LF-1998-531
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-22 |
| Publisert: | LF-1998-00531 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett nr. 98-00433 - Frostating lagmannsrett LF-1998-00531 M. Anket til Høyesterett; fengselsstraffen endret til to år og seks måneder, HR-1999-00019 A. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Arne K. Uggerud) mot A (Forsvarer: Advokat Christian Wiig). Bistandsadvokater: Advokat Venil K. Thiis og advokat Anne Ragnhild Meringen. |
| Forfatter: | Førstelagmann Sverre Dragsten, formann. Lagdommer Sissel Endresen. Lagdommer Jan Terje Bårseth. Med lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §193, §33, §62, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
A, født xx.xx.1948, bor - - - v. 5 c, X, lastebilsjåfør, inntekt kr 170.000/180.000,- brutto pr. år, uformuende, samboende, tidligere ustraffet, er av statsadvokatene i Trondheim den 16. mars 1998 satt under tiltale ved Trondheim byrett til fellelse etter
"I.
Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse, å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag er følgende forhold:
Natt til lørdag 2. august 1997 i Bs leilighet i - - -vei 5 B i Trondheim, tok han tak i B, skjøv henne inn i entreen til hennes leilighet og videre inn på soverommet hvor han skjøv henne overende i en seng. Han satte seg over B mens han holdt henne fast, og dro deretter ned trusen hennes og gjennomførte samleie.
II.
Straffeloven §193 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med noen som var ute av stand til å motsette seg handlingen.
Grunnlag er følgende forhold:
Natt til lørdag 13. juni 1992 i Cs leilighet i - - -vei 5 B i Trondheim, førte han en eller flere fingre inn i Cs skjede.
Hun var ute av stand til å motsette seg dette fordi hun sov tungt."
I tiltalebeslutningen er det tatt forbehold om pådømmelse av krav om erstatning/oppreisning til de fornærmede.
Trondheim byrett avsa 11. mai 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ - sammenholdt med straffeloven §62 - til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 9 - ni - måneder med fradrag av 6 - seks - dager for utholdt varetekt.
2. A forbys å oppholde seg i - - -vei 5 b og i bygninger tilhørende samme tun i borettslaget i en periode på 10 - ti - år.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med kr 50.000,- - kronerfemtitusen - .
4. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til C med kr 20.000 - kronertjuetusen - samt erstatning for økonomisk tap med kr 3.000,- - kronertretusen -."
A (tiltalte) har for begge poster i tiltalen anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Under ankeforhandlingen avga tiltalte forklaring og det ble avhørt 9 vitner hvorav ett ved telefonavhør. Politiforklaring avgitt av ett vitne (tiltaltes samboer) som nektet å avgi forklaring ble opplest, jf rettsboken.
Lagretten er for hver av tiltalens to poster stilt ett hovedspørsmål om skyld. Begge spørsmål er besvart bekreftende.
Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn.
Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og for overtredelse av straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ.
Om straffutmålingen bemerkes:
Etter bevisførselen for lagmannsretten er saksforholdet i det alt vesentlige slik som det fremgår av byrettens dom. Sammenfatningsvis stiller det seg i hovedtrekk slik:
Tiltalte bodde på tiden da overtredelsene ble begått sammen med sin samboer i en leilighet i 3. etg. i en boligblokk i - - -vei 5 b, i Trondheim. De to fornærmede, B og C bodde i samme oppgang i samme blokk i henholdsvis 2. og 4. etg. De to bor der fortsatt.
Om kvelden 1. august 1997 var B på besøk hos tiltaltes samboer. De to nøt alkohol. Om lag kl. 22.30 kom tiltalte hjem. Det ble fortsatt nytt alkohol, nå også av tiltalte. Alle ble beruset. Omlag kl. 01.30 gikk B til sin egen leilighet og straks til sengs. Noe deretter, ca kl. 01.45 ringte tiltalte på hennes dør. B, som da var sovnet, ble vekket og hun åpnet døren idet hun trodde det var hennes sønn som kom hjem. Ved synet av tiltalte spurte hun ham hva han ville. Uten å si noe puffet tiltalte opp inngangsdøra, skjøv B foran seg inn på hennes soverom og opp i senga. Mens han holdt henne fast rev han trusa av henne og trengte med sitt kjønnsorgan inn i henne og hadde samleie med henne. Fra først av gjorde hun fysisk motstand og ropte, men ga av redsel dette opp. Hun følte sterk redsel mens samleie pågikk. Hun ble ikke påført fysiske skader, men hun har senere vært plaget av angst, søvnløshet og konsentrasjonsvansker.
Når det gjelder tiltalens post II, stiller det seg i hovedtrekk slik:
C og hennes daværende ektemann satt om kvelden 12. juni 1992 sammen med to gjester på verandaen utenfor sin leilighet. Det ble nytt alkohol. Mens de satt der, kom tiltalte uten forutgående invitasjon og ringte på. Han var da godt beruset. Han ble imidlertid sluppet inn og han tilsluttet seg selskapet. Noe over midtnatt følte C at hun hadde fått nok av alkoholholdige drikker, og hun gikk derfor inn på soverommet og la seg i sin seng hvor på forhånd hennes yngste sønn, da to år gammel, lå og sov. Hun sovnet raskt og sov tungt. En tid deretter gikk tiltalte, etter først å ha vært innom en annen leilighet i oppgangen, inn på Cs soverom og bort til sengen. Mens hun sov stakk han sin hånd inn under hennes truse og førte to fingre inn i hennes skjedeåpning og gjorde bevegelser. Hun våknet av dette og ropte på sin mann som deretter kom inn på soverommet og ba tiltalte om å fjerne seg. C har etter overgrepet vært plaget av angst, søvnløshet og konsentrasjonssvikt.
Tiltalte har forgrepet seg mot to kvinner etter at de har gått til sengs i sitt eget hjem. At de der ble utsatt for overgrepene, ble naturlig nok opplevd som ekstra krenkende. Dette har også avfødt en konstant, alminnelig utrygghetsfølelse hos dem i den form at de selv i sin eget hjem har vært besatt av en viss frykt for sin personlige integritet på det seksuelle område. At tiltalte, etter en tid å ha bodd et annet sted, i januar 1998 flyttet tilbake til leiligheten i 3. etasje, hvor han bodde inntil han 1. september 1998 tilflyttet leilighet på en annen kant av byen, bidro sterkt til å holde utrygghetsfølelsen ved like. Selv i sin egen oppgang følte de seg ikke trygge.
Som det fremgår av det som foran er bemerket, er for øvrig de to fornærmede blitt påført slike psykiske lidelser som regulært følger av seksuelle overgrep.
Ved straffutmålingen gir voldtekten av B det kraftigste utslag. I Rt-1994-1552 har Høyesterett uttalt at det kan være grunn til å høyne straffenivået i noen typer voldtektssaker. Voldtektene hadde i den sak som der ble pådømt, foregått under andre omstendigheter enn hva tilfelle er i den foreliggende sak. Det dreide seg for øvrig ikke om voldtekt til samleie, men for begge de to pådømte forhold om fellelse etter straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ, og det hadde ikke vært brukt spesielt grov vold.
Lagmannsretten finner at det er grunn til at straffenivået høynes noe også for den type voldtekt det gjelder i den foreliggende sak, uforanlediget, helt overraskede etter å ha gått til ro i egen seng, hvor en kvinne bør kunne føle seg helt trygg for voldtektsovergrep.
Tiltalte lider av fysiske og psykiske plager. Han lider således av Bechterew og Reiters syndrom med tilhørende medisinske plager. Han er videre plaget av bl.a. angst, depresjon og søvnløshet. Etter det opplyste kan det ikke sees bort fra at hans plager har sammenheng med at han i 1990 var utsatt for en alvorlig arbeidsulykke. Hans plager kan imidlertid ved straffutmålingen for slike overtredelser, som det her gjelder, ikke tillegges særlig vekt. Soningsdyktighet og soningsform må vurderes av fengselsmyndighetene.
Lagmannsrettens flertall, rettens formann, lagdommerne Endresen og Bårseth og lagrettemedlem Stene finner at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år.
Rettens mindretall lagrettemedlemmene Kvendbø, Paulsen og Flakken, finner, med bemerkning om at det her ikke dreier seg om særlig grov voldtekt, at straffen av byretten passende er utmålt til 1 år og 9 måneder.
Straffeloven §62 er anvendt.
Til fradrag i den utmålte straff går 6 dager for utholdt varetekt.
Lagmannsretten finner at tiltalte fortsatt må forbys å oppholde seg i - - -vei 5 b og i de bygninger som ligger i samme tun i borettslaget. Om hjemmel og begrunnelse for slikt forbud vises det til byrettens domsgrunner. Et slikt forbud vil for øvrig etter at tiltalte har flyttet til en annen del av byen ikke være særlig tyngende for ham. Tiltalte har da også under ankeforhandlingen, ved sin forsvarer, ikke motsatt seg at det treffes bestemmelse om forbud. Forbudet bør, som gjort av byretten, begrenses til 10 år.
Tiltalte har begjært byrettens avgjørelser om fastsettelse av erstatning til de to fornærmede overprøvet.
Advokat Thiis, har som bistandsadvokat for fornærmede B, nedlagt samme påstand som for byretten.
Advokat Meringen, har som bistandsadvokat for fornærmede C, under ankeforhandlingen frafalt krav om erstatning, men fastholdt den påstand om oppreisning som ble nedlagt for byretten.
Forsvareren har nedlagt påstand om at tiltalte frifinnes for kravene om oppreisningserstatning.
Lagmannsrettens tre fagdommere finner at de to fornærmede har krav på oppreisningserstatning.
Om de nærmere omstendigheter ved overtredelsene, de plager som er påført de fornærmede og tiltaltes inntekts- og formuesforhold vises til hva som fremgår foran i dommen. Det tilføyes at noen av de følger for C, som av henne er hevdet å være forårsaket av tiltaltes overgrep, så som de oppståtte problemer i hennes ekteskap, som ledet til separasjon, i det vesentlige må skyldes andre forhold enn det overgrep hun ble utsatt for i 1992.
Beløpene fastsettes som av byretten til kr 50.000,- for B og kr 20.000,- for C.
Tiltalte har anvendt anke og avgjørelsen ved ankeforhandling har gått han i mot. Han må da i medhold av straffeprosessloven §436 annet ledd pålegges å betale saksomkostninger for lagmannsretten. Betingelse for ileggelse av saksomkostninger for byretten foreligger for øvrig også etter §436 første ledd. Under henvisning til §437 tredje ledd fastsettes omkostningsbeløpet til kr 3.000,-.
Med unntak for dissens vedrørende utmålingen av fengselsstraffen, er dommen enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1948, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 - to - år med fradrag av 6 - seks - dager for utholdt varetekt.
2. A forbys å oppholde seg i - - - vei 5 b og i bygninger tilhørende samme tun i borettslaget i en periode på 10 - ti - år.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom å betale oppreisningserstatning til B med 50.000 - femtitusen - kroner.
4. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale oppreisningserstatning til C med 20.000 - tjuetusen - kroner.
5. A dømmes til å betale 3.000 - tretusen - kroner i saksomkostninger til det offentlige.