LF-1996-835
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Skjønn |
|---|---|
| Dato: | 1997-08-20 |
| Publisert: | LF-1996-00835 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gauldal herredsrett nr. 95-262 B - Frostating lagmannsrett LF-1996-00835 B. |
| Parter: | Saksøker: Statens vegvesen Sør-Trøndelag, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat John Olav Engelsen, Trondheim). Saksøkt: 1. Ivar Jagtøyen, Leinstrand. 2. Olav Njøs, Leinstrand. 4. Asbjørn A. Øye, Melhus. 5. Johan M. Reitbakken, Melhus. 6. Eirik og Aslaug Engan, Melhus (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Chr. Andersskog, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunnar Greger Hagen, formann. Med skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §54, §6, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) |
Overskjønnet gjelder grunnavståelse for omlegging av Rv 65, - nå E39, herunder etablering av ny Udduvoll bro over Gaula, omlegging av Fylkesvei 735 mm i Trondheim og Melhus kommuner.
Saken ble innledet ved skjønnsbegjæring fra Statens vegvesen Sør-Trøndelag 6. oktober 1995 til Gauldal herredsrett under henvisning til skjønnsloven §6 annet ledd. Bakgrunnen var vedtak om ekspropriasjon i medhold av vegloven §50, fattet av Statens vegvesen Sør-Trøndelag 27. september 1995 jf. reguleringsplan Trondheim kommune vedtatt av bystyret 29. april 1993 og reguleringsplan Melhus kommune godkjent 26. januar 1993.
Det er ingen tvist om det rettslige grunnlag for skjønnet.
Under saksforberedelsen for herredsretten ble det inngått forlik vedrørende saksøkte nr. 1, Øye Grendahus. For de øvrige saksøkte ble skjønnsforhandlinger i herredsretten holdt 16.-18. april 1996. Gauldal herredsrett avhjemlet skjønn 7. juni 1996 med slik slutning:
1. Sak nr. 262/95 B heves for takstnummer 3 Øye Grendahus v/Jon Sivert Gran.
2. For de øvrige takstnumre betaler Statens Vegvesen erstatninger som fremgår foran.
3. I saksomkostninger til de saksøkte betaler Statens Vegvesen kr. 75.564,- - kronersyttifemtusenfemhundreogsekstifire00/100 -.
Oppfyllelsesfristen for pkt. 3 er 2 - to - uker fra skjønnets forkynnelse.
Statens vegvesen begjærte 19. august 1996 overskjønn mot alle fem parter omfattet av herredsrettens skjønn, men tematisk begrenset. Begjæringen omfattet for samtlige erstatning tilkjent for dyrket mark, for de saksøkte nr. 1, Ivar Jagtøyen, og 2, Olav Njøs, erstatning tilkjent for skogsmark/utmark og for stående masse lauvskog og endelig for saksøkte nr. 4, Asbjørn A. Øye, verdsettelse av tilbakeføringsarealer. Det ble anført at det for disse punkters vedkommende forelå rettsanvendelsesfeil, eventuelt feil ved saksbehandlingen i form av mangelfulle skjønnsgrunner.
De saksøkte innga 11. september 1996 tilsvar og aksessorisk begjæring om overskjønn. Denne begjæringen var tematisk begrenset til herredsrettens omkostningsavgjørelse (reduksjon av salærkrav og av krav for utgifter til sakkyndig) og hva angår saksøkt nr. 1, Ivar Jagtøyen, erstatning for dyrkbar mark på Melhussiden. For øvrig ble anført at avsavnsrenten var satt for lavt. Under saksforberedelsen for lagmannsretten ble avklart at avsavnsrenten ikke skulle være tema for overskjønn.
Overskjønnsforhandlingene ble holdt i Trondheim 27., 28. og 29. mai 1997. Lagmannsretten var på befaring, mottok partsforklaringer og tre vitneforklaringer. For lagmannsretten møtte hertil de fire sakkyndige vitner Kjell Nygård og Embret Brænd (skog), Jon Rannem og Jan Tore Foss (jordbruk).
For øvrig ble det fremlagt div kartmateriale, fotos mm.
Under prosedyren 29. mai 1997 inngikk partene avtale om at Statens vegvesen i relasjon til omstridt regning fra Noteby AS for herredsretten skulle betale til Ivar Jagtøyen kr. 12.500,- med forfall som overskjønnets hovedposter. Temaet reduksjon av krav på utgifter for sakkyndig bortfalt derved som tema under overskjønnet.
Det har vært avholdt tre skjønnskonferanser.
De alminnelige skjønnsforutsetninger er inntatt i herredsrettens skjønn på side 10-16. 27. mai 1997 ble fremlagt følgende tillegg til alminnelige skjønnsforutsetninger:
«I Gaula er det etablert brokar og en sammenhengende plastringssone av stein rundt disse og derfra nedstrøms broen mot nordre elveside.
Saksøker skal ha stedsevarig rett til å kunne foreta eventuelle fremtidige vedlikeholds- og/eller reparasjonsarbeider på brokarene og plastringssonen, samt nødvendig adkomst forbundet med dette.»
Fra de alminnelige skjønnsforutsetninger kan det være grunn til å fremheve forutsetning i punkt 3.1 om fastsettelse av grunnerstatning pr. arealenhet (dekar/m2 ) for hvert takstnr, spesifisert etter markslag/bonitet/arealkategori, alt så langt det er nødvendig for erstatningsoppgjøret.
Spesielle skjønnsforutsetninger er inntatt i herredsrettens skjønn på side 16-17. Det kan hva angår tema 4 være grunn til å fremheve punkt 2 som lyder slik:
«Areale under eksisterende bru ved søndre brufeste og areale østenfor dette samt areale ved tidligere vegstasjon - jfr. grunnervervskart W3 - overføres tnr. 4
Asbjørn Øye. Skjønnsretten fastsetter verdi på disse arealer pr. m2 .» 27. mai 1997 er fremlagt følgende tillegg til det ovenfor siterte punkt 2:
«Disse arealer forutsettes påført minimum 40 cm matjord før overføring.
Saksøker avgjør overføringstidspunktet.» 29. mai 1997 er fremlagt følgende spesielle skjønnsforutsetninger hva angår tema 3:
«Jagtøyens areale på sørsiden av Gaula - dvs. grønt areale på kart W3 og W4 - erstattes med en gjennomsnittlig pris pr. m2 hvor det for dette arealet legges til grunn slik bonitering: - Oppfyllingsarealet (dyrkbart) er ca. 5000 m2 - Sump (gammelt elveløp) er ca. 2000 m2 - Utmark, skoggrunn, er ca. 500 m2 .
I tillegg erstattes ørderskogen pr. m3 virke.«
Det er ikke reist innvendinger mot fremme av overskjønnet.
Den avsavnsrente som skal betales for perioden fra tiltredelse til faktisk utbetaling er av herredsretten fastsatt til 4,5% p.a. med beregning av renters rente. Som opplyst av herredsretten legges til grunn forhåndtiltredelse for Reitbakken pr. 26. oktober 1995 og for Engan og Øye pr. 2. januar 1996. Det er under forhandlingene i lagmannsretten klarlagt at den aktuelle datoen for Jagtøyen og Njøs er 1. mai 1996.
Det hovedtema som står for behandling under overskjønnet, og som gjelder alle de saksøkte, er erstatningsfastsettelsen for dyrket mark (tema 1). Herredsrettens resultat var kr. 18,- pr. m2 for samtlige parter.
For øvrig behandles under overskjønnet erstatning for skog og skoggrunn for Jagtøyen og Njøs (tema 2), erstatning for dyrkbart areal/sump/skoggrunn for Jagtøyen på Melhussiden av Gaula (tema 3), verdsettelse av arealer som skal overføres fra Statens vegvesen til Øye (tema 4) og endelig herredsrettens omkostningsavgjørelse, forsåvidt gjelder grunneieradvokatens salær (tema 5).
Statens vegvesen Sør-Trøndelag har i det vesentlige gjort gjeldende:
1. Dyrket mark.
Den rettslige anførsel at det ved beregningen skal ses bort fra arealtilskuddet som en inntektspost for grunneieren, frafalles.
Det bør ved erstatningsfastsettelsen differensieres mellom de enkelte grunneiere på bakgrunn av jordsmonn, topografi mm. Forholdene ligger bedre til rette for korndyrking på Trondheimssiden enn på Melhussiden, der enkelte arealer for øvrig er klart svakere enn andre. Et høyt avlingsnivå trekker med seg høyere produksjonsutgifter enn et lavere avlingsnivå.
Det skal fastsettes erstatning for de årlig tap for all fremtid. Bruksverdien må objektiviseres ved at det ses bort fra forhold vedrørende den enkelte aktuelle gårdbruker. Det må skjønnes over alle de økonomiske komponenter og tas hensyn til eventuelle klare trender i jordbruket.
På bakgrunn av endrede rammevilkår må landets gårdbrukere stadig tilpasse seg og all erfaring viser at de faktisk gjør det. Tilpasningsgevinster som skyldes inngrepet må hensyntas, selv om de ikke er betydelige.
Overskjønnsretten oppfordres til å fastsette en gjennomsnittelig m2 -pris for hver grunneier basert på ulike verdier av de arealer den enkelte avstår. Det vises i denne sammenheng til Statens vegvesens og Jon Rannems inndeling i kategorier.
Ved beregning av erstatning for jord bør benyttes kapitaliseringsrente høyere enn 5%.
2. Skog.
De begrensede arealer i denne saken rettferdiggjør, isolert sett, ikke overskjønn, som imidlertid er begjært for å unngå konsekvensen av et feilaktig skjønn fra herredsrettens side. Herredsretten har lagt til grunn kapitaliseringsrente på 3,5%. Høyesterett har, senest i Rt-1997-428, understreket at kapitaliseringsrenten ved fastsettelse av langsiktig erstatning for skog ikke skal være lavere enn 5%.
Det aksepteres at skogen skal erstattes etter realisasjonsprinsippet og ikke ved beregning av redusert balansekvantum.
Det vises til de beregninger som er foretatt og fremlagt av den sakkyndige Embret Brænd og for øvrig til diverse fremlagte skjønn fra 1996 vedrørende naturreservater med lauvskog.
Det skal utmåles erstatning for grunnverdi og stående masse lauvskog for Jagtøyen og Njøs på Trondheimssiden av Gaula, hertil for stående masse for Jagtøyen på Melhussiden av Gaula. Hva angår grunnverdien av Jagtøyens skogsareale på Melhussiden av Gaula, ca. 500 m2, inngår denne erstatningen i den samlede erstatning som i samsvar med spesiell skjønnsforutsetning skal utmåles for et areal på ca. 7.500 m2, jf. punkt 3 nedenfor.
3. Jagtøyens areale på Melhussiden av Gaula.
Det vises til den spesielle skjønnsforutsetning om fastsettelse av en gjennomsnittlig pris pr. m2 basert på at det dreier seg om et dyrkbart oppfyllingsareal på ca. 5.000 m2, sump (gammelt elveløp) på ca. 2.000 m2 og utmark, skoggrunn på ca. 500 m2 . Stående masse erstattes særskilt, jf. punkt 2.
Idet grunneieren måtte ha tilført minimum 2.500 m3 masse over mange år, er det ikke grunnlag for å basere beregningen på en høyere verdi for de 5.000 m2 dyrkbart oppfyllingsareal enn fastsatt av herredsretten. Det er også tvilsomt i hvilken utstrekning oppdyrking ville ha blitt tillatt på bakgrunn av nærhet til elva.
4. Tilbakeføringsarealer Øye.
Det vises til spesiell skjønnsforutsetning om at Statens vegvesen besørger påføring av minimum 40 cm matjord før overføring. Det må legges til grunn at det er selvdrenerende mark og at full avling kan oppnås etter ganske få år. Prisen bør ikke settes vesentlig lavere enn for de arealer som Statens vegvesen erverver i nærheten.
5. Saksomkostninger.
Det aksepteres at lagmannsretten har adgang til fullstendig overprøvning av herredsrettens omkostningsavgjørelse. Etter de normer som vanlig legges til grunn for prosessfullmektigs salær for forberedelse av skjønn sett i sammenheng med antall rettsdager, er herredsrettens salærfastsettelse korrekt.
For det tilfelle at grunneiernes omkostninger for lagmannsretten skal erstattes fullt ut, er det ikke innvendinger mot omkostningsoppgaven for overskjønnet.
Statens vegvesen Sør-Trøndelag har nedlagt slik påstand:
1. Overskjønn fremmes i den utstrekning det er begjært.
2. Saksøker frifinnes for å betale saksomkostninger til de saksøkte i relasjon til de saksøktes aksessoriske overskjønnsbegjæring av 11.09.96.
Ivar Jagtøyen m.fl. har i det vesentlige gjort gjeldende:
1. Dyrket mark.
Det er ikke uenighet mellom partene at erstatningen må baseres på en marginalkalkyle basert på arealets avkastningsevne, fratrukket variable kostnader og eventuelt med fradrag pga tilpasning.
De variable kostnader er tilnærmet konstante uansett avlingsmengde jf. tabeller fra Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) for dekningsbidrag. Det aksepteres at korndyrking skal legges til grunn for beregningene og at Engan ikke kommer i noen særstilling fordi om han driver økologisk jordbruk.
Man har best oversikt over avlingsmengden de senere år hos Njøs. Disse opplysningene kan legges til grunn for samtlige, selv om noe av arealet hos Reitbakken er svakere. En avlingsmengde på 475-500 kg pr. dekar pr. år bør legges til grunn for alle. Det er aktuelt med såvaretillegg. Det bør særlig nevnes at det hos Øye er den beste jorda som avstås og at denne jorda ikke har de svakheter som de noe mer myraktige arealer opp mot skogen i sør. Et begrenset prøveområde hos Øye har vist avlingsmengde på høyde med Njøs. Øye har så langt vært noe forsiktigere med gjødsling.
Det er ikke grunnlag for å gjøre fradrag for tilpasningsgevinst på bakgrunn av de relativt små arealer som avstås i denne saken.
Kapitaliseringsrenten bør være 5% for jordbruk.
2. Skog.
Det vises til herredsrettens skjønn hva angår skogen. Det må fortsatt være adgang til vedrørende skog å benytte kapitaliseringsrente ned til 3,5%.
3. Jagtøyens areale på Melhussiden av Gaula.
Jagtøyen har foretatt oppdyrkning fullt ut på Trondheimssiden av Gaula. Det er noe usikkert hvor mye masse som måtte tilføres det tidligere grustaksområdet, men det er på langt nær så mye som hevdet av Statens vegvesen. Jagtøyen ville hatt muligheter for tilføring av masse vederlagsfritt, selv om dette ville ha tatt noen tid. Det ville ha blitt selvdrenerende mark med full avling i løpet av kort tid. Verdien foreslås satt til kr. 8,- pr. m2 for de 5 dekar som basis for gjennomsnittsvurdering av totalt ca. 7,5 dekar.
4. Tilbakeføringsarealer Øye.
Herredsrettens resultat på kr. 5,- pr. m2 er noenlunde akseptabelt. Arealet vil aldri gi fullgod avling. Underlaget er presset sammen av tung stein. Selv om disse fjernes blir ikke underlaget porøst nok.
5. Saksomkostninger.
Salærkravet for herredsretten kr. 94500,-, som ble nedsatt til kr. 60.000,-, var basert på timesats på kr. 900,-. Det dreide seg om et omfattende arbeid vedrørende en rekke temaer, herunder grus, fiske og camping. Arbeidet omfattet også inngåelse av avtale vedrørende støy. Det medgikk kun 3 dager i retten, men det var lange dager.
Ivar Jagtøyen m.fl. har nedlagt slik påstand:
1. Overskjønnet fremmes.
2. Saksøker dekker saksøkernes omkostninger vedrørende begjæring om aksessorisk overskjønn.
Lagmannsretten bemerker:
Erstatninger for avståelse av grunn fastsettes etter reglene i vederlagsloven av 6. april 1984 nr. 17. Det legges til grunn høyeste verdi av salgsverdi og bruksverdi. I dette overskjønnet legges bruksverdi til grunn, hvilket ikke er omtvistet. Ved bruksverdi legges til grunn avkastningen av de aktuelle arealer ved påregnelig utnyttelse etter forholdene på stedet.
Ved overskjønnet legges til grunn kapitaliseringsrente 5% hva angår både jord og skog. Det er da tatt hensyn til hvilken mulighet den enkelte har for å reinvestere erstatningen med sikte på høyest mulig avkastning, idet grunneierne har en plikt til å innrette seg slik at tapet reduseres mest mulig. Med utgangspunkt i Høyesteretts brede vurdering i Flåmyrasaken, Rt-1994-557, under henvisning til dom i personskadesak Ølberg, Rt-1993-1524, må en kapitaliseringsrente på 5% normalt anses korrekt ved skogerstatning. Dette er senest bekreftet ved avgjørelsen i Rt-1997-428. De vurderinger som i disse sammenhenger er foretatt mht skogerstatning vil i det alt vesentlige være aktuelle også ved erstatning for avstått jord.
Om de enkelte erstatningstemaer bemerkes generelt:
1. Dyrket mark.
Lagmannsretten kan slutte seg til herredsrettens generelle bemerkninger på s 27-28 om bruksverdi, om marginalkalkylemetode kontra flat jordverdi og om betydningen av arealtilskuddet for korn ved beregningen.
Lagmannsretten tar ved beregningen også utgangspunkt i korndyrking og konstaterer, som herredsretten, «at arealene har en beliggenhet tilsvarende det beste dyrkingsareal for korn i Sør-Trøndelag.» Lagmannsretten finner denne karakteristikken dog bare treffende for arealene i sin helhet på Trondheimssiden av Gaula (arealtype I). Det vesentlige av arealene på Melhussiden av Gaula (arealtype II) antas kvalitetsmessig å ligge nært opp til arealene på den andre siden, men lagmannsretten finner grunn til å foreta en forsiktig differensiering. Det hensyntas ved gjennomsnittsberegningen at noe under halvparten av det areal som erverves fra saksøkte nr. 5, Reitbakken, klart er av dårligere kvalitet (arealtype III). Det heller mot nord og har tynt matjordlag med berget delvis nesten opp i dagen.
For såvel arealtype I som II legges til grunn årlig produksjonsevne på 450 kg korn pr. dekar med kilopris kr. 1,93. Det er beregnet et tillegg for såvare for både I og II, dog slik at tillegget for I ligger noe over halvparten av hva som optimalt kan oppnås. Såvareproduksjon er her tradisjonelt og påregnelig for arealer fra Njøs og det er ikke forskjell på hans jord og Jagtøyens jord. For arealer av type II er det i beregningen tatt med et vesentlig lavere såvaretillegg. Jorden er ikke vesensforskjellig, men slik arealene har vært drevet, anses det ikke påregnelig med såvaretillegg i de nærmeste år fremover. For øvrig er på inntektssiden arealtilskuddet kr. 338,- pr. dekar det samme for alle. På fradragssiden er foretatt lik beregning for type I og II med det som tradisjonelt har vært regnet som variable utgifter på kr. 350,- pr. dekar. Det er videre gjort et fradrag for hva som tradisjonelt regnes som faste utgifter, der drivstoffutgiften veier tyngst. Endelig er gjort et visst tilpasningsfradrag. For de fleste grunneiere er det forholdsmessig svært små arealer som avstås og det vil derfor være vanskelig for den enkelte å nyttiggjøre seg frigjort arbeidstid. Sett i et noe lengre perspektiv vil imidlertid også ubetydelige timetall i denne sammenheng ha en effekt, som det må være riktig å hensynta.
Netto avkastning av dyrket mark av type I og II er på bakgrunn av ovenstående beregnet til hhv kr. 850,- og kr. 800,- pr. dekar, som med kapitaliseringsrente 5% fører til erstatning for disse to arealtyper på hhv. kr. 17,- og kr. 16,- pr. m2 .
For dyrket mark type III (noe under halvparten fra Reitbakken) er foretatt en beregning basert på avkastningsevne rundt 300 kg pr. dekar, intet såvaretillegg og komponenter for øvrig slik at netto avkastning blir oppunder kr. 500,- pr. år. Gjennomsnittlig erstatning for dyrket mark avstått av saksøkt nr. 5, Reitbakken, er etter dette satt til kr. 13,- pr. m2 .
2. Skog.
Det er enighet om, og lagmannsretten finner det etter forholdene korrekt, at erstatningen skal utmåles som salgsverdi av stående masse lauvtrevirke på overtakelsestidspunktet. Dette gjelder virke på Trondheimssiden av Gaula for Njøs og på begge sider av Gaula for Jagtøyen. Det skal hertil beregnes en grunnverdi basert på fremtidig produksjonsevne av i dag treløs skogsmark for Njøs og Jagtøyen på Trondheimssiden av Gaula. Jagtøyens skogsmark på Melhussiden av Gaula erstattes ikke særskilt hva angår grunnverdi, men denne tas i betraktning ved gjennomsnittsberegning for et areal av sammensatt karakter på 7.500 m2, jf. nedenfor under punkt 3.
Hva angår erstatning for den stående masse lauvtrevirke har lagmannsretten basert beregningen på opplysning om brutto salgsverdi kr. 200,- pr. m3 for leveranse av lauvvirke til Trønderflis AS. Lagmannsretten har funnet veiledning i fremlagte kostnadsberegninger. Det er dog tatt i betraktning at det dreier seg om såvidt begrensede kvanta, hhv 12 og 45 m3, at det ikke antas aktuelt å følge en mer normal kostnadsberegning fullt ut. Virket er også svært lett tilgjengelig. Driftsnetto pr. m3 er etter dette satt til kr. 140,-.
Hva angår beregning av grunnverdi har lagmannsretten lagt til grunn Embret Brænds beregninger basert på 5% kapitaliseringsrente og arealets produksjonsevne, priser og kostnader basert på fremtidig bartreproduksjon. På dette grunnlag settes grunnverdien til kr. 0,50 pr. m2 .
3. Jagtøyens arealer på Melhussiden 7.500 m2 .
Basert på spesielle skjønnsforutsetninger legges til grunn at arealet består av 6-7% skoggrunn (stående masse er særskilt behandlet under punkt 2), 26-27% sump etter gammelt elveløp og 66-67% areale som etter oppfylling med større eller mindre mengde matjord ville kunne dyrkes.
Ved verdien av skoggrunn er det tatt utgangspunkt i den grunnverdi som er beregnet under punkt 2 ovenfor. Verdien av sumparealet kan i alle fall ikke ligge høyere enn verdien av skoggrunnen. Hva angår oppfyllingsarealet har det mellom partene vært uenighet om i hvilken utstrekning det allerede var tilkjørt masse og således om den mengde av ytterligere masse som ville være nødvendig, forsåvidt også om grunneierns muligheter for å få tilkjørt masse til lav kostnad samt om tidsperspektivet. Lagmannsretten mener ved bevisvurderingen i betydelig grad å ha tatt hensyn til grunneierens faktiske anførsler når den gjennomsnittlige verdi av hele arealet på 7.500 m2 settes til kr. 2,- pr. m2 .
4. Tilbakeføringsarealer Øye.
Det dreier seg her om å fastsette den gjennomsnittlige verdi av arealer på samlet drøyt 5 dekar som skal overtas av saksøkte nr. 4, Øye, fra Statens vegvesen, så snart det er tilrettelagt for dette. I underkant av 3 dekar har tidligere tilhørt det bruket som Engan nå eier, men er på bakgrunn av ny trasé blitt liggende på feil side av veien i forhold til Engan. Det har her i anleggsperioden vært deponert mye stor og tung stein. Tidligere veigrunn består av to mindre parseller som samlet utgjør i overkant av 2 dekar - dels under den gamle broen ved søndre brofeste og dels ved tidligere vegstasjon, riggområde under anleggstiden. Alle disse arealer forutsettes ryddet for stor stein og andre fremmedelementer og påført minimum 40 cm matjord, forut for overføring til Øye. Det er mulig at søndre brofeste, som gir en viss skyggevirkning, vil bli fjernet, men slik fjerning kan ikke legges til grunn som en forutsetning.
Det antas at grunnen er av slik beskaffenhet at det ikke oppstår dreneringsproblemer. Arealene ligger slik til at det medfører arronderingsmessige ulemper for Øye. Det er usikkert hvilken kvalitet den tilførte matjord vil ha. Det vil under enhver omstendighet gå lang tid før jordstrukturen i den tilførte masse blir bra og før det kan oppnås avling svarende til omkringliggende arealer, om dette noen gang kan oppnås. Lagmannsretten setter etter dette den gjennomsnittlige verdi til kr. 8,- pr. m2 .
5. Saksomkostninger for herredsretten.
Etter at partene under hovedforhandling for lagmannsretten ble enige om delvis dekning av utgifter til kyndig bistand fra Noteby AS, er tvisten under dette tema redusert til å gjelde fastsettelse av advokat Andersskogs salær for herredsretten. Han fremla omkostningsoppgave med salærkrav kr. 94.500,-. Herredsretten fant at dette kravet var «noe høyt i forhold til hva som var nødvendig for ivaretakelse av saken. Skjønnsforhandlingene varte i tre dager og det har ikke vært en spesielt krevende saksforberedelse.» Herredsretten fastsatte salæret til kr. 60.000,-.
Når saken er brakt inn for lagmannsretten med begjæring om overskjønn, har lagmannsretten full kompetanse hva angår prøvning av omkostningsavgjørelsen fra herredsretten. Lagmannsretten har, i motsetning til herredsretten, bare sakens dokumenter å holde seg til for vurdering av naturlig omfang av det forberedende arbeid for herredsretten. Lagmannsretten finner også salærkravet for høyt, men ser det slik at de nokså varierende temaer som naturlig måtte forberedes for herredsretten tilsier en rommelig dekning av omkostninger i forhold til de vanlige normer. Grunneieradvokatens salær for herredsretten settes til kr. 75.000,-.
I slutningens punkt om saksomkostninger fastsettes beløpet for herredsretten kr. 15.000,- høyere enn i herredsrettens slutning. Det følger av partenes avtale at det hertil skal betales kr. 12.500,- vedrørende Noteby AS.
6. Saksomkostninger for lagmannsretten.
De saksøkte tilkjennes full omkostningsdekning vedrørende overskjønnet. På bakgrunn av spesiell skjønnsforutsetning er temaet Jagtøyens arealer på Melhussiden av Gaula kommet i en noe annen stilling enn for herredsretten. Det kan allikevel konstateres at erstatningen for dette arealet er blitt noe høyere enn i skjønnet. De saksøkte har for øvrig oppnådd et bedre resultat hva angår omkostningene for herredsretten.
Advokat Andersskog har på vegne av de saksøkte fremlagt omkostningsoppgave på kr. 68.568,-, hvorav salær utgjør kr. 58.000,-. De øvrige omkostninger er opplyst å være sakkyndig bistand kr. 6.481,-, juridisk utdrag kr. 2.000,- og klienters utgifter kr. 2.087,-. Det er ikke reist innvendinger mot omkostningsoppgaven og den legges til grunn, idet også lagmannsretten finner at omkostninger på dette nivå har vært nødvendig, jf. skjønnsloven §54.
Takst nr. 1 - Ivar Jagtøyen:
1. Dyrket mark erstattes med kr. 17,- pr. m2 .
2.a) Stående masse lauvtrevirke 45 m3 erstattes med kr. 140,- pr. m3, således med kr. 6300,-.
2.b) Grunnverdien skogsmark på Trondheimssiden av Gaula erstattes med kr. 0,50 pr. m2 .
3. 7.500 m2 på Melhussiden av Gaula erstattes med kr. 2,- pr. m2 .
Takst nr. 2 - Olav Njøs:
1. Dyrket mark erstattes med kr. 17,- pr. m2.
2.a) Stående masse lauvtrevirke 12 m3 erstattes med kr. 140,- pr. m3, således med kr. 1680,-.
2.b) Grunnverdi skogsmark erstattes med kr. 0,50 pr. m2 .
Takst nr. 3 - Asbjørn Øye:
1. Dyrket mark erstattes med kr. 16,- pr. m2 .
4. Tilbakeføringsarealene verdsettes til kr. 8,- pr. m2 .
Takst nr. 5 - Johan M. Reitbakken:
1. Dyrket mark erstattes med kr. 13,- pr. m2 .
Takst nr. 6 - Eirik og Aslaug Engan:
1. Dyrket mark erstattes med kr. 16,- pr. m2 .
Overskjønnet er enstemmig.
Slutning:
1. Statens vegvesen Sør-Trøndelag betaler erstatninger som fastsatt foran.
2. Statens vegvesen Sør-Trøndelag betaler saksomkostninger til Ivar Jagtøyen, Olav Njøs, Asbjørn A. Øye, Johan M. Reitbakken og Eirik og Aslaug Engan for herredsretten 90.564 - nittitusenfemhundreogsekstifire - kroner og for lagmannsretten 68.568 - sekstiåttetusenfemhundreogsekstiåtte - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av overskjønnet.