LF-1998-825
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-25 |
| Publisert: | LF-1998-00825 |
| Stikkord: | Gjenopptakelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Orkdal herredsrett - Frostating lagmannsrett LF-1998-00825 K. Begjæring om gjenopptakelse avvist, HR-2000-00086K. |
| Parter: | Begjærende part: Oddmund Fossum, Fannrem. Motpart: Knut Håvard Skaugen, Fannrem (Prosessfullmektig: Advokat Knut Røstum). |
| Forfatter: | Lagdommer Ivar Oftedahl, lagdommer Ole Johan Lund, lagdommer Sissel Endresen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §408, §412, §162, §373, §409, §410 |
Sak 98-825 A:
Saken gjelder begjæring om gjenopptagelse av sak om eiendomsrett til en utmarkseiendom.
Oddmund Fossum er eier av eiendommen Fossum, gnr 189 bnr 1. Knut Håvard Skaugen er eier av eiendommen By, gnr 141 bnr 1. Begge eiendommer er gårdsbruk som ligger i Orkdal kommune.
Oddmund Fossum anla den 11. oktober 1991 søksmål mot Knut Håvard Skaugen. Fossum krevet dom for at en ideell halvpart av en utmarkseiendom på Søvasskjølen tilhører gnr 189 bnr 1. Skaugen tok til motmæle og nedla påstand om at han som eier av gnr 141 bnr 1 var eneeier av området.
Orkdal herredsrett avsa dom i saken 24. juli 1992. I dommen ble Skaugen som eier av gnr 141 bnr 1 kjent å være eneeier av området. Ved Frostating lagmannsretts dom av 4. juni 1993 ble herredsrettens dom stadfestet. Fossums videre anke til Høyesterett ble den 10. november 1993 nektet fremmet av kjæremålsutvalget i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 4.
Den 1. februar 1994 begjærte Fossum saken gjenopptatt for Frostating lagmannsrett, som ved kjennelse 26. juli 1995 forkastet begjæringen etter tvistemålsloven §412 første ledd 2. punktum. Fossums videre kjæremål i gjenopptakelsessaken førte ikke frem, jf Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 2. november 1995.
Den 7. juni 1995 uttok Skaugen stevning for Orkdal herredsrett med krav om fjerning av et bygg på ca 12 m2 som Fossum hadde oppført på utmarkseiendommen i juli 1994. Ved Orkdal herredsretts dom av 31. juli 1996 ble Fossum tilpliktet å fjerne bygningen samt å planere berørt terreng tilbake til opprinnelig tilstand innen en nærmere fastsatt frist. Ved Frostating lagmannsretts dom av 11. juni 1997 ble herredsrettens dom stadfestet, med den endring at fristen ble forlenget.
Lagmannsrettens dom ble ikke påanket. Bygget ble heller ikke fjernet, og Skaugen begjærte tvangsfullbyrdelse. Denne sak ble avsluttet ved lagmannsrettens kjennelse 26. mai 1998, hvoretter Fossum skal betale 1000 kroner i tvangsmulkt for hver hel uke som går etter 1. juli 1998 uten at den omtalte bygning fjernes og området ryddes.
Ved skriv datert 4. juni 1998 begjærte Fossum gjenopptakelse av Frostating lagmannsretts dom av 4. juni 1993 etter tvistemålsloven §407 nr 1. Ved skriv datert 8. juni 1998 har Fossum inngitt et innlegg til lagmannsretten refererende til tvangsfullbyrdelsessaken, men som i realiteten vedrører eiendomsforholdene til eiendommen hvor bygget er oppført. Begge skriv er innstemplet som mottatt i Frostating lagmannsrett 10. juni 1998.
Ved lagmannsrettens skriv av 17. juli 1998 ble Fossum gjort oppmerksom på at han måtte sannsynliggjøre at gjenopptakelsesbegjæringen var fremsatt i rett tid, jf femårsfristen i tvistemålsloven §408 annet ledd. Samtidig ble han gitt frist for innbetaling av rettsgebyr. Han besvarte lagmannsrettens skriv i brev 28. juli 1998. Gebyrplikten ble overholdt.
Ved lagmannsrettens skriv av 11. august 1998 ble Fossum gjort oppmerksom på tvistemålsloven §409 annet ledd. Innen en fastsatt frist for å avhjelpe denne formelle mangel innkom kopi av Fossums skriv av 4. og 8. juni 1998 medunderskrevet av advokat Jon Reidar Aae.
Lagmannsretten har senere mottatt kopi av Fossums skriv av 11. november 1998 med vedlegg til Orkdal namsrett, hans skriv av 7. januar 1999 med vedlegg og hans skriv av 11. januar 1999 til Frostating lagmannsrett.
Lagmannsretten finner at begjæringen må avvises etter tvistemålsloven §412 første ledd 1. punktum.
Den angrepne dom er Frostating lagmannsretts dom avsagt 4. juni 1993. Det er denne avgjørelse begjæringen retter seg mot og som den også reelt sett gjelder, og det har ingen betydning for gjenopptakelsesfristene at Fossum i begjæringen også angriper senere avgjørelser som gjelder - eller som bygger på - dommen i 1993. Kjennelser er for øvrig ikke gjenstand for gjenopptakelse.
Når fem år er gått etter at dom er avsagt kan begjæring om gjenopptakelse ikke lenger fremsettes, jf tvistemålsloven §408 annet ledd. Den absolutte frist på fem år løper fra domstidspunktet. Fristen utløp altså 4. juni 1998, den dag gjenopptakelsesbegjæringen er datert. For å overholde fristen måtte da begjæringen vært poststemplet eller innlevert lagmannsretten denne dag.
Lagmannsretten finner det usannsynlig at begjæringen ble postlagt torsdag 4. juni 1998 i Orkdal og først kom til lagmannsrettens kontor i Trondheim onsdag 10. juni 1998. All post til lagmannsretten datostemples den dag posten innkommer. Fossums skriv av 4. og 8. juni er begge innstemplet 10. juni, og det er overveiende sannsynlig at de innkom samtidig. Da lagmannsretten ikke har tatt vare på konvoluttene som kunne vist poststemplet, kan det imidlertid ikke ses helt bort fra at det har skjedd noe i postgangen som ikke kan lastes Fossum.
Er det tvil om begjæringen er fremsatt innen femårsfristen kan ikke begjæringen avvises på det grunnlag. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på om begjæringen må anses fremsatt etter femårsfristen, da det i alle tilfelle er åpenbart at begjæringen ikke er fremsatt innen tremånedersfristen fastsatt i tvistemålsloven §408 første ledd.
De omstendigheter som Fossum påberoper for gjenopptakelse, grunnes på tvistemålsloven §407 nr 1 - at advokat Knut Røstum som prosessfullmektig for Skaugen har gjort seg skyldig i en straffbar handling med hensyn til saken. Trolig menes også §407 nr 3 - at et dokument som er brukt under saken er falskt eller forfalsket.
Gjenopptakelsesbegjæringen inneholder ingen opplysninger om når Fossum skulle ha blitt klar over de omstendigheter han grunner begjæringen på. Han forsøker overhodet ikke å pretendere at mistanken om straffbar handling eller falske dokumenter er nye for ham. Tvert imot er anførslene om straffbare forhold en gjentakelse av anklager fremsatt i den tidligere gjenopptakelsesbegjæring.
Fossum har dels kjent omstendighetene så tidlig at han kunne ha gjort dem gjeldende i selve saken, dels har han forsøkt å gjøre dem gjeldende i forrige gjenopptakelsesbegjæring
Den advokat som medundertegner gjenopptakelsesbegjæringen har plikt til å påse at den fyller vilkårene i tvistemålsloven §410 - her nr 5 som den aktuelle bestemmelse. Når det ikke engang er pretendert at det foreligger forhold av en slik art at det kan gi grunnlag for gjenopptakelse, skal begjæringen avvises, jf Rt-1991-1194.
Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på andre anførsler og bevis som Fossum eventuelt har gjort gjeldende i innlegg etter utløpet av femårsfristen. Fristen gjelder ikke bare selve fremsettelsen av begjæringen, men også fremsettelsen av nye gjenopptakelsesgrunner. Slike anførsler og bevis er derfor i alle tilfelle for sent fremsatt.
Lagmannsretten har ikke funnet det nødvendig å forelegge begjæringen for Skaugen for uttalelse.
Lagmannsretten har ikke funnet grunnlag for å imøtekomme Fossums begjæring om beslutning om foreløpig bortfall av rettskraft, jf tvistemålsloven §162.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæring om gjenopptakelse av Frostating lagmannsretts sak 92-655 A avvises.