LF-1997-281
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-07-04 |
| Publisert: | LF-1997-00281 |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighetsforbrytelse, Voldtekt, Oppreisning, Fullstendig anke |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett Nr. 96-1469 M - Frostating lagmannsrett LF-1997-00281 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Ingunn Fossgard, Oslo) mot A (Forsvarer: Advokat Øystein Skogrand, Trondheim. Bistandsadvokat: Advokat Venil Katharina Thiis, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Aage Rundberget, formann. Lagdommer Jan Terje Bårseth. Sorenskriver Gunnar Steintveit |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Straffeprosessloven (1981) §376, §428, Straffeprosessloven (1981) |
Statsadvokatene i Trondheim har den 22. oktober 1996 satt A, født xx.xx.1966, under tiltale ved Trondheim byrett for overtredelse av:
"Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang og den utuktige omgang var samleie.
Grunnlag er følgende forhold:
Natt til fredag 1. desember 1995 ca kl 0030 i et kontorlokale i - - -gata 7 i Trondheim trakk han benklærne av B, presset henne ned i en sofa og/eller mot gulvet, sparket og/eller trampet og/eller slo henne i ansiktet og mot kroppen alt mens han førte penis inn i hennes vagina og/eller anus og/eller munn.
B gråt og gjorde motstand og forsøkte å unnslippe, blant annet ved å krype opp på noen bjelker under taket."
Trondheim byrett avsa den 12. februar 1997 dom med slik domsslutning:
"1. A, f. xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 8 - åtte -måneder, hvorav fragår 5 - fem - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale B kr 75000,- - syttifemtusen - kroner i oppreisning.
3. A dømmes innen ovennevnte betalingsfrist å betale det offentlige kr 30000,- - trettitusen - kroner i saksomkostninger."
A har anket byrettens dom hva gjelder "bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, erstatningsdelen i sin helhet og saksomkostningene".
Ankeforhandling fant sted i Trondheim tinghus 30. juni til 4. juli 1997. Som aktor møtte statsadvokat Ingunn Fossgard ved Riksadvokatembetet, som forsvarer for tiltalte, advokat Øystein Skogrand, og som oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede B, advokat Venil Katharina Thiis.
Tiltalte A møtte og ga forklaring. Det ble hørt 17 vitner, derav fornærmede B og fire sakkyndige vitner. Det ble dokumentert billedmateriale og annet slik rettsboken viser.
Saken har vært behandlet etter straffeprosessloven kap. 24. Lagretten er blitt forelagt ett spørsmål som er besvart med nei. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf straffeprosessloven §376. A blir derved å frifinne.
Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede B fremmet krav om oppreisningserstatning og påstått A dømt til å betale oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5 med kr 75000,-. Aktor har under ankeforhandlingen meddelt at påtalemyndigheten ikke vil fremme krav om oppreisningserstatning på vegne av fornærmede eller for øvrig bistå ved fremme av slikt krav.
Oppreisningskravet, som for øvrig ble pådømt av Trondheim byrett, er forberedt og fremmet i tide slik at siktede har kunnet gjøre de nødvendige forberedelser til ivaretakelse av sine interesser for så vidt. Lagmannsretten ser for øvrig ikke at saken ligger slik an at realitetsbehandling av kravet kan avvises. Det vises til straffeprosessloven §428, jf Bjerke/Keiseruds kommentarutgave, bind II 1005-1009. At borgerlig rettskrav kan fremmes mot en siktet som er frifunnet for straffekravet er ikke tvilsomt, jf nevnte lovkommentar 996-997.
Bistandsadvokaten har på vegne av B i det vesentlige gjort gjeldende:
Frifinnelse for straffekravet er ikke til hinder for idømmelse av erstatning. Erstatningskravet kan forankres i skadeserstatningsloven §3-5 litra b, eventuelt §3-5 litra a.
Etter Rt-1996-864 (s. 870) må det kreves klar sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn at det påståtte overgrep har funnet sted.
As forklaring er ikke så logisk og konsistent som det er skapt inntrykk av. Flere enkeltheter gir grunnlag for tvil om forklaringens troverdighet.
Bs forklaring støttes av de medisinske funn og av de psykologisk sakkyndiges beskrivelse av hennes reaksjonsmønster og de sakkyndiges inntrykk av hennes alminnelige troverdighet.
At det er påvist manglende sammenheng på enkelte punkter i Bs forklaringer må ses på bakgrunn av den hendelsen hun ble utsatt for, hennes psykiske problemer og også at hun var beruset på det aktuelle tidspunkt.
At B klatret opp på bjelkene i antatt naken tilstand kan bare forklares med at hun da oppfattet bjelkene som en mulig rømningsvei.
Det erkjennes at B har hatt en problematisk ungdomstid med utvikling av psykiske lidelser som ikke har sammenheng med møtet med A. Hun var imidlertid i klar bedring da hun traff A. Det hun da ble utsatt for har åpenbart forverret hennes psykiske helse.
De etterfølgende rettssaker har virket som nye overgrep. B ble således sykere etter byrettens behandling.
Det er klar årsakssammenheng mellom det psykiske og fysiske traume hun ble påført ved møtet med A og hennes forverrede psykiske situasjon i ettertid.
B har, med sitt problematiske utgangspunkt, særlig krav på vern i form av oppreisningserstatning.
Det er nedlagt slik påstand:
"A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 75000,-."
Advokat Skogrand har på vegne av A anført at det etter bevisførselen som resulterte i lagrettens kjennelse ikke er grunnlag for å spekulere i troverdigheten ved As forklaringer. Motsvarende har bevisførselen synliggjort de mange brist og manglende sammenhenger i Bs forklaringer.
Da B oppsøkte psykolog Eide den 4. desember 1995 ble hun ikke innlagt eller underlagt intensiv faglig oppfølging. Forverringen av hennes psykiske tilstand kom først betydelig senere.
Det er rettssakene som i første rekke har belastet B.
Psykolog Eides erklæring fra mars 1996 burde tilsagt en grundigere undersøkelse av Bs psykiske tilstand med sikte på å sette inn adekvate hjelpetiltak.
Den klare sannsynlighetsovervekt som må kreves ved vurderingen om det påståtte overgrep har funnet sted foreligger ikke.
Det håndgemeng som fant sted mellom B og A da han ville vise henne ut representerer ingen skadeforvoldelse som kan begrunne oppreisningserstatning etter §3-5 litra a. Det var B som slo først og A responderte på dette med en ørefik og et spark på leggen.
A har påstått seg frifunnet.
Lagmannsretten bemerker:
A er frifunnet for forbrytelse mot straffeloven §192. Lagmannsretten har ikke funnet at det foreligger noen klar sannsynlighetsovervekt for at det påståtte overgrep er begått, jf Rt-1996-864 (s. 870). B har gitt motstridende forklaringer på flere punkter. Som eksempel nevnes at hun i lagmannsretten forklarte at A nærmest kastet seg over henne straks de kom opp i lokalet i 5. etasje i - - -gt. 7. Dette har dårlig sammenheng med at de begge drakk øl og at B på en lapp skrev at hun ville ha musikk. Et annet eksempel er at B i en forklaring har hevdet at det ble forsøkt gjennomført samleie oppe på bjelkene. Dette har hun i lagmannsretten fragått. Hun har tidligere antatt at A hadde sædutløsning. Sædrester er ikke påvist i eller på hennes kropp eller klær.
Bs forklaring for lagmannsretten er generelt preget av usikkerhet, jf at hun ved de fleste utsagn har sagt at hun tror at det har forholdt seg slik eller at hun er usikker.
As forklaringer er på den annen side innbyrdes konsistente og understøttes av bevisførselen for øvrig.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at det ikke foreligger noen klar sannsynlighetsovervekt for at de påståtte overgrep er begått. Grunnlaget for oppreisningskravet er derfor ikke til stede og lagmannsretten går ikke inn på spørsmål om årsakssammenheng eller erstatningskravets størrelse.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1966, frifinnes for tiltalen.
2. A, født xx.xx.1966, frifinnes for Bs krav om oppreisningserstatning.