LF-1996-729

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-03-14
Publisert:	LF-1996-00729
Stikkord:	Erstatningsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Sunnmøre herredsrett Nr. 95-730 A - Frostating lagmannsrett LF-1996-00729 A.
Parter:	Ankende part: Bernt Fylling og Bernt Fylling AS, Skodje (Prosessfullmektig: Advokat Per N. Sperre, Ålesund). Motpart: Ørskog Interkommunale Kraftverk, Sjøholt (Prosessfullmektig: Advokat Erik Fladmark, Ålesund).
Forfatter:	Lagdommer Mats Stensrud, formann. Lagdommer Jan Terje Bårseth. Ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen. 2 meddommere
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §151, §176, §179, §180, §300, Foreldelsesloven (1979) §10, §2, §3

Ankesaken gjelder spørsmål om et kraftlag er erstatningsansvarlig for skader påført elektriske anlegg og apparater mv hos to strømabonnenter.

De to abonnentene er gårdbruker Bernt Fylling og hans trelastbedrift Bernt Fylling AS, heretter omtalt som Fylling hvis ikke annet fremgår av sammenhengen.

Søndag 26. september 1993 oppsto det skade på det elektriske anlegget hos Fylling etter en overspenning på strømtilførselen fra Ørskog Interkommunale Kraftlag, heretter benevnt ØIK eller kraftlaget. Kraftlaget konstaterte at det hadde vært en såkalt 2-polet jordfeil på høyspenningsnettet, som berørte både Skodje- og Stordalslinjen. Strømmen ble koplet ut etter 0,17 sekund.

Høyspenningslinjen til Fyllings eiendom går til en transformatorkiosk hvorfra det er strukket en lavspenningslinje i luften til gårdsbruket og en nedgravd lavspenningskabel til bedriften. Kraftlagets ledningsnett går til husveggen - til strøminntaket. Ledningsnettet innomhus er Fyllings. Fra transformatoren var det siden den ble bygget i 1968 anlagt en felles jordledning for høy- og lavspenningsnettet ned i grunnen til en plate, med mål på ca 0,5 m x 1 m. Etter jordfeilen i september 1993 ble jordledningen gravet opp og skiftet ut med separate jordledninger for høyspenningsnett og lavspenningsnett, formet som såkalte kråkeføtter - ledninger med armer ut i jorden.

Etter denne omleggingen hadde Fylling ikke lenger nevneverdige problemer med elektriske anlegg og apparater mv. Den 15. mars 1994 hadde Fylling et møte med ØIK om påståtte skader over lengre tid pga overspenninger. Fylling ble anmodet om å oversende eventuelle krav om erstatning med dokumentasjon - enten til ØIK eller til dets forsikringsselskap. Den 29. mars 1994 sendte Fylling to oversikter over reparasjoner etc. Den ene gjaldt "ein del av dei utgifter som er påført garden 56/3 i Skodje, grunna overspenning på lavspentnettet frå og med 1986", og var summert til 90.200 kr Den andre gjaldt bedriften - "overspenningsskader på våre installasjoner på vårt trelastlager og kontorer med utstyr", særlig siden 1988 da databehandling ble innført. Oversikten beløp seg til 111.000 kr I summen var ikke medtatt armatur og skrivemaskiner, regnemaskiner og callinganlegg.

Forsikringsselskapet avslo kravene i brev av 4. mai 1994 og påpekte bl.a. at skadetidspunkt ikke var angitt.

Fylling mottok uttalelser fra TBK Telematikk AS (leverandør av telekommunikasjonsutstyr) og Lynvernkonsulenten AS (rådgivende ingeniør). Dessuten innhentet han en betenkning 31. mars 1995 fra professor i elkraftteknikk/industriell elektrovarme Odd Todnem. Under henvisning til uttalelsen fremmet Fylling på ny krav mot ØIK, til sist ved stevning 9. august 1995 til Sunnmøre herredsrett. Fylling nedla slik påstand i fastsettelsessøksmål:

"1. Ørskog Interkommunale Kraftlag AS er ansvarlig for skader påført Bernt Fylling AS og Bernt Fylling ved overspenninger i lavspentnettet (spenningsoverslag) på eiendommen gnr. 56 bnr. 3 i Skodje kommune og i virksomheten Bernt Fylling AS.

2. Ørskog Interkommunale Kraftlag AS betaler sakens omkostninger for herredsretten."

I tilsvar påsto ØIK prinsipalt avvisning, subsidiært frifinnelse, og i begge tilfeller saksomkostninger. Kravet om avvisning var knyttet til tvistemålsloven §300 nr 2, 3 og 6 om hva som skal være med i stevning. Avvisningsspørsmålet ble avgjort av Sunnmøre herredsrett ved kjennelse 17. oktober 1995, etter kjæremål av Frostating lagmannsrett 21. desember 1995 og etter videre kjæremål av Høyesteretts kjæremålsutvalg ved kjennelse 29. februar 1996. Alle instanser fant at saken skulle fremmes og at omkostningsavgjørelsen vedrørende avvisning skulle utstå i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum.

Herredsretten ble satt med to fagkyndige meddommere. Etter hovedforhandling avsa Sunnmøre herredsrett 3. juni 1996 dom med slik domsslutning:

"1. Ørskog Interkommunale Kraftlag er ansvarlig for skader (spenningsoverslag) påført Bernt Fylling AS og Bernt Fylling 26. september 1993 etter overspenninger i lavspenningsnettet på eiendommen gnr. 56, bnr. 3 i Skodje kommune.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

3. Utgiftene forbundet med de fagkyndige meddommere bæres av partene med en halvpart på hver."

Fylling har i rett tid anket dommen til Frostating lagmannsrett og den nedlagte påstand forstås slik at den omfatter det Fylling ikke fikk medhold i i herredsretten. ØIK har sammen med tilsvar inngitt aksessorisk motanke, med påstand om full frifinnelse.

Lagmannsretten ble satt med to fagkyndige meddommere. Kort tid før ankeforhandlingen reiste Fylling innvendinger mot at meddommer overingeniør Knut Arve Tafjord gjorde tjeneste. I forbindelse med ankeforhandlingen, som ble holdt i Ålesund 18. og 19. februar 1997, avsa lagmannsretten kjennelse med slik slutning:

"Begjæringen fra Bernt Fylling og Bernt Fylling AS om at overingeniør Knut Arve Tafjord skal fratre som fagkyndig meddommer i saken forkastes."

Under ankeforhandlingen mottok lagmannsretten forklaringer fra Bernt Fylling, elverksjef Svein Haugen i ØIK, ytterligere 12 vitner, herunder sivilingeniør Sture Erik Strømme ved telefonavhør.

Fylling anfører i det vesentlige:

Herredsretten har begått feil mht faktum og jus i sin avgjørelse.

Det er begjært fastsettelsesdom, og lagmannsretten må ta stilling til:

a) om det foreligger skader hos Fylling,

b) om Fylling har reklamert slik han skal,

c) om det er årsakssammenheng mellom mangelfull jording ved transformator og skader,

d) om ØIK er ansvarlig på objektivt grunnlag,

e) eller om ØIK er ansvarlig på subjektivt grunnlag,

f) om erstatningskrav er foreldet.

For Fylling er det umulig å dokumentere eksakt hvilke dager det var overspenning med skadefølger. Men det er fremlagt fakturaoversikter, og det må legges til grunn at skader oppsto gjennom et langt tidsrom. Vitner har i lagmannsretten sannsynliggjort skader på elektriske anlegg og apparater, herunder telefonsentral/apparater og dataanlegg. Lagmannsretten behøver ikke ta stilling til om den enkelte faktura representerer en spenningsoverslagsskade eller ikke. Det kan overlates til sak om erstatningsutmåling.

ØIK må bære konsekvensene av at det ikke har skikkelig register for skader. Det stedlige elektrisitetstilsyn har arbeidet som "løshester i systemet". Det har ikke vært forsvarlig rapportering av reklamasjoner. Disse har ikke vært fulgt opp med tilstrekkelige målinger og undersøkelser. Det er ikke til å undres over at Fylling har henvendt seg til leverandører, etter forgjeves å ha reklamert mange ganger overfor ØIK.

Det er årsakssammenheng mellom det mangelfulle jordingssystemet og spenningsoverslagsskadene. Med nytt jordingssystem høsten 1993 forsvant problemene som hadde vært tilbakevendende siden 1960-tallet. Både 1- og 2-polete jordfeil har slått inn hos Fylling.

Kraftlaget har objektivt erstatningsansvar etter leveranseavtalens punkt 10.0, som bare unntar force majeur og ekstraordinære skader. Man behøver egentlig ikke vurdere om 1- og 2-polete jordfeil er ekstraordinære. Her dreier det seg om å forbedre jordingssystemet, og det har hele tiden bare vært et kostnadsspørsmål for kraftlaget.

Subsidiært må ØIK pålegges culpaansvar etter §623 i forskrifter for elektriske anlegg. Den store hovedregel er separate jordledninger for høyspenning og lavspenning. Felles jordledning kan benyttes rent unntaksvis. ØIK må bebreides for den konkrete jordingen ved transformatoren.

Foreldelse er ikke inntrådt. Etter foreldelsesloven §3 nr 2 og §2 løper en frist på tre år fra mislighold inntrer. Loven §10 nr 1 hjemler en tilleggsfrist på ett år. Fylling fikk ikke kunnskap om sine krav mot kraftlaget før professor Todnems betenkning forelå i mars 1995. Det gikk under tre år til stevning ble uttatt, enten man regner fristen fra dette tidspunkt eller fra utbedringen/leggingen av jordledning høsten 1993.

Påstanden for lagmannsretten har etter en justering under ankeforhandlingen slik ordlyd:

"1. Ørskog Interkommunale Kraftlag er ansvarlig for spenningsoverslagsskader påført Bernt Fylling AS og Bernt Fylling på eiendommen gnr. 56 bnr. 3 i Skodje kommune, og i virksomheten hos Bernt Fylling AS etter 1.1.1984 og frem til 1.10.1993.

2. Ørskog Interkommunale Kraftlag betaler sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten i hovedanken og motanken."

Kraftlaget anfører i det vesentlige:

Man kan umulig pålegge erstatningsansvar for skader som ikke er konkretisert. Det er selvfølgelig at ØIK har ansvar for overspenningsskader som skyldes kraftlagets forhold, men dom med en slik konklusjon kan ikke retten fastsette, hvis man ikke vet hvilke skader det dreier seg om. Tre vilkår må være oppfylt: det må foreligge skade, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.

Herredsretten har poengtert at Fylling ikke har konkretisert skadetilfellene. De er fortsatt ikke datofestet. Det eneste nye for lagmannsretten er en bunke fakturakopier, men de er ikke engang gjennomgått av Fylling og omfatter bl.a. uvedkommende forhold som reparasjon av en Bedford lastebil.

Kraftlaget har ikke opptrådt kritikkverdig. Det samme mente herredsretten. Fylling engasjerte en fagkyndig professor. Man står overfor vanskelige teoretiske problemer. Professor Todnem fikk ikke fullstendige opplysninger før han avga sin uttalelse. Hvis ØIK hadde fått signaler om at noe var i veien hos Fylling, ville man rykket ut, undersøkt og utbedret. Fylling har ikke reklamert som han burde.

Omleggingen av jordingen i 1993 var trolig vellykket og viser at ØIK gjorde noe da man ble tilkalt. Alle burde være tilfreds. Fylling bør ikke benytte omleggingen til å lete frem alle mulige gamle skader.

Det er heller ikke helt korrekt når Fylling hevder at alt har vært i orden etter 1993. Fylling personlig har bl.a. rapportert om et elektrisk sjokk etterpå, og kyr som har fått strømstøt i seg.

Det er ført vitner fra leverandører av telekommunikasjonsutstyr og EDB-anlegg, og de har rettet beskyldninger mot kraftlaget om strømtilførselen. Leverandørene prøver bare å skyve fra seg ansvar. Kraftlaget kan verken bebreides på objektivt eller subjektivt grunnlag.

Motanken er knyttet til et konkret forhold - det eneste skadetilfellet Fylling har individualisert. Herredsretten ga ham medhold. Imidlertid var det et skadetilfelle som ØIK ikke hadde herredømme over, jf leveranseavtalen punkt 10.0 siste ledd. Det er meget alvorlig om kraftlag blir stående ansvarlig for skadeårsaker som den aktuelle - dvs 2-polete jordfeil. Dessuten ble det ved episoden ikke skade på telefonsentral, slik som anført, bare på verneutstyret - den såkalte "plinten". Herredsrettens avgjørelse er overraskende.

Det må være klart at Fylling i denne saken har bevisbyrden, og den har han ikke oppfylt. Abonnenter må selv dekke skader etter 2-polete jordfeil.

Dessuten er ethvert erstatningskrav foreldet. Reklamasjon ble fremmet overfor ØIK først i 1993. Man kan ikke snu saken på hodet og ilegge ansvar fordi kraftlaget ikke har register over innrapporterte feil på abonnentenes interne anlegg.

Kraftlaget har nedlagt slik påstand:

"I hovedanken:

Ørskog Interkommunale Kraftlag frifinnes.

I motanken:

Ørskog Interkommunale Kraftlag frifinnes.

I begge tilfeller tilkjennes Ørskog Interkommunale Kraftlag saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett."

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, mht såvel anke som motanke.

Lagmannsretten behandler først hovedanken. Det gjelder fastsettelsessøksmål om eksistensen av erstatningskrav basert på en rekke skadetilfeller gjennom et langt tidsrom. Det er adgang til å reise søksmål begrenset på denne måten, slik at omfanget av erstatningen utstår til senere forhandlinger eller et nytt søksmål, jf Rt-1981-1333. Om hvilke tvistepunkter som hører med til dette søksmålet og hvilke som gjelder utmålingen, kan grensedragningen ved delt pådømmelse etter tvistemålsloven §151 være retningsgivende, jf Rt-1991-1303 og Rt-1992-453. Spørsmål om redusert erstatningsansvar pga egen medvirkning hører med til nærværende fastsettelsessøksmål.

Fylling hevder altså at det har vært en rekke spenningsoverslag som kraftlaget må bære ansvaret for. Allerede i brev av 4. mai 1994 påpekte imidlertid UNI Storebrand overfor kraftlaget at skadetidspunkt ikke var angitt. Kraftlaget oversendte brevet til Fylling en uke senere. Herredsretten bemerker på 12 i sin dom:

"Fylling har i to brev til kraftlaget av 29. mars 1994 listet opp skadetilfellene som har rammet h.h.v. gårdsdriften og trelastbruket. De enkelte skadetilfellene er ikke datofestet. Det eneste som opplyses er at de har inntruffet "frå og med 1986". Slik retten ser det, ville Fyllings sak muligens stått sterkere dersom det fra hans side var blitt nedlagt et større arbeid i å dokumentere omstendighetene rundt de enkelte skadetilfeller. Det blir for snaut når skadene bare angis som 1 ku, 1 kvige, 1 stk. kompressor, 2 stk. silovifte o.s.v. Dersom en i det minste hadde kjent til datoene for når hendelsene inntraff, kunne en f.eks. gått inn i kraftlagets, evt. Tafjord Krafts, registre over konstaterte feil og trukket slutninger ut fra det."

For lagmannsretten er de enkelte skadetilfeller fortsatt ikke datofestet eller på annen tilfredsstillende måte konkretisert. I de to oversiktene over reparasjoner og innkjøp datert 29. mars 1994, er det ikke henvisning til tidspunkter eller skadesituasjoner. Forut for ankeforhandlingen ble det fremlagt en oversikt over fakturaer vedrørende "Elektriske reparasjoner og materiell" - fakturaer med forskjellige datoer i 1984, 1985, 1986, 1988, 1989, 1990 og 1993. Videre ble det fremlagt fakturaer fra TBK utstedt i 1990, 1991, 1992 og 1993 og fra HDM Data med forskjellige datoer i 1990, 1991, 1992 og 1993. Fylling anfører at det må legges til grunn at han har hatt skader pga spenningsoverslag forut for disse fakturaene, og at ØIK må erstatte skadene.

Lagmannsretten slutter seg til herredsrettens bemerkninger ovenfor og finner det klart at Fylling ikke har sannsynliggjort erstatningsgrunnlag for ØIK. Det er ikke tilstrekkelig at kraftlaget er eller kan være helt eller delvis erstatningsansvarlig for en eller flere skadetilfeller i tidsrommet angitt i påstanden - fra 1. januar 1984 og frem til 1. oktober 1993. En domskonklusjon med slik ordlyd ville i realiteten skyve hele problematikken om erstatningsplikt over til neste etappe - forhandlinger eller søksmål om erstatningens størrelse. Ved det enkelte skadetilfelle kan det nemlig ha vært andre årsaker enn feil på kraftlagets ledningsnett, så som: - atmosfæriske strømninger, herunder lyn - feil eller slitasje på Fyllings egne installasjoner - feil eller slitasje på Fyllings apparater og utstyr - feil på televerkets ledningsnett.

Skadetilfellene må konkretiseres og erstatningsgrunnlag for hvert enkelt tilfelle sannsynliggjøres, slik at også eventuell nedsettelse eller bortfall av ansvar pga andre skadeårsaker kan avklares i fastsettelsesdommen. Det inkluderer egen medvirkning. Slik saken er opplyst har ikke lagmannsretten mulighet for slike vurderinger. Kraftlaget må følgelig frifinnes i hovedanken.

Når det gjelder motanken, finner lagmannsretten at saksforholdet omkring hendelsen søndag 26. september 1993 er tilstrekkelig opplyst. Kraftlaget har erkjent at det dreide seg om en 2-polet jordfeil på høyspenningsnettet. Den medførte skade på Fyllings anlegg - angivelig reparasjoner på ca 1700 kr for skade på en "plint". Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at skadetilfellet ville vært unngått om jordledningen fra transformatoren var utført annerledes. Den beskrevne platen ble da også skiftet ut med såkalte kråkeføtter senere på høsten. Den nye løsningen er en forbedring. Etter utskiftingen har det ikke forekommet skader på Fyllings anlegg. Riktignok har det verken før eller etter gjeldende elektrisitetsforskrifter vært forbud mot felles jording for høyspennings- og lavspenningsnett. Slik jordingen var utført hos Fylling, finnes det imidlertid bevist at den innebar stor fare for strøm på avveie i jorden. De målinger som kraftlaget tidligere hadde foretatt, indikerte dette. Skade som den aktuelle var påregnelig. Kraftlaget burde sørget for foranstaltninger med en annen løsning for jordledningen. ØIK må anses å ha opptrådt erstatningsmessig uaktsomt, og pkt 1 i herredsrettens domsslutning stadfestes.

Hovedanken har ikke ført frem. Fylling må betale saksomkostninger for lagmannsretten til kraftlaget, jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Fladmark har fremlagt omkostningsoppgave på kr 43800,-, hvorav salær utgjør kr 43000,- og utlegg kr 800,-. Omkostningene antas å ha vært nødvendige for en betryggende utførelse av oppdraget, og kravet tas til følge, jf tvistemålsloven §176 første ledd.

Motanken har ikke ført frem. Kraftlaget må betale saksomkostninger for lagmannsretten til Fylling etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Sperre har fremlagt omkostningsoppgave på kr 11000,50 hvorav salær utgjør kr 6000,- og omkostninger til vitner og utdrag kr 5000,50. Kravet tas til følge, jf tvistemålsloven §176 første ledd.

Oppnevnelsen av fagkyndige meddommere er foretatt i begge parters interesse. Saken har reist vanskelige spørsmål om elektriske overspenninger og jordledninger i både hovedanke og motanke. De fagkyndige meddommerne har vært nødvendige for en forsvarlig behandling av saken. På samme måte som i herredsretten, finner lagmannsretten at både kraftlaget og Fylling må betale en halvpart hver av omkostningene til de fagkyndige meddommerne for lagmannsretten. Omkostningene for disse utgjør salær kr 3600,- til hver for 3 arbeidsdager, herunder reisetid, samt utlegg til reise, kost og overnatting kr 10941,-, i alt kr 18141,-. Følgelig skal kraftlaget betale kr 9070,50 og Bernt Fylling AS/Bernt Fylling kr 9070,50.

I herredsrettens omkostningsavgjørelse foretas ingen endring.

Beløpene ovenfor inkluderer omkostningene ved kjæremålssaken som endte med kjennelse avsagt av Høyesteretts kjæremålsutvalg 29. februar 1996.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

I hovedanken: 1. Ørskog Interkommunale Kraftlag frifinnes.

2. Herredsrettens dom, domsslutningens pkt 2 og 3, stadfestes.

3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom betaler Bernt Fylling AS og Bernt Fylling en for begge og begge for en saksomkostninger for lagmannsretten til Ørskog Interkommunale Kraftlag med 43800,- - førtitretusenåttehundre - kroner.

4. Utgiftene forbundet med de fagkyndige meddommere for lagmannsretten bæres med en halvpart av Ørskog Interkommunale Kraftlag, og en halvpart av Bernt Fylling AS og Bernt Fylling en for begge og begge for en.

I motanken:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom betaler Ørskog Interkommunale Kraftlag saksomkostninger for lagmannsretten til Bernt Fylling AS og Bernt Fylling i fellesskap med 11000,50 - ellevetusen 50/100 - kroner.

3. Utgifter forbundet med de fagkyndige meddommere for lagmannsretten bæres med en halvpart av Ørskog Interkommunale Kraftlag, og en halvpart av Bernt Fylling AS og Bernt Fylling en for begge og begge for en.