LF-1998-486
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-07-15 |
| Publisert: | LF-1998-00486 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim skifterett nr. 98-433 S - Frostating lagmannsrett LF-1998-00486 K. |
| Parter: | Kjærende part: A, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat Anne-Brit Olsson, Trondheim). Motpart: B, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat John Kristian Rismark, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Randi Grøndalen, lagdommer Nina Mår Tapper, lagmann Kjell Buer |
| Lovhenvisninger: | Ekteskapsloven (1991) §71, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, Skifteloven (1930) §27, Rettsgebyrloven (1982) §10 |
Partenes felleseiebo er under offentlig skiftebehandling. Det er enighet mellom partene om at felles bolig skal selges av skifteretten ved medhjelper, idet ingen av partene har fortrinnsrett. Denne sak gjelder spørsmål om salg av boligen skal utstå inntil tvist om vederlagskrav er avgjort. Trondheim skifterett avsa 4. mai 1998 kjennelse med slik slutning:
1. Salget av eiendommen - - - gate 39 B utsettes inntil spørsmålet om vederlagskrav fra B mot A er avgjort.
2. A plikter å betale B som dekning av saksomkostninger kr 700,- innen 14 dager fra forkynnelse av denne kjennelse.
A har i rett tid påkjært skifterettens kjennelse og har i det vesentlige gjort gjeldende:
Skifteretten har ikke hjemmel for å gjøre salg av tidligere felles bolig avhengig av avgjørelse av tvist om vederlagskrav grunnet arvede midler. En slik beslutning har heller ikke støtte i rettspraksis. Løsningen er også i strid med inngått avtale.
Ekteskapsloven §71 gjelder salgsmåten og regulerer uttømmende hvordan salget kan skje. Her er partene enige om at eiendommen skal selges av skifteretten ved medhjelper, altså av eiendomsmegler på det åpne marked. Dette er skifteretten bundet av. Ekteskapsloven §71 gir ikke skifteretten hjemmel for å utsette iverksettelse av salget.
Det er ikke riktig at det av hensyn til forkjøpsretten er grunnlag for å utsette salget til vederlagskravet er avgjort. Tvert imot må den loddeier som benytter seg av forkjøpsretten foreta oppgjør som en utenforstående kjøper - altså innbetale hele kjøpesummen til boet uavhengig av andel av salgssummen, jf Rt-1985-423.
Dessuten har partene inngått avtale om at man skulle legge eiendommen ut for salg så fremt man ikke kom frem til en minnelig ordning i skiftesamling. B hadde ikke tatt noe forbehold om at salg først skulle skje etter at vederlagskravet var avgjort. Det har hele tiden vært forutsetningen at hans bruksrett til boligen skulle være kortvarig. Når han nå forsøker å knytte salget opp mot et vederlagskrav bryter han forutsetningene for avtalen og trenerer skifteoppgjøret.
A har nedlagt slik påstand:
1. Salg av eiendommen - - - g. 39 B skal ikke utsettes inntil spørsmålet om vederlagskrav er avgjort.
2. A tilkjennes saksomkostninger."
B har henholdt seg til skifterettens avgjørelse som korrekt og har i det vesentlige gjort gjeldende:
Skifteretten har etter en totalvurdering funnet at det vil være mest hensiktsmessig å vente med salget inntil vederlagskravet er avgjort. En slik avgjørelse kan ikke overprøves ved kjæremål, jf skifteloven §27. Skifteretten har heller ikke tatt feil av de faktiske betingelser for anvendelse av ekteskapsloven §71, som hjemler beslutningen.
Partene har ikke inngått en avtale som stenger for den rekkefølge av avgjørelsene som skifteretten har fastsatt. Partene ble kun enige om å avslutte tvisten om bruksrett til boligen inntil skifte var avgjort. Dersom As forutsetning var at salg skulle skje umiddelbart og uavhengig av andre krav som måtte bli reist, måtte hun ha tilkjennegitt det på en uttrykkelig måte.
Spørsmålet om utsettelse av salg inntil vederlagskravet er avgjort beror på en fortolkning av ekteskapsloven §71, samt reelle hensyn. Ved at salget avventes inntil vederlagskravet er avgjort vil partene få en avklaring av sin egen økonomiske evne til å inngi bud. Dette er særlig viktig fordi forkjøpsretten må utøves på ellers like vilkår og fordi betaling skal skje i sin helhet til boet på linje med utenforstående kjøper. Skifteretten har også av hensyn til sitt arbeid med booppgjøret funnet det hensiktsmessig med en slik ordning.
B har nedlagt slik påstand:
1. Skifterettens kjennelse stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger.
Lagmannsretten bemerker:
A og B hadde vært gift i 27 år da samlivet ble brutt 15. august 1997, som i skiftesammenheng er skjæringstidspunktet. A flyttet da til sin mor, B ble boende igjen i fellesboligen - - - gate 39 B, som ektefellene er ansett å ha lik eierandel i. Ved Trondheim byretts dom av 19. november 1997 ble B tilkjent bruksretten til boligen "inntil det er foretatt endelig skifteoppgjør."
B begjærte offentlig skifte av felleseiet den 12. mars 1998. Det var opplyst at partene ikke hadde fått til en minnelig løsning, idet begge parter ønsket å overta boligen. Denne er også boets helt vesentlige verdi. Offentlig skifte ble så åpnet 15. april 1998 med påfølgende skiftesamling.
A hadde påanket byrettens dom om bruksretten til Frostating lagmannsrett, hvor ankeforhandling var berammet til 2. april 1998. Saken ble imidlertid hevet som utenrettslig forlikt, idet partene ved felles prosesskrift av 1. april 1998 meddelte følgende:
"Partene er enige om at ingen vil kreve eiendommen utlagt på sin lodd.
Partene er videre enige om at skiftesamlingen den 15.04.98 skal behandle spørsmålet om overtakelse av eiendommen til omforent pris. Hvis enighet ikke oppnås skal eiendommen legges ut til salg."
I skiftesamlingen den 15. april 1998 er det igjen protokollert at partene er enige i at ingen har fortrinnsrett til eiendommen. De kom imidlertid ikke frem til en minnelig løsning og det ble protokollert følgende:
"Partene begjærer at eiendommen - - - gate 39 B selges av skifteretten ved medhjelper.
Det er tvist mellom partene om det er adgang til å gjøre vederlagskrav gjeldende.
B gis frist til onsdag 22. april 1998 til å innkomme med prosesskriv vedrørende spørsmålet om salg av eiendommen må utstå til vederlagskravet er avgjort."
I skiftesamlingen ble det altså mellom partene konstatert to tvistespørsmål, det ene er om B har et vederlagskrav overfor sin tidligere ektefelle og kravets eventuelle størrelse. Det presenterte vederlagskravet har videre foranlediget tvist mellom partene om salget av eiendommen skal utstå inntil vederlagskravet er avgjort. Det fremgår av saksforholdets sammenheng at det er B som har fremsatt utsettelseskravet knyttet til vederlagskravet. A mener salget skal skje nå. Som referert innledningsvis imøtekom skifteretten Bs utsettelseskrav. Vederlagskravet er i prosesskrift av 28. april 1998 gjort gjeldende som et skjevdelingskrav på kr 235.000,- på grunnlag av slektsarv.
I nærværende sak er det enighet om at ingen av partene kan kreve eiendommen utlagt på sin lodd. Etter ekteskapsloven §71 kan da hver av ektefellene kreve eiendommen solgt. I bestemmelsens annet ledd heter det at skifteretten, hvor oppgjøret skjer der, bestemmer hvordan salget skal skje hvis ikke ektefellene blir enige om dette. I bestemmelsens siste ledd heter det så at hver av ektefellene ved salg har forkjøpsrett under ellers like vilkår. Bestemmelsen gir ikke skifteretten hjemmel til å treffe beslutninger om salgsmåte og salgstidspunkt som knyttes opp mot den ene partens interesse i saken. Det gjør heller ikke andre bestemmelser i ekteskapsloven eller skifteloven.
Ved den beslutning som er truffet har skifteretten på uhjemlet vis begunstiget den ene ektefelle. Bruksrettsordningen for B er i realiteten forlenget og han er indirekte gitt en mulig fortrinnsrett til å kunne kjøpe eiendommen. Ved salg av bolig skal ektefellene behandles helt ut som utenforstående kjøpere. Vederlags- eller skjevdelingskrav er helt og fullt partens egen risiko og kan ikke trekkes inn i salgsfremstøtet og partenes økonomiske stilling i så måte. Den annen part kan ha interesse i snarest mulig salg og en utsettelse av salget kan også forsinke bobehandlingen.
Lagmannsretten viser for øvrig til Rt-1985-423 som fastslår at salg av eiendom til den ene ektefelle i henhold til forkjøpsrett skal skje på samme vilkår som gjelder for utenforstående tredjemann. Den ektefelle som nytter forkjøpsretten kan ikke ved innbetaling av kjøpesummen gjøre fradrag for den del som faller på hans boslodd. Det samme vil gjelde for et eventuelt vederlagskrav. Avgjørelsen taler ikke for, men klart imot, de vurderinger skifteretten har gjort, knyttet til hensiktsmessigheten av oppgjøret.
Kjæremålet har ført frem. A får medhold i sin påstand om at salget ikke skal utsettes, hvilket innebærer at skifteretten da må sørge for uten opphold å formidle salgsoppdraget til eiendomsmegler.
A tilkjennes saksomkostninger for såvel skifterett som lagmannsrett i anledning tvisten om utsettelse av salget, jf tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Salær for prosessfullmektig, advokat Anne-Brit Olsson, fastsettes til kr 1.500,- for skifteretten og kr 1.000,- for lagmannsretten, til sammen kr 2.500,- jf tvistemålsloven §176. Kjæremålet anses gebyrfritt, jf rettsgebyrloven §10 nr 6.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Salget av eiendommen - - - gate 39 B, Trondheim, utsettes ikke inntil vederlagskrav reist mot A er avgjort.
2. I saksomkostninger for skifterett og lagmannsrett betaler B til A 2.500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.