LF-1998-965
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-29 |
| Publisert: | LF-1998-00965 |
| Stikkord: | Narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett nr. 98-01189 - Frostating lagmannsrett LF-1998-00965 M. Anket til Høyesterett, HR-1999-00038 B. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Førstestatsadvokat Jan H. Dahle, Trondheim) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Christian Wiig, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Randi Grøndalen, formann. Lagdommer Jan Terje Bårseth. Lagdommer Hakon Huus-Hansen. Med fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §162b, §37d, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §348, §436, §437, §442, Legemiddelloven (1992) |
A, født xx.xx.1972, adresse - - - 31 b, - - - X, kjøttskjærer ved Y Salgslag, brutto årsinntekt ca kr 220000,-, uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde, er av statsadvokatene i Trondheim den 27. juli 1998 satt under tiltale ved Trondheim byrett til fellelse etter
"I. Straffelovens §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, for ulovlig å ha overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.
Grunnlag er følgende forhold:
a) I tidsrommet 1. januar - 13. februar 1998 i Trondheim solgte han ca 60 gram amfetamin til B for ca kr 36000,-.
b) I tidsrommet 1997 - 13. februar 1998 i Trondheim har han ved flere anledninger solgt en ukjent mengde med amfetamin, minst 30 gram, til flere for politiet ukjente personer.
II. Straffelovens §162 første ledd, jfr. femte ledd, for ulovlig å ha oppbevart stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Søndag 8. juni 1997 ca kl. 1800 i - - - 31 B i Trondheim, oppbevarte han 0,839 gram amfetamin.
b) Fredag 13. februar 1998 ca kl. 0005 i - - - 31 B i Trondheim, oppbevarte han 1,445 gram amfetamin og ca 3 gram marihuana.
III. Straffeloven §162b første ledd, jfr. fjerde ledd, for ulovlig å ha tilvirket, innført, utført, oppbevart, sendt eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som dopingmiddel, jfr. Sosialdepartementets dopingforskrifter av 30.04.93 og Statens Helsetilsyns dopingliste,
Grunnlag er følgende forhold:
Søndag 8. juni 1997 ca kl. 1800 i - - - 31 B i Trondheim, oppbevarte han 12 stk. 2 ml. Testex leo prolongatum ampuller, 15 stk. Testoviron depot ampuller, 26 stk. Androxon 40 mg. kapsler, 8 stk. Sustanon ampuller, 4 stk. Estandron prolongatum ampuller, alle de forannevnte inneholdende dopingmiddelet testosteron, 245 stk. umerkede tabletter inneholdende dopingmiddelet stanzonolol, 10 stk. Primolan depot ampuller inneholdende dopingmiddelet metenolon, 3 stk. umerkede tabletter inneholdende dopingmiddelet oksymetolon, 1 stk. Gonadotrphine Chorionique Endo ampulle inneholdende dopingmiddelet koriongonadotropin og 36 stk Genotropin 16 IU inneholdende dopingmiddelet somatropin.
IV. Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Fredag 24. januar 1997 i Trondheim førte han personbil med registreringsnummer DE - - - langs E6, til tross for at han ikke hadde førekort for personbil.
b) Torsdag 25. september 1997 i Trondheim førte han personbil med registreringsnummer HJ - - - langs E6, til tross for at han ikke hadde førekort for personbil.
Det tas forbehold om påstand om inndragning av vinning med i alt kr 80000,-."
Trondheim byrett avsa 25. september 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.72 frifinnes for tiltalens post I b og post III.
2. A dømmes for overtredelse av straffelovens §162, første og annet ledd, §162 første ledd og vegtrafikklovens §31 første ledd, jfr. §24 første ledd 1. punktum, dette sammenholdt med straffelovens §62 første ledd og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder med fradrag av 45 - førtifem - dager for utholdt varetekt.
3. A dømmes i medhold av straffelovens §34 til å tåle inndragning av brutto vinning med kr 30000,- - trettitusen - kroner.
4. Saksomkostninger idømmes ikke."
A har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I a og avgjørelsen om inndragning. Påtalemyndigheten har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I b. Begge anker er henvist til ankeforhandling, som fant sted i Trondheim 21. - 22. januar 1999. Tiltalte avga forklaring, det ble hørt sju vitner og foretatt dokumentasjon. Det vises til rettsboken.
Lagretten er i samsvar med hver av tiltalepostene I a og I b stilt to hovedspørsmål om skyld. Lagretten er videre for hver av de to postene stilt tilleggsspørsmål om overtredelsen er grov. Samtlige fire spørsmål er besvart med ja. Dette innebærer at tiltalte, A, er funnet skyldig i to tilfelle av grov narkotikaforbrytelse.
Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn og A blir å domfelle for to tilfelle av overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd. Han har i januar/februar 1998 solgt ca 60 gram amfetamin til B for kr 36000,- og i tidsrommet 1997/ 13. februar 1998 ved flere anledninger solgt minst 30 gram amfetamin til flere personer.
Det skal utmåles en felles straff for de overtredelser tiltalte er funnet skyldig i av lagretten og for de overtredelser han med endelig virkning er funnet skyldig i ved byrettens dom av 25. september 1998, jf straffeprosessloven §348 første ledd. Det er imidlertid amfetaminsalgene som vil være utslagsgivende ved straffutmålingen. Om denne skal bemerkes:
Når det gjelder tiltalens post I a - salg av 60 gram amfetamin for kr 36000,- til B - fremstår saksforholdet slik som beskrevet i byrettens dom. Det vises særlig til side 9 siste avsnitt og side 10 første avsnitt. Lagmannsretten er overbevist om at det faktiske saksforhold er dekkende beskrevet i byrettens dom og kan derfor henvise til denne.
Når det gjelder tiltalens post I b - salg av minst 30 gram amfetamin, ved flere anledninger til flere personer - må de nærmere omstendigheter her baseres på den liste/papirlapp med navn og tall som ble funnet hos domfelte under ransaking etter pågripelse 13. februar 1998. Det vises til byrettens beskrivelse, dommen side 8 nederst og side 9. Lappen ble oppbevart, godt sammenbrettet, i en tablettboks i kjøkkenskapet. Lagmannsretten er overbevist om at denne lappen viser et narkotikaregnskap, med angivelse av utestående beløp for salg av amfetamin på kreditt. Hele tall angir beløp i tusenkroner, tall bak komma i hundrekroner.
Oversikten kunne også vist solgte gram, men her er det ingen tvil om at tallene representerer en kode for utestående narkotikagjeld for selgerens hukommelse. Domfelte har også selv forklart at dette er en oversikt over hva han hadde utestående av bortlånte penger.
Dette lagt til grunn viser regnskapet salg av narkotika for i alt ca kr 70000,-. Med fradrag av utestående hos B kr 6000,-, jf tiltalens post I a, tilsier dette ytterligere salg av amfetamin for ca kr 64000,- under tiltalens post I b. Lagmannsretten er overbevist om at hele beløpet refererer seg til amfetaminsalg.
Med høyde for noe pluss eller minus i de enkelte tilfelle legger lagmannsretten til grunn et prisleie for amfetaminen på kr 600,- pr gram, høyere pr brukerdose og "kvantumsrabatt" ved større kjøp. Lagmannsretten kan med tilstrekkelig sikkerhet legge til grunn at det dreier seg om salg av minst 100 gram amfetamin refererende til listen. Med tillegg av salg av 60 gram til B er det da overdratt til sammen ca 160 gram amfetamin, som blir normgivende for straffutmålingen. Det eksakte beløp og de eksakte antall gram amfetamin listen representerer er det imidlertid ikke grunn til å ta et bestemt standpunkt til. Den usikkerhet som gjenstår har ingen utslagsgivende betydning for straffutmålingen. Det dreier seg uansett om et betydelig kvantum.
Domfellelsen gjelder overdragelse av amfetamin. Saken mangler opplysninger om hvordan amfetaminet er ervervet og hvilket initiativ domfelte har hatt i den forbindelse. Han har i hvert fall hatt tilgang til stoffet for videresalg og tilskrives rollen som selger for bakenforliggende ledd. På den måten har han hatt befatning med et betydelig kvantum amfetamin og bidratt til å spre dette. Stoffet er i vesentlig grad solgt til misbrukere. Det må legges til grunn at domfelte selv ikke hører til blant misbrukerne. Han har vært i fast arbeid siden avsluttet skolegang. Han har "eksperimentert" med amfetamin i sammenheng med styrketrening og inntak av dopingmidler/veksthormoner, og det ble beslaglagt amfetamin i små mengder hjemme hos domfelte. Han har imidlertid et iøynefallende kontaktnett i et kjent amfetaminmiljø og han har formidlet stoffet til stoffavhengige. Salgsvirksomheten har for så vidt et profesjonelt preg, idet domfelte ikke selv hører til blant misbrukerne og således ikke har hatt behov for å forestå salg for å finansiere eget forbruk, men har forestått overdragelse begrunnet i eget profittmotiv.
Lagmannsretten legger til grunn at stoffets renhetsgrad og kvalitet var ordinær. Dette er imidlertid av mindre betydning ved straffutmålingen, idet spredningsfaren og skademulighetene uansett er store og veier tungt ved straffutmålingen.
Domfelte skal ha straff for to tilfelle av overdragelse av amfetamin, begge grove. Det dreier seg om alvorlige narkotikaforbrytelser som, slik kvantum og domfeltes forhold i denne sak er beskrevet, av allmennpreventive grunner må medføre en streng reaksjon i form av en lengre ubetinget fengselsstraff. Dertil kommer domfellelsen for oppbevaring av mer ubetydelige mengder narkotika, jf tiltalens post II. Straffeloven §62 anvendes. For domfellelsen etter tiltalens post IV, kjøring uten førerkort, anvendes straffeloven §63 annet ledd. Det bemerkes for øvrig at domfelte er bøtlagt for overtredelse av legemiddelloven i 1996. Det vises til byrettens dom side 12 første avsnitt når det gjelder tidligere domfellelser og bøtleggelser. Etter dette settes straffen passende til fengsel i 1 år og 10 måneder, i samsvar med aktors påstand. Det fragår 45 dager for utholdt varetekt.
Inndragning. Relatert til avgjørelsen av skyldspørsmålet, overdragelse av et betydelig kvantum amfetamin jf tiltalens poster I a og I b, og ikke minst at det dreier seg om profittmotivert spredning av et avhengighetsdannende narkotisk stoff med fare for betydelige skadevirkninger, finner lagmannsretten at inndragning både kan og bør foretas etter straffeloven §34 jf §37d. Inndragning av hele fortjenesten av slik virksomhet bør foretas av allmennpreventive grunner, spesielt hvor domfelte, som her, er søkegod.
Inndragningskravet gjelder et pengebeløp, jf straffeloven §34, rettet mot domfeltes hele formue. Det bemerkes at inndragningen må fastsettes i relasjon til amfetaminsalget og har ingen sammenheng med beslaglagte pengesedler hjemme hos domfelte. Det er brutto vinning i dette tilfelle som kan inndras. Utgangspunktet for fastsettelsen av inndragningsbeløpet vil være omsetningsverdi på gatenivå for amfetaminet, anslagsvis kr 600,- pr gram. Når det gjelder salget til B, tiltalens post I a, kan man bygge på eksakte opplysninger, 60 gram amfetamin for kr 36000,-, hvorav kr 30000,- var betalt til domfelte. Han får ikke noe fradrag for de utgifter han eventuelt selv har hatt for å erverve amfetaminet eller for spekulasjoner i hvorvidt han har delt eller skulle dele vinningen med andre. Med utgangspunkt i 100 gram amfetamin - kr 600,- under tiltalens post I b vil salgssummen her utgjøre kr 60000,-. Lagmannsretten har ikke tilstrekkelige opplysninger til å kunne foreta en helt nøyaktig vurdering av domfeltes vinning ved den ulovlige narkotikaomsetning. Selv om brutto salgssum for så vidt lar seg konstatere er det noe på det uvisse hvor stor del av kreditten som er innbetalt. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at de beløp som fremgår av "narkotikaregnskapet" i det alt vesentlige er blitt betalt til domfelte, jf også hans egen forklaring. Dette tilsier at inndragningsbeløpet bør fastsettes noe skjønnsmessig, jf straffeloven §34 2. punktum. Det vises for øvrig til Rt-1993-1340 og Rt-1991-986 (989). Etter de opplysninger som foreligger finner lagmannsretten at det bør gis dom for inndragning av samlet kr 70000,-.
Saksomkostninger. As anke over skyldspørsmålet under tiltalens post I a har gått ham imot. Lagmannsretten finner at A bør pålegges å erstatte det offentlige en del av sakens omkostninger, jf straffeprosessloven §436 annet ledd jf §442. Andel av omkostningene som er påløpt ved påtalemyndighetens anke over skyldspørsmålet under tiltalens post I b tas ikke i betraktning. Domfelte er i fast arbeid og har gjennom flere år hatt inntekter. Selv om han nå har i vente en lengre soning og selv om inndragningsbeløpet er relativt betydelig, er det intet som tilsier at det ikke vil være mulig å oppnå betaling også for saksomkostninger. Avpasset etter domfeltes økonomiske evne settes omkostningene til kr 10000,-, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Da ankeforhandlingen pågikk på "overtid" i forhold til berammet tid - straffutmålingsprosedyren ble avsluttet fredag 22. d.m. kl 17.30 - og dommerne og lagrettemedlemmene deretter hadde forskjellige planlagte gjøremål - har det ikke praktisk latt seg gjøre å avsi dom før etter en uke.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1972, dømmes for to overtredelser av straffeloven §162 første og annet ledd.
For disse overtredelser og for de overtredelser han med endelig virkning er domfelt for ved Trondheim byretts dom av 25. september 1998, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, idømmes han en straff av fengsel i 1 - ett - år og 10 - ti - måneder med fradrag av 45 - førtifem - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å tåle inndragning av vinning til fordel for statskassen med 70.000 - syttitusen - kroner jf straffeloven §34 jf §37d.
3. I saksomkostninger til det offentlige betaler A 10.000 - titusen - kroner.