Hopp til innhold

LF-1999-1088

Fra Rettspraksis


Instans: Frostating lagmannsrett - Dom
Dato: 2000-03-22
Publisert: LF-1999-01088
Stikkord: Voldtekt, Voldtektsforsøk
Sammendrag:
Saksgang: Søre Sunnmøre herredsrett nr 98-321 - Frostating lagmannsrett LF-1999-01088 M.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet mot A (Aktor: Førstestatsadvokat Jan Hoel). (Forsvarer: Advokat Erling Flisnes). (Bistandsadvokat: Advokat Kirsti Høegh Bjørneset).
Forfatter: Lagdommer Ivar Oftedahl, formann. Ekstraordinær lagdommer Odd Nørstebø. Herredsrettsdommer Trond Christoffersen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §192, §49, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §434


A, født *.*. 1961, bor - - 10, .... X, drosjeeier med brutto årsinntekt ca kr 400.000,-, skilt, har to barn som han betaler bidrag for, er av statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane den 20. mars 2000 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett for overtredelse av:

I

straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ,

for ved vold å ha tvunget noen til samleie.

Grunnlag:

Torsdag 9. april 1998 ca kl 0130 i X på et toalett på - - pub, tiltvang han seg samleie med B ved å presse henne mot en servant, dra ned hennes benklær mens han holdt henne fast, for deretter å gjennomføre samleie med henne til tross for at hun gjorde den motstand hun kunne.

II

straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ, jf §49,

for å ha forsøkt ved vold å tvinge noen til samleie.

Grunnlag:

Natt til 28. mai 1995 i Y sentrum ved - - /- -, forsøkte han å tiltvinge seg samleie med C. Han blottet sin penis og foretok onanibevegelser og holdt henne hardt inntil seg slik at hun ikke klarte å rive seg løs. Etter at hun skrek kraftig slapp han taket i henne og forsvant fra stedet.

Påstand om erstatning/oppreisning til fornærmede forbeholdes nedlagt.»

Søre Sunnmøre herredsrett avsa 19. november 1999 dom med slik domsslutning:

«A født *.*. 1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ og straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ jf. §49, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 9 -ni- måneder. Innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse betaler A erstatning til B med 40.000 -førtitusen- kroner og til C med 15.000 -femtentusen- kroner.»

A har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for begge tiltaleposter, og han har også krevd ny behandling av erstatningsfastsettelsen, jf straffeprosessloven §434.

Ankeforhandling fant sted i Ålesund 21. og 22. mars 2000. A møtte og forklarte seg. Det ble avhørt 10 vitner og foretatt dokumentasjon slik det fremgår av rettsboken.

Lagretten er stilt to hovedspørsmål, ett hovedspørsmål om A er skyldig i voldtekt ved samleie og ett hovedspørsmål om han er skyldig i forsøk på voldtekt ved samleie.

Begge hovedspørsmål er besvart benektende.

Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn, og det avsies dom for at A frifinnes for straffekravet.

Oppreisningskravene.

Oppreisningskravene fra de to fornærmede er hjemlet i skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b, jf §3-3. Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede B krevd oppreisning for ikkeøkonomisk skade med inntil kr 40.000,- og for fornærmede C med inntil kr 15.000,- begrenset etter rettens skjønn. As forsvarer har nedlagt påstand om at han frifinnes for oppreisningskravene.

Ved avgjørelsen av oppreisningskravene fra B og C har lagmannsrettens juridiske dommere delt seg i et flertall og et mindretall.

Rettens flertall, ekstraordinær lagdommer Odd Nørstebø og herredsrettsdommer Trond Christoffersen, finner ikke at det foreligger slik klar sannsynlighetsovervekt, jf Rt-1996-864, for at A har begått de straffbare handlinger han var tiltalt for, at vilkårene for å ilegge ham oppreisningsansvar er til stede.

I forhold til B legger flertallet avgjørende vekt på følgende forhold: Det har formodningen mot seg at B, som hevder at hun ble utsatt for et overgrepsforsøk fra A da hun var 15 år gammel, ikke umiddelbart forlot toalettet da A kom inn. Hun hadde tid til å forlate toalettet da A urinerte og full anledning til å gjøre anskrik da D gikk ut. Venninnen D grep ikke aktivt inn, selv om A og B ble lenge på toalettet. Hun så ikke bort fra at et frivillig samleie fant sted. Det samsvarer ikke godt med en voldtekt at B ikke gjorde anskrik da vakta først banket på toalettdøra og senere låste opp døra. Bs forklaring om at han fant henne gråtende på gulvet stemmer ikke med vaktas forklaring. Ifølge vakta sto B ved vasken og rettet på klærne. Hun gråt, hun benektet på vaktas spørsmål at ikke alt var i orden.

I forhold til C finner ikke rettens flertall sannsynliggjort nødvendig voldtektsforsett hos gjerningsmannen.

Mindretallet, lagdommer Ivar Oftedahl, er etter bevisføringen kommet til at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A gjennomførte fullbyrdet samleievoldtekt i forhold til B og at han forsøkte å gjennomføre voldtekt ved samleie i forhold til C, men avsto da hun skrek opp.

Bs og Cs forklaringer om de objektive hendelsesforløp fremstår etter bevisføringen, i motsetning til hans, som svært troverdige og de er bestyrket og bekreftet ved en rekke andre holdepunkter i saken. Det vises for så vidt til herredsrettens premisser for så vidt angår C og til herredsrettens flertallspremisser for så vidt angår B.

Subjektivt er mindretallet ikke tvil om at A handlet forsettlig overfor B, og handlingsforløpet og As opptreden og uttalelser overfor C gjør det overveiende sannsynlig at det var hans hensikt å gjennomføre samleievoldtekt med henne.

Siden jeg er i mindretall konkluderer jeg ikke med hensyn til utmålingen av oppreisningsbeløpene til de to fornærmede.

Avgjørelsen av oppreisningskravet blir etter dette i samvar med det resultat flertallet er kommet frem til, og A frifinnes også for oppreisningskravene.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1961, frifinnes for straffekravet.

2. A frifinnes for oppreisningskravene fra B og C.