LF-1999-74
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-23 |
| Publisert: | LF-1999-00074 |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnmøre herredsrett nr. 98-946 - Frostating lagmannsrett LF-1999-00074 M. Anket til Høyesterett, se HR-1999-00073A. |
| Parter: | Den offentlig påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Haakon Meyer, Molde) mot A (Forsvarer: Advokat Christian Wiig, Trondheim). Bistandsadvokat: Advokat Signe Moland, Oslo. |
| Forfatter: | Førstelagmann Sverre Dragsten, formann. 2. Ekstraordinær lagdommer Odd Nørstebø. 3. Ekstraordinær lagdommer Erik Sølberg. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §204, §212, §207, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
A er født xx.xx.1961. Han er møbelsnekker og bor i Æ. Han er skilt og betaler bidrag for 3 barn. Han er nå samboende og har 1 barn i det nye forholdet. Inntekt ca kr 180000,- pr år. Han er av statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane ved tiltalebeslutning av 30. oktober 1998 satt under tiltale til fellelse etter:
"I straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet høsten 1989 til og med 12. mars 1996 på bopel i X på Y i Æ kommune, ved gjentatte anledninger, masturberte og stakk han en eller flere fingre inn i skjeden til B, født xx.xx.1982.
II straffeloven §196 første ledd, for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tiden 13. mars 1996 til og med 28. april 1997 på bopel i X på Y i Æ kommune, forholdt han seg som beskrevet i post I.
III straffeloven §207 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i post I og II, forholdt han seg som der beskrevet overfor sin datter B.
IV straffeloven §212 annet ledd, 2. straffalternativ, for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold:
a) I tidsrommet 1994 til 1995 på bopel i X på Y i Æ kommune, befølte han ved minst en anledning C, født xx.xx.1988, i skrittet innenfor trusen. Handlingen var et misbruk av slektskaps- og omsorgsforhold.
b) I april 1997 på bopel i X på Y i Æ kommune, befølte han ved minst en anledning D, født xx.xx.1984 i skrittet og på brystene under klærne. Handlingen var et misbruk av slektskaps- og omsorgsforhold.
V straffeloven §212 første ledd nr 2 og 3. for ved utuktig adferd i handling eller ord å ha krenket ærbarhet, og krenkelsen har skjedd overfor noen som ikke har samtykket, eller i overvær av eller overfor barn under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold:
a) Våren 1997 på bopel i X på Y i Æ kommune, onanerte han ved en anledning i påsyn av B, født xx.xx.1982.
b) Natt til søndag 28. september 1997 på sin bopel i Z i Æ kommune, befølte han E på brystene utenpå pyjamasen, kløp henne på baken og kysset henne på kinnet, til tross for at hun ikke samtykket.
Straffeloven §62. første ledd får anvendelse."
Sunnmøre herredsrett avsa 23. november 1998 dom med slik domsslutning
"1. A, født xx.xx.61, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §196, første ledd, straffeloven §207 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §212 annet ledd, 2. straffalternativ og straffeloven §212 første ledd nr 2 og 3, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag kommer 1 - en - dag for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for tiltalens post IV a).
3. A tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen å betale oppreisningserstatning til B med kr 60000,- - sekstitusen - og til D kr 10000,- -titusen -.
4. A tilpliktes innen 2 - to - uker å betale saksomkostninger til Staten med kr 10000,- . titusen -."
A (tiltalte) har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens poster I, II, III, IV b, V a og V b samt straffutmålingen. Statsadvokatene har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalen post IV a.
Ved lagmannsrettens beslutning av 15. januar 1999 er begge anker henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Under ankeforhandlingen i dagene 20. - 23. april 1999 avga tiltalte og 12 vitner forklaring. To vitner er avhørt ved dommeravhør.
Lagretten er forelagt 7 hovedspørsmål, ett for hver av tiltalens 7 poster. For tiltalens poster IV a og IV b er lagretten videre forelagt tilleggsspørsmål om handlingene er utført under særdeles skjerpende omstendigheter.
Lagretten har svart nei på spørsmål 4 om skyld etter tiltalen post IV a, men besvart de øvrige spørsmål bekreftende.
Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn, og A blir å domfelle for overtredelse av straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §196, første ledd, straffeloven §207, første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §212, annet ledd, 2. straffalternativ (for tiltalens post IV b) og straffeloven §212, første ledd nr 2 og 3. Han blir å frifinne for tiltalens post IV a.
Om sakens bakgrunn - familieforholdene og avdekkingen av overgrepene - vises til herredsrettens dom. Det bemerkes imidlertid for så vidt at lagmannsretten ikke av bevisførselen kan legge til grunn at tiltalte i ord og handling har opptrådt på noen røff måte overfor barna. Med unntak for de sedelighetsforbrytelser han har begått overfor jentene, har han vært en alminnelig god far for dem.
Tyngst ved straffutmålingen veier overgrepene mot datteren B. De har pågått over en periode på 7 1/2 år. De begynte høsten 1989 da hun var 7 1/2 år gammel og de fortsatte frem til våren 1997 da hun var 15 år. B har forståelig nok ikke kunnet oppgi nøyaktig hvor ofte overgrepene mot henne skjedde. Hun har imidlertid uttalt at hyppigheten varierte, at det fra først av kunne dreie seg om at par ganger i måneden, men at det økte etter hvert. Spesielt har hun sagt at han begynte å føre fingre inn i hennes skjede da hun var 9 år og at han begynte å stryke henne på brystene da hun var 12 år. Hun har videre forklart at overgrepene for det meste skjedde om kvelden etter at hun hadde lagt seg. Noen ganger skjedde det imidlertid også om natten etter at han hadde kommet inn til hennes seng og vekket henne.
Til tross for overgrepene fra faren, har Bs forhold i relasjon til han som far tilsynelatende vært alminnelig godt. Hun er også karakterisert som "pappajente". Hun er betegnet som en rolig, behagelig, hyggelig og pålitelig jente som i alle deler oppførte seg bra. Det vises for så vidt særlig til forklaring fra 1. vitne, F, som har vært hennes lærer. Han har betegnet henne som alminnelig flink på skolen. Høsten 1997 inntrådte det imidlertid en endring. Fra og med da av tapte hun seg merkbart faglig sett, noe som utviklet seg ut over våren 1998 da hennes fravær økte kraftig. Nå virker - etter samme vitnets utsagn - B "veldig bra".
For lagmannsretten er det heller ikke fremkommet opplysninger om at B for tiden har psykiske plager av noen art som kan ha sin årsak i farens overgrep mot henne. Hennes svake fungering i tidsrommet som foran angitt ser ut til å ha sammenheng med foreldrenes samlivsbrudd og deres tvistigheter vedrørende booppgjøret, samt etterforskningen i anledning av straffesaken mot hennes far. Særlig bemerkes at det ikke er opplyst at hun har problemer i relasjon til sin kjæreste som hun ble forlovet med da hun var 16 år.
Lagmannsretten kan imidlertid ikke se bort fra at hun kan få psykiske plager som gjerne følger av seksuelle overgrep i ung alder. Videre er det slik at det er de allmennpreventive hensyn som er de dominerende ved utmålingen av straff i den type saker det her gjelder. Det fordres streng reaksjon for beskyttelse av barn mot det skadepotensiale som seksuelle overgrep normalt innebærer. Det gjelder barnas følelse av trygghet, særlig i deres hjem.
Overfor de øvrige to fornærmede, datteren D og E, dreier det seg for begge om ett enkeltstående overgrep. For førstnevnte om utuktig handling og for sistnevnte om utuktig adferd. Også her er det de allmennpreventive hensyn som særlig må tillegges vekt.
Overgrepene mot jentene kan ikke betraktes som grove innenfor de forbrytelseskategorier det dreier som om. Det gjelder også den utuktige omgang med B. Her er det forholdets langvarighet som gir utslag.
Ved anvendelse av straffeloven §62, første ledd, er lagmannsretten blitt stående ved at den felles straff - som gjort av herredsretten - passende fastsettes til fengsel i 1 år og 6 måneder. Til fradrag går én dag for utholdt varetekt.
Bistandsadvokaten har for lagmannsretten gjentatt påstanden fra herredsretten om at tiltalte skal dømmes til å betale oppreisningserstatning til datteren B med inntil kr 100000,-, til datteren D med inntil kr 30000,- og til datteren C med inntil kr 30000,-.
Ved avslutningen av ankeforhandlingen har tiltalte ved sin forsvarer meddelt at han aksepterer å betale kr 60000,- til B og kr 10000,- til D, de samme beløp som herredsretten fastsatte.
Kravene om oppreisningserstatning blir å avgjøre etter bestemmelsene i skadeserstatningsloven §3-5 første ledd pkt. b), jf §3-3, og ut fra det nivå som har festnet seg i rettspraksis i tilsvarende saker om overgrep mot barn. Ved utmålingen av oppreisningsbeløpene blir særlig å legge vekt på de pådømte handlingers art, omfang og varighet og videre på om det er krenking og misbruk av omsorgs- og avhengighetsforhold. Når det gjelder B, viser lagmannsretten til at overgrepene fra faren er av en alvorlig art, og at de har pågått over mange år, fra hun var 7 1/2 år til hun var 15 år gammel. Om de nærmere omstendigheter og hennes situasjon i dag vises til det retten har uttalt foran i forbindelse med straffutmålingen. Retten kan - som nevnt - ved utmålingen av oppreisningserstatningen ikke se bort fra at hun vil få senvirkninger av det som hun har vært utsatt for.
For så vidt gjelder D dreier det seg om en enkeltstående handling, og heller ikke av så alvorlig art som de B har måttet tåle.
Retten utmåler oppreisningserstatningene til de aksepterte beløp, kr 60000,- til B og kr 10000,- til D.
Tiltalte er ved lagrettens kjennelse frifunnet for overgrep mot C. Det er heller ikke sannsynliggjort at han forsettlig har forgrepet seg mot henne. Han frifinnes derfor for hennes erstatningskrav.
Rettens avgjørelse om oppreisningserstatninger er tatt av rettens juridiske medlemmer alene.
Tiltalte er av herredsretten ilagt kr 10000,- i saksomkostninger i anledning av sakens behandling for denne instans. Han har ved anken ikke oppnådd noe bedre resultat. Han skal da i utgangspunktet pålegges å betale saksomkostninger også for lagmannsretten. I den økonomiske stilling som tiltalte nå vil komme i, blir hans evne til å betale saksomkostninger svært begrenset og muligheten for det offentlige til å oppnå dekning problematisk, jf straffeprosessloven §437, tredje ledd. Hensett til dette begrenses hans plikt til å betale saksomkostninger samlet for herreds- og lagmannsretten til kr 10000,-
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §196, første ledd, straffeloven §207, første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §212, annet ledd, 2. straffalternativ, og straffeloven §212 første ledd nr 2 og 3, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 1 - en - dag for utholdt varetekt.
2. A frifinnes for tiltalens post IV a.
3.
a) A tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale oppreisningserstatning til B med 60.000 - sekstitusen - kroner og til D med 10.000 - titusen - kroner.
b) Han frifinnes for å betale oppreisningserstatning til C.
4. A pålegges å betale saksomkostninger til det offentlige for herredsretten og lagmannsretten med 10.000 - titusen - kroner.