LF-1998-778
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-22 |
| Publisert: | LF-1998-00778 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midt-Trøndelag herredsrett nr. 97-00260 A - Frostating lagmannsrett LF-1998-00778 A. Påkjært til Høyesterett; lagmannsrettens kjennelse og tilleggskjennelse stadfestet, HR-1998-00686K . Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse påkjært til Høyesterett; lagmannsrettens dom opphevet og hjemvist til fortsatt behandling for lagmannsretten for så vidt angår domslutningens punkt 5, HR-1999-00388 K. |
| Parter: | Begjærende part: A, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat Marianne Fallan Kristensen, Trondheim). Motpart: B, X (Prosessfullmektig: Advokat Øyvind J. Vang, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommerne Sissel Endresen, Nina Mår Tapper, Sverre Erik Jebens |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §38 |
Saken gjelder midlertidig avgjørelse i barnefordelingsak, jf barneloven §38 første ledd.
A og B har sammen tre barn, C, født i 1978, D født i 1982 og E født i 1985. Partene ble skilt i 1993. B har hatt daglig omsorg og A har hatt vanlig samværsrett. I 1997 flyttet datteren D til sin far og har bodd der siden. Eldste datter, C, er også flyttet hjemmefra.
A begjærte 28. mai 1997 midlertidig avgjørelse i spørsmålet om omsorgen for D og samvær med E. Frostating lagmannsrett tok ved kjennelse 17. juli 1997 kravet til følge.
Den 7. juli 1997 reiste A søksmål mot B med krav om daglig omsorg for D, og samværsrett for E. Midt-Trøndelag herredsrett tok ved dom av 15. mai 1998 As krav om daglig omsorg for D, og samværsrett for E til følge.
B har anket over dommen, med påstand om at hun fortsatt skal ha omsorgen for D, og at faren skal nektes samvær med begge døtrene. A har begjært saken for lagmannsretten utvidet til å gjelde krav om omsorgen også for E. Den 23. september 1998 har han begjært midlertidig avgjørelse i omsorgsspørsmålet. B har tatt til motmæle. Ankeforhandling er berammet til 1. desember 1998.
A har i det vesentlige anført:
Det er til Es beste at faren overtar omsorgen nå. E har bodd sammen med moren og hennes ektefelle og deres yngste datter. Det foreligger nå opplysninger om at de er i ferd med å ta ut separasjon. B er i dag registrert med hemmelig adresse i folkeregisteret, slik at det ikke er mulig for A å finne ut hvor E skal flytte. B er dessuten innlagt på sykehus, og E skal etter det opplyste bo hos stefaren. Dette er ingen tilfredsstillende omsorgssituasjon. Hun har også hatt høyt fravær fra skolen, og er tilskrevet fra hjelpetjenesten.
A er siden mars - 97 nektet samvær med E, selv om hun i telefon har uttalt at hun ønsker samvær.
A har videre redegjort for at han er anmeldt for seksuelt misbruk av barna, men at saken er henlagt. Han viser til at han etter Frostating lagmannsretts kjennelse av 17. juli 1997 har rett til samvær med E. B er også ilagt tvangsbot, uten at han har fått se E.
A og hans ektefelle har gode og stabile boforhold. Slik forholdene nå er nektes også E samvær med sin søster, og B har også brutt forbindelsen med sin egen slekt. Selv om det nå er berammet ankeforhandling, er opplysningene om Es omsorgssituasjon så foruroligende at hun må flyttes omgående.
A har nedlagt slik påstand:
1. A tilkjennes daglig omsorg for E inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.
2. A tilkjennes saksomkostninger.
B har i det vesentlige anført:
B er i folkeregisteret registrert på den samme adresse hun har hatt siden 1995, i henhold til utskrift av 1. oktober 1998.
Det vises videre til at det var A som sørget for å bringe hjelpetjenesten inn i bildet. B har ikke nedlagt formell påstand.
Lagmannsretten skal bemerke:
Etter barneloven §38 første ledd kan retten fatte midlertidig avgjørelse om hvor et barn skal bo, når det er reist søksmål om spørsmålet for domstolene. Avgjørelsen skal rette seg etter hva som er det beste for barnet.
Saken gjelder spørsmål om omsorgen for en 13 år gammel jente, som har bodd sammen med sin mor siden partene ble skilt i 1993. Hun har ikke hatt samvær med sin far siden 1997, og da Midt-Trøndelag herredsrett behandlet spørsmålet, fant retten at far skulle ha samværsrett, men at det måtte skje en gradvis opptrapping.
Det foreligger opplysninger som tyder på at E har et dårligere omsorgstilbud i dag enn da herredsretten behandlet saken, og faren kun krevde samværsrett. Det vises til det som er anført i begjæringen. Etter sitt innhold er forholdene av en slik art at de kan begrunne en midlertidig overføring av omsorgen til far. Det vises spesielt til opplysningene om Es betydelige skolefravær i høst og at mor er innlagt på sykehus. På den annen side vises det til at barnevernet i høst har undersøkt saken etter bekymringsmelding fra faren, og konkluderte med at det ikke var behov for inngripen fra barnevernet.
Slik saken ligger an er det derfor etter lagmannsrettens oppfatning lite hensiktsmessig å beslutte omsorgsoverføring nå. Det vises særlig til at det har gått lang tid siden far har hatt kontakt med datteren.
Ankeforhandling i saken er også umiddelbart forestående. Hvilket omsorgsalternativ som er det beste for E på sikt, vil da bli undergitt full prøvelse etter umiddelbar bevisføring. Skulle det under ankeforhandlingen fremkomme opplysninger som styrker bekymringen for E, og som nødvendiggjør midlertidig avgjørelse, er retten ikke avskåret fra senere å ta en slik begjæring til følge.
Begjæringen om at A midlertidig skal ha omsorgen for E tas ikke til følge.
Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
As krav om å ha den daglig omsorgen for E til saken er endelig avgjort tas ikke til følge.