LF-1999-95
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-04-27 |
| Publisert: | LF-1999-00095 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnmøre herredsrett nr. 98-00308 M - Frostating lagmannsrett LF-1999-00095 M. Anket til Høyesterett HR-1999-00043 B. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Yngve Johs. Andersen) mot A (Forsvarer: Advokat Christian Wiig). |
| Forfatter: | Lagdommer Sverre Erik Jebens, formann. Lagdommer Ole Johan Lund. Førstebyfogd Knut Almaas. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §37d, §60, §62, §63, Ligningsloven (1980) §12-1, §4-2, §4-5, Straffeprosessloven (1981) §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Sunnmøre herredsrett avsa den 17. august 1998 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1966, dømmes for en forbrytelse mot straffeloven §162 annet ledd, jf. første ledd, fem forbrytelser mot straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, en forbrytelse mot legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf §24 første ledd og en forbrytelse mot ligningsloven §12-1 nr. 1 d, jf. nr. 2, jf. §4-2 nr. 1, jf. §4-5 nr. 3, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 5 - fem - måneder.
Ved soning fragår 28 - tjueåtte - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60 første ledd.
2. A dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av ulovlig vinning med kr 17500,- - kronersyttentusenfemhundre 00/100, jf. straffeloven §34, jf. §37d.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 4000,- - kronerfiretusen 00/100.
Domfelte har anket over bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder tiltalens post I e, samt straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 21. januar 1999 er anken over bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet nektet fremmet, mens anken over straffutmålingen er henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandlingen fant sted i Ålesund den 27. april 1999. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner.
Domfelte har anført at straffereaksjonen er for streng, og har særlig vist til at det har funnet sted en klar rehabilitering, og til at saken er blitt gammel. Forsvareren har gjort gjeldende at retten står overfor valget mellom å fastsette en deldom, idømme samfunnstjeneste eller redusere den ubetingede fengselsstraff. Det er nedlagt påstand om at domfelte anses på mildeste måte.
Påtalemyndigheten har pekt på flere forhold som etter dens mening begrunner den straffutmåling som herredsretten har foretatt. Det er særlig vist til at saken gjelder erverv av et meget betydelig antall ecstasytabletter og salg av en del av disse, at domfeltes motiv delvis har vært av økonomisk art og at han har trukket flere andre personer inn i saken. Den møtende aktor har nedlagt påstand om at anken forkastes, og at saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn.
Lagmannsrettens bemerkninger:
Domfellelsen omfatter flere forhold, blant annet befatning med ca 10 gram amfetamin. Ved straffutmålingen fremstår imidlertid tiltaltes befatning med stoffet ecstasy som det dominerende.
Ecstasy hører til de forholdsvis nyere stoffene på det norske narkotikamarkedet. Det er vanlig å sammenligne det med amfetamin, idet det foreligger flere likhetspunkter med dette stoffet. Oppfatningene i fagmiljøet går ut på at den sentralstimulerende virkningen og risikoen for avhengighet er noe mindre enn ved bruk av amfetamin. Bruk av ecstasy fremkaller imidlertid lett hallusinogene bivirkninger, og anses å være farligere enn amfetamin med henblikk på skadevirkninger. Høyesterett har i Rt-1996-170 tatt utgangspunkt i straffutmålingsnivået for befatning med amfetamin, men lagt til grunn at bruk av ecstasy i alminnelighet bør vurderes som alvorligere enn amfetamin, hvorfor straffutmålingsnivået ved bruk av ecstasy bør ligge noe høyere.
Herredsrettens dom omfatter erverv av 440 ecstasytabletter, hvorav 70 tabletter er solgt videre. Lagmannsretten legger til grunn at domfeltes motiv for ervervet var blandet, således dels å oppnå en vinning ved videresalg og dels å anvende tablettene til eget bruk. Ved denne vurderingen er det lagt vekt på at ervervet omfattet en klart større mengde enn det som innenfor den aktuelle periode kan antas å ha gått med til eget bruk, idet det herunder er sett hen til at det ikke er tale om et stoff som brukes daglig, men i festsammenheng. Etter lagmannsrettens syn må domfeltes økonomiske motiv i noen grad anses som et skjerpende moment ved straffutmålingen, dels fordi han ikke selv synes å ha befunnet seg i en ufrivillig misbrukssituasjon, og dels fordi risikoen for spredning av stoffet derved blir større.
Ved straffutmålingen har det videre betydning at domfelte var hovedmannen i et kompleks som omfattet flere andre personer. To av disse ble benyttet som kurerer ved overføringen av stoffet fra Oslo til Ålesund. Disse er av forhørsretten idømt henholdsvis 150 og 300 timer samfunnstjeneste.
På den annen side legges det en viss vekt på at tiltalte ikke tidligere er domfelt for noen narkotikaforbrytelse, og i det hele tatt ikke straffet for noe forhold begått i inneværende tiår. I tillegg kommer at etterforskningen og pådømmelsen synes å ha tatt lengre tid enn nødvendig, selv om noe av tidsforløpet kan tilskrives domfelte, som etter opprinnelig å ha ønsket pådømmelse i forhørsrett senere trakk samtykket tilbake.
Ved den konkrete fastsettelse av straffen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, alle unntatt meddommer B, er kommet til at straffen passende bør fastsettes til fengsel i ett år og to måneder. Ved vurderingen er særlig lagt vekt på en sammenligning med forholdet i Rt-1996-170. Det kvantum som omfattes av domfellelsen i nærværende sak er noe større enn i sistnevnte dom, men omfatter på den annen side bare i mindre grad salg, foruten at det er tale om en person som ikke tidligere er domfelt for narkotikaforbrytelser.
Mindretallet, meddommer B, er kommet til at anken bør forkastes, og legger særlig vekt på de farlige egenskaper som stoffet ecstasy er opplyst å ha, samt på risikoen for spredning, spesielt i ungdomsmiljøer.
Domfeltes anke har ført frem. Under henvisning til straffeprosessloven §436 annet ledd ilegges han ikke ansvar for saksomkostninger i lagmannsretten. Herredsrettens omkostningsavgjørelse blir stående, idet avgjørelsen der gikk ut på domfellelse, og omkostningsansvaret derved er hjemlet i lovens §436 første ledd.
Som det fremgår av det ovenstående, avsies dommen under dissens.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder. I straffen fragår 28 - tjueåtte - dager for varetektsfengsel.