LF-1998-962
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-29 |
| Publisert: | LF-1998-00962 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Avvisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett nr. 98-00697 A - Frostating lagmannsrett LF-1998-00962 K. |
| Parter: | Kjærende part: Jytte Agermose Hansen, Fjellstrand (Prosessfullmektig: Advokat Sissel Lien, Nesoddtangen). Motpart: Inger Elin Krogstad, Ranheim (Prosessfullmektig: Advokat Notar Advokat AS v/adv.flm. Eirik Døsen, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Mats Stensrud, konstituert lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, lagdommer Olaf Jakhelln |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §300, §301, §86, §87, Domstolloven (1915) §147, §119, §175, §176, §180, §296, §299, Tvistemålsloven (1915) |
Kjæremålet gjelder spørsmål om en stevning er ufullstendig og må avvises, jf tvistemålsloven §300 første ledd og §301.
Trondheim forliksråd avsa 6. oktober 1997 dom med slik domsslutning:
"Jytte Hansen, Bråtensvn. 35, Fjellstrand dømmes til innen 14-dgr. fra i dag å betale til Inger Elin Krogstad v/adv Bernt Østhus Kr. 61.656,00 med 12% renter fra 14.07.97 av Kr. 46.482,00 og i saksomkostninger Kr. 1.010,00. I tillegg kommer 12% renter av tilkjente saksomkostninger fra 03.11.97 til betaling skjer."
I domsutskriften er det opplyst at dommen regnes som forkynt 20. oktober 1997 og at ankefristen til byretten er 2 måneder regnet fra dette tidspunkt.
Hansen misforsto dette, hvoretter Trondheim byrett avsa kjennelse 7. mai 1998 med slik slutning:
"1. Jytte Hansen gis oppreisning for oversittet ankefrist.
2. Jytte Hansen tilpliktes innen 16. juni 1998 å inngi fullstendig ankeerklæring ved stevning til Trondheim byrett, og innbetaling av behandlingsgebyr med kr 3.090,-."
I brev til byretten 8. mai 1998 skrev Hansen at hun anket, men at hun var opptatt med eksamen og ba om "innkallelse" etter 29. juni 1998. Hun kvitterte for forkynnelse av kjennelsen 15. mai 1998, og oversendte 29. juni 1998 noen dokumenter, bl.a. et notat om husleieforhold med Krogstad, samtidig som hun bebudet et senere skriv fra advokat Sørby.
I tilsvar 30. juni 1998 nedla Krogstad påstand om avvisning og saksomkostninger.
Byretten sendte 1. juli 1998 tilsvaret til Hansen, vedla kopi av tvistemålsloven §300 og §301, presiserte at §300 første ledd nr 1-4 inneholder minimumskrav til hva en stevning må inneholde og satte frist til 28. august 1998 til å foreta rettelse av mangler i stevningen.
Hansen tilskrev byretten 17. august 1998. Brevet ble innledet med at hun hadde hatt telefonsamtale med dommer Skage ved byretten og fått beskjed om at anken ikke var fullstendig. Hun redegjorde for at ekteparet Krogstad skyldte henne kr 40.000,- pluss renter etter et husleieforhold.
Trondheim byrett avsa 18. september 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Jytte Agermose Hansen dømmes til å betale Inger Elin Krogstad kr 3.000,- kronertretusen 00/100 - i saksomkostninger."
Etter forkynningsskjema ble kjennelsen ansett forkynt for Hansen 30. september 1998. Hun påkjærte kjennelsen i brev av 11. oktober 1998 og bebudet skriv fra advokat om få dager. Hennes prosessfullmektig, advokat Sissel Lien, har begrunnet kjæremålet nærmere i prosesskrift av 20. oktober 1998.
Hansen opplyser at forliksrådets dom gjaldt pengeheftelser som ikke ble dekket av salgssum i forbindelse av overdragelse av leilighet fra Hansen til Krogstad. Imidlertid hadde Hansen motkrav etter forutgående husleieforhold.
Hansen har hele tiden vært selvprosederende og kjente ikke til hvorledes en stevning skulle utformes. Hun fikk heller ikke tilstrekkelig veiledning. Hun mener at hun har forklart at hun har motkrav som dekker Krogstads krav.
Byretten burde ha spurt om Hansen mente seg frifunnet, eller om hun mente at hun skulle betale et mindre beløp enn Krogstad krevde. Retten har ikke fulgt tvistemålsloven §86 og §87. Den veiledning som gis må være fullstendig. Det må fremgå hva som er gjort feil, hvordan feilen kan rettes og hva som blir konsekvensene hvis de ikke rettes. Siden Hansen har vært selvprosederende, skulle retten vært ekstra påpasselig med sin veiledning.
Hansen har nedlagt slik påstand:
"1. Trondheim byretts kjennelse av 18/9-1998 oppheves, og saken tas opp til ny behandling.
2. Inger Elin Krogstad dømmes til å betale sakens omkostninger."
Krogstad har tatt til motmæle og hevder at det er tre grunnlag for å avvise kjæremålet.
For det første er kjæremålet avgitt for sent. For det andre mangler kjæremålet begrunnelse. For det tredje er byrettens avvisningskjennelse korrekt, idet anken/stevningen ikke ble rettet innen fastsatt frist.
Krogstad har nedlagt slik påstand:
"1. Saken avvises.
2. Inger Elin Krogstad tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten fra Jytte Agermose Hansen."
Lagmannsrettens flertall, lagdommer Mats Stensrud og konstituert lagdommer Anne Cathrine Frøstrup, bemerker:
Krogstad viser til domstolloven §147 og Rt-1979-1273. Byretten sendte sin kjennelse til forkynnelse 18. september 1998. Følgelig anføres det at kjæremålet av 11. oktober, innkommet retten 14. oktober 1998, er inngitt for sent.
Flertallet finner imidlertid at kjæremålet er rettidig. I forkynningsskjemaet er det oppgitt at kjennelsen regnes som forkynt 30. september 1998, og at denne dato er utgangspunkt for fristberegninger. Det følger av forskrift om postforkynning 11. oktober 1985 §7 at fastsatt forkynningstidspunkt gjelder, selv om brev kommer frem tidligere. Kjæremålsfristen på 2 uker er således overholdt.
Det er ikke oppstilt krav til innhold av kjæremålserklæring, i motsetning til for stevning og ankeerklæring. Følgelig er det ikke grunnlag for å avvise kjæremålet av 11. oktober 1998. Det behandles ut fra kjæremålsgrunner som er utdypet i advokat Liens senere prosesskrift.
Anke over dom avsagt av forliksrådet bringes inn for herreds- eller byretten ved stevning, jf tvistemålsloven §296.
Innledningsvis slutter flertallet seg til byrettens vurdering:
"Retten er enig med saksøkte at minimumskrav i en stevning er at det i medhold av tvistemålsloven §300 nr. 3 nedlegges en tilstrekkelig klar påstand. Den ankende part har i foreliggende sak ikke nedlagt noen påstand, og det er ikke tilstrekkelig at hun har erklært seg uenig med forliksrådets dom. Det er høyst uklart om saksøker med bakgrunn i det tidligere leieforhold mener at hun bør frifinnes, eller om hun er forpliktet til å betale et mindre beløp enn det hun ble dømt til å betale av Trondheim forliksråd."
Mangelfull retting av stevning må i utgangspunktet føre til avvisning jf tvistemålsloven §301.
Spørsmålet blir om anken/stevningen til byretten likevel må tas under behandling fordi Hansen ikke har fått tilfredsstillende veiledning av retten, jf tvistemålsloven §86 og §87.
Hvis en part ikke er representert ved advokat, rekker veiledningsplikten lengre enn hvor parten har advokat. Veiledningen må være så klar at parten kan foreta nødvendig retting, og parten må gjøres oppmerksom på hvilke konsekvenser det vil ha at feil ikke rettes.
Hansen misforstod ankefristen til byretten og fikk allerede ved byrettens kjennelse av 7. mai 1998 et varsko om at formkrav måtte overholdes, samtidig som det ble gitt oppreisning for fristoversittelsen.
Byretten sendte henne 1. juli 1998 ordlyden i tvistemålsloven §300 og §301, og presiserte at §300 første ledd nr 1-4 inneholder minstekrav til hva en stevning må inneholde. I tillegg til brevet har hun fått svar på spørsmål over telefon med byretten.
I tilsvaret til byretten har motparten uttrykkelig påpekt: "Partene er ikke betegnet. Det er heller ikke angitt noe krav eller lagt ned påstand." Ved siden av å fremheve kravene i tvistemålsloven §300 første ledd nr 1-4, har byretten i sitt brev av 1. juli 1998 opplyst at hvis den mangelfulle stevningen ikke ble rettet innen 28. august 1998, kunne konsekvensen bli avvisning av saken.
Ved oppmøte på rettens kontor kunne Hansen fått hjelp til å sette opp medunderskrevet anke/stevning, jf tvistemålsloven §119, men veiledningsplikten går ikke så langt som at retten skal tilsende en part utkast til prosesskrift.
Tatt i betraktning de dokumenter og den konkrete veiledning hun har mottatt via retten og at hun har fått stille spørsmål over telefon, mener flertallet at byretten har oppfylt veiledningsplikten i denne saken hvor partene har fri rådighet. Av dokumentene fremgår dessuten at hun i juni 1998 var i kontakt med advokat Arne Sørby om saken.
Etter dette stadfestes byrettens kjennelse om avvisning. Flertallet er enig i byrettens omkostningsavgjørelse, jf hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd. Kjæremålet har ikke ført frem, og etter hovedregelen i §180 første ledd må Hansen betale saksomkostninger til Krogstad. Notar Advokat AS v/adv.flm. Eirik Døsen har krevet omkostninger for lagmannsretten med kr 2.000. Beløpet anses å ha vært nødvendig for en betryggende utførelse av oppdraget, og kravet tas til følge, jf tvistemålsloven §176 første ledd.
Lagmannsrettens mindretall, lagdommer Olaf Jakhelln, er enig med flertallet i at kjæremålet er rettidig og at det ikke kan avvises pga manglende kjæremålsgrunner. Derimot finner mindretallet at byrettens avvisningskjennelse må oppheves, da domstolens veiledningsplikt ikke kan ses å være ivaretatt. For en selvprosederende part uten juridisk bakgrunn og med tydelige problemer med å håndtere formaliteter, er det ikke tilstrekkelig å vise til bestemmelsene i tvistemålsloven §300 og §301. Det er ikke opplyst at Hansen er gjort kjent med at et alternativ til å inngi en stevning gjennom prosesskrift er å inngi den muntlig, jf tvistemålsloven §299, jf §296. Med den hjelpeløshet Hansen allerede hadde demonstrert, måtte det være et krav at hun ble gjort uttrykkelig oppmerksom på at hun kunne møte frem på rettens kontor og fremsette en muntlig stevning. Mindretallet kan ikke se at opplysningen om at Hansen har vært i telefonisk kontakt med retten bærer tilstrekkelig bud om at hun har fått slik veiledning.
Mindretallet er oppmerksom på at Hansen hadde søkt kontakt med advokat i anledning saken, men det foreliggende materiale synes å vise at det ikke ble noen kontakt slik at advokaten kunne gi Hansen tilstrekkelig hjelp.
Konsekvensen av at domstolen ikke har oppfylt veiledningsplikten er at saken da ikke kan avvises. Domstolen må gi tilstrekkelig veiledning og sette ny frist for rettelse. Det vises til Schei: Tvistemålsloven (1990) I side 225.
Etter mindretallets syn må byrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling og Hansen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Slutningen er i samsvar med flertallets resultat.
Slutning:
1. Byrettens kjennelse av 18. september 1998 stadfestes.
2. Jytte Agermose Hansen betaler til Inger Elin Krogstad saksomkostninger for lagmannsretten med 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.