LF-1996-282
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-14 |
| Publisert: | LF-1996-00282 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnmøre herredsrett Nr. 95-560 A - Frostating lagmannsrett LF-1996-00282 A. |
| Parter: | Ankende part: Asbjørn Skotte, 6240 Sjøholt (Prosessfullmektig: Ingen). Motpart: Staten v/Fylkesskattekontoret i Møre og Romsdal, 6400 Molde (Prosessfullmektig: Advokat Helge Aarseth, 6401 Molde). |
| Forfatter: | Lagmann Kjell Buer, formann. Lagdommer Sissel Endresen. Ekstraordinær lagdommer Einar Tofte |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §42, §44, Aksjegevinstbeskatningsloven (1971), Tvistemålsloven (1915) §176, §180 |
Saken gjelder prøving av overligningsnemndas vedtak, spørsmål om aksjer i næring.
Asbjørn Skotte solgte i 1988-1990 aksjer i selskapene West Computers AS, Asken AS og Skotte Invest AS. For 1988 hadde han en gevinst på kr 133620, for 1989 et tap på kr 637.986 og for 1990 et tap på kr 150000. Han behandlet aksjene i sine selvangivelser som aksjer i næring. Dette ble ikke godkjent, forholdet ble påklaget, og endelig avgjort av ligningsmyndighetene ved Ørskog overligningsnemnds vedtak av 16. desember 1994. Klagesaken omfattet også en rekke andre forhold påpekt i bokettesynsrapport hos Skotte.
Skotte brakte overligningsnemndas vedtak inn for Sunnmøre herredsrett ved stevning av 15. juni 1995 og påsto ligningen opphevet. Staten ved fylkesskattekontoret i Møre og Romsdal tok til motmæle, og påsto vedtaket stadfestet.
Sunnmøre herredsrett avsa den 11. desember 1995 dom med slik domsslutning:
"1. Staten v/Fylkesskattekontoret i Møre og Romsdal frifinnes.
2. Asbjørn Skotte dømmes til å betale Staten v/Fylkesskattekontoret i Møre og Romsdal v/adv. Helge Aarseth saksomkostninger med kr 31750.- - kronertrettientusensjuhundreogfemti - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
Skotte har i rett tid påanket Sunnmøre herredsretts dom til Frostating lagmannsrett hva angår spørsmålet om aksjer i næring. Staten har inngitt tilsvar. Ankeforhandling ble avholdt i Ålesund den 14. november 1996. Skotte avga forklaring, og det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Saken står i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.
Asbjørn Skotte har i det vesentlig anført:
Herredsrettens dom er feil, såvel hva angår bevisvurderingen som rettsanvendelsen.
Det er ikke uenighet om de faktiske forhold, men herredsretten har vurdert hans forhold til selskapene feil. Hans personlige firma Asbjørn Skotte, har hatt en slik særlig nær tilknytning til selskapene Skotte Invest AS og Asken AS at dette gir grunnlag for å anse hans aksjer i disse selskapene som aksjer i næring. Dette har i og for seg også ligningsmyndighetene vært inne på, all den stund det er uttalt at man har vurdert gjennomskjæring nettopp på grunn av hans nære tilknytning. Riktignok kunne han ha flere motiv for å investere i aksjene, slik at det også lå et kapitalavkastningsmotiv til grunn, men det vesentlige poenget var å etablere virksomhetene for å skaffe oppdrag for sin personlige næringsvirksomhet.
I forhold til selskapet West Computers AS kjøpte han aksjer i forbindelse med at han ble forespurt om konsulenttjenester. Det kan neppe karakteriseres som om kjøp av aksjer var en betingelse for å få oppdraget, men uansett måtte det ansees som en sterk oppfordring til han om å kjøpe, nærmest en slags forutsetning.
Skotte har videre fremhevet at han på forespørsel til ligningskontoret på vegne av Skotte Invest AS i 1985 fikk klarsignal for at den virksomhet som selskapet drev med kjøp og salg av aksjer, måtte ansees som aksjer i næring. Det samme må da gjelde for hans personlige virksomhet av samme art. Han har i alle år innrettet seg etter ligningsmyndighetenes uttalelse. Når ligningsmyndighetene i ettertid hevder at dette er feil, må de uansett ansees bundet av sin uttalelse ut fra reeelle hensyn. Han har hatt et økonomisk tap som følge av deres feilvurderinger.
Asbjørn Skotte har nedlagt slik påstand:
"1. Ligningen for 1988 - 1993 oppheves så langt den er påanket. Ved den nye ligning legges til grunn at aksjesalgene omhandlet under ankebehandlingen skal behandles som aksjer i næring.
2. Ankemotparten betaler sakens omkostninger."
Staten v/Fylkesskattekontoret i Møre og Romsdal har i det vesentlige anført:
Herredsrettens dom er korrekt, og må stadfestes.
Sakens tema er hvilket regelsett som kommer til anvendelse ved den ligningsmessige vurderingen av de foretatte skattesalg. Det vil enten være aksjegevinstbeskatningsloven av 1971 eller de alminnelige reglene for skattelegging av hhv. tap og gevinst i skatteloven §44 og §42. Skottes virksomhet med kjøp og salg av aksjer i selskapene Skotte Invest AS, Asken AS samt West Computer AS tilfredsstiller ikke kravene til aksjer i næring, slik disse er oppstilt i rettspraksis. Særlig Asdahldommen, Rt-1986-58, er sammenlignbar med den virksomhet som Skotte drev. Skottes motiv har i hovedsak vært kapitalplassering. Dette har han selv beskrevet i såvel klagene til ligningsmyndighetene som i retten.
Det er klart at Skottes tilknytning til selskapene Skotte Invest AS og Asken AS har vært preget av nærhet, men dette går på den styrende rolle som Skotte har hatt, og på den måten han har foretatt økonomiske transaksjoner mellom selskapene. Når ligningsmyndighetene har vurdert gjennomskjæring, er det på grunn av disse forhold, og ikke at virksomheten Skotte har drevet tilsa at hans aksjer måtte ansees som aksjer i næring. Det er også klart at hans aksjer i West Computer AS må ansees som kapitalplassering med sikte på gevinst.
Hva angår ligningsmyndighetenes uttalelse i 1985 var denne gitt til selskapet Skotte Invest AS, og basert på et helt annet faktum enn det som er tilfelle ved Skottes kjøp og salg av aksjer i de aktuelle selskapene. Uansett er uttalelsen feil. Selv om uttalelsen har referert seg direkte til Skottes virksomhet kunne den ikke legges til grunn, all den stund slike forhåndsuttalelser ikke binder ligningsmyndighetene ved ligningsbehandlingen.
Staten har nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.
2. Staten v/fylkesskattekontoret i Møre og Romsdal tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er enig i herredsrettens avgjørelse av de spørsmål anken gjelder, og kan i det alt vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse.
Asbjørn Skotte har drevet personlig næringsvirksomhet fra 1977, til å begynne med agenturvirksomhet, senere management og konsulentvirksomhet for en rekke aksjeselskaper, egne og andres. Han tok juridicum i 1995 og arbeider nå som advokatfullmektig, men har fortsatt det personlige firmaet.
Han eide ca 1/3 av aksjene i selskapet Skotte Invest AS, selskapet var stiftet i 1985 med sikte på kjøp og salg av aksjer. Selskapet hadde ingen ansatte, han var foretningsfører. Selskapet ble avviklet i 1990/1991, og han solgte sine egne aksjer med tap.
Selskapet Asken AS ble etablert i 1985. Han hadde 2/3 av aksjene, de øvrige aksjene var eid av selskaper som Skotte kontrollerte. Han var daglig leder, selskapet kjøpte og solgte aksjer, også børsnoterte. Skotte solgte sine aksjer i selskapet i 1989 til Skotte Invest AS.
Skotte kjøpte akser i West Computers AS i 1987 i forbindelse med at han ble forespurt om å påta seg et konsulentoppdrag for selskapet, hvilket han også gjorde. Slik Skotte har forklart seg om omstendighetene kan det ikke legges til grunn at aksjekjøpet var en betingelse for å få oppdraget. Uansett finner retten ikke grunnlag for at verken aksjene i West Computers AS eller i noen av de øvrige selskapene kan ansees som aksjer i næring. Lagmannsretten viser i den forbindelse til herredsrettens vurdering av dette forholdet i dommen på side 17 hvor det heter:
"Hovedregelen er at en aksjonærs tap på aksjer i et selskap ikke kan føres til fradrag i inntekt av næringsvirksomhet som aksjonæren selv driver. Selskapet og dets aksjonærer er forskjellige skattesubjekter enten det dreier seg om en personlig aksjonær eller om et selskap som er aksjonær i et annet selskap. "
Herrredsretten redegjør deretter for de unntak som foreligger for denne hovedregelen, særlig dommene Løiten Brenneri, West Coast Trading og Asdahl, og konkuderer etter dette med at Skottes hovedmotiv er kapitalanbringelse.
Lagmannsretten er enig i herredsrettens bedømmelse av forholdet. Skottes forhold er klart å sammenligne med Asdahlsaken, hvor Høyesterett uttaler på side 64 ( Rt-1986-58)
"Det skatterettslige utgangspunkt er her at tap som rammer en aksjonær i et aksjeselskap ved at aksjene taper sin verdi, eller ved at han har ytet et lån eller stilt garantier for selskapets gjeld, i alminnelighet ikke gir krav på fradrag i hans egen næringsvirksomhet. Det kan ikke stille seg annerledes om aksjonæren også engasjerer seg i styreverv eller konsulentoppdrag for selskapet. "
Det forhold at ligningsmyndighetene i sin tid ga forhåndsuttalelse til Skotte Invest AS finner lagmannsretten, som herredsretten, ikke å kunne tillegge vekt. Uttalelsen er gitt til et annet selskap, og de faktiske forhold er ikke de samme. Dertil kommer at denne type forhåndsuttalelser ikke kan binde ligningsmyndigheten ved den etterfølgende ligningsbehandlingen. Det vises i så måte til omtalen av spørsmålet i Ot.prp.nr.34 (1990-91) side 6, samt herredsrettens omtale av de samme spørsmål, dommen side 1921.
Herredsrettens dom blir dette å stadfeste så langt den er påanket.
Saksomkostninger.
Anken har ikke ført frem, og etter tvistemålsloven §180 første ledd må Asbjørn Skotte ilegges saksomkostninger for lagmannsretten. Statens prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave, med et salærkrav på kr 16.000 med tillegg av omkostninger på kr 815. Oppgaven er ikke bestridt, den finnes rimelig og tas til følge, jf tvistemålsloven §176.
I herredsrettens omkostningsavgjørelse gjøres ingen endring.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Asbjørn Skotte til Staten v/ Fylkesskattekontoret i Møre og Romsdal 16.815 - sekstentusenåttehundreogfemti - kroner innen 2 - to uker fra dommens forkynnelse.