LF-1998-573
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-11-04 |
| Publisert: | LF-1998-00573 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Romsdal herredsrett nr. 98-00174 M - Frostating lagmannsrett LF-1998-00573 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: politiinspektør Hilde Haugen, Molde) mot A (Forsvarer: Advokat Erling Hagerup, Molde). |
| Forfatter: | Lagdommer Olaf Jakhelln, formann. Lagdommer Gunnar Greger Hagen. Ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen. Med 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §166, §52, §62, Straffeprosessloven (1981) §331, §436, §442 |
A, født xx.xx.1952, bor i X i Y kommune og arbeider i et rørleggerfirma. Han angir sin årsinntekt til brutto 250.000 kroner, er uformuende, gift og har bidragsplikt til ett barn. Han er tidligere ikke straffedømt eller bøtelagt.
A ble 3. februar 1998 av statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane satt under tiltale ved Romsdal herredsrett til fellelse etter:
I. Straffeloven §270, første ledd nr. 1, jf. annet ledd, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for.
Grunnlag er følgende forhold:
I perioden 3. januar 1994 - 11. juni 1995 i Y kommune forledet han ansatte ved Arbeidskontoret til å utbetale seg kr 27.124,- for meget i arbeidsledighetstrygd, i det han på meldekortet til
Arbeidskontoret oppgav uriktig antall timer lønnet arbeid. Handlingen medførte tap eller fare for tap for det offentlige med et tilsvarende beløp.
II. Straffeloven §166, første ledd, for å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlige myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt å avgi bevis.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og sted som nevnt under post I, forholdt han seg som der beskrevet.
Romsdal herredsrett avsa 7. mai 1998 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.52, dømmes for overtredelse av straffelovens §270 første ledd nr. 1 og nr. 2 jf. annet ledd og straffelovens §166, første ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62, første ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager."
Det fremgår av premissene i herredsrettens dom at herredsretten påla A å betale saksomkostninger til det offentlige med 1000 kroner. Dette punktet er åpenbart uteglemt i domsslutningen.
A anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet og over straffutmålingen. Anken er henvist til ankeforhandling med sikte på fullstendig ny behandling, jf straffeprosessloven §331. Ankeforhandling fant sted i Molde i dag, 4. november 1998. A møtte og avga forklaring. Lagmannsretten mottok for øvrig forklaring fra to vitner.
Om saksforholdet bemerker lagmannsretten innledningsvis:
Tiltalen gjelder det forhold at A i perioden 3. januar 1994 - 11. juni 1995 i meldekort til arbeidskontoret skal ha opplyst et antall timer lønnet arbeid som ikke korresponderer med det faktiske antall timer lønnet arbeid i samme periode ifølge timelister fra arbeidsgiver Y kommune. Arbeidskontoret i Y fikk mistanke om avvik ved årsskiftet 1995/96, innhentet timelister januar/februar 1996 og mente etter bearbeiding av materialet i juni 1996 at det i nevnte periode var utbetalt kr 27124,- for mye i arbeidsledighetstrygd. Da denne beregningen ble forelagt for A i juli 1996 erklærte han seg straks villig til å foreta tilbakebetaling. Han ordnet dette ved hjelp av lån i løpet av relativt kort tid.
I herredsrettens dom ble forutsatt at kr 27124,- var det korrekte beløp for for mye utbetalt arbeidsledighetstrygd. I samsvar med brev fra arbeidskontoret i Y av 12. juni 1998 legges til grunn at det korrekte beløp er kr 24351,-. Det er på denne bakgrunn foretatt tilbakebetaling av kr 2773,- til A.
A aksepterer at det faktisk ligger slik an at det i løpet av den perioden som omfattes av tiltalen, er et avvik mht timetall i hans meldekort og timetall/ korresponderende lønnsutbetaling fra hans arbeidsgiver, og at dette har ført til at det er blitt utbetalt kr 24351,- for mye i arbeidsledighetstrygd. Han anfører imidlertid at han i perioden januar - september 1994 ikke har forledet ansatte ved arbeidskontoret til å utbetale for høye beløp, og at han i perioden oktober 1994 - juni 1995 ikke rettsstridig har påvirket resultatet av den automatiske databehandlingen av meldekortene. A mener han har utfylt meldekortene så korrekt som han var i stand til og at han ikke var klar over at disse var feil utfylt da de ble innsendt. Han sto overfor det problem at meldekortene måtte innsendes hver annen fredag og at timetall også omfattende den påfølgende helg skulle medtas. Han hadde fredag formiddag ofte ikke oversikt over arbeidsomfanget fredag - søndag. Systemet var slik at han ikke senere kunne korrigere for de avvik som måtte oppstå. A hevder at han ikke forsettlig har overtrådt tiltalens straffebud og at det ikke foreligger vinnings hensikt.
Hva angår straffutmåling har A subsidiært vist til Høyesteretts avgjørelser av 12. februar 1998, Rt-1998-174 og Rt-1998-178, der det uttales at den normale nedre grense for reaksjonen ubetinget fengselsstraff hva angår trygdebedrageri ligger på ca 30.000 kroner. Det er hertil fremhevet at det nå har gått henimot tre år siden forholdet ble avdekket, og at beløpet er tilbakebetalt.
Aktor har påstått fellelse etter tiltalen, dog slik at straffeloven §270 første ledd nr 2 også kommer til anvendelse. Hva angår straffutmålingen er påstått ubetinget fengsel i 21 dager.
Lagmannsretten vil bemerke:
Det anses ikke tvilsomt at A i løpet av den aktuelle periode har fått utbetalt 24.351 kroner for mye i arbeidsledighetstrygd og at dette har sin bakgrunn i hans feilaktige utfylling av meldekort. Det dreier seg totalt om et avvik mellom opplysninger i meldekort og faktisk antall arbeidstimer i perioden på ca 360. Lagmannsretten finner det utenfor rimelig tvil bevist at A for et betydelig antall av disse timers vedkommende har vært klar over feilføringen, som må regnes som forsettlig og utført i vinnings hensikt. Lagmannsretten viser konkret til at i den tiden det fortsatt var manuell behandling av meldekortene, inntil utløpet av september 1994, har A ikke opplyst en eneste arbeidstime, mens han i denne tiden faktisk arbeidet 55 timer. A er selv også innforstått med at de problemer han kan ha hatt mht føring av timer i helger på kort som skulle sendes fredag før helgen, ikke kan forklare mer enn en viss andel av timeavviket. Det er ikke foretatt inngående analyse som kan vise det eksakte omfang av timeavvik i helger der A allerede fredag har innlevert meldekort. En viss undersøkelse av det foreliggende materiale viser imidlertid at A slett ikke alltid har innsendt sine timekort fredag, men har ventet til helgen var slutt og han hadde den fullstendige oversikt. For uke 5/95 er det f.eks. lite trolig at A sendte meldekort slik han skulle fredag 3. februar, idet meldekortet av ham er signert og datert 5. februar (søndag). Han har der opplyst at han fredag arbeidet 6 timer, hvilket stemmer med arbeidsgivers timeliste. Han har opplyst at han ikke arbeidet lørdag eller søndag, mens arbeidsgivers timeliste viser 7,5 timer lørdag og 6 timer søndag.
Det er ikke mulig for lagmannsretten å angi eksakt i hvilken utstrekning det er oppnådd for stor utbetaling på bakgrunn av forbrytersk virksomhet og i hvilken utstrekning det må godskrives A at avvik kun skyldes uaktsomhet. Lagmannsretten mener å være på trygg grunn når den legger til grunn at bedrageriet samlet er i størrelsesorden 20.000 kroner.
Den vesentlige del av timeavviket skriver seg fra tiden etter 1. oktober 1994, da meldekortene ikke lenger ble manuelt behandlet ved arbeidskontoret, men av A ble sendt direkte til en datasentral i Mo i Rana. Det er opplyst at behandlingen av meldekortene ved denne datasentralen i den grad er automatisert at en maskin også åpner konvoluttene forut for databehandlingen av meldekortene. Behandlingen foregår med andre ord slik at meldekortene er helt uberørt av menneskehånd og -ånd. Maskinen reagerer dersom det ikke er foretatt utfylling av rubrikker som skal fylles ut, men så sant alle rubrikker er utfylt, foretas beregning uten noen form for kontroll av opplysningenes riktighet. A har ikke selv matet de feilaktige opplysninger direkte inn i maskinen, men idet intet menneske er ført bak lyset, antar lagmannsretten at den del av forholdet som i tid ligger etter 1. oktober 1994 må bli å subsummere under straffeloven §270 første ledd nr 2. Den del av forholdet som ligger forut for dette tidspunkt blir å subsummere under §270 første ledd nr 1.
Lagmannsretten anser på denne bakgrunn A skyldig i overtredelse av straffeloven §270 første ledd, både nr 1 og 2.
Lagmannsretten finner det klart at feilaktig utfylling av meldekort til offentlig myndighet, utført med forsett, må medføre at A også anses skyldig i overtredelse av straffeloven §166 første ledd.
Lagmannsretten finner at As subsidiære anke over straffutmålingen må bli å ta til følge. Bedrageriet har ført til at det er blitt utbetalt i størrelsesorden 20.000 kroner for mye i arbeidsledighetstrygd. Dette beløp ligger med klar margin under hva Høyesterett for kort tid siden har antydet er grensebeløpet ved trygdemisbruk når det skal velges mellom ubetinget og betinget reaksjon i normaltilfellene, 30.000 kroner, jf Rt-1998-174 og Rt-1998-178. Hertil kommer at saken er å regne som noe gammel. I denne sammenheng er tidsforløpet fra forholdet ble avdekket til herredsretten avsa dom av særlig interesse. Dette tidsforløp var på omkring to år. Det er nå gått ytterligere et halvt år. Et slikt tidsforløp må tillegges en viss vekt i formildende retning i en sak av denne karakter, jf Rt-1998-174. For øvrig nevnes at beløpet er tilbakebetalt.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 30 dager, som gjøres betinget med en prøvetid på to år uten tilsyn, jf straffeloven §52 flg.
Anken har ikke gått A imot, og han blir ikke å ilegge saksomkostninger i anledning ankesaken, jf straffeprosessloven §436 annet ledd. Etter straffeprosessloven §442 må lagmannsretten ta stilling til omkostningsspørsmålet for herredsretten. Som herredsretten finner lagmannsretten at saksomkostningene passende kan settes til 1000 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1 og 2, jf annet ledd, og straffeloven §166 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jf straffeloven §52 flg.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 1000 - ettusen - kroner.