 1992. Det er videre på det rene at Rimanic ikke gjorde disse honorarstørrelser kjent for Larsen før på et langt senere tidspunkt og etter at tvisten var et faktum.

Larsen signerte 13. september 1991 et dokument, benevnt garanti, med slik tekst:

"Undertegnede stiller herved sin halvpart i Gnr. 24 bnr. 120 i Ålesund kommune som garanti for Ivica Rimanic. Takstverdi kr 360000,-".

Rimanic og Larsen er enige om at det beløp som nevnes i garantien ble knyttet til en opplysning om verdi kr 720000,- for Larsens andel av eiendommen, men er uenige om hvilken bevisverdi dokumentet har i forhold til det sentrale tvistetemaet i saken.

Det er i ettertid blitt klart for partene at dokumentet av formelle årsaker er uten verdi som garanti. Det er opplyst at eiendommen på bakgrunn av betydelig pantegjeld hadde en meget begrenset nettoverdi. For øvrig er intet opplyst som tyder på at Larsen i 1991 var en formuende mann. Det er udokumentert opplyst at han i dag ikke er søkegod.

Partene er enige om at det fra sesongstart høsten 1991 og frem til februar 1992 ved motregning og kontant betaling ble sørget for overføring fra Larsen til Rimanic av samlet kr 120000,-. I november 1991 ble betalt kontant samlet kr 50000,-. 1. august 1991 ble avtalt motregning for skyldig husleie kr 35000,-. Slik avtale for samme beløp ble også gjort i februar 1992, og det ble da presisert at husleie derved var fullt betalt frem til utgangen av 1991.

Rimanic og Larsen er enige om at de to familier i utgangspunktet hadde et godt og tillitsfullt forhold til hverandre. Rimanic mener at dette endret seg ganske tidlig på høstparten 1991, mens Larsen mener at forholdet hadde endret karakter iallfall da man kom til starten av 1992. Det var klart mellom partene at Rimanic hva angår Rollons håndballag kom til å avslutte treningen ved utløpet av april 1992 i stedet for som forutsatt ved utløpet av mai 1992 før Larsen og Rimanic 19. mars 1992 signerte følgende avtale mellom de to:

"Lars Larsen/Spjelkavik/forplikter seg å utbetale til Ivica Rimanic/Olsvik/beløp a Kr.195.000/ ett hundre niti fem tusen kroner/. Dette etter muntlig avtale mellom L.Larsen og Ivica Rimanic. Beløpet gjelder år 1991 og til og med 30. april 92."

Rimanic inngikk for den følgende sesong 1992/93 kontrakt med Fyllingen Idrettslag. Kontrakten er fremlagt og viser en trenerkostnad på totalt kr 340000,- samt muligheter for ikke ubetydelige bonustillegg knyttet til gode plasseringer. Kontrakten synes å gi visse muligheter for tilleggsinntekter fra andre klubber.

Det var i månedsskiftet juni/juli 1992 telefonisk og skriftlig kontakt mellom Rimanic' rådgiver, advokat Christian Thrane Asserson og Larsen. Advokat Asserson oversendte til Larsen utkast for gjeldsbevis, som imidlertid ikke ble undertegnet.

Det ble tatt ut forliksklage mot Larsen 17. september 1992, deretter stevning 17. mars 1993 mot Larsen og, uten forutgående forliksklage, mot Rollon. Leieforholdet vedrørende Maxime løp til utpå høstparten 1993. Som tidligere nevnt er partene blitt enige om en ytterligere motregning vedrørende husleie, nå vedrørende kr 75000,-, som svarer til husleie for året 1992 og frem til forsommeren 1993. Larsen krever ikke ytterligere husleie og Rimanic avstår fra å forfølge det synspunkt at husleien var for høy.

Rimanic har i saken mot Larsen i det vesentlige anført:

Det var avtalt vederlag på kr 350000,- som ikke skulle reduseres på bakgrunn av andre inntekter. Forkortelse av sesongen med en måned svarende til 1/10 av perioden medførte reduksjon til kr 315000,-. Pr. februar 1992 var avklart at det av dette var betalt kr 120000,- slik at det gjensto kr 195000,-.

Som sentrale bevismomenter i denne sammenheng påberopes garantien av 13. september 1991, avtalen av 19. mars 1992 og erkjennelse i telefonsamtale med advokat Asserson i slutten av juni 1992. Larsen var på det tidspunkt innforstått med en gjeldsforpliktelse i samsvar med hva Rimanic hevder.

Det var ingen grunn til at Larsen skulle garantere for kr 360000,- dersom han på det tidspunkt bare forventet et ansvar på kr 230000,-.

Larsen hadde overfor fru Rimanic akseptert at han fortsatt skyldte kr 195000,- før hun formulerte avtalen av 19. mars 1992. Hans beregning av kr 195000,- som totalansvar stemmer ikke. Dersom eksterne inntekter var forutsatt i en "pakke", var det ikke grunnlag for å trekke fra kr 35000,- fordi om trening av Rollon falt bort i 1 måned. Dersom eksterne inntekter skulle redusere Larsens ansvar, er det uforståelig at han ikke krevet disse dokumentert. Larsen angir å ha nøyet seg med en formodning om inntekten fra Stryn I.L. Rimanic betviler at Larsen hadde kunnskap om inntekten fra Ørsta I.L.

Beløpet ble angitt å gjelde år 1991 og til og med 30. april 1992 fordi det bare var gjort opp frem til ca november 1991.

En samlet sesonginntekt for en såvidt høyt kvalifisert trener som Rimanic på i størrelsesorden kr 500000,- fremstår ikke som oppsiktsvekkende og gir derfor ikke grunnlag for tanker om at partene må ha ment noe annet.

På bakgrunn av et krav på kr 195000,-, hvorav kr 75000,- er gjort opp ved motregning, er nedlagt slik påstand:

"1. Lars Larsen og Sportsklubben Rollon betaler in solidum til Ivica Rimanic kr 120000,- med tillegg av morarente fra saksanlegg, dvs 17. september 1992 til betaling skjer.

2. Ivica Rimanic tilkjennes saksomkostninger både for herredsrett og lagmannsrett."

Rimanic har i saken mot Rollon i det vesentlige anført:

Rollon er trukket inn i saken fordi klubben i realiteten var arbeidsgiver for Rimanic både i 1990/91 og i den omtvistede sesong 1991/92.

Rollon hadde for sesongen 1990/91 utarbeidet kontrakt der medkontrahenten i klubbens interesse var benevnt Rimanic Håndballskole v/Ivica Rimanic, men realiteten var et ordinært ansettelsesforhold, hvilket også ligningsmyndighetene har lagt til grunn ved at godtgjørelsen er skattlagt som lønnsinntekt. Det vises til arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven §3 med kommentarer fra Friberg, Arbeidsmiljøloven 5. utgave 1993 53-54, jf høyesterettsdommer Rt-1984-1044 og Rt-1985-644.

Rimanic har markert en distanse fra opplegget for 1990-91 ved ikke å signere kontrakten, men spørsmålet ville i prinsippet ikke ha stilt seg annerledes om han hadde signert. Retten må vurdere karakteren av forholdet mellom Rollon og Rimanic uavhengig av partenes forutsetninger.

For sesongen 1991/92 forutsatte Rollon at avtalen uendret skulle legges til grunn, dog bortsett fra de vederlagsmessige forhold der Larsen var brakt inn i bildet. Dette endrer ikke forholdets karakter, - det er fortsatt Rollon som har krav på arbeidsinnsatsen og som blir å anse som arbeidsgiver.

Et krav mot Rollon forutsetter at det i forholdet mellom Rimanic og Larsen ikke legges til grunn at vederlaget er fullt ut oppgjort.

Den nedlagte påstand som dekker forholdet mellom Rimanic og begge de saksøkte parter er gjengitt ovenfor.

Larsen har i det vesentlige anført:

Herredsretten har referert Larsens anførsler og sakens faktum korrekt og har for øvrig på alle punkter vurdert saken tilfredsstillende.

Larsen engasjerte seg i vederlagsspørsmålet våren 1991 på bakgrunn av et sterkt ønske om å hjelpe både Rollon og familien Rimanic. Han hadde i denne sammenheng ingen realistiske forventninger om annet enn en betydelig økonomisk belastning som følge av engasjementet. Han hevder å ha blitt enig med Rimanic om en pakkeløsning på inntil kr 350000,- hvor man tok sikte på at flere klubber skulle bidra. Poenget var å sikre Rimanic et totalt sett rimelig utkomme i sammenheng med fortsatt opphold på Sunnmøre, - men heller ikke noe mer.

Larsen hadde vært med på å knytte kontakt mellom Rimanic og Stryn IL. Han hadde fra en kontakt i Stryn IL tidlig fått opplyst at klubben trolig kunne tåle en utgift på kr 7080000,- og hevder at Rimanic senere bekreftet at resultatet av forhandlingene ble deromkring. Han la dette til grunn for sine vurderinger uten noen gang å kreve fremlagt kontrakten. Hva angår Ørsta IL ble han etter hvert kjent med at treneravtale var inngått og at godtgjørelsen var kr 50000,- .

Det kan ikke trekkes noen slutninger av garantien av 13. september 1991 som nevner en takstverdi på kr 360000,-.

Da Larsen 19. mars 1992 fikk forelagt en avtaletekst der beløpet kr 195000,- fremkom, skrev han noenlunde raskt under. Han fant beløpet akseptabelt med et utgangspunkt på kr 350000,- redusert for 1 måned til kr 315000,- og videre redusert på bakgrunn av inntekter fra andre klubber kr 120000,- til avtalebeløpet kr 195000,-. Han understreker at det i avtaleteksten er nevnt at beløpet gjelder år 1991 og til og med 30. april 1992 og at dette må bety at vederlaget skulle gjelde fra sesongstart.

Motpartens beregning av en restgjeld pr 30. april 1992 kr 195000,- kan heller ikke etter motpartens forutsetninger stemme, fordi det ikke er tatt hensyn til husleie fra 1. januar 1992.

Larsen bestrider at han i telefon med advokat Asserson har erkjent betalingsplikt i en slik størrelsesorden som anført fra den annen side. Larsen mente i slutten av juni 1992 at han ikke skyldte noe ut over kr 75000,- fratrukket husleie for første halvår 1992.

Dersom Rimanic i tillegg til godtgjørelse fra andre klubber, som faktisk var på samlet kr 175000,-, skulle ha krav på kr 350000,-, ville det til sammen bli tale om kr 525000,-. Dette ville gi en formidabel inntektsøkning i forhold til den foregående sesong og det må ha formodningen sterkt imot seg at partene hadde tenkt seg et slikt resultat av Larsens privatfinansierte redningsaksjon.

Larsen har nedlagt slik påstand:

"1. Sunnmøre herredsretts dom av 15. oktober 1993 stadfestes.

2. Lars Larsen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Rollon har i det vesentlige anført:

Prinsipalt anføres i likhet med Larsen at alt er betalt og Rimanic derfor ikke har noe krav.

Subsidiært for det tilfelle at Larsen har en uoppgjort forpliktelse overfor Rimanic, anføres at denne er Rollon uvedkommende.

Dersom Rimanic vil hevde at han i det hele tatt hadde noe bindende kontraktsforhold med Rollon for sesongen 1990/91, må han være bundet av arten av det kontraktsforhold som er beskrevet i kontrakten og som også er fulgt opp mellom partene i sammenheng med utbetaling. Kontrakten er anført å gjelde mellom Rollon og Rimanic som selvstendig næringsdrivende. Det hevdes at ideen om etablering av Rimanic Håndballskole kom fra Rimanic, men at Rollon ikke hadde noen innvendinger. Rimanic har før tvisten oppsto ikke markert noen protest mot å bli ansett som selvstendig næringsdrivende, men har tvert imot fulgt opp dette synspunkt i selvangivelse og senere i sammenheng med ligningsklage. Han har også overfor Stryn IL og Ørsta IL opplyst å være selvstendig næringsdrivende og har fra disse klubber mottatt godtgjørelse uten skattetrekk.

Det erkjennes at offentlige myndigheter, sentralt ligningskontoret, kan vurdere forholdet annerledes, men Rimanic må være bundet av hva partene har avtalt eller forutsatt.

Et eventuelt arbeidsgiveransvar for sesongen 1991/92 må utledes av forholdet mellom partene den foregående sesong. Rollon har under enhver omstendighet klart markert overfor Rimanic at avtalen for sesongen 1991/92 ikke skulle føre til noen kostnader for Rollon, jf avtalen av 10. juni 1991.

Atter subsidiært er anført at forholdet mellom Rollon og Rimanic, om det skal vurderes på helt fritt grunnlag, ikke naturlig fører til at dette blir å vurdere som et arbeidsgiver/ arbeidstakerforhold. I denne sammenheng er særlig vist til Hålogaland lagmannsretts dom av 8. oktober 1993, inntatt i Skatte-Nytt A 1993 nr 11.

Rollon har nedlagt slik påstand:

"1. Sunnmøre herredsretts dom stadfestes.

2. Sportsklubben Rollon tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett."

Lagmannsretten bemerker vedrørende tvisten Rimanic - Larsen:

Saken er preget av avtalemessig uryddighet. Hovedaktørene - Rimanic og Larsen - har innlatt seg på hhv oppdrag og ansvar for en lang periode uten å sørge for dokumenterbar avklaring av de sentrale økonomiske vilkår. Dette har satt sitt preg på lagmannsrettens vurdering av de opplysninger om faktum som er presentert.

De dokumenter som er fremlagt og de opplysninger som muntlig er gitt om forholdet mellom partene frem til mars 1992, og som er omtalt ovenfor, gir ikke entydig avklaring av det grunnleggende spørsmål om vederlagets størrelse. Larsens forklaring om at han i beste mening ville hjelpe til med en "pakkeløsning" er etter omstendighetene plausibel nok. Lagmannsretten har merket seg at avtalen for sesongen 1990/91 forutsatte avtale med Rollon dersom Rimanic skulle påta seg andre treneroppdrag, mens Rimanic må ha oppfattet opplegget for 1991/92 slik at han sto i en langt friere stilling i forhold til slike oppdrag. Garantidokumentet fra september 1991 er for upresist til å bringe avklaring. Dette kunne ha stilt seg annerledes om det beløp som ble nevnt ikke bare fremsto som en nøytral opplysning om en takstverdi.

Spørsmålet blir så om avtalen av 19. mars 1992 endrer dette bildet og avklarer hvilke forutsetninger partene hadde felles våren 1991.

Avtalen er formulert slik at den med en viss velvilje kan oppfattes å gi uttrykk for begge hovedsyn på spørsmålet om vederlagets størrelse. Både Rimanic og Larsen har presentert et regnestykke der det fra kr 350000,- trekkes kr 35000,- og kr 120000,- og deretter gjenstår kr 195000,-. Fradragsbeløpet kr 120000,- er for Rimanic summen av de beløp partene er enige om at han på det tidspunkt hadde mottatt kontant eller ved erklært motregning, mens fradragsbeløpet kr 120000,- for Larsen er summen av de vederlag han regnet med at Rimanic i løpete av sesongen 1991/92 mottok fra andre klubber.

Det er på det rene at avtaleteksten er formulert av fru Rimanic, og lagmannsretten legger til grunn at dette skjedde uten at det på forhånd hadde vært kontakt mellom partene for avklaring av de beregningsmessige forutsetninger for sluttbeløpet kr 195000,-. Larsen kunne ha foreslått avtaleteksten omformulert, enten slik at beløpet ble redusert til det han faktisk mente å skylde på det tidspunkt, eller slik at teksten ga uttrykk for at det dreide seg om hans totalansvar for sesongen. Larsen gjorde ikke dette og har forklart at han forsto avtaleteksten slik at den ga et akseptabelt uttrykk for hans syn.

Lagmannsretten vurderer ikke avtalen av 19. mars 1992 som noen endelig bekreftelse av verken det ene eller annet syn på vederlagsspørsmålet.

Muligheten for misforståelse i telefonsamtale i slutten av juni 1992 har vært så stor at det ikke kan legges til grunn at Larsen har avgitt erkjennelse som er av interesse av saken. Det tas i denne sammenheng i betraktning at Larsen er enig i at han på det tidspunkt skyldte Rimanic penger.

Lagmannsretten er under tvil kommet til at en totalvurdering av de omstendigheter som lå til grunn for reengasjering av Rimanic må bli avgjørende for sakens løsning. Rollon var i en økonomisk nødsituasjon. Rimanic ønsket å bo i distriktet fortsatt en tid. Larsen fremmet forslag om en løsning ved hjelp av sine egne begrensede midler. Rimanic måtte i denne situasjonen forstå at det ikke ble tatt sikte på en løsning som skulle kunne gi ham et vederlag som i nevneverdig grad oversteg det han hadde hatt for den foregående sesong. Avtalene med Stryn IL og Ørsta IL ble inngått på forsommeren 1991, samtidig som Rimanic ble reengasjeret for Rollon under Larsens betalingsansvar. Lagmannsretten legger derfor til grunn at Rimanic også måtte være innforstått med at bidrag fra andre klubber var forutsatt inkludert i "pakkeløsningen."

Det kan tilføyes at Rimanic er den part som krever penger og som derfor er den som har tvilsrisikoen. Lagmannsretten finner at det ikke i tilstrekkelig grad er godtgjort at Larsen fortsatt skylder Rimanic penger. Den frifinnede dom blir på den bakgrunn å stadfeste.

Lagmannsretten bemerker vedrørende tvisten Rimanic - Rollon:

Av resultatet i tvisten Rimanic - Larsen følger at frifinnende dom i tvisten Rimanic - Rollon også må bli å stadfeste.

Det bemerkes dog at Rollon må bære sin del av ansvaret for uklarhetene omkring det vederlag som skulle betales for klubbens trener. Rollon, som hadde kyndige folk i sin ledelse og som sørget for det som ble skrevet omkring arrangementet på forsommeren 1991, burde både av hensyn til Rimanic, Larsen og seg selv ha bidratt til avklaring. Det kunne ikke være uten interesse for Rollon hva klubbens trener skulle ha som vederlag.

Det er ikke for sakens hovedspørsmål nødvendig for lagmannsretten å ta stilling til spørsmålet om det i realiteten forelå et arbeidsforhold mellom Rollon og Rimanic 1990/91 og eventuelt videre 1991/92. Saksomkostningsavgjørelsen foranlediger imidlertid følgende bemerkninger:

Lagmannsretten finner at forholdet mellom Rollon og Rimanic på de fleste punkter har vært av slik art som i teorien beskrives som karakteristisk for et arbeidsforhold. Rimanic har stilt sin personlige arbeidskraft til disposisjon for Rollon under Rollon ledelse og for Rollons risiko for arbeidsresultatet, mot et forsøksvis definert vederlag over en ikke ubetydelig periode.

Saksomkostninger:

Det følger av tvistemålsloven §180 første ledd at den part som forgjeves har anvendt anke i utgangspunktet ilegges saksomkostningene. Lagmannsretten finner at det foreligger særlige omstendigheter som taler for et annet resultat.

Som det fremgår av premissene ovenfor, har lagmannsretten funnet grunn til å bebreide begge de vinnende parter for å ha medvirket til uryddige avtaleforhold og derved for å ha skapt grunnlag for uenighet. Lagmannsretten har kommet frem til samme konklusjon som herredsretten i begge saker, men har vært i ikke ubetydelig tvil om resultatet. Det vises til særlige bemerkninger overfor om den tapende parts grunnlag for saksanlegg mot Rollon. Det tilkjennes følgelig ingen saksomkostninger for lagmannsrett. Med samme begrunnelse tilkjennes heller ikke saksomkostninger for herredsretten, jf tvistemålsloven §172 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Slutning :

I sak nr 94-023 A:

Sunnmøre herredsretts dom i sak nr 93-223 A pkt. 1 stadfestes.

I sak nr 94-024 A:

Sunnmøre herredsretts dom i sak nr 93-220 A pkt. 1 stadfestes.

I begge saker:

Partene bærer sine egne omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.