LF-1996-339
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-20 |
| Publisert: | LF-1996-00339 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Trøndelag jordskifterett Nr. 18/1988 - Frostating lagmannsrett LF-1996-00339 A. |
| Parter: | Ankende part: Eirik Nagelhus, Snåsa (Prosessfullmektig: Advokat Sven-Jørgen Lindsetmo, Steinkjer). Motparter: 1. Grete Omli, Snåsa. 2. Jarl Erik Omli, Snåsa (Prosessfullmektig: Advokat Per Solem, Levanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Olaf Jakhelln, formann. Lagdommer Gunnar Greger Hagen. Sorenskriver Jan Erling Lied |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §180 |
Saken gjelder eiendomsretten til en fjellstrekning i Snåsa kommune. Spørsmålet er om sameiet bare består av eierne av tre Nagelhuseiendommer eller om det også omfatter eierne av to Omlieiendommer.
Det omtvistede areal, som er benevnt felleseiendommen eller fjellsameiet på Andorfjellet, ligger fra 600 til drøyt 800 m.o.h. og i sin helhet over tregrensen ca 20 km øst/nordøst for Snåsa sentrum og dekker i størrelsesorden 5000 da. Nagelhusgårdene ligger nokså langt nede i bygda, mens Omligårdene ligger øverst i bygda og betydelig nærmere Andorfjellet. Både Nagelhus- og Omligårdene har seterparseller umiddelbart vest for fjellsameiet. Fjellsameiet på Andorfjellet danner en tilnærmet trekant, som fra en spiss i vest, Klokksteinen, vider seg ut mot øst. Sørgrensen går tilnærmet fra vest mot øst/sørøst og passerer Andorfjellets høyeste punkt. Nordgrensen går fra vest mot øst/nordøst og følger en gammel ferdselsvei som kalles Limannsvegen, Libyggvegen eller Prestvegen. Fjellsameiet grenser i øst mot Luru statsallmenning og denne østgrensen går tilnærmet nordsør til Statsklumpen.
Eierne av Omligårdene gnr 30 bnr 1 og 2 og Nagelhusgårdene gnr 20 bnr 1, 2 og 15 begjærte i 1988 "rettsutgreiing" vedrørende området. Av Nord-Trøndelag jordskifteretts rettsbok for 25. august 1992 fremgår at problemstillingen var om området lå i fellesskap mellom de tre Nagelhuseiendommene og de to Omlieiendommene eller om det bare lå i fellesskap mellom Nagelhuseiendommene.
Det forelå uklarhet om områdets sørgrense. Det var her et tvisteområde på ca 1500 da i relasjon til en del grunneiere med parseller sør for området. Jordskifteretten avsa 17. januar 1995 dom med fastleggelse av fjellsameiets sørgrense i samsvar med sameiets pretensjon.
I tvisten om hvilke eiere som har andel i fjellsameiet, avsa Nord-Trøndelag jordskifterett 15. desember 1995 dom med slik domsslutning:
"Eierne av gnr. 20, bnr. 1, gnr. 20, bnr. 2, gnr. 20, bnr 15, gnr. 30, bnr. 1 og gnr. 30, bnr. 2 har grunneiendomsandel i fjellsameiet på Andorfjellet i forhold til brukenes skyld."
Eieren av Nagelhus vestre, gnr 20 bnr 1 i Snåsa kommune, Eirik Nagelhus, har påanket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken var rettet mot Ragnar Almaas Omli og Grete Almaas og Jan Erik Omli. Ragnar Almaas er gift med Grete Almaas som eier Omlieiendommen gnr 30 bnr 1, men er ikke selv eier. Det er under ankeforhandlingen klargjort at Ragnar Almaas Omli da ikke er å regne som part i saken.
Eierne av de to Omlieiendommene, gnr 30 bnr 1, Grete Omli, og gnr 30 bnr 2, Jarl Erik Omli, har tatt til motmæle. Eierne av de to øvrige Nagelhuseiendommer som var parter for jordskifteretten, har ikke påanket dommen, og er således ikke parter i ankesaken.
Ankeforhandling er holdt i Trondheim 10. desember 1996. Lagmannsretten har foruten partene hørt fire vitner. To av disse uttalte seg også for jordskifteretten.
Når det ses bort fra det forhold at bare en en av de tre eiere på Nagelhussiden er part i saken for lagmannsretten, står saken i det alt vesentlige i samme stilling som den gjorde for jordskifteretten.
Eirik Nagelhus har i det vesentlige gjort gjeldende:
Eierne av Nagelhuseiendommene gnr 20 bnr 1, 2 og 15 (Nagelhus), alle med opprinnelig utgangspunkt i Nagelhus vestre, har lenge uimotsagt ment at bare disse var eiere av fjellsameiet. Slik begrensning kan ikke dokumenteres ved gamle dokumenter som primært gjelder dette spørsmålet, men sannsynliggjøres ved hjelp av eldre dokumenter der temaet har vært berørt indirekte, og ved hjelp av eldre kart. På den annen side finnes eldre dokumenter som peker i annen retning, men som antas å inneholde misforståelser.
Bruken av området har ikke vært slik at det har indikert flere andelseiere enn Nagelhus.
I en grensegangsforretning fra 1796 for bl.a. Luru statsallmenning - fjellsameiets nabo mot øst - er naboforholdet i det aktuelle området nevnt i befaringsrapporten både for en lørdag og den påfølgende mandag. Den første dagen nevnes kun Nagelhus som nabo, mens man den andre dagen også nevner Omli. Befaringsrapporten, som samlet gjelder en betydelig strekning, inneholder en del feil. Det forholdet at Omli nevnes, antas å være en av disse.
I en driftsplan for Luru statsallmenning opptatt i årene 1896-1899 nevnes befaringsforretningen av 1796 innledningsvis, hvoretter det beskrives en grense i det aktuelle området med Nagelhus og Omli som naboer. Idet denne beskrivelsen baserer seg på beskrivelsen fra 100 år tidligere, har den ingen selvstendig betydning.
Setermarken for Nagelhus var gjenstand for en utskifting som ble avsluttet i 1904. Det fremgår at flere Omlieiere var til stede som tilgrensende eiere. Denne utskiftingen gjaldt arealer vest for, og til dels inntil, fjellsameiet. I protokollen er anført:
"Det østenfor den nu afgrænsede strækning beliggende felt tages ikke under udskiftning ved nærværende forretning, dog bemærkes på foranledning af eierne på Navlus og Svarva at de var enige om at fastslå Limandveien som grænse mellem Svarva og Navlus fra Klokkestenen til Statsskoggrænsen."
De som skrev dette kan ikke ha ment at også Omli var eiere i fjellsameiet. På utskiftingskartet er fjellsameiet benevnt "Navlus - vestre fjeldstrækning". På et kart fra 1924 over en av parsellene sør for fjellsameiet er utenfor parsellgrensen mot nord anmerket "O. Nagelhus".
I den neste skriftlige kilde - jordskifte av felles setermark for Svarva i 1973 - refereres utskiftingen på Nagelhus fra 1904 og opplysningen om forliket om grensen i sør mot Nagelhus.
I 1981 holder Innherad jordskifterett grensegangssak for fastlegging, avmerking og beskrivelse av grensene for Luru statsallmenning. Den feilaktige forretning fra 1796 legges frem og såvel gnr 20 som gnr 30 nevnes som naboer av statsallmenningen ved fjellsameiets østgrense.
Bruken av fjellsameiet har vært lite intensiv. Det bestrides ikke at sauer tilhørende Omli, som sauer fra andre eiendommer, har beitet i fjellsameiet. Dette er ikke avgrenset med gjerde eller annen form for hindring for streifende sau. Beitebruken indikerer ingen eiendomsrett for Omli og kan heller ikke danne grunnlag for bruks- og beiterett. Det dreier seg om tålt bruk.
Spørsmålet om eiendomsretten er kommet på spissen etter at det for få år siden ble aktuelt å selge jaktkort for småviltjakt. Det var rypejakt som var aktuelt. Eiendomsforholdet i fjellsameiet må avklares før inntektene av dette kan bli fordelt på rettighetshaverne i fjellsameiet.
Et grunneierlag leide ut småviltjakt over en periode for noen tiår siden, men da var fjellsameiets areal ikke omfattet av jaktterrenget.
Eirik Nagelhus er på bakgrunn av sin seterteigs beliggenhet knyttet til et annet område for elgjakt og har derfor ikke lagt vekt på den rett han i slik sammenheng kunne ha til utbytte som sameier i Andorfjellet. Området er for øvrig av en slik beskaffenhet at det har en helt ubetydelig innvirkning på tildeling av jaktkvote for elg.
Eiere av områder såvel nord som sør for fjellsameiet fra 1950-årene til 1980-årene har bevitnet at de anså Nagelhus som eier av fjellsameiet. De hørte på den tid ikke noe om at også andre hadde eiendomsrett. Snåsaboka, bind III Gardshistoria, utgitt 1965, nevnes fjellsameiet under Navlus (Nagelhus), men ikke under Omli. Forfatteren hadde en betydelig kunnskap om de lokale rettsoppfatninger.
Eirik Nagelhus har nedlagt slik påstand:
"1. Eierne av gnr 30 bnr 1 og gnr 30 bnr 2 har ikke medeiendomsrett til felleseiendommen på Andorfjellet.
2. Eierne av gnr 30 bnr 1 og gnr 30 bnr 2 har ikke bruks- eller beiterett i felleseiendommen på Andorfjellet.
3. Eirik Nagelhus tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Grete Omli og Jarl Erik Omli har i det vesentlige gjort gjeldende:
Omli er, i likhet med Nagelhus, svært gamle bruk i Snåsa, men Omli har en beliggenhet som gjør det naturlig at brukene fra gammelt av har hatt en nærmere tilknytning til fjellet. Tidligere eiere mente også at de hadde eiendomsrett til fjellstrekningen sør for Limannvegen. De fikk dette bekreftet da de tidlig på 1960-tallet innhentet utskrift av grenseforretningen fra 1796.
Omli nevnes ikke som nabo i forretningen fra 1796 ved en misforståelse. Det er mest naturlig å forstå teksten slik at man lørdag den 2. juli 1796 beskrev en annen grensestrekning for statsallmenningen enn man deretter beskrev mandag 4. juli, der Nagelhus, samt Omli, nevnes. Den neste grensebeskrivelsen for statsallmenningen - fra 1896 - nevner forretningen fra 1796, men viser ved sin detaljerikdom at den er et selvstendig arbeid. Det er grunn til å tro at eventuell feil fra forrige beskrivelse ville bli rettet opp.
Omli var ikke direkte berørt av utskiftning over setermarken fra Nagelhus, avsluttet i 1904, og hadde ingen kontroll over bemerkningen om fjellsameiets nordgrense.
I nyere tid var Nagelhus representert ved fastlegging av statsallmenningens grenser i 1981, og burde iallfall da ha registrert opplysningene om Omli i den fremlagte forretningen fra 1796 og det forhold at eier av Omli gnr 30 bnr 1 deltok under befaringen.
Nagelhus og Omli sto sammen om begjæringen om rettsutgreiing i 1988. På det tidspunkt sto saken i en annen stilling. Man ønsket avklaring av sørgrensen og man ønsket vurdert om det forelå et ideelt sameie mellom alle de aktuelle interessenter eller om det var grunnlag for å konstatere at Nagelhus og Omli eide ulike deler av fjellområdet.
Omli har upåtalt hatt beitende sau i området i alle fall siden på 1950-tallet. Det er usikkert om området var med i det småviltterreng som det for noen tiår siden ble solgt jaktkort for, men området har i alle fall inngått i det terreng som de siste tretti år har ligget til grunn for tildeling av elgkvote for Omli m.fl. eiendommer.
Det vises til Rt-1985-362 - problemstillingen og løsningen.
Det er ved jordskifterettens dom rettskraftig avgjort i relasjon til Nagelhuseiendommene bnr 2 og 15 at Omli har andeler i fjellsameiet. Det er disse Nagelhuseiendommer Omli, f.eks. i sammenheng med elgjakt, har hatt tettest forbindelse med.
Subsidiært gir Omlis upåtalte bruk i alders tid, eventuelt bare i hevdstid, grunnlag for bruksrett til området.
Grete Omli og Jarl Erik Omli har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
Nord-Trøndelag jordskifteretts dom av 15.12.1995 stadfestes.
Subsidiært:
Eierne av gnr. 30 bnr. 1 og gnr. 30 bnr. 2 har bruks- og beiterett i fellesarealet på Andorfjellet.
I begge tilfelle:
Ankemotpartene tilkjennes omkostningene for lagmannsrettens behandling."
Lagmannsretten vil bemerke:
Partene er enige om at fjellsameiet på Andorfjellet i sin helhet er undergitt privat eiendomsrett og at eierne av brukene under Nagelhus er sameiere. Spørsmålet om geografisk deling er ikke tema for lagmannsretten. Dette var et tema under jordskiftesaken, men som bemerket i jordskifterettens dom, er intet opplyst om bruk som kan indikere eierforhold til bestemte deler av fjellstrekningen. Tvistetemaet for lagmannsretten er således om også Omli har ideelle eierandeler. Dersom Omli gis medhold, forutsetter partene at det innbyrdes forholdet mellom såvel Nagelhus som Omli skal følge "brukenes skyld", jf jordskifterettens domsslutning. Omli har påstått stadfestelse og Nagelhus har ikke subsidiært reist innvendinger mot et slikt opplegg. Lagmannsretten har på denne bakgrunn ikke foranledning til å gå nærmere inn på detaljene hva angår de innbyrdes eierforhold.
Det er ikke mulig å klarlegge det opprinnelige rettsgrunnlag for Nagelhus og det er heller ikke mulig å klarlegge hvilket rettsgrunnlag som opprinnelig eventuelt har foreligget for Omli. Området er av en slik beskaffenhet at det aldri kan ha vært særlig intensivt utnyttet. Det er grunn til å regne med at bruken har vært varierende gjennom århundrene og det har vært tale om en bruk som ikke har etterlatt varige spor. Omli har opp til vår tid hatt en seterrettighet i Luru Statsalmenning ca 3 km nordøst for fjellsameiet. Ifølge tradisjonen tok man seg allerede på 1600-tallet frem og tilbake over fjellet i denne sammenheng.
Den første kjente skrevne kilde som kan kaste lys over eierforholdet til fjellsameiet er 200 år gammel. Det dreier seg om grensegangsforretningen for Luru Statsalmenning fra 1796. Ingen av partene har anført at det etter den tid er inntruffet forhold som kan ha medført bortfall av eiendomsrett som da eventuelt eksisterte.
Lagmannsretten finner, i likhet med jordskifteretten, at det må regnes som mest sannsynlig at ikke bare Nagelhus, men også Omli, har eiendomsrett i fjellsameiet. Det fremstår som naturlig at Omli fra gammelt av har hatt interesser i området. Det er utvilsomt at Omli ved grensegangsforretningen fra 1796 ble nevnt som nabo sammen med Nagelhus i relasjon til statsalmenningen og at denne opplysningen ikke ble gjenstand for korreksjon i sammenheng med senere beskrivelser av samme grense henholdsvis 100 og 185 år senere.
Dersom Omlis behov fra gammelt av bare ble imøtekommet med en bruksrett, ville nok denne bruksretten mest naturlig ha vært lokalisert i fjellstrekningens vestre del, nærmest gårdene og setrene. En slik lokalisering kunne neppe ha skapt grunnlag for å nevne Omli i sammenheng med østgrensen mot statsalmenningen.
Ingen av de senere dokumenter, kart eller muntlige opplysninger om bruk og oppfatninger er uforenelige med det utgangspunkt at Omli har medeiendomsrett.
Nagelhus, de tre bruk som da var aktuelle, hadde i 1891 samlet skyldmark 13,12, mens Omli den gang hadde samlet skyldmark 5,42. Nagelhus har således tradisjonelt sett vært dominerende i relasjon til Omli. Det er da ikke unaturlig at "Nagelhus" benyttes som navn på kart og at Nagelhus står sentralt i andre grunneieres forestilling om naboforholdet. Eieren av Svarva gnr 49 bnr 6 i over 30 år inntil 1986 og således deleier av området nord for fjellsameiet, har som vitne for lagmannsretten forklart at han trodde at området sør for Limannvegen lå til bare en av Nagelhusgårdene. Han opplyste at han egentlig interesserte seg lite for fjellet, men at han husket at han tidlig i 1960-årene, visstnok i forbindelse med en utskifting for Svarva ble orientert av en kar fra Statens Skoger om at det var flere eiere sør for vegen og at Omli var blant disse.
Jordskifterettens dom blir etter dette å stadfeste. Jordskifterettens dom er allerede rettskraftig i forholdet mellom Omli og eierne av Nagelhuseiendommene gnr 20 bnr 2 og 15. Idet lagmannsretten er kommet til samme resultat også i forholdet mellom Omli og eieren av Nagelhus vestre gnr 20 bnr 1, anses det ikke nødvendig å formulere ny domsslutning.
Anken fra Eirik Nagelhus har ikke ført frem. Han plikter i samsvar med tvistemålsloven §180 første ledd å erstatte ankemotpartenes saksomkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger særlige omstendigheter som medfører at han bør fritas for denne plikten. Prosessfullmektigen for Grete Omli og Jarl Erik Omli, advokat Per Solem, har fremlagt omkostningsoppgave på samlet kr 33724,-, herav advokatsalær kr 29000,-. Det er ikke innkommet innvendinger mot omkostningsoppgaven, som legges til grunn, jf tvistemålsloven §176.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Jordskifterettens dom stadfestes.
2. Eirik Nagelhus betaler til Grete Omli og Jarl Erik Omli saksomkostninger for lagmannsretten med 33.724 - trettitretusensjuhundreogtjuefire - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.