LF-1998-918
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-12-07 |
| Publisert: | LF-1998-00918 |
| Stikkord: | Strafferett, Trygdebedrageri, Straffutmåling, Betinget dom |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gauldal herredsrett Nr. 98-00094 - Frostating lagmannsrett LF-1998-00918 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kari Lynne, Statsadvokatene i Trondheim) mot A (Forsvarer: Advokat Dordi Flormælen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Olaf Jakhelln, formann. 2. Førstebyfogd Knut Almaas. 3. Byfogd Øyvind Hoel |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §270, §52 |
Gauldal herredsrett avsa 29. juni 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.51, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr 1 til en straff av fengsel i 18 -atten- dager.
2. A dømmes til å erstatte det offentliges saksomkostninger med kr 3000,-, kronertretusen00/100.
Oppfyllelsesfristen for punkt 2 er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."
A har anket over straffutmålingen. Han mener han bør få betinget dom, subsidiært samfunnstjeneste, og viser særlig til tidsforløpet og rehabiliteringssituasjonen.
Påtalemyndigheten har, særlig under henvisning til de allmennpreventive hensyn, påstått anken forkastet. Det foreligger ingen rehabiliteringssituasjon.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom. Det er dog ikke Y som er arbeidsgiveren, men X AS. Han har vært ansatt der fra 28. april 1998. Prøvetiden utløp i oktober. Han har samboer som oppebærer sosialunderstøttelse. Han er tidligere ustraffet bortsatt fra en bot etter straffeloven §228 mv. i 1982.
Lagmannsretten er kommet til at anken må gis medhold, og bemerker:
I tiden oktober/november 1994 - desember 1995 mottok A 35.838 kroner for mye i arbeidsledighetstrygd, og gjorde seg ved det skyldig i simpelt bedrageri, jf straffeloven §270 første ledd nr 1. Forholdet ble oppdaget i mai 1996. Det førte til at han i august s.å. ble vedtatt utestengt fra arbeidsledighetstrygd i 12 måneder, ble pålagt tilbakebetaling og ble underrettet om at saken kunne ble oversendt Arbeidsdirektoratet for vurdering av påtale. Oversendelse dit skjedde først seks måneder senere, i februar 1997. Så gikk det fem måneder inntil Arbeidsdirektoratet i juli 1997 oversendte saken til politiet med påtalebegjæring. A ble innkalt til politiet for å gi forklaring i en trafikksak 20. januar 1998, og ble under avhøret også bedt om å forklare seg om denne sak. Da var det gått seks måneder fra påtalebegjæringen. A vegret seg for å forklare seg om denne sak uten å være forberedt, og sa fra om det. Han ble senere ikke innkalt til nytt avhør i saken. Saken ble pådømt i herredsretten fem måneder senere. Da var det gått 2 år og 1 måned fra forholdet ble oppdaget.
Som uttalt i Høyesteretts dom i Rt-1995-469, er det uheldig og lite egnet til å ivareta hensyn til allmennprevensjonen, som ellers veier tungt i saker om trygdemisbruk, at straffesaken mot domfelte ikke er blitt fremmet med større energi. Det var gått mer enn 2 år siden bedrageriet ble oppdaget til saken var til behandling i Høyesterett. Den kritikk uttalelsen innebærer, er stadig aktuell.
Selv om bedrageriet i denne sak overstiger den grense på 30000 kroner som Høyesterett har trukket opp bl.a. i Rt-1998-174, er tidsforløpet så stort at de allmennpreventive hensyn ikke veier så tungt at det i denne sak er nødvendig med en ubetinget reaksjon. Lagmannsretten finner heller ikke at samfunnstjeneste vil være passende, jf Rt-1998-174 hvor det sies at samfunnstjeneste bare unntaksvis vil være en egnet reaksjonsform i disse saker. Lagmannsretten finner det for øvrig ikke treffende å betegne As situasjon i dag som en rehabiliteringssituasjon.
Etter dette finner lagmannsretten at straffen passende kan settes til betinget fengsel i 30 dager.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 30 - tredve - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.