LF-1999-112
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-03-09 |
| Publisert: | LF-1999-00112 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett nr. 98-1602 - Frostating lagmannsrett LF-1999-00112 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kari Lynne, Trondheim) mot A (Forsvarer: Advokat John Arild Aasen, Oslo). |
| Forfatter: | Førstelagmann Sverre Dragsten, formann. Ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen. Byfogd Øyvind Hoel |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §260, §317, §64, §258, §352a, §35, §49, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Trondheim byrett avsa 30. oktober 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.74 dømmes for overtredelse av str. §257, jf. §258, jf. §49, §257, §257, jf. §49, §260, første og tredje ledd, §317 første ledd, §352a, legemiddellovens §31, annet og fjerde ledd, jf. §24, første ledd og vegtrafikklovens §31 første ledd jf. §24, første ledds 1. punktum, dette sammenholdt med straffelovens §62 første ledd og §63 annet ledd til fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder, med fradrag av 59 - femtini - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å tåle inndragning av en foldekniv i medhold av straffelovens §35.
3. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale i erstatning til
- Norway Designs med kr 6000,- - sekstusen - kroner,
- Signe Eriksen med kr 12193,- - tolvtusenetthundreognittitre - kroner,
- Normann Westby med kr 2000,- - totusen - kroner og
- Prix, Sverresborg med kr 3445,- - tretusenfirehundreogførtifem - kroner.
4. Saksomkostninger idømmes ikke."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til byrettens dom.
Ved dommen ble domfelte dømt etter samtlige tiltaleposter i tiltalen av 15. oktober 1998 og tilleggstiltalen av 26. oktober 1998 så langt denne ble opprettholdt for byretten.
Domfelte har anket over bevisvurderingen under skyldspørsmålet for postene i tilleggstiltalen og over straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 27. januar 1999 ble anken over bevisvurderingen nektet fremmet, mens anken over straffutmålingen ble henvist til ankeforhandling.
Under ankeforhandlingen i går møtte domfelte og avga forklaring. Han har gjort gjeldende at den ubetingede fengselstraff er for høyt utmålt.
Lagmannsretten er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte er funnet skyldig i å ha begått en rekke straffbare handlinger i tiden 17. mai 1998 til og med 5. september 1998. Det dreier seg om 6 innbruddstyverier, 2 forsøk på samme, 2 tilfeller av tyveri og 1 forsøk på samme, 3 tilfeller av heleri, 2 tilfeller av brukstyveri av motorvogn, besittelse av heroin, bæring av kniv og bilkjøring uten førerkort.
Domfelte, som er en 24 år gammel mann, er også fra tidligere sterkt kriminelt belastet. I tiden 1991 - 1998 er han syv ganger straffedømt, i det vesentlige for vinningsforbrytelser, bilbrukstyverier, narkotikaovertredelser og trafikkforseelser. I den siste av de tidligere saker ble han ved dom, avsagt av Trondheim byrett 5. mai 1998, idømt fengsel i 1 år og 3 måneder. Hans anke over straffutmålingen ble forkastet ved Frostating lagmannsretts kjennelse av 4. september 1998, og hans videre anke til Høyesterett ble nektet fremmet ved Kjæremålsutvalgets beslutning av 4. desember 1998. Den straff som ved nevnte dom ble utmålt, var en fellesstraff med betinget del av byrettens dom av 22. september 1997, hvorved han ble idømt fengsel i 1 år og 4 måneder, hvorav 1 år ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år og på særvilkår av tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet og med pålegg om gjennomføring av voldsprogram, herunder kontakt med psykiatrisk ungdomsteam. Den første av de straffbare handlinger, som han i den sist avgjorte sak (byrettens dom av 5. mai 1998), ble funnet skyldig i, ble begått seks dager etter avsigelsen av byrettens dom av 22. september 1997, og den siste av overtredelsene ble begått dagen før han ble innsatt til soning 19. november 1997.
Etter løslatelse på prøve den 22. desember 1997 med resttid 40 dager og prøve- og tilsynstid på seks måneder, er domfelte i tiden frem til 17. mai 1998 ikke tiltalt for lovovertredelser. Han var da inne i en god periode hvor han gjorde alvorlige forsøk på å bli kvitt sitt narkotikaproblem og underkastet seg i den anledning frivillige urinprøver. Ut på sommeren 1998 fikk han imidlertid alvorlig tilbakefall. Rusbruken - ved bruk av heroin - tok overhånd slik at han kom helt ut av selvkontroll. Det kan ikke sees bort fra at dette skyldtes - som han selv hevder - at han med urette ble mistenkt for ved vold å ha påført sin 5 måneder gamle sønn alvorlig skade. De fleste av de alvorligste handlinger han nå er domfelt for, er begått like før og etter at han - i henhold til egen anke - møtte til ankeforhandling den 4. september 1998. I dagene 28., 29. og 30. august og den 3. og 4. september 1998, om kvelden etter at han hadde møtt i retten og mottatt kjennelse, gjorde han seg skyldig i flere innbrudd, forsøk på samme, tyverier og forsøk på samme. Hans kraftige narkotikaforbruk og kriminelle virksomhet ble avbrutt ved at han 5. september 1998 ble varetektsfengslet frem til han 22. desember 1998 ble overført til soning.
Som byretten har vært inne på, har domfelte inntil han ble pågrepet 5. september 1998 ignorert tidligere domfellelser. Han synes hemningsløst å ha begått vinningsforbrytelser for å skaffe penger til narkotika.
Hans rusproblem har da også vært langvarig og med tiden blitt meget alvorlig. Han har selv opplyst at han begynte å bruke stoff allerede da han var 10 år gammel. Det er rimelig å anta at hans stoffmisbruk har sammenheng med uryddige familieforhold og vanskelig oppvekst. 15 år gammel ble han sendt til barnevernsinstitusjon. Det vises for så vidt til hans egen forklaring og til personundersøkelse avgitt 24. desember 1997, hvor det også er antydet at Minimal Brain Dysfunction kan være mulig delforklaring på hans problemer i oppvekst og voksen alder. Det er videre rimelig å anta at hans kriminelle virksomhet har sammenheng med vanskelig oppvekst, manglende familietilknytning og overhåndtagende stoffmisbruk.
Når lagmannsretten har funnet grunn til å komme nærmere inn på dette, er det særlig fordi at domfeltes opphold i fengslet åpenbart synes å ha hatt god virkning for ham. Han fremstår i dag tydelig som en annen person enn den 4. september 1998. Han har gitt uttrykk for at han har innsett at han bare ved opphold i fengslet har mulighet for å komme ut av sitt rusproblem og derved ut av sin kriminelle løpebane. Han har opplyst at han i fengslet går aktivt inn for å skaffe seg utdannelse slik at han etter løslatelse har mulighet for å få seg arbeid. Han virket troverdig og lagmannsretten må legge til grunn at han nå er inne i en rehabiliteringssituasjon.
De mange forbrytelser som domfelte er funnet skyldig i, sammenholdt med forstraffenes antall og art, fordrer i utgangspunktet en streng reaksjon. Allmennpreventive hensyn tilsier dette. Ved straffutmålingen må det imidlertid like fullt tas individuelle hensyn. Domfeltes situasjon med hensyn til rehabilitering står nå i en annen stilling enn hva tilfelle var da byretten pådømte saken.
Domfelte sitter for tiden inne til soning av byrettens dom av 5. mai 1998 hvorved straffen - for 3 innbruddstyverier, 1 tilfelle av bedrageri og 1 tilfelle av overtredelse av legemiddelloven, som nevnt, ble fastsatt til 1 år og 3 måneder. I sammenheng med soningen av denne straff vil domfelte måtte sone den straff han nå idømmes. Ved utmålingen av denne bør - for at den samlede soningtid ikke skal bli for lang - prinsippet i straffeloven §64 anvendes. Ved å gjøre dette og ved å ta tilstrekkelig hensyn til domfeltes individuelle forhold, er lagmannsretten blitt stående ved at straffen i den foreliggende sak passende fastsettes til fengsel i 1 år. Denne fastsettelse finnes etter omstendighetene å være i samsvar med den straff som er utmålt i Rt-1997-1976 for den meget lange rekke vinningsforbrytelser som der ble pådømt, og hvor særlige individuelle forhold ikke kan sees å være tillagt vekt i formildende retning.
Til fradrag for varetekt går nå 122 dager.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til 1 - ett - år med fradrag av 122 - etthundreogtjueto - dager for utholdt varetekt.