LF-1995-127

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-10-27
Publisert:	LF-1995-00127
Stikkord:	Avtalerett
Sammendrag:
Saksgang:	Midt-Trøndelag herredsrett nr. 94-00218 A - Frostating lagmannsrett LF-1995-00127 A. Anket til Høyesterett, anken nektet fremmet, se HR-1996-00110K .
Parter:	Ankende part: Fosen Mek. Verksteder AS v/styrets formann, 7100 Rissa (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Gudmund Kuvås, 7001 Trondheim). Motpart: Scandinavian Trading Partners AS v/styrets formann, 6393 Tomrefjord (Prosessfullmektig: Advokat Dag Steinfeld, Wikborg, Rein & co, 5014 Bergen).
Forfatter:	Lagdommer Ivar Oftedal, formann. Lagdommer Nina Mår Tapper - Mindretall: Lagdommer Gunnar Greger Hagen
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Verdipapirhandelloven (1985) §44, Eiendomsmeglingsloven (1989) §4-2, Agenturloven (1992) §11, §37

Saken gjelder krav om meglerprovisjon ved kjøp av to skipsskrog i Romania.

Midt-Trøndelag herredsrett avsa 3. januar 1995 dom med slik domsslutning:

"1. Fosen Mekaniske Verksteder AS dømmes til å betale til Scandinavian Trading Partners AS USD 234.720,- - tohundreogtrettifiretusensyvhundreogtyve amerikanske dollar, innen 14 dager med tillegg av 12% rente fra 15. juni 1994 til betaling skjer.

2. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger."

I domsslutningen har lagmannsretten foretatt en rent redaksjonell opprettning.

Fosen Mek. Verksteder AS har i rett tid anket herredsrettens dom til Frostating lagmannsrett. Scandinavian Trading Partners AS har inngitt anketilsvar. Ankeforhandling ble holdt i Trondheim 6-8. september 1995. Representanter for begge parter avga partsforklaring, og det ble avhørt tre vitner. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Sakens aktører og det ytre hendelsesforløp er beskrevet innledningsvis i herredsrettens dom. Partene har ikke gjort innvendinger mot innholdet i denne del av dommen. Lagmannsretten angir i det følgende noen hovedpunkter av betydning for å forstå anførslene, og nøyer seg ellers med å vise til gjennomgåelsen på side 2-6 i herredsrettens dom. Det faktum for øvrig som er lagt til grunn ved avgjørelsen, vil bli gjennomgått og vurdert under lagmannsrettens premisser.

Hovedaktører i saken er det rumenske verft S.C. Santierul Naval Galati S.A. (GALATI) som solgte fire containerskipsskrog til det norske verft Fosen Mek. Verksteder AS (FMV). Salget foregikk ved to transaksjoner. Det norske meglerfirmaet Scandinavian Trading Partners AS(STP) og firmaets rumenske datterselskap S.C. Scanrom S.R.L. (SCANROM) var FMVs megler ved kontraheringen av de to første skrog benevnt nr. 851 og 852, men ikke ved den faktiske kontraktsinngåelse for søsterskrogene benevnt nr. 855 og 856.

Megleroppdrag for anskaffelse av skrog nr. 851 og 852 ble bekreftet av FMV 19. mai 1993. Skrogene ble inspisert/besiktiget 22. og 23. mai 1993 ved verftet i Romania. Representanter for FMV og STP var til stede ved verftet under inspeksjoner.

Kontraktsforhandlingene fant sted under et nytt besøk fra 21. juni 1993, hvorunder det ble undertegnet kjøpekontrakter for skrog nr. 851 og 852. FMV og STP var representert ved forhandlingene og kontraktsinngåelsen.

I første halvdel av juli 1993 ble skrogene overtatt av FMV og slept fra verftet i Romania til Fosen. Kjøpesummen var USD 2.525.000 for hvert av skrogene (til sammen USD 5.050.000). I kjøpesummen var inkludert USD 300.000 i meglerprovisjon, som FMV gjorde opp med STP og en annen meglerforbindelse. Provisjonsvederlaget til meglerne tilsvarte ca 6% av kjøpesummen.

FMV gjorde 7. oktober 1993 telefonisk henvendelse til STP om bistand fra datterselskapet SCANROM i forbindelse med et planlagt besøk ved det rumenske verftet. STP bekreftet i brev 7. og 8. oktober 1993 henvendelsen og bistanden. I brevet 8. oktober uttrykte STP bl.a. "tilfredshet med at dere viderefører forretningsforbindelsene med Romania, og at dette skjer i et samarbeid med oss". STP imøteså "Deres aksept på 3% kommisjon på eventuelle forretninger med Galatz Shipyard S.A.".

Besøket ved det rumenske verftet ble gjennomført av FMVs produksjonssjef Walter Straub 11.-15. oktober 1993. Han ble møtt av SCANROMs administrerende direktør Stefan Silaghi 11. oktober, som ledsaget ham til verftet neste dag. Straub skaffet under oppholdet til veie tegningsunderlag og sertifikater for skrog nr. 851 og 852, som var nødvendige for veritasklassifisering av skrogene i Norge.

Under besøket inngikk Straub på vegne av FMV en intensjonsavtale (Letter of Intent) med administrerende direktør for GALATI, om kjøp av containerskipskrog nr. 855 og 856 beskrevet som identiske søsterskip til skrog nr. 851 og 852. Intensjonsavtalen er datert 14. oktober 1993, og i følge teksten var den gyldig inntil 29. november 1993. I avtalen er selgerens og kjøperens prismessige utgangspunkter for forhandlinger før kontrakt oppgitt til henholdsvis USD 3,1 millioner og USD 2,5 millioner.

På vegne av FMV inngikk Straub samtidig to megleravtaler datert samme dag med SCANROM v/Silaghi. Den ene gjaldt en meglerprovisjon på 2,5% ved et eventuelt kjøp av skrog nr. 855 og 856, og den andre gjaldt 1% provisjon ved eventuell bygging av ett eller flere Ro-Roskip for FMV ved det rumenske verft. Megleravtalene var ikke tidsbegrenset. Provisjonsopsjonene ble deretter overdratt til STP.

Ved telefax 8. desember 1993 til SCANROM kansellerte FMV megleravtalen som gjaldt containerskipskrogene 855 og 856, under henvisning til at det ikke var inngått kontrakt med GALATI innen utløpsdato for intensjonsavtalen. Ved telefax 9. desember 1993 til GALATI avslo FMV et tilbud fra det rumenske verft om prolongering av intensjonsavtalen, under henvisning til at FMV p.g.a. markedssituasjonen ikke så noen mulighet for å selge containerskip i nær fremtid. FMV betalte en regning fra SCANROM for bistand 11.-15. oktober 1993 på USD 2.600, som inkluderte et vederlag på USD 300 pr. dag i fem dager.

Omtrent samtidig ble det opprettet kontakt mellom FMV og representanter for et kinesisk rederi, som førte til at tre representanter for rederiet 11. eller 12. desember 1993 foretok en befaring ved verftet på Fosen. Fra 13. desember 1993 ble det mellom FMV og kineserne innledet forhandlinger om kjøp av tre containerskip. Den 21. desember undertegnet FMV og de kinesiske rederirepresentantene avtale om kjøp av tre slike skip og opsjonsavtale for et fjerde.

GALATI og SCANROM inngikk 30. desember 1993 intensjonsavtale om kjøp av skrogene 855 og 856, gyldig inntil 17. januar 1994. I intensjonsavtalen var selgers og kjøpers prismessige utgangspunkter før kontraktsforhandling henholdsvis USD 3,14 millioner og USD 2,95 millioner kroner. Etter at STP/SCANROM på vegne av en ny klient i begynnelsen av januar 1994 hadde konkurrert med FMV om å kjøpe skrog nr. 855 og 856, overdro GALATI ved to salgskontrakter datert 10. januar 1994 skrogene til FMV for USD 3.250.000 pr. stk. Med tillegg av ekstraarbeider ble prisen USD 3.912.000 pr. stk, til sammen USD 7.824.000.

For byretten gjorde STP gjeldende krav på 5,5% provisjon av den totale kjøpsprisen for skrog nr. 855 og 856, d.v.s. summen av den provisjonssats på 3% STP hadde betinget seg i brevet 8. oktober og provisjonssatsen 2,5% i følge megleravtalen mellom SCANROM og FMV av 14. oktober 1993. Byrettens domsbeløp representerer 3% provisjon av kjøpesummen inklusive ekstraarbeider. Avgjørelsen er ikke påanket av STP.

STP og SCANROM er som nevnt mor- og datterselskaper med samme formål. I forhold til FMV har selskapene i følge herredsrettens dom praktisert en funksjonsdeling innenfor samme oppdragsramme. Slik saken står for lagmannsretten, er STP/SCANROM samme megler, og det er for avgjørelsen ikke nødvendig å behandle dem som adskilte rettssubjekter. Lagmannsretten bruker i det følgende STP som fellesbetegnelse for STP/SCANROM.

Med motpartens samtykke har STP omformulert påstanden i anketilsvaret, slik at det av den fremgår at kursen for USD pr. 15. juni 1994 skal legges til grunn dersom lagmannsretten tilkjenner STP et provisjonsbeløp i USD. Under ankeforberedelsen har Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 17. august 1995 tillatt at et spørsmålsskrift fra FMV og et svarbrev fra GALATI i anledning ankesaken, ble fremlagt som bevis under ankeforhandlingen. Fremleggelse var under ankeforberedelsen nektet av lagmannsretten. For øvrig står saken for lagmannsretten i samme stilling som for herredsretten.

Fosen Mek. Verksteder AS har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

STP spilte ikke en rolle eller var i en slik posisjon før og under kontraheringen av skrog nr. 855 og 856 som gir grunnlag for meglerprovisjon. Vilkårene for at STP kan kreve provisjon av skrogkjøpene, er ikke oppfylt. Prinsipalt gjøres derfor gjeldende at FMV må frifinnes for kravet om provisjonsvederlag.

Dersom lagmannsretten kommer fram til STP har krav på provisjon, anføres subsidiært at herredsretten har vurdert forholdet mellom STP og SCANROM uriktig og derfor beregnet provisjonsvederlaget etter feil prosentssats, - 3% i stedet for 2,5%. For øvrig har ikke FMV innvendinger mot det tallmessige beregningsgrunnlag ( samlet kjøpesum USD 7.824.000 ), beregnet rentesats og rentedato som herredsretten har lagt til grunn i dommen.

Skipsmegling er ikke lovregulert, men kriteriene i nyere lovgivning for beslektede virksomheter må anvendes analogisk. Det er vist til agenturloven §11 og §37, og til eiendomsmeglerloven §4-2. Det er dessuten holdepunkter for vurderinger i verdipapirhandelloven, jf. §44. Rettspraksis på området er beskjeden og det foreligger ikke relevant nyere teori. Det er vist til Rt-1964-1037, RG-1984-458, en uttrykt dom i Eidsivating 26. april 1994 og til Sjur Brækhus: Meglerens rettslige stilling (1946).

Etter rettstilstanden i dag, er det et vilkår for retten til provisjonsvederlag at megleren hadde et oppdrag. Dessuten må han som megler i oppdragstiden i vesentlig grad ha bidratt til den kontrakt eller transaksjon som oppdraget gikk ut på, d.v.s. at transaksjonen ikke ville kommet i stand uten meglerens medvirkning.

Et megleroppdrag kan når som helst termineres. Avsluttes transaksjonen i rimelig tid etter at meglingsoppdraget er terminert, har megleren fortsatt krav på provisjon dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Forutsetningen er således at meglerens aktivitet og virksomhet i oppdragstiden bidro til transaksjonen, og at bidraget var vesentlig i forhold til den kontrakt som ble sluttet. Arbeid, aktivitet, investeringer, bekjentskaper, kunnskaper o.s.v. før oppdraget er således uten betydning. Dersom det gjenstod mye arbeid for å bringe kontrakten i havn etter at oppdraget ble terminert, kan ikke megleren gjøre krav på provisjon.

Megleravtalene er datert 14. oktober 1993, men de ble underskrevet 15. oktober. Prinsipalt gjøres gjeldende at oppdragstiden startet på det tidspunkt megleravtalene ble undertegnet. Det er på det rene og ikke bestridt at STP ikke utøvet noen megleraktivitet for FMV i tiden fra 15. oktober til avtalen ble terminert 8. desember 1993. STP utøvet m.a.o. ingen virksomhet eller aktivitet som megler for FMV i oppdragstiden.

Subsidiært, og ut fra en romslig betraktning i forhold til STP, kan oppdragstiden beregnes fra og med 11. oktober 1993 - d.v.s. fra det tidspunkt Silaghi møtte Straub i Romania ved begynnelsen av oktoberbesøket. Det oppdrag som i alle fall forelå, var et begrenset ledsageroppdrag for STP som nærmest var å betrakte som en service innenfor det vederlag som allerede var betalt i forbindelse med kjøpet av skrog nr. 851 og 852. Bevisbyrden for at oppdraget bl.a. også omfattet meglerbistand ved forhandling om kjøp av skrog nr. 855 og 856, og ikke bare ledsagerhjelp for innhentelse av tegninger og sertifikater til skrog nr. 851 og 852, må ligge hos STP.

Det foreligger forut for 14. eller 15. oktober 1993 ingen erklæring fra FMV som gir STP et megleroppdrag for skrog nr. 855 og 856. Brevene fra STP 7. og 8. oktober 1993 fremstår som "fisking" fra en pågående og innpåsliten megler. Nærmest som forespørsler om å få - eller vilje til å påta seg - oppdrag. Det foranlediget ikke noe svar, slik at det ikke kan være aktuelt å statuere noen passivitetsvirkning fordi FMV unnlot å avkrefte. I skipsmegling er det ikke slik at den første henvendelsen fra selger/kjøper til en eller flere meglerselskaper utløser oppdrag. Før et megleroppdrag kan anses gitt, kreves at det er innledet konkrete forhandlinger med et bestemt meglerselskap.

Brevene av 7. og 8. oktober er svært generelt formulert. Allerede det taler mot at oktoberreisen til Romania hadde som formål å innlede forhandlinger om kjøp av skrog og om bygging av Ro-Roskip. Det gjelder også for øvrig Silaghis vage introduksjonsbrev av 9. oktober til verftet i anledning besøket. Bakgrunnen for de avtaler som ble inngått 15. oktober 1993, er plausibelt forklart av Straub. Ut over opplysninger fra Flølo og Silaghi, er ikke holdepunkter for at formålet med reisen var slik STP hevder. Omvendt er det mange holdepunkter som taler mot. Den bevisbyrde som påhviler STP, er ikke oppfylt.

Silaghi dukket uvarslet opp ved hovedforhandlingen i herredsretten og han fikk anledning til å forklare seg i favør av morselskapet. Hans forklaring var utslagsgivende for herredsrettens bevisvurdering. GALATIs brev, som er nytt for lagmannsretten og avgitt i anledning ankesaken, gir et helt annet bilde av formålet med besøket.

Selv om formålet med Romaniareisen i oktober omfattet mer enn å innhente tegninger og sertifikater for skrog nr. 851 og 852, har STP bevisbyrden for at det fra STPs side faktisk ble utvist en aktivitet og virksomhet fra 11. til 15. oktober 1993 som var av vesentlig betydning for inngåelsen av de senere kjøpekontrakter. Det er ikke bevist at Silaghi i særlig grad var til stede og deltok aktivt eller passivt under Straubs opphold, slik han selv hevdet for herredsretten. Tvert om tyder GALATIs brev og Straubs forklaring på at Silaghi bare deltok passivt om formiddagen 12. oktober og for øvrig ivaretok sine egne forretninger.

Den reisevirksomhet og etablering STP hadde foretatt i Romania våren 1993, og STPs deltakelse i kjøpet i skrog nr. 851 og 852, kan ikke trekkes inn ved vurderingen av STPs innsats og virksomhet ved de senere kontrakter for skrog nr. 855 og 856. Det tidligere megleroppdrag var avsluttet og meget godt betalt i forhold til innsatsen.

Anførselen om at FMV opptrådte illojalt ved termineringen av megleroppdraget, er basert på en følelsesladet spekulasjon som ikke kan danne eget rettsgrunnlag verken for et vederlags- eller erstatningskrav. Herredsrettens bemerkning om at termineringen kunne synes lite lojal, er uklar. Dette synspunkt er ikke fulgt opp i herredsrettens domspremisser i den forstand at det er trukket rettslige konklusjoner. Uttrykksmåten kan reise tvil om det er et provisjonsvederlag eller en erstatning som er utmålt i domsslutningen.

Forsøkene på å trekke i tvil FMVs hensikt da megleravtalen ble terminert, har vært forgjeves. Det ville ha vært direkte dumt av FMV å avlyse intensjonsavtalen den 9. desember 1993 dersom verftet på det tidspunkt var kjent med kinesernes behov og interesse.

Det ble bekreftet i en telefonsamtale ved månedsskiftet november/desember 1993 mellom Straub og Flølo, at STP nå stod fritt til å megle skrogene til andre. Etter at megleravtalen var terminert 8. desember og intensjonsavtalen var avlyst 9. desember, var FMVs forhold til GALATI og STP avsluttet. FMV hadde ingen egne planer for skrog nr. 855 og 856.

Først 13. desember 1993 fikk FMV vite at kineserne var interessert i tre skip, og senere i en eventuell opsjon på et fjerde. FMV hadde verken på det tidspunkt eller senere i desember da avtalene med kineserne ble inngått, plikt eller foranledning til å involvere eller varsle STP. Oppfyllelsen av avtalen med kineserne var ikke betinget av eller knyttet til et kjøp av skrog nr. 855 og 856, - FMV kunne ha bygget skrogene selv eller kjøpt dem hos andre.

Straub fikk ved henvendelse til GALATI i begynnelsen av januar 1994 bekreftet at det rumenske verft ikke hadde forpliktet seg i noen retning med hensyn til skrog nr. 855 og 856. Han kjente derfor ikke til at STP hadde engasjert seg på vegne av en ny klient. Straub dro til Romania den 6. januar 1994 for å foreta en teknisk inspeksjon i forbindelse med avtalen om flere skip til kineserne, ikke for å kjøpe. Han kjøpte imidlertid skrogene etter ordre fra Jens Bye, fordi Straub fikk kunnskap om at STP i samarbeid med ett skipsverft i Kristiansund, Sterkoder, illojalt var i ferd med å manøvrere seg i en selgerposisjon i forhold til FMV med betydelige gevinstmuligheter. Siden STP allerede opptrådte som megler for en konkurrent om de samme skipsskrog og derved hadde ekskludert seg, var det umulig for FMV å bruke STP som megler.

Fosen Mek. Verksteder AS har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"Fosen Mek. Verksteder AS frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger både for herredsrett og lagmannsrett."

Scandinavian Trading Partners AS har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

For avgjørelsen av tvisten mellom FMV og STP må det legges til grunn at terminering av en megleravtale isolert sett ikke betyr bortfall av retten til provisjon. Også innenfor skipsmegling er regelen at den som sår også skal høste.

Retten til provisjon etter terminering beror på om meglerens innsats i oppdragstiden var av vesentlig betydning for kontraktsinngåelsen. Det kreves ikke at meglerens innsats var hovedårsak. Til syvende og sist avgjøres retten til provisjon i grensetilfellene på grunnlag av rimelighet og fairness.

Megleravtalene datert 14. oktober var ikke tidsavgrensede, og avtalene var ikke knyttet sammen med intensjonsavtalen datert samme dag. Den megleravtalen som er aktuell i saken, var utelukkende relatert til skrog nr. 855 og 856. Den var således heller ikke betinget av at slike skip bygget på skrog nr. 851 og 852 var videresolgt.

Termineringen 8. desember og begrunnelsen for den var bemerkelsesverdig. Dersom salg av skip ikke var aktuelt, hadde FMV ingen foranledning til formell terminering. Rasjonelt kan termineringen denne dato derimot forklares ved at FMV samme dag hadde mottatt henvendelse fra meglerfirmaet Libæck & Co om at kineserne var sterke interessenter. Det betyr at begrunnelsen for termineringen reellt sett var den motsatte av den som ble gitt av FMV.

STPs innsats som megler for skrog nr. 855 og 856, må vurderes i lys av forhistorien. Det dreide seg om en totrinnsrakett. Forarbeidet som døråpner i Romania var gjort allerede før kontrakten for skrog nr. 851 og 852. De første kontraktene var premissbestemmende for de andre. Det dreide seg tross alt om søsterskip. Alle elementer i en eventuell avtale om de to siste skrogene var avklaret. Det var derfor ikke nødvendig å oppfinne hjulet en gang til. Av den grunn har STP bare betinget seg halvt provisjonsvederlag for de siste kontraktene.

Den som henvender seg til en yrkesmegler må innse at henvendelsen betraktes som et megleroppdrag eller innleder et slikt oppdrag. Innen skipsmegling gjelder regelen om "no cure no pay". Virksomheten er økonomisk risikofylt. Megleren lever av sine provisjoner. Tilfeldigheter og hell kan avgjøre. Noen ganger slår det feil, og megleren er ikke berettiget til vederlag. Noen ganger er en transaksjon treg og arbeidskrevende, slik at vederlaget blir beskjedent i forhold til innsatsen. Andre ganger, som i det foreliggende tilfellet, er det tilstrekkelig med en relativt beskjeden innsats.

De rettslige kriterier for om det foreligger et provisjonskrav, vil være:

- om det er gitt et oppdrag. For at det skal være gitt et oppdrag, kreves ikke formelt tilbud og formell aksept som i avtaleforhold ellers. Ved slike oppdrag er kravene til formalia dempet. Avgjørende for om det foreligger et oppdrag, vil være partenes kommunikasjon og/eller konkludent atferd som viser at det foreligger et oppdrag. Avtalen formaliseres eller bekreftes sjelden ved innledningen av oppdraget. I den foreliggende sak er oppdraget angitt/bekreftet tidligere og mer tydelig enn det som er vanlig i bransjen,

- om en kontrakt som det kreves provisjon av, avspeiler oppdraget. Kontrakten må være knyttet til oppdraget, d.v.s. tilnærmet identisk med eller lik innholdet i megleroppdraget. Avgjørende vil være om objektet, partene i forholdet, prisen og øvrige kontraktsvilkår er identiske. Avtalene for skrog nr. 855 og 856 var identiske med oppdraget, slik det kommer til uttrykk i intensjonsavtalen og den samtidige megleravtalen,

- om det arbeid megleren har gjort representerer en vesentlig faktor med hensyn til avtaleslutningen, og om arbeidet har skjedd i oppdragstiden. Det siste er etter gjeldende rett ikke et ubetinget krav. Særlig er det grunn til unntak når oppdraget som her gjelder identiske objekter hos samme selger, som samme megler har meglet for samme oppdragsgiver tidligere.

Herredsrettens avgjørelse er ikke erstatningsrettslig begrunnet. Dommen bygger på at det gjelder en lojalitetsplikt i meglerforhold, som innebærer at megleren ikke ved illojalitet fra oppdragsgiverens side skal bli avskåret fra å fullføre sitt oppdrag og slik fortjene provisjon. Herredsretten har kommet til at det foreligger skjult dissens med hensyn til provisjonens størrelse, men dommen levner liten tvil om at det er et provisjonsvederlag som utmåles.

STP driver meglervirksomhet. Selskapet er en ren meglerbedrift, og har megling av skip og skipsdeler som sitt spesialområde. Selskapet har spesialisert seg på slik megling i Romania, ved å utvikle et kontaktnett siden revolusjonen og ved etableringen av en rumensk bemannet datterbedrift. Det var STP som hadde kontakter ved GALATI da henvendelsen fra FMV første gang kom gjennom Norske Skipsverft AS. Selv om FMV i flere år hadde kjøpt skrog i utlandet, hadde de aldri vært i Romania eller gjort kontrakter der.

Det er mot denne bakgrunn FMVs senere henvendelse til STP må vurderes. STP ble kontaktet som profesjonell skipsmegler med Romania som sitt spesiale. STP hadde vært døråpner for FMV til et tidligere lukket rom, som inneholdt fortsatte muligheter for et skipsverft som var avhengig av å kjøpe skrog. FMV måtte være klar over at en henvendelse til den profesjonelle skipsmegler som hadde meglet for verftet før, var å anse som et megleroppdrag med mindre oppdraget eksplisitt ble begrenset.

Det har formodningen i mot seg at oppdraget i oktober 1993 bare gikk ut på å skaffe en del tegninger og sertifikater til skrog nr. 851 og 852. Da hadde det ikke vært nødvendig å reise til Romania overhodet. Det hadde fremfor alt ikke vært nødvendig å engasjere et profesjonelt meglerfirma for å gjennomføre en så banal operasjon.

Det er mange holdepunkter for at Romaniabesøket i oktober hadde flere formål. De muligheter skrogene til Ro-Roskip representerte, var luftet allerede i mai 1993. Skrog nr. 855 og 856 var tatt i øyesyn tidligere, og i oktober var FMV i ferd med å inngå kontrakt med et tysk rederi for skip bygget på skrog nr. 851 og 852. Det var derfor på det tidspunkt forretningsmessig rasjonelt av FMV å handle videre i samme "supermarked".

Slik STPs brev 7. og 8. oktober 1993 er formulert, er det åpenbart at STP oppfattet henvendelsen fra FMV som noe langt mer enn et ønske om tolke- eller sjåførbistand. Både med hensyn til formålet med reisen og med hensyn til hva som faktisk skjedde ved GALATI ved oppholdet 11. - 15. oktober, er forklaringene til Flølo og Silaghi på den ene side og Straub på den annen side så vidt sprikende at begge ikke kan være riktige. Svarbrevet fra GALATI har ingen bevisverdi, bl.a. fordi det vitterlig er faktisk uriktig og dels selvmotsigende. Derimot taler de to megleravtalene og intensjonsavtalen datert 14. oktober for at så vel formålet med og forutsetningene for oppholdet var, slik STP hevder.

Silaghis forberedelse av besøket og hans tilstedeværelse og innsats, må ha vært betydelig både i innhold og i intensitet. Avtalene som ble underskrevet i forbindelse med besøket bekrefter det. På det tidspunkt dokumentene ble underskrevet, var alle vesentlige elementer som skulle inngå i en senere kontrakt for skrog nr. 855 og 856 identifisert og avklart, også ytterrammene for prisen. Forhistorien, Silaghis bidrag under besøket, og avtalene viser at det nødvendige meglerarbeidet var utført. Da var veien lagt åpen slik at lite eller ingenting gjenstod. Vesentlighetskravet må anses oppfylt ved det.

Det er på det rene at STP allerede sommeren 1993 hadde muligheter til å forhandle salg av de to aktuelle skrogene til andre interessenter. Det avstod de fra p.g.a. megleroppdraget og megleravtalen med FMV. Dokumentasjonen viser også at STP kunne formidlet salg av skrog nr. 855 og 856 til Sterkoder og oppnådd en langt større provisjon. Det avsto STP lojalt fra, fordi megleravtalen påla passivitet. I en slik situasjon gjelder ikke vesentlighetskravet i forhold til FMV på samme måte, fordi den passivitet megleravtalen påla STP var årsak til at FMV overhodet fikk kontraktenene.

Først i månedesskiftet november/desember 1993 ble STP underrettet telefonisk om at det ikke var aktuelt å kjøpe skrog nr. 855 og 856, og det var først da STP var fri til å engasjere seg med andre. Etter dette hadde FMV ingen foranledning til å terminere meglerkontrakten for skrog nr. 855 og 856. Det reelle formål med den formelle terminering kan ha vært å kvitte seg med en provisjonsforpliktelse etter megleravtalen, fordi det da var stor sannsynlighet forat FMV ville inngå kontrakt med kineserne. Nærheten i begivenhetene og den raske kontakten med kineserne, indikerer tidligere kommunikasjon.

STP har krav på meglervederlag selv om kontraktene ble sluttet etter at megleroppdraget var avsluttet. Det lojalitetskrav som gjelder i forholdet mellom oppdragsgiver og megler, innebærer at megleren ikke kan bli avskåret fra vederlag fordi oppdragsgiveren hindrer megleren i å fullføre oppdraget. Unnlatelsen av å involvere STP i kontaktene og forhandlingene med kineserne var illojal. STP har krav på sitt provisjonsvederlag som om kontraktene var avsluttet med STP som megler.

Subsidiært krever STP erstatning for den provisjon som gikk tapt i forhold til FMV p.g.a. sistnevntes illojalitet. FMV lot STP drive videre og pådra seg utgifter i forhold til andre, uten å varsle om kontraktsforhandlingene og kontraktsinngåelsen med kineserne. Det var rent tilfeldig at STP fikk vite om kontrakten med kineserne. Som følge av FMVs manøvrering, tapte STP provisjon både av megleroppdraget for FMV og for Sterkoder. Omvendt fikk FMV kontraktene for skrog nr. 855 og 856, som var en betingelse for gjennomføringen av avtalen med kineserne, og som de ikke ville oppnådd dersom de hadde opptrådt fair i forhold til STP. Selv om provisjonen av oppdraget til Sterkoder ville vært betydelig større, krever STP bare erstatning for den provisjon megleravtalen med FMV skulle utløst.

Scandinavia Trading Partners AS har (med en rent redaksjonell retting foretatt av lagmannsretten) for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"1. Fosen Mek. Verksteder AS dømmes til å betale til Scandinavian Trading Partners AS USD 234.720,- tohundreogtrettifiretusensyvhundreogtjue USD- til kurs mot NOK pr. 15. juni 1994, innen fjorten dager med tillegg av 12% rente fra 15. juni 1994 til betaling skjer.

2. Scandinavian Trading Partners AS v/styrets formann tilkjennes sakens omkostninger både for herredsretten og lagmannsretten."

Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, lagdommer Ivar Oftedahl og lagdommer Nina Mår Tapper er enig med herredsretten i at STP har rett til meglerprovisjon av kontraktene for skrog nr. 855 og 856. Med hensyn til provisjonsvederlagets størrelse er imidlertid flertallet kommet til et annet resultat.

Flertallet vurderer først hvor vidt det mellom FMV og STP forelå et megeroppdrag for kjøp av skrog nr. 855 og 856, og hva oppdraget i tilfelle nærmere gikk ut på. Dernest hva som var oppdragstiden, og om arbeidsinnsatsen i forhold til kontraktsinngåelsene kan anses for å tilfredsstille vesenlighetskravet. Det forhold at megleravtalen formelt var brakt til opphør da kontrakten mellom FMV og GALATI ble inngått, er etter omstendighetene uten rettslig betydning.

Det er ingen uenighet mellom partene om at STP hadde et megleroppdrag ved FMVs kjøp av skrog nr. 851 og 852, og at megleroppdraget var avsluttet og oppgjort i forbindelse med kontraktsinngåelsen og leveringen av skrogene i juni/juli 1993. Flertallet legger det til grunn. Det betyr at et eventuelt megleroppdrag om kjøp av skrog nr. 855 og 856 ca fire måneder senere, vurderes som et selvstendig oppdrag.

Partene er uenige om det ved telefonhenvendelsen fra FMV den 7. oktober 1993 ble gitt et megleroppdrag til STP. FMV hevder at det ble anmodet om en begrenset og relativt banal henteservice i forlengelsen av den avsluttede megleravtale. En service som i alle fall i prinsippet kunne anses innkludert det romslige provisjonsvederlag som allerede var betalt. STP hevder at henvendelsen representerte et nytt megleroppdrag.

Hvorvidt det formelt og uttrykkelig ble gitt et megleroppdrag, fremstår ikke for lagmannsrettens flertall som vesentlig. Det kan etter gjeldende rett være lite tvilsomt at et bindende megleroppdrag kan gis indirekte og ved konkludent atferd (contract by conduct) og at dette skjer regelmessig i praksis. Dersom partene hadde vært enige om at henvendelsen fra FMV i begynnelsen av oktober 1995 inneholdt en anmodning om meglerbistand for kjøp av to skipsskrog, kan det ikke være tvil om at det ved henvendelsen ble gitt et megleroppdrag.

Avgjørelsen av om FMV gav STP et megleroppdrag, må derfor bero på en bevisbedømmelse av hva som var det reelle innhold og en rimelig forståelse av henvendelsen fra verftet FMV til meglerfirmaet STP den 7. oktober, sett i sammenheng med de senere skriftlige bekreftelser og de faktiske handlinger under Romaniareisen 11.- 15. oktober. I den grad det foreligger objektive og dokumenterte holdepunkter for at henvendelsens karakter eller innholdet i samarbeidet var slik den ene av partene påstår, må den annen ha bevisbyrden for at det likevel forholdt seg annerledes.

Etter flertallets vurdering taler en rekke dokumenterte holdepunkter for at det ble gitt et megleroppdrag ved henvendelsen 7. oktober. I alle tilfelle må partene ved avslutningen av Romaniareisen etter flertallets syn ha vært inneforstått med at et slikt oppdrag allerede var etablert. Lagmannsrettens flertall finner det ikke nødvendig å drøfte alle de bevismomenter partene har trukket frem. Det er for bevisbedømmelsen tilstrekkelig å vurdere en del objektive holdepunkter, som samlet sett representerer en overveiende sannsynlighet for at det forelå et megleroppdrag.

Det er på det rene at FMVs henvendelse var rettet til en yrkesmegler, og at FMV utvilsomt var klar over det. FMV hadde tidligere regelmessig benyttet skipsmegler til formidling, i hvert fall av egne skipssalg. FMV hadde også kort tid i forveien brukt STP som sin megler ved kjøpet av søskenskrogene nr. 851 og 852. Når FMV på denne bakgrunn henvendte seg til yrkesmegleren STP, har det formodningen for seg at henvendelsen gjaldt STP i egenskap av megler. Siden forrige megleroppdrag var avsluttet og oppgjort ca fire måneder tidligere, har det formodningen mot seg at henvendelsen utelukkende refererte seg til den transaksjon som var avsluttet, for så vidt som det vitterlig ikke gjenstod noen oppgave som påkalte profesjonell meglerkompetanse.

Det foreligger ingen objektive holdepunkter som trekker i retning av at formålet med henvendelsen var begrenset til den avsluttede kontrakt og til innhenting av tegninger i forbindelse med den, eller at en slik begrensning var FMVs forutsetning. Derimot er det fremlagt to telefaxbrev datert 7. og 8. oktober 1993, hvor innholdet og ordlyden dokumenterer at STP oppfattet samarbeidsgrunnlaget og formålet med den forestående Romaniareisen som et provisjonsutløsende megleroppdrag eller innledningen til et slikt oppdrag.

STPs oppfatning ble skriftlig erklært og presisert overfor FMV hva innholdet og provisjonsforutsetningen angår. Erklæringene dokumenterer STPs oppfatning av innholdet i den forutgående henvendelsen, en oppfatning som er i samsvar med den oppfatning STP i dag gjør gjeldende. Omvendt er det en så vidt stor avstand mellom FMVs nå påståtte oppfatning av hva henvendelsen gikk ut på og det som rent faktisk bekreftes i telefaxbrevene, at det fremtrer som bemerkelsesverdig at FMV ikke den gang korrigerte det som enten måtte bero på en betydelig feiloppfatning eller fremstod som en påtrengende meglermanøver.

Det er på det rene at FMV verken muntlig eller skriftlig reagerte på telefaxbrevene fra STP. Den oppfatning som FMV i dag gjør gjeldende fremtrer derfor som mindre sannsynlig. Lagmannsrettens flertall legger til grunn at STPs to telefaxbrev gir den mest rimelige og dekkende beskrivelse av begge parters oppfatning av formålet med reisen til Romania, og av oppdragets innhold. Denne konklusjonen bestyrkes av at FMV etter det opplyste på det tidspunkt var i ferd med å inngå kontrakt med et tysk rederi om kjøp av skip bygget på skrog nr. 851 og 852.

Det er på det rene at reisen til Romania fant sted som avtalt, og at Straubs opphold i Romania varte i fem dager, herunder fire dager ved verftet. Silaghi mottok og transporterte Straub, og Silaghi hadde på forhånd i brev til verftets ledelse 9. oktober introdusert ankomsten av Jens Bye, Straub og ham selv den 12. oktober om morgenen. Forklaringene i ettertid om hvordan oppholdet forløp og om Silaghis deltakelse og tilstedeværelse, er meget sprikende, og gir i seg selv ikke noe avgjørende bidrag ved bevisbedømmelsen av om det forelå et megleroppdrag. Lagmannsrettens flertall går derfor i denne forbindelse ikke nærmere inn på det.

Den eneste dokumentasjon for lagmannsretten som refererer seg fra selve oppholdet, er de to megleravtalene som begge er datert 14. oktober 1995 inngått mellom Straub på vegne av FMV og Silaghi på vegne av STPs datterselskap SCANROM, og intensjonsavtalen datert samme dag, mellom FMV v/Straub og GALATI v/administrerende direktør Mocanu. Så vel megleravtalene som intensjonsavtalen er konkrete bl.a. hva angår beskrivelse av objektene, partene, transaksjonens art og de prismessige utgangspunkter.

Det kan etter flertallets syn være lite tvilsomt at dokumentene bekrefter og formaliserer et reellt megleroppdrag som utløser provisjon for STP, dersom den transaksjon avtalen beskriver ble gjennomført.

Lagmannsrettens flertall finner det etter dette bevist at megleravtalene datert 14. oktober representerte en formalisering av et megleroppdrag FMV ga STP den 7. oktober, og som bl.a. gikk ut på å gi bistand ved forhandling og kjøp av skrog nr. 855 og 856. Det betyr også at oppdragstiden må regnes fra 7. oktober og i hvert fall til den muntlige avlysning i telefonsamtalen mellom Straub og Flølo ved månedssiftet november/desember 1993, etter at intensjonsavtalen i følge sin ordlyd var utløpt.

Det er etter bevisførselen på det rene at FMV inngikk kontrakter med GALATI om kjøp av skrog nr. 855 og 856 den 10. januar 1994, d.v.s. en måned etter at megleravtalen formelt var kansellert. Det er også etter dokumentasjon utvilsomt at kontraktens art, partene og salgsobjektene var identiske med de tilsvarende forhold som er omhandlet i megleravtalen og intensjonsavtalen. Den omstendighet at kjøpesummen ble høyere enn selgers forhandlingsutgangspunkt i intensjonsavtalen fordi det var flere interesserte kjøpere til søsterskrogene, forandrer ikke inntrykket av full identitet mellom intensjonsavtalen, megleroppdraget og kjøpekontraktene.

Det er på det rene og ikke bestridt at megleren har krav på provisjon også dersom kjøpekontrakt inngås etter at megleravtalen er oppsagt eller bortfalt, forutsatt at alle øvrige vilkår for å kreve provisjon er oppfylt. I det foreliggende tilfelle ble det inngått kjøpekontrakter som i alle henseende var identiske med meglerens oppdrag bare en måned etter at megleravtalen var formelt kansellert. Den mellomliggende tid alene, kan i dette tilfelle etter gjeldende rett ikke begrunne bortfall av retten til provisjon.

Avgjørende for om STP har rett til provisjon, vil etter den rettstilstand som gjelder, være om STP ved sitt arbeid som megler i oppdragstiden i vesentlig grad bidro til de senere kjøpekontraktene. Det er tilstrekkelig at meglerens innsats og virksomhet var vesentlig for resultatet. Det er følgelig ikke krav om at innsatsen var den eneste årsak eller hovedårsak til at transaksjonen kom i gang. Det gjelder ved skipsmegling som ved annen megling.

Hvorvidt STPs meglerinnsats skal vurderes som vesentlig, må først og fremst bero på omfanget og arten av STPs aktivitet og virksomhet i oppdragstiden. Dernest vil det være et spørsmål om vesentlighetskravet kan vurderes i lys av partenes forhistorie og mellomværende før oppdraget oppstod. Endelig vil det være et spørsmål om hva som gjenstod, og hva FMV faktisk gjorde etter at megleravtalen var oppsagt.

Det foreligger som nevnt svært sprikende forklaringer om omfanget og arten av STPs meglerinnsats i oppdragstiden. Megleraktiviteten fra STP i anledning skrog nr. 855 og 856, er begrenset til perioden etter at megleroppdraget ble gitt 7. oktober 1995, og til Romaniaoppholdet ble avsluttet den 15. oktober, dvs. til ca en uke. Det er på det rene at Silaghi forberedte ankomsten hos GALATI, at han transporterte Straub, og at han mer eller mindre var til stede ved verftet, og på samme hotell som Straub, under hele oppholdet. Han deltok dessuten i møter på verftet, i hvert fall 12. oktober om formiddagen.

Lagmannsrettens flertall finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på forklaringene om hvordan oppholdet forløp, fra Silaghi på den ene side og fra Straub på den annen. Flertallet finner heller ikke grunn til å ta stilling til hvilken bevisverdi GALATIs svarbrev til FMV i anledning saken kan tillegges. Forklaringene er imidlertid så vidt forskjellige, at begge versjoner ikke samtidig kan være riktige.

For lagmannsrettens flertall er det tilstrekkelig å slå fast at oppholdet i Romania bl.a. gikk ut på forhandling om kjøp av to skipsskrog, og at FMV for det formål hadde engasjert den profesjonelle skipsmegler STP. STP var til stede og deltok i forhandlingene. Oppholdet resulterte i en intensjonsavtale og to megleravtaler som omhandlet kjøp av skrogene. Intensjonsavtalen regulerte tilnærmt alle nødvendige vilkår for kjøp.

I forhold til GALATI gjenstod for FMV bare å forhandle om pris innenfor rammen fastsatt i intensjonsavtalen. Intensjonsavtalen og megleravtalen representerer begge en bekreftelse på betydningen av meglerens tidligere deltakelse og innsats.

Vurderingen av om meglerens innsats var vesentlig eller ikke, kan ikke alene bero på oppdragets varighet eller på hvor mange timeverk megleren faktisk investerte i utførelsen av oppdraget. Særlig i tilfelle der oppdragsgiveren selv opptrer aktivt utad sammen med eller samtidig med den engasjerte megler, kan ikke oppdragsgiveren undergrave meglerens posisjon og rett til provisjon ved å kreditere seg selv det vesentlige av innsatsen.

I den foreliggende sak var den profesjonelle megler STP engasjert i et konkret definert oppdrag. STP var til stede og til disposisjon for oppdragsgiveren FMV og sammen med FMV i oppdragstiden. I hvor stor grad FMV valgte å overlate til - eller involvere STP i- alle undersøkelser, påvirkninger, samtaler, forhandlinger o.l., kan i denne situasjon ikke være avgjørende for vesentlighetsvurderingen med mindre STP viste seg inkompetent eller aksepterte en statistrolle. Det er det ingen holdepunkter for i den foreliggende sak. Tvert om fremstår megleravtalene ved avslutningen av oppdraget så langt FMV valgte å gjennomføre det under Romaniaoppholdet, som en anerkjennelse av STPs innsats og virksomhet tilnærmet frem til kontraktsinngåelse.

Ved Straubs avreise fra Romania gjenstod lite for at kontrakter kunne inngås, og det som gjenstod påkalte ikke profesjonell meglerbistand. I betraktning av at arbeidet frem mot kontrakter på det nærmeste var fullført, fremstår megleravtalen som uttrykk for oppdragsgiverens oppfatning om at megleren har fortjent 2,5% provisjon.

Etter bevisføringen kan det synes som om kjøp og bygging av skrog i Romania økonomisk sett var meget gunstig bl.a. p.g.a. stålprisen, at konkurransen fra andre interessenter var relativt beskjeden så kort tid etter revolusjonen, og at skipsverftene i Romania - herunder GALATI som det størstehadde påtrengende behov for å realisere store opplag av usolgte skrog. I lys av situasjonen synes det som om klimaet for kjøp av skrog med kurant vestlig design i Romania, har fremstått som økonomisk fordelaktig for FMV. Språk, turbulens og uferdige strukturer etter regimefallet m.v., reduserte imidlertid tilgjengeligheten. For aktører med generell kunnskap om - og erfaring fra - Romania, og med spesiell erfaring fra dette markedet, var de praktiske og formelle hindringer betydelig mindre.

STPs eiere hadde opparbeidet en del kunnskap, erfaring og kontakter i Romania tidligere, og selskapet hadde i mars 1993 etablert et rumensk datterselskap SCANROM. Så vel FMV som STP var ved samarbeidet om kjøp av skrog nr. 851 og 852 blitt kjent med verftet, verftets ledelse, verftets produkter og med de disposisjoner som var nødvendige for å få i stand kontrakt og levering. Forhandlingene om kjøp av de identiske søsterskrogene måtte derfor fremstå som en repetisjonsøvelse, - i hvert fall dersom aktørene var de samme.

Det er i lys av denne forhistorien for STP og FMV hver for seg og sammen, at vesentlighetskriteriet må vurderes. De store anstrengelser og originale forhandlingstrekk var ikke nødvendige for å få til kjøp av søsterskrogene nr. 855 og 856, - verken for FMV eller for STP. De vesentlige avklaringer og forarbeider var gjort ved de første kontraktene. Det er ikke bare mulig, men sannsynlig at FMV kunne forhandlet og kjøpt skrog nr. 855 og 856 fordelaktig uten å bruke STP som megler. FMV valgte likevel å gi megleroppdraget til sin tidligere samarbeidspartner. STP utførte og bisto som tideligere nevnt med det nødvendige for å bringe kontraktene i havn.

Lagmannsrettens flertall er på bakgrunn av dette kommet til at STPs innsats og virksomhet som megler i oppdragstiden, var vesentlig for inngåelsen av kjøpekontraktene 10. januar 1994. Etter at oppdragstiden var ute, var det bortsett fra enighet om eksakt pris innenfor et angitt nivå, ingen hindringer for at en kontrakt kunne inngås.

STP har etter dette krav på provisjonsvederlag av de to kontraktene for salg av skrog nr. 855 og 856, den 10. januar 1994.

STP forutsatte en provisjon på 3%. Megleravtalene med SCANROM gikk ut på 2,5% provisjon ved et eventuelt salg av skrogene og 1% provisjon ved eventuell bygging av ett eller flere Ro-Roskip i Romania. Slik flertallet foran har vurdert oppdraget og megleravtalen ved avgjørelsen av om det forelå et oppdrag og av vesentlighetskravet, er lagmannsrettens flertall enig med herredsretten i at det ikke kan være tale om noe provisjonsmessig både og for STP. På dette punkt er ikke herredsrettens påanket av STP, og flertallet går derfor ikke nærmere inn på det.

Lagmannsrettens flertall er imidlertid uenig i den provisjonssats herredsretten har lagt til grunn. Selv om STP og SCANROM er to selvstendige rettssubjekter, fremstår det som lite tvilsomt at de i meglerforholdet til FMV har opptrådt som samme megler ved meglingen av skrog nr. 855 og 856, slik de også gjorde det ved meglingen av de første to skrogene. De har i begge tilfeller praktisert en funksjonsdeling.

Ved det siste megleroppdrag utførte lederen for den rumenske datterbedrift det vesentlige av arbeidet, og det har all formodning for seg at SCANROM opptrådte i forståelse med STP når selskapet opprettet og undertegnet megleravtalene. Avtalene representerte en formalisering av det oppdrag som var gitt til SCANROM på vegne av STP. Da megleravtalene ble underskrevet, ble prisen for megleroppdraget satt til 2,5% av kjøpsprisen for skrogene, og det er dette provisjonsvederlag STP har krav på.

Det er enighet mellom partene om at provisjonsvederlaget skal beregnes av samlet kjøpspris for begge skip inkludert bestilte ekstraarbeider, til sammen USD 7.824.000. Det betyr at provisjonsvederlaget utgjør USD 195.600. Det er også enighet om at vederlaget skal utbetales i norske kroner etter den dollarkurs som gjaldt på et beregnet tidspunkt 15. juni 1994. Det er endelig enighet mellom partene om at STP tilkommer rente av provisjonsbeløpet regnet fra 15. juni 1994. Lagmannsrettens flertall legger det til grunn.

Lagmannsrettens mindretall, lagdommer Gunnar Greger Hagen, er kommet til et annet resultat enn flertallet hva angår STPs rett til provisjon og vil bemerke:

Mindretallet kan slutte seg til flertallets utgangspunkt om at spørsmålet om STPs rett til provisjon for kjøp av skrog nr. 855 og 856 må vurderes selvstendig og uavhengig av det tidligere megleroppdraget vedrørende skrog nr. 851 og 852. Videre kan gis tilslutning til det rettslige utgangspunkt om rett til provisjon for den megler som ved sitt arbeid som megler i oppdragstiden i vesentlig grad har bidratt til den senere kontrahering, selv om meglernes innsats ikke har vært hovedårsak.

Kontraktsinngåelsen 10. januar 1994 må være tilstrekkelig nær i tid i forhold til megleroppdragets opphør en måneds tid tidligere til at eventuelle vesentlige bidrag i oppdragstiden gir rett til provisjon.

Mindretallet kan ikke finne det sannsynliggjort at det var gitt noe nytt megleroppdrag til STP allerede før Straub, som representant for FMV, reiste til Romania i oktober 1993. Mindretallet har festet lit til Straubs forklaring om at det sentrale formål både for reisen og for kontakt med STP i den sammenheng, var å få fatt i vitale ventiltegninger og sertifikater for fremleggelse for Veritas. Det var på forhånd gjort flere forgjeves forsøk på å ordne dette over telefon. For det tilfellet at disse spørsmål ikke ordnet seg tilfredsstillende, ble kostnadene stipulert til ca kroner 3 millioner. Straub regnet med at disse dokumentene ville være å finne ved et for ham ukjent institutt i Romania "- la Sintef". Han hadde behov for STP v/den stedelige representant Silaghi i denne forbindelse. I det det dreiet seg om dokumenter knyttet til de leverte skrog nr. 851 og 852, regnet han STPs bistand som en oppfølgningsservice i forhold til sommerens megleroppdrag. Det kan her tilføyes at det rent faktisk viste seg, etter ankomst til Romania, at tegningene var å finne hos GALATI. Det tok dog flere dager å få brakt alt i orden.

Det er på det rene at det under oppholdet i Romania også ble samtalt om mulig kjøp av skrog nr. 855 og 856. Oppholdet ble avsluttet med underskrift av intensjonsavtale om kjøp av disse skrog. Selv om megleroppdrag etter mindretallets oppfatning, som nevnt, ikke forelå på forhånd, må eventuell meglerbistand rent faktisk ydet av STP v/Silaghi under Romaniaoppholdet etter omstendighetene regnes som bistand ydet i oppdragstiden. Uten en slik forgripelse av oppdragstiden blir det i det hele tatt ingen bistand å vurdere, i det det er på det rene at intet meglerarbeid ble utført etter underskrift av megleravtale/avslutning av Romaniaoppholdet.

Mindretallet kan ikke finne det sannsynliggjort at STP v/Silaghi i løpet av dagene 11.-15. oktober 1993 ydet bistand av slik art og omfang som kan regnes som vesentlig for den kjøpsavtale som ble inngått 10. januar 1994.

FMV hadde behov for STP som døråpner i Romania i forbindelse med de første skrogkjøp som ble gjennomført sommeren 1993. FMV v/Straub ble da godt kjent med de sentrale personer ved GALATI, som han også i nødvendig utstrekning selv kunne kommunisere med uten språkproblemer. Da Straub igjen skulle reise til Romania, var situasjonen den at den første handelen var vellykket gjennomført. GALATI hadde som selger fått sitt oppgjør og Straub må antas å blitt vurdert som en vel ansett gjest som representant for en seriøs kjøper. Denne gangen hadde ikke FMV v/Straub behov for STP som døråpner overfor GALATI.

Straub, som er produksjonssjef hos FMV, er en teknisk kyndig mann. Det er ikke opplyst noe som tyder på at Silaghi har noen teknisk kyndighet, verken generelt eller spesielt hva angår skipsbygging. Silaghi er økonom. Intensjonsavtalen vedrørende skrog nr. 855 og 856 inneholder klarhet om alle de spørsmål som krever teknisk kyndighet i forhold til kjøpsobjektene. Kun to spørsmål gjensto å ta stilling til, - om kjøpet i det hele tatt skulle gjennomføres og i så fall til hvilken pris. Det man kunne trenge bistand til fra STP v/Silaghi måtte være den endelige prisfastsettelsen.

Det er på det rene at den endelige pris ble liggende utenfor intensjonsavtalens prismessige ramme.

Da megleroppdraget ble avviklet kom regning fra STP og STP fikk oppgjør for den bistand som var ydet i oktober 1993 med samlet USD 2.600.

Mindretallet finner ikke STP berettiget til meglerprovisjon, men slutter seg subsidiært til flertallets vurdering av provisjonens størrelse - USD 195.600.

Hva angår STPs subsidiære krav på erstatning bemerker mindretallet:

Partenes motiver for de ulike disposisjoner som ble foretatt i løpet av desember 1993 og første del av januar 1994 er ikke klargjort i den grad at det kan konstateres illojalitet av en art som kan gi grunnlag for erstatning. I den siste del av denne periode synes å ha oppstått et kappløp med innslag fra begge sider som kan påkalle kritikk, men som neppe ligger utenfor de akseptable rammer for forretningsdrift.

Saksomkostninger:

Slik påstanden i anken er formulert for lagmannsretten, er ankesaken dels vunnet og dels tapt, jf. tvistemålsloven §174 første ledd jf. §180 annet ledd. I utgangspunktet skulle derfor hver av partene selv bære sine omkostninger for lagmannsretten.

Etter resultatet er lagmannsrettens flertall likevel kommet til at FMV må dekke STPs saksomkostninger i ankesaken, jf. tvistemålsloven §174 annet ledd. For herredsretten gjorde FMV gjeldende at STP ikke hadde krav på provisjonsvederlag overhodet. Det var FMV som anket herredsrettens avgjørelse til lagmannsretten, og det ble for lagmannsretten fastholdt at STP ikke hadde rett til noen provisjon. Selv om domsbeløpet i lagmannsrettens avgjørelse er redusert i forhold til herredsrettens domsslutning, har sakens omfang, bevisførselen, anførslene og derfor også utgiftene for lagmannsretten vært relatert til spørsmålet om STP har krav på provisjonsvederlag eller ikke. Hvilken provisjonssats som i tilfelle er aktuell, er første gang reist av FMV under ankeforhandlingen som en subsidiær anførsel som ikke er kommet til uttrykk i påstanden.

STP har påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten med kr 102.984,10 hvorav kr 79.300,- er salær til prosessfullmektigene Meland og Steinfeld. Omkostningsoppgaven legges til grunn. I herredsrettens omkostningsavgjørelse gjøres ingen endring.

Domsslutning:

1. Fosen Mek. Verksteder AS dømmes til å betale til Scandinavian Trading Partners AS 195.600 - etthundreognittifemtusensekshundre - USD til en kurs mot norske kroner pr. 15. juni 1994, med tillegg av 12% rente fra 15. juni 1994 til betaling skjer.

2. Fosen Mek. Verksteder AS dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten til Scandinavian Trading Partners AS med 102.984,10 - etthundreogtotusennihundreogåttifireti/100 - kroner.

3. Oppfyllelsesfristen for punkt 1 og 2 er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.