Hopp til innhold

LF-1994-592

Fra Rettspraksis


Instans: Frostating lagmannsrett -
Dato: 1994-12-14
Publisert: LF-1994-00592
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Frostating lagmannsrett LF-1994-00592 M - Høyesterett HR-1995-00069 A, Anken forkastet.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokatfullmektig Yngve Skovly, Ålesund) mot A (Advokat Kjetil Gjøen, Ålesund).
Forfatter: 1. Lagmann Hans Flock, formann. 2. Ekstraordinær lagdommer Einar Tofte. 3 meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §162, §34, §35, §163, §373, §52, §53, §54, §62, §63, Legemiddelloven (1964) §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §162, §22, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §13, §373, §7, Legemiddelloven (1992) §24, §31


A er født xx.xx.1966, han bor på X. Han har gjennomført 9-årig skole og 2 år videregående skole. Deretter har han hatt forskjellig arbeide, avbrutt av perioder med arbeidsløshet. Fra medio oktober til jul 1994 har han arbeide på et skipsverft. Hans samlede inntekt i 1994 - inkludert arbeidsledighetstrygd - vil bli vel kr 100.000,-. Han bor hjemme hos sine foreldre. Han har ingen gjeld og har ubetydelig formue.

A har avtjent førstegangstjenesten i 1985/86.

Han har i 1988 fått en bot for overtredelse av legemiddelloven §43 annet ledd jf fjerde ledd og er i 1991 dømt til 21 dagers ubetinget fengsel for overtredelse av straffeloven §163 første ledd.

1. A ble ved Ålesunds byretts dom av 4. mai 1993 dømt for fire overtredelser av straffeloven §162 første ledd, fem overtredelser av legemiddelloven §43 annet ledd jf §22 første ledd, to overtredelser av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd jf §22 første ledd og en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §24 første ledd 1. punktum. Straffen ble fastsatt til fengsel i 120 dager, hvorav 45 dager ble gjort betinget etter straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 år. I den ubetingede del av fengselsstraffen ble gjort fradrag for 15 dagers varetektsfengsel.

A begjærte fornyet behandling hva angikk domfellelsen for de to overtredelsene av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd jf §22 første ledd. Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot den 9. august 1993 lagmannsrettsbehandling hva disse to forhold angikk.

Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane satte deretter ved tiltalebeslutning av 5. januar 1994 A under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter:

"Vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jf §22 første ledd for å ha ført motorvogn når han var påvirket av berusende eller bedøvende middel.

Grunnlag:

a) Fredag 15. mai 1992, ca kl. 2345 ved Y i Ålesund, førte han personbil med prøvekjennetegn **-*** til tross for at han var påvirket av tetrahydrocannabinol.

b) Søndag 20. september 1992 ca kl. 0045 ved firmaet Z i Æ i Ålesund, førte han personbil med prøvekjennetegn **-*** til tross for at han var påvirket av tetrahydrocannabinol.

Hovedforhandling for lagmannsretten ble avholdt i Ålesund 12., 13. og 14. desember 1994. Under hovedforhandlingen ble også behandlet de forhold som omfattes av tilleggstiltalebeslutning av 17. oktober 1994, jf nedenfor under pkt. 2. Sakene var forenet til felles behandling etter straffeprosessloven §13 jf §7.

Lagmannsretten er kommet til at tiltalte må frifinnes for de to forhold som omfattes av tiltalebeslutningen av 5. januar 1994.

Når det gjelder kjøringen den 15. mai 1992, kan retten vanskelig se bort fra at A svelget flere gram hasjisj umiddelbart etter at han under kjøring ble stanset av en bakenforkjørende politibil. Den oppnevnte sakkyndige, overlege dr. med. Anders Bjørneboe, har for lagmannsretten forklart at den konsentrasjon av tetrahydrocannabinol som ble funnet ved undersøkelse av blodprøve tatt en knapp time etter kjøringen - 0,028 mikromol/l - kan skyldes at tiltalte har svelget hasjen idet kjøringen ble avsluttet.

Når det gjelder kjøringen den 20. september 1992 ca kl. 0045, viste blodprøver tatt en time senere en konsentrasjon av tetrahydrocannabinol på 0,016 mikromol/l. Tiltalte har her forklart at han kvelden i forvegen - altså 18. september 1992 - røkte 1 til 2 gram hasjisj over en periode på noen timer. Den oppnevnte sakkyndige har ikke kunne utelukke at konsentrasjonen av THC i blodet kan skyldes denne røkingen. Hvis dette er årsaken, har den sakkyndige videre stilt et spørsmål ved om tiltalte under kjøringen vel 24 timer senere kan sies å ha vært påvirket i vegtrafikkloven forstand. Årsaken til dette er at det etter bruk av hasjisj utvikles en toleranse som innebærer at påvirkningen etter en tid blir mindre enn konsentrasjonen av THC i blodet kan tyde på. Således ville en tilsvarende konsentrasjon forårsaket av røking av hasjisj kort tid i forvegen også ha medført at misbrukeren ville ha vært påvirket i vegtrafikkloven forstand. Lagmannsretten finner etter dette at det kan reises fornuftig tvil om tiltalte ved anledningen overtrådte vegtrafikkloven §22 første ledd jf §31. Han blir derfor - i overenstemmelse med statsadvokatens påstand - også å frifinne for dette punkt.

2. Tiltalte er ved tilleggstiltalebeslutning fra statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane datert 17. oktober 1994 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter:

I

"Straffeloven §162 første ledd for ulovlig å ha overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Ved en rekke anledninger i tiden 1991 til 1993 på X og i Ålesundsområdet solgte han hasjisj til en rekke personer.

II

legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24 første ledd for uten lovlig adkomst å ha brukt narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 15. mai 1993, ca kl. 2345 i Ålesund brukte han hasjisj."

I tiltalen er tatt forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om inndragning av bruttofortjenesten av det salg som er nevnt i tiltalens pkt.I, samt den plastbåt med påhengsmotor og den mobiltelefon med batterier som tiltalte angivelig skal ha benyttet seg av i forbindelse med salgene.

I tilleggstiltalebeslutningen var som pkt. III tatt med en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §24 første ledd. Dette punkt er av statsadvokaten frafalt under hovedforhandlingen for lagmannsretten.

Lagmannsretten finner at tiltalte er skyldig i å ha foretatt slikt salg av hasjisj som er omhandlet i tilleggstiltalebeslutningens pkt I. Tiltalte ble pågrepet den 29. oktober 1993. Ved middagstiden denne dagen ble han iakttatt av politiet mens han førte sin plastbåt i området ved Ålesund sentrum. På forhånd hadde båten lagt til kai hvor en passasjer var blitt tatt opp. Etter en kort runde på sjøen returnerte båten og vedkommende passasjer gikk i land. Båten ble kort tid senere bordet mens den var i sjøen. Samtidig ble to personer pågrepet på land. Tiltalte hadde kr 22.768,50 i lommeboken. Dette beløp ble beslaglagt. Hos personene på land ble beslaglagt ca 100 gram hasjisj. Også tiltaltes plastbåt med 55 hk motor og hans mobiltelefon ble beslaglagt.

Tiltalte har erkjent salg av ca 100 gram hasjisj til B ved denne anledning. Det er opplyst at salgssummen var kr 7.500,-.

Samme dag beslagla politet ca 50 gram hasjisj av samme type og i samme innpakning hos C. Retten finner det bevist at det var tiltalte som samme dag hadde solgt dette kvantum. Om salget fant sted direkte til C, eller om handelen hadde gått via en tredjemann, er uten betydning for skyldspørsmålet.

Politiet fikk noe senere ved forhørsrettens kjennelse tillatelse til å få datautskrift vedrørende bruken av tiltaltes mobiltelefon. På den måten har man fått kunnskap om hvilke telefonnummer som tiltalte med denne telefonen har ringt i den aktuelle tidsperiode. Dermed har man avdekket diverse salg av hasjisj til ulike brukere i Ålesundsområdet. Tiltalte har personsøker som registrerer når noen telefonerer til ham. Han kan dermed etter kort tid ringe tilbake til vedkommende. Mønsteret synes så å ha vært at tiltalte har tatt ny kontakt forut for levering av hasjisj.

Slik tiltalen er utformet er det unødvendig for lagmannsretten i detalj å gå inn på de ulike salg som det har vært bevisførsel rundt under hovedforhandlingen. Retten finner bevist at tiltalte, hovedsakelig i 1993 men også i noen tid forut for dette, i tillegg til de ca 150 gram hasjisj som er nevnt ovenfor, har solgt henimot ytterligere 100 gram hasjisj. Salgene har hele tiden dreiet seg om små kvanta fra 1 gram og opp til noen få gram. Disse salgene har skjedd til kjøpernes eget bruk og prisen synes hele tiden å ha vært ca kr 100,- pr. gram. Etter bevisførselen synes det på det rene at det har vært minst 10 ulike kjøpere ved disse salgene.

Når det endelig gjelder tilleggstiltalebeslutningens pkt II, bemerkes at tiltalte under kjøring ble stanset av politiet om aftenen den 15. mai 1993. Også ved denne anledning var han i besittelse av en del gram hasjisj. Før politiet rakk å gripe inn, puttet han hasjisjen i munnen og svelget den. Han gjorde dette i hensikt å unngå å bli straffet for besittelse av hasjisj. Det ble imidlertid senere tatt blodprøve, og tiltalte har deretter erkjent forholdet.

Påtalemyndigheten har i tilleggstiltalebeslutningen henført dette forholdet under §31 annet ledd jf §24 første ledd i legemiddelloven av 4. desember 1992. Denne loven trådte imidlertid i kraft først etter at lovovertredelsen fant sted. Lagmannsretten har derfor funnet det riktig å anvende §43 annet ledd jf §22 første ledd i legemiddelloven av 20. juni 1964 nr. 5. Slik saksforholdet ligger an, finner lagmannsretten at lovovertredelsen består i ulovlig besittelse av hasjisj.

3.

I og med at tiltalte ved Ålesund byretts dom av 4. mai 1993 ble domfelt for straffbare forhold som ikke omfattes av den fornyede behandling, skal lagmannsretten ved straffutmålingen nå fastsette en felles straff både for disse straffbare forholdene og for de forhold som han nå domfelles for, jf straffeloven §373 femte ledd.

De fire overtredelsene av straffeloven §162 første ledd er begått i 1992 og omfatter i det vesentlige kjøp og oppbevaring av noen få 10-talls gram hasjisj samt ca 9 gram spiss fleinsopp. De fem overtredelsene av legemiddelloven §43 annet ledd jf §22 første ledd gjelder besittelse og bruk av noen få 10-talls gram hasjisj i løpet av 1992.

Ved straffutmålingen vil de salg som omhandles av tilleggstiltalebeslutningens pkt. I måtte tillegges avgjørende betydning. Som nevnt har tiltalte ved en rekke anledninger forsynt et større antall personer med hasjisj til eget forbruk. Dels har han også solgt til kjøpere som formentlig hadde til hensikt å selge hasjisj videre i små posjoner. Han har således ved sin virksomhet bidratt til å spre hasjisj blant en større krets av personer i ålesundsområdet.

Ved straffutmålingen er anvendt straffeloven §62 og §63. Isolert sett ville kjøringen uten førerkort ha ledet til en bøtestraff.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at straffen passende kan settes til fengsel i 6 måneder. 90 dager gjøres betinget etter bestemmelsene i straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 år uten tilsyn. Tiltalte har over tre perioder ialt vært varetektsfengslet i 72 dager. Den ubetingede del av straffen anses med dette sonet.

Påtalemyndighet gis medhold i kravene om inndragning.

De kr 22.768,50 som politiet beslagla hos tiltalte den 29. oktober 1993, svarer til den bruttofortjeneste ved salg av hasjisj som retten etter straffeloven §34 skjønnsmessig skal fastsette.

Det er opplyst at tiltalte anskaffet sin 17 fots plastbåt våren 1993, umiddelbart etter at han mistet sitt førerkort. Inkludert en påhengsmotor på 55 hk. skal båten ha kostet ham kr 19.000,-. Han skaffet seg dermed et fremkomstmiddel som hurtig kunne bringe ham avsted til ulike steder i Ålesundsområdet. Det synes på det rene at båten har spilt en relativt sentral rolle ved avslutningen av en god del av de hasjisjsalg som omhandles av tilleggstiltalebeslutningen pkt. I. For det første har tiltalte brukt båten av transport av seg selv og varene frem til leveringsstedet. I tillegg kommer at båten ved en rekke anledninger er benyttet som åsted for overlevering av hasjisj med korresponderende pengeoppgjør. Dermed har tiltalte hatt for hånden et sted hvor avslutningen av handelen kunne foregå uforstyrret og uten fare for at utenforstående ble oppmerksom på hva som foregikk.

Som nevnt foran har også tiltaltes mobiltelefon spilt en avgjørende rolle ved forberedelsen av de salg som har foregått.

Lagmannsretten finner etter dette at båten og mobiltelefonen med nødvendig tilbehør må inndras, jf straffeloven §35 annet ledd. En effektiv håndhevelse av straffebestemmelsene som rammer salg av narkotika, tilsier at hjelpemidler av en slik art som det her er tale om, bør inndras. I den forbindelse påpekes at de aktuelle gjenstander - som allerede nevnt - ble beslaglagt samtidig som tiltalte ble pågrepet, og at de senere har vært i politiets besittelse. Lagmannsretten er videre av den oppfatning at inndragningen ikke rammer tiltalte på en urimelig hård måte. Som tidligere nevnt har han ingen gjeld. Han bor hjemme hos sine foreldre. Det kan heller ikke sees at tiltalte totalt sett blir rammet uforholdsmessig når man ser inndragningen i sammenheng med den straff retten har utmålt.

Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger og lagmannsretten finner ikke at det i denne saken er grunnlag for av eget tiltak å tilkjenne det offentlige saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §43 annet ledd jf §22 første ledd og som felles straff med Ålesund byretts dom av 4. mai 1993, jf straffeloven §62 og §63 samt straffeprosessloven §373 femte ledd, til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder.

Av straffen gjøres 90 - nitti - dager betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn. Den ubetingede del av straffen anses sonet ved 72 - syttito - dagers utholdt varetektsfengsel.

2. Tiltalte frifinnes for overtredelser av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd jf §22 første ledd, jf tiltalebeslutning av 5. januar 1994.

3. Til fordel for statskassen inndras:

1. 22.768,50 - tjuetotusensyvhundreogsekstiåtte 50/100 - kroner.

2. En 17 fots plastbåt med reg.nr. *-**** med tilbehør, samt en Yamaha 55 BF påhengsmotor, nr. *** *** ***.

3. En Motorola mobiltelefon nr. *** ***** med batterier.

Dommen ble lest opp for tiltalte. Lagmannen gjorde domfelte kjent med reglene om anke, frist og fremgangsmåte. Lagmannen gjorde også domfelte kjent med betydningen av betinget dom og følgende av at vilkårene ikke overholdes. Domfelte tok betenkningstid, han ønsket avskrift av dommen. Han fikk utlevert et eksemplar av Rettledning for domfelte i utfylt stand.