LF-1998-232
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-04-02 |
| Publisert: | LF-1998-00232 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Namdal herredsrett Nr. 98-00015 A - Frostating lagmannsrett LF-1998-00232 K. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Odd Hugo Palmer, Trondheim). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Arne Haugland, Namsos). |
| Forfatter: | Lagdommer Sissel Endresen, formann. Lagdommer Sverre Erik Jebens. Lagdommer Jan Terje Bårseth |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41, Tvistemålsloven (1915) §179, Tvistemålsloven (1915), Rettshjelpsloven (1980) §24 |
Saken gjelder spørsmål om oppnevnelse av sakkyndig i barnefordelingssak, jf barnelova §41 og tvistemålsloven kapittel 18.
A tok 20. januar 1998 ut stevning mot sin tidligere ektefelle B med krav om endring av tidligere rettsforlik, slik at den daglige omsorgen for fellesbarnet C, født i 1991, ble overført til han. Han begjærte i den forbindelse oppnevnt sakkyndig, noe B motsatte seg. Herredsretten besluttet 23 februar 1998 at det ikke skulle oppnevnes sakkyndig. A har i rett tid påkjært beslutningen. B har tatt til motmæle.
A har i det vesentlige anført:
Det er behov for sakkyndighet i denne saken, jf barnelova §41. Et særlig bevistema i saken vil være hensynet til barnets identitetsutvikling i forhold til dets iranske bakgrunn. I hvilken grad partene er i stand til å ivareta dette er sentralt. Det må antas at en sakkyndig med erfaring i spørsmål om flerkulturelle forhold vil kunne belyse dette spørsmålet.
A har nedlagt slik påstand:
"1. Det oppnevnes sakkyndig i Namdal herredsretts sak nr. 98-00015 A.
2. A og/eller det offentlige tilkjennes saksomkostninger."
B har i det vesentlige anført:
Saken er ikke av en slik karakter at det er nødvendig å oppnevne sakkyndig. Det er ikke korrekt at B ikke medvirker til at C gis utviklingsmuligheter i forhold til sin flerkulturelle bakgrunn. Hun har akseptert iransk kultur. Etter bruddet har B formidlet til C at hun fortsatt har to ulike kulturer å forholde seg til.
Dersom det oppnevnes sakkyndig, bør mandatet uansett ikke begrenses til spørsmålet om å ivareta barnets flerkulturelle bakgrunn, men også omfatte den generelle omsorgsevnen.
Det er ikke nedlagt formell påstand.
Lagmannsretten skal bemerke:
En beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig er gjenstand for kjæremål, jf Rt-1983-1562. Etter barnelova §41 skal det oppnevnes sakkyndig i saker hvor "det trengs". Det må foreligge et særlig behov. Den forsinkelsen i saksbehandlingen dette vil kunne medføre må også tas i betraktning, jf Rt-1984-762.
As begrunnelse for å begjære sakkyndig oppnevnt er særlig at partene har ulik kulturell bakgrunn, og at dette må ivaretas i barneoppdragelsen. Nettopp problemstillinger knyttet til slike forhold kan gi grunnlag for oppnevning av sakkyndig, jf Rt-1995-1565. Det som foreligger av opplysninger i saken viser at partene over tid har vært uenige om mor har ivaretatt barnets flerkulturelle bakgrunn. Partene bor langt fra hverandre, slik at muligheten for hyppig kontakt med og innflytelse for den som har samværsretten blir mindre. Dette innebærer at det er særlig viktig at den som har den daglige omsorgen evner å ivareta barnets flerkulturelle bakgrunn i sin oppdragelse.
Det fremgår videre av dokumentene fremlagt for herredsretten at samarbeidet mellom partene etter bruddet har vært anstrengt, og at det er uenighet mellom partene hva som er årsaken til dette. En sakkyndig vil også kunne bidra til å avklare innholdet av konflikten, og hvilken innvirkning den har/har hatt på barnet.
Det er ikke opplyst om saken er berammet. Uansett vil ovennevnte hensyn tilsi at det bør oppnevnes en sakkyndig, selv om saken ved dette skulle bli noe forsinket.
Utformingen av mandatet bør foretas av herredsretten. Lagmannsretten er imidlertid enig med B i at mandatet bør omfatte også andre problemstillinger enn de som er knyttet til kulturelle forhold. Den sakkyndige må derfor uttale seg om alle forhold av betydning for omsorgsspørsmålet.
Kjæremålet har etter dette ført frem. Saksomkostningsspørsmålet bør likevel utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum.
Det bemerkes at spørsmål om fri saksførsel i anledning kjæremålet skal avgjøres av herredsretten, jf rettshjelploven §24 første ledd 2. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Det oppnevnes en sakkyndig i sak nr 00015 A for Namdal herredsrett.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.