LF-1999-331
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-08-26 |
| Publisert: | LF-1999-00331 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett nr. 99-01618 M og 99-01619 M - Frostating lagmannsrett LF-1999-00331 M og LF-1999-00334 M. Anket til Høyesterett; A og B frifunnet, se HR-2000-00038B. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Jan H. Dahle) mot A (Forsvarer: Advokat Ole Petter Drevland) og B (Forsvarer: advokat Thor Bache-Wiig). |
| Forfatter: | Lagdommer Sverre Erik Jebens, formann. Lagdommer Jan Terje Bårseth. Ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §60, §62 |
Statsadvokatene i Trondheim satte den 15. oktober 1998 B, født *.*..62, og A, født *.*..68, under tiltale ved Trondheim byrett for overtredelse av narkotikalovgivningen. Tiltalebeslutningene var likelydende og lød slik:
«Straffelovens §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.6.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter heroin skal regnes som narkotika.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
a) I tidsrommet 1.-19. april 1998 på Østlandet og/eller Trondheim og/eller Norge for øvrig ervervet han 485,7 gram heroin.
b) På tid og sted som nevnt i punkt a oppbevarte han den der nevnte mengde heroin.
Trondheim byrett avsa 18. februar 1999 dom med slik domsslutning:
«1. B, født *.*..1962, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, jf. straffelovens §62, første ledd, til fengsel i 6 - seks - år, med fradrag for 306 - trehundreogseks - dager varetekt.
2. A, født *.*..1968, dømmes for overtredelse av straffelovens §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, jf. straffelovens §62, første ledd, til fengsel i 6 - seks - år, med fradrag for 306 - trehundreogseks - dager varetekt.»
Begge de domfelte har erklært anke til lagmannsretten. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
Ankeforhandling ble avholdt i Trondheim i tidsrommet 19. - 26. august 1999, og varte i seks dager. Begge de tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 21 vitner og for øvrig fremlagt slike dokumentbevis som fremgår av rettsboken.
Lagretten er, i forhold til begge de tiltalte, blitt stilt to hovedspørsmål og to tilknyttede tilleggsspørsmål. Samtlige spørsmål er besvart bekreftende. Lagrettens kjennelse er lagt til grunn for dommen. Begge de tiltalte dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd.
I anledning straffutmålingen bemerkes følgende:
B er født *.*. 1962 og bor på X i Trondheim. Han er etnisk kosovoalbaner og kom til Norge i 1990. Siden 1997 har han vært norsk statsborger. B er gift og har tre barn, som er 12, 9 og 2 år gamle. Han har arbeidet som bussjåfør i Trondheim trafikkselskap. Han er uformuende.
A er født *.*. 1968, og er hjemmehørende i Y. Også han er etnisk kosovoalbaner. Han kom til Norge i 1992, men er jugoslavisk statsborger. A er gift og har tre barn i alderen 10, 8 og 4 år. Siden han kom til Norge har han hatt arbeid bl.a. som kokk og murer. A er uformuende.
B og A har hatt kjennskap til hverandre etter at de begge kom til Norge. Det er uvisst hvor lenge de har kjent hverandre og om det har vært tale om et nært vennskap.
B har i en del år kjent C, som bor i Trondheim. Hun har tilhørt narkotikamiljøet i Trondheim, og har fremdeles en viss kontakt med dette. Som misbruker av narkotiske stoffer har hun lenge vært kjent av politiet i Trondheim. Hun hadde i den anledning særlig kontakt med politibetjent Bjørn Bekken.
Høsten 1997 varslet hun Bekken om at B skulle ha tilbudt henne å kjøpe ett kilo heroin, som han kunne skaffe. Etter tips fra C ble B pågrepet i september 1997. Han var imidlertid ikke i besittelse av narkotika, og det ble derfor ikke reist tiltale mot ham.
En gang i begynnelsen av 1998 kontaktet B påny C, og tilbød å selge heroin til henne. Hun stilte seg avvisende til dette. B kontaktet imidlertid C gjentatte ganger senere, særlig pr telefon, med tilbud om kjøp av heroin. Et forslag fra hans side om at de begge skulle reise til Oslo for å skaffe heroin ble avvist av henne.
Senere ble det inngått en avtale mellom B og C. Denne gikk ut på at B skulle skaffe ca et halvt kilo heroin, som C skulle få kjøpe for 250.000 kroner. Av dette beløpet skulle 140.000 kroner betales kontant. Overleveringen av stoffet skulle skje den 20. eller 21. april 1998, mot betaling av kontantbeløpet.
C varslet politibetjent Bekken om det tilbud hun hadde fått av B. Politibetjent Bekken ba henne om å være passiv og ikke ta noe initiativ til å kjøpe heroin av B.
C holdt politibetjent Bekken orientert om utviklingen i saken. Politiet planla deretter en såkalt bevisprovokasjon. Denne gikk ut på å fremprovosere en salgssituasjon, der hensikten var å føre bevis for erverv og oppbevaring av heroin, samt å beslaglegge stoffet.
C ble kontaktet av B om morgenen den 19. april 1998, med opplysning om at han hadde skaffet heroinet. Dette var samme morgenen blitt fraktet til Trondheim av A, som var ankommet med tog fra Oslo. Det legges til grunn at A hadde ervervet heroinet.
En pakke, som inneholdt heroin, ble overlevert C. Hun varslet politiet, som beslagla stoffet. Det utgjorde 485 gram heroin med en renhetsgrad på 54%.
B og A ble senere samme dag pågrepet av politiet. Som nevnt foran, skjedde dette fordi C hadde orientert politiet om kontakten med B og utviklingen i saken. Når det gjelder den rettslige vurdering av lovligheten av bevisprovokasjonen, vises til den protokollerte rettsbelæring.
Lagmannsretten legger til grunn at A, etter avtale med B, skaffet heroinet. Han brakte det med seg til Trondheim den 19. april 1998 for å gjennomføre handelen med C og bringe sin del av pengeutbyttet tilbake.
Etter lagmannsrettens syn har de to tiltalte spilt en noenlunde likeverdig rolle i saken. Det er uvisst hvem av dem som tok kontakt med den andre i anledning erverv og oppbevaring av heroin med sikte på senere salg.
Begge de tiltalte har gjort seg skyldig i erverv og oppbevaring av 485 gram heroin med en renhetsgrad på 54%. Det er opplyst at dette tilsvarer ca 10.000 salgsdoser. Ingen av de tiltalte bruker selv narkotika, og det er på det rene at ervervet og oppbevaringen for begges vedkommende har skjedd ut fra et profittmotiv.
Almennpreventive hensyn tilsier en streng straffereaksjon. Det er opplyst om til dels vanskelige personlige forhold for begge de tiltalte, men disse hensyn må etter lagmannsrettens syn tre noe i bakgrunnen i en så alvorlig sak som denne. De personlige forhold, som særlig har sammenheng med de tiltaltes etniske bakgrunn, virkningene for deres familier og den lange varetektstiden synes ikke å være av en slik art at de kan få særlig betydning for lengden av fengselsstraffen.
Straffen utmåles for begge de tiltaltes vedkommende til fengsel i 6 år. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt. Begge de tiltalte tilkommer varetektsfradrag med 495 dager, jf straffeloven §60 første ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. B, født *.*..1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd, jf straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 6 - seks - år, med fradrag for 495 - firehundreognittifem - dager varetekt.
2. A, født *.*..1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd, jf straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 6 - seks - år, med fradrag for 495 - firehundreognittifem - dager varetekt.